Dette spillet har jeg stjålet fra Nils sin side. Det er Erik Dahl som er den store helten og gjennomfører en spilleføring i megaklassen.

Hvis motparten gjør alt rett mot oss, er det ingen mulighet til å vinne turneringer. Noen mener at de alltid har uflaks og at motparten sjelden dummer seg ut mot akkurat dem. Det er ikke sant fordi flaks og uflaks jevner seg ut i det lange løp. Forskjellen er at noen utnytter bedre motparten sine feil.

Erik Dahl satt syd og stampet i 5hj over motpartens 5kl. Han hadde vist begge major. Trumf ut til liten i øst og Erik vant hjemme med kongen. Øst burde stukket med esset og skifta til sin single spar. Da blir det automatisk beit. På en måte kan jeg forstå øst. Han hadde ingen tro på at all sparen i syd kunne forsvinne?

I stikk to spilte Erik ruter og vest måtte stille. Han korta bordet med kløveresset og nå var Erik i avgjørende posisjon. Spiller han trumf, ligger øst bare unna og ruterfargen i bordet er død. Erik leste sitsen rett og spilte ruter fra topp. Øst håpet at vest hadde en trumf til og trumfet ikke den fjerde ruteren. Når makker kasta et kort, måtte han stjele den femte. Erik stjal over i denne posisjonen.

Jeg siterer Nils:

"Det var nå storspiller Erik Dahl hentet fram superkreftene. Han leste sitsen perfekt og antok at kløveren satt 6-6. Øst hadde vist tre ruter og tre trumf. Da er det plass til bare en spar. Erik stjal derfor over, tok for spar ess (!) og putta øst inn på hjerteresset. Han måtte spiller kløver til dobbeltrenons. På den forsvant en spar på hånda og den siste gikk på bordets ruter 8. Pluss 850! Wow, for en spilleføring."