Et innlegg fra bloggen GeOs blogg GeOs blogg

Tid for triumf?

Kun åtte av 37 kamper er spilt i Europamsterskapet. Selv om vårt lag hadde vært plassert mye dårligere enn 3.plassen de er på etter to dager ville vi vært optimistiske med mer enn 3/4 av turneringen igjen å spille. Men VP vi allerede har fått kan ingen ta fra oss. Så det ser ganske lyst ut.

Å nå hovedmålet - topp 6 og billett til Bermuda Bowl neste år - er vel fortsatt det viktigste, men det hadde vært skikkelig kult om Norge kunne kapret en internasjonal medalje igjen etter mange, magre år. Landslagssjef og spillere vil og bør ikke tenke så mye på slikt, de har en uttalt filosofi på å tenke ett spill av gangen, og det er absolutt riktig strategi for å oppnå best mulig sluttresultat. Men vi andre har lov å spekulere. Er topp-6 realistisk? Er medalje en mulighet? Kan kanskje Norge vinne hele greia, vi har jo gjort det før?

Det begynner å bli en god stund siden Norge hadde suksess internasjonalt, et faktum av de fleste forklart med at Helness-Helgemo emigrerte. Siste gang Norge var kvalifisert for Bermuda Bowl var i 2009, like etter storhetsperioden.

 

Heltene fra Pau, 2008.

Brogeland og Lindqvist som av mange regnes for ankerparet på årets norske lag var med da EM-gullet ble vunnet sammen med Jørgen Molberg, Geir Helgemo, Terje Aa og Børre Lund.

Årene etter EM og VM-gull (2007) måtte Norge etablere et nytt lag. Det kom ikke helt av seg selv, det tar tid selv for svært gode spillere å venne seg til det internasjonale nivået. Så Norge gikk fra å være et av verdens beste lag til et middels-lag. Men mye tyder på at dette er er i ferd med å endre seg. Derfor har jeg tro på at det kan gå veien i Budapest.

Brogeland-Lindqvist er allerede nevnt. De er etablert som et internasjonalt topp-par med mange sterke internasjonale resultater. Hoftaniska-Charlsen har etter hvert også fått solid internasjonal rutine. Og de har vist resultater. Det tredje paret, Simonsen-Berg er ferskere, men de har spilt sammen i mange år nå, også internasjonalt. I det siste har de latt seg matche på flere arenaer, bl.a. i de amerikanske Nationals. Med tre par som har det internasjonale nivået inne bør dette kunne gå bra. 

Selv om jeg er optimist er det grunn til å minne om hva som skjedde i forrige EM i Opatija. Norge startet omtrent som i årets turnering. Vi lå hele tiden høyt oppe, fra 2.-3 plass og sjelden lavere enn 6-plass. Så kom en dag hvor det meste gikk galt. Det var som om noe skjedde med fokus den dagen, "ett spill av gangen-filosofien" så ut til å ha forduftet. Den mareritt-dagen ødela alt, og selv med en bra avslutning mot sterke lag ble det bare 10.plass. To av parene som er med i år spilte i Opatja. Det tredje paret (Lie-Kvangraven) den gangen gjorde det bra, særlig i første del av mesterskapet. Så forutsetningene er ikke så ulike.

Jeg tror det norske laget har tatt noen steg til i form av rutine, og det gjør at vi greier det i Budapest. Personlig tips: EM-bronse!

 

 

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.