I går presenterte jeg et knippe spill der Norges lag i åpen klasse var litt uheldige i den siste grunnspillskampen mot England. Men Norge var ikke bare uheldige. I kampens fjerde spill meldte undertegnede og Lars Eide 6 grand med sistnevnte som spillefører. Spillet så slik ut:

Jeg meldte nok litt hardt på dette spillet. Men jeg fikk trua på at det var spill for slem. Legg merke til mellomkortene i ruter og spar. Uten ti-ni i ruter og spar ti er hånda betydelig dårligere. Vi er alle flinke til å telle honnørpoeng, men jeg tror ikke det er alltid vi husker på å vurdere mellomkortene. Når makker har ruterdama tredje er sjansen for fire stikk i farga betydelig større med E109-kombinasjonen i forhold til om man hadde hatt esset tynt femte.

Lars valgte å gå for å spille grand. Argumentet var at man i grandkontrakt kan kombinere flere muligheter. Om ruterfarga er tynn eller sitter ujevnt fordelt hos motparten kan det være fare for to trumftapere i ruterkontrakt, mens det er muligheter for andre veier til tolv stikk i grand.

Denne gangen var det blink da motparten kan hente ei sparstjeling og et trumfstikk i 6 ruter.

Aktuelt kom det kløver ti ut som gikk rundt til spilleførers knekt. Deretter fulgte ruter dame som sto. Ny ruter til tieren satte vest inn. Etter litt om og men skiftet han hjerter konge. Da kunne Lars forlange resten. Tre sparstikk, to hjerterstikk, fire ruterstikk og tre kløverstikk ble til sammen tolv stikk og vunnet lilleslem i sonen. Da England stoppet i 4 grand på det andre bordet ble det 13 IMP til Norge.

Det som er ekkelt i denne kontrakten er at forbindelsen er litt dårlig. Ideelt sett vil man gjerne få testet om sparen løser seg (3-3- sits, knekten dobbel eller knekten singel) før man må bestemme seg for om man skal ta hjerterfinessen eller ikke. Om vest skifter en liten hjerter inne på ruterknekt må man bestemme seg for om man vil gå for finessen eller at sparen skal løse seg.

Sjansen for hjerterfinessen er 50 %, mens sjansen for at sparen sitter 3-3 er 36 %. Likevel er det en tilleggsjanse at knekten sitter dobbel eller singel. Da har man også nok stikk. Dermed er det en marginal avgjørelse hvilken av majorfargene man skal gå for at løser seg. Man må i disse situasjonene benytte all tilgjengelig informasjon fra meldingsforløpet, motspillernes kast og den såkalte table-feelingen.

Halvparten av bordene i Norges pulje meldte slem, men det var kun to bord som fikk den hjem.