Hele 51 par deltok i denne parturneringen på lørdag.

Bjørn Olav Ekren og Ole Berset vant en knepen seier foran de nybakte norgesmestrene for par, Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen.

Resultatlisten finner du her.

En ny opplevelse

Å tape i bridge er ingen ny opplevelse, men...

Etter at jeg flyttet til New Zealand har jeg vært så heldig å få spille på landets sterkeste lag. Under den årlige New Zealand Congress (ganske så lik den norske festivalen både i størrelse og hva slags turneringer som spilles) har laget nesten hatt klippekort på gullmedaljene i den mest prestisjetunge turneringen, NZ-teams. I år ble det imidlertid bråstopp i kvartfinalen, men om jeg må få lov å si det selv, på en ganske uvanlig måte.

Jeg har vært med på å tape mange knock-out kamper i min bridgekarriere, men aldri før etter at mitt lag scoret flere IMPs enn motstanderlaget i det kampen var ferdigspilt. Det kan såklart skje ved at de som ikke har flest IMPs etter spillingen er ferdig har carry-over fra kvalifiseringen, og carry-overen er større enn marginen mellom lagene i selve kampen. I den nylig avholdte NZ-teams var det mer spesielt enn som så.

Vi møtte i kvartfinalen et godt lag bestående av de to unge New Zealanderne som har gjort det godt på vårt landslag de to siste årene, samt to australske juniorer som har kommet for fullt i det siste. De hadde en formidabel kvalifisering, og følgelig fikk de beregnet en carry-over på 9 IMP som de altså ledet med før første spill. Da spillingen var ferdig hadde de "tapt" selve kampen med 9 IMP, altså stod lagene helt likt. Hva gjør man da?

Løsningen i slike tilfeller har normalt vært at man spiller noen ekstraspill, for eksempel 4 eller 8 spill. I andre turneringer har man den regelen at om det står likt inkludert carry-over bortfaller carry-overen slik at det laget som faktisk scoret flest imp i selve kampen går videre. Begge disse løsningene synes jeg har noe for seg. I NZ-Congress hadde de "glemt" å ta med noe om en slik eventuell hendelse i reglementet, og de høye herrer klødde seg i hodet.

Et poeng var dessuten at ett spill aldri ble spilt ved det ene bordet pga. sen spilling (ingen straff gitt). Har det noe med saken å gjøre?

Det trodde ikke jeg, i alle fall. Men så var det et lyst hode som kom opp med at det var en ny regel om slikt i WBF sitt reglement, en regel som visstnok kom 1.oktober, fem dager før NZ-Congress startet! I følge den regelen skal det spillet som ikke er spilt ved begge bord vurderes i forhold til hva som skjedde ved det bordet hvor det var blitt spilt! Ved det bordet hvor spillet var gjennomført hadde vårt lag et dårlig spill, og det ble utslagsgivende; motparten ble gitt IMPs i henhold til butleren.

Dermed var vi slått ut. .

Med fare for å høres litt sutrete ut: det må sies å være litt bittert å ryke ut etter å ha scoret flest IMPs, og tapt etter å ha mistet IMP i et spill som ikke var spilt ved de ene bordet. Men "never mind", vi får heller forsøke å spille litt bedre ved neste korsvei. 

Slemmer til besvær

Noen ganger er det nesten slik at man hater lagkamp-bridge. Det er når enorme svingspill kommer og påvirker resultatet i - etter min mening - uforholdsmessig stor grad, og det hvor det kanskje er nokså tilfeldig hva hvor impene havner. Eller enda verre, de som har gjort det riktige teoretisk sett, men ryker ut for en 4-0 trumsits eller lignende taper IMPs...  

Her er noen slemspill fra NZ-Congress:

Etter nord åpner med 1 spar ender det i slem, og det er klart at slik kortene ser ut vil et par med bra system i alle fall snuse på storslem i spar. Den er kun avhengig av å unngå trumftaper, og det er det kun om fargen sitter 3-0 og spillefører tipper feil på hvor lengden er.

Er det noe å gå etter idet øst spiller ut hjerter?

Vel, mange spiller ut ut trumf hvis de har det, men ikke om de har damen tredje, selvsagt! Hvem er mest sannsynlig å ha renons hvis noen har det?

Det er ikke noe klart svar på det her, men en bitte liten ekstra sjanse gir det kanskje i å spille spar konge først. Øst er antagelig litt mindre sannsynlig den som har renons, for med renons vil han hatt god fordeling, og da ville han kanskje vurdert å melde over 1 spar. Vest kan ha renons i spar og ikke være så fristet til å melde over syds svar 2NT (Stenberg) - på tre-trinnet?

Dette er bare en bitte liten indikasjon, selvsagt. Men det viste seg øst hadde damen tredje. Ved de bordene N/S hadde meldt godt og kommet seg i 7 spar ble det enorm sving hvis de var i 6 spar ved det andre bordet .

Vunnet storeslem: +14 IMP. En bet i 7 spar: -13, altså 27 IMP i sving i disfavør av det laget som meldte best!

Her var det spesielle kort og en ekkel meldeprøve:

Du hører 1 ruter fra din makker, og selvsagt (?) kommer det 5 kløver fra syd...

Hva melder du?

Det står vel mellom 6 ruter, 6 hjerter, eller storelsem i en av de fargene. Ved over 70 % av bordene ble det meldt storeslem direkte, noen steder 7 hjerter, andre sa 7 ruter. Slik så hele spillet ut:

Storeslemmen i enten i hjerter eller ruter er nedlegg. Ved et par bord hadde Ø/V stoppet i lilleslem, men nord syntes tiden var inne til å stampe i 7 kløver. Da kom det kravpass og 7 ruter fra motparten, lønn som fortjent til den løsmunnede stamperen.