Norge U26 spiller i dag kvartfinale i Ungdoms-VM mot Sverige. Svenskene startet med en ledelse på 9,5 IMP takket være positiv carryover etter at de slo Norge i grunnspillet. De vant også det første av fire sett i kvartfinalen med ti IMP. Dermed ledet de med 19,5 IMP før det andre settet tok til. Fortsatt gjensto 42 spill og det var fortsatt muligheter for å få gutta våre videre til semifinale.

I det tredje spillet fra andre sett var det sving på gang. Men hvilken vei? Mens Harald Eide og Christian Bakke stoppet i 3 kløver med ti stikk i åpent rom, meldte svenskene litt hardere i lukket rom. Dermed skulle Tor Eivind Grude og Anders Holmen Gundersen få prøve seg på å spille motspill mot 3 grand.

Etter at Tor Eivind hadde vist 5-korts hjerter spilte Anders ut hjerter 2 (norsk fordeling). Den gikk til makkers konge og spilleførers ess. Deretter fortsatte Simon Hult med en liten spar mot bordet. Hva ville du tenkt om du satt i Anders stol nå?

Hele spillet så slik ut:

Da Anders la liten fikk spillefører det som han ville. Han klarte å lure til seg et sparstikk før han gikk på kløveren. Inne på spar dame i bordet spilte han kløver dame rundt til Anders konge. Med åpne kort kunne Anders nå lagt ned spar ess og felt spilleførers konge før han kunne ta to stikk til i farga og spille ruter til makkers ess for ei beit. Aktuelt spilte Anders mer hjerter inne på kløver konge. Da kunne spillefører forsyne seg med ni stikk (1+2+0+6).

Syv IMP ut i stedet for seks inn som det ville blitt dersom spillefører hadde gått to beit.

Hvordan skulle så Anders klart å gjøre riktig her?

Jeg tenker at det er noe som virker litt mystisk når spillefører går direkte på sparen. Innmeldinga 3 grand tyder på ei lang minorfarge. Hvorfor går ikke spillefører direkte på sin primærfarge? En mulig årsak kan være at han mangler et stikk og prøver å lure til seg et stikk før han går løs på sin egen farge. Man vet at spillefører sitter igjen med hjerter dame etter utspillet og at det er mulig å sette opp tre hjerterstikk til makker ved å stikke med sparess og spille hjerter. 

Det er selvfølgelig lettere for oss som sitter hjemme og ser alle kortene å få øye på denne løsninga, men det skal være mulig å komme på denne varianten også ved bordet om man lytter til meldingsforløpet og samtidig kjenner igjen posisjonen. Det er nemlig ikke helt uvanlig at spillefører forsøker å lure til seg et stikk i ei farge før han tenker å skifte fot og sette i gang med å godspille ei annen farge.