Tradisjonen tru har Norsk Bridgepresse gjennomførd ei kåring av årets beste norske spel i sesongen 16/17. Då det har synt seg umogleg å finne ein ekstern sponsor, stiller Norsk Bridgeforbund med 5000 kr. i premiepengar til spelarar og journalistar. Erlend Skjetne og Morten Haugen har sete i juryen. Vi har kåra ein vinnar i ei open klasse, og ein i ei eiga juniorklasse.

Open klasse

Vel vitande om at ein nordmann vann den internasjonale prisen for årets beste spel i same periode –  Boye Brogeland for ei fantastisk speleføring i 5 ruter dobla – har vi avgjort at prisen i open klasse her i Noreg, om ikkje anna for variasjonens skuld, bør få ein annan mottakar. Valet har falle på ein briljant variant signert Jan Hugo Lie i Farsund bridgeklubb, omtala av Nils Kåre Kvangraven. Vi siterer: 

«Helge Mæsel har sendt meg dette fantastiske spillet fra Farsund BK med Jan Hugo Lie som spillefører. Jeg håper dette kan sette standarden for de som spiller 1.- og 2.-divisjon i helgen. Jeg tør påstå det ikke blir mange likeverdige spilleføringer i helgen.  

Farsund er en koselig klubb i Vest-Agder, det samles rundt seks bord med spillere fra alle nivå, og klubben har et godt miljø. 

På dette spillet ble Jan Hugo Lie spillefører i 4 spar som syd, etter at vest hadde meldt inn 2 kløver. 

Vest spilte ut ruter. Den gikk via tieren til esset. Så fulgte en liten hjerter mot bordet. Den stakk vest med esset og spilte nok en hjerter. Neste trekk var en liten spar til tieren, og vest fulgte med toeren.

Jan Hugo fortsatte med spar ess og spar mot damen, som vest vant med kongen. Her er posisjonen da vest «fridde seg» med spar ni.

Det vil si han trodde han fridde seg, for det var nå Jan Hugo tok frem det geniale mottrekket. Han lot spar ni vinne stikket.

Dermed var vest innspilt, og måtte spille kløver fra kongen, slik at nords kløver dame ble inntak til den godspilte hjerterfargen og hjemgang!   

Trampeklapp fra redaktøren til Jan Hugo for en flott spilleføring, den beste så langt i 2016!» 

I grunngjevinga si skriv juryen fylgjande: «Lie sitt spel er spesielt sidan det er ein sjeldan og snedig posisjon, som krev at ein er vaken og tenkjer litt utanfor dei vanlege tankane om finessar, skvisar og innspel. Det er ein lite intuitiv variant, og difor er det så godt gjort å få auga på han.»   

Juniorklassa

I juniorklassa går sigeren i år som i fjor til Noregs for tida best presterande junior, Christian Bakke, for eit spel omtala av faren Tor. Vi siterer: 

«Christian Bakke hadde oversikt over fordelingen hos motparten i dette spillet fra Åpent EM i Italia.

Etter dette meldingsforløpet skulle Christian spille 6 grand med kløver knekt i utspill. Andre spillere som var i slem tok straks sparkutten og gikk bet, men Christian spilte på en tilleggssjanse ved å vente med sparspillet. 

Han spilte straks fem ganger ruter. Christian kastet først to hjerter og deretter spar på den femte ruteren. Motparten visste at spillefører hadde nøyaktig fire hjerter, så øst kastet hjerter seks og deretter hjerter dame, mens vest kastet en kløver og en hjerter. Da alle fulgte på bordets neste kløverstikk var det meste av motpartens fordeling klarlagt. Det var klart at vest hadde startet med fem kløver (han ville ikke kastet kløver fra knekt, ti fjerde), mens øst tydeligvis hadde åtte kort i major: Med fem spar i øst hadde han nok kastet en spar, så vest måtte ha minst to spar. 

Siden Christian ikke ønsket at motparten kastet spar, var det et poeng at hjerterne ble kastet først på ruter (øst ville ikke kaste spar, da bordets fjerde spar kunne bli godspilt). Nå spilte det ingen rolle hvem som hadde spar konge. Fortsettelsen ble ess, konge i hjerter. Så fulgte kløver konge og ny kløver, og vest var innspilt og måtte spille spar opp i saksen. Dermed ble kontrakten vunnet, etter utmerket kortlesing.» 

I grunngjevinga si skriv juryen fylgjande: «Vinnarspelet i juniorklassa er eit flott døme på kor mykje informasjon ein tenksam og årvaken speleførar kan få ut av det motparten føretek seg, jamvel i situasjonar som kan synast obskure. Christian Bakke syner her at han er nettopp ein slik spelar, fullstendig til stades i alle dei småe detaljane som har stor tyding ved bridgebordet.»