Det ble virkelig hektisk under den høydramatiske EM-innspurten! Faktisk ble det så hektisk at jeg ikke fikk lagt ut de siste par spillene fra kampen mellom Norge og Italia. Vi hadde to norske lag som kjempet om medaljer. Det åpne laget kjempet om gull, mens damelaget var et av flere lag som håpet å slå kloa i bronsemedaljen. Det var faktisk så jevnt at ett enkelt overstikk kunne komme til å avgjøre det hele.

Som du sikkert har fått med deg endte deg godt for begge de to norske lagene. Vårt lag i åpen klasse har i kveld fått utdelt sine gullmedaljer, mens damelaget har fått sine bronsemedaljer.

Men det var små marginer og lite som skulle gått annerledes før Norges lag i åpen klasse hadde stått igjen med sølv i stedet. Også det hadde vært en kjempeprestasjon og absolutt verdt å glede seg over. Det er jo tross alt ti år siden sist Norge kvalifiserte seg for VM. Men det er jo selvsagt noe eget ved det å vinne. Og måten det skjedde på kunne vel neppe vært regissert bedre av selveste Steven Spielberg. La oss ta et tilbakeblikk i ro og mak på den dramatiske innspurten, og se i hvor lang tid gullet var på tur ned i israelske lommer - og når og hvordan det hele faktisk ble avgjort i norsk favør.

Status før siste kamp var at Israel ledet med 1,2 VP på Norge. Begge disse to lagene var sikret medalje. Russland fulgte knapt ti poeng bak Norge, og var eneste nasjon som hadde teoretiske sjanser til å vinne gullet utenom de to førstnevnte.

Norge skulle opp mot Italia, som trengte et greit resultat for å sikre VM-plassen. Israel skulle møte Ungarn, som før runden lå like bak topp 8 og VM-plass. De hadde med andre ord alt å spille for. Russland skulle opp mot middelhavsfarer Tyrkia. Men i realiteten så det ut som gullet sto mellom Norge og Israel, så vi skal holde oss til disse to lagenes kamper i vårt tilbakeblikk. Om Norge vant sin kamp, og samtidig hentet minst 1,21 VP mer enn Israel, ville de ble europamestere. Dette var de harde fakta vi som fulgte EM hadde å forholde oss til. Spillerne på sin side hadde bare en ting å gjøre, nemlig å gå til bordet å spille best mulig bridge. Lagets filosofi "Et spill av gangen" passet bedre enn noen gang.

Norge fikk en tung start på kampen, og lå under 0-24 allerede etter to spill. Det var to spill i slemsonen som begge gikk i Norges disfavør. I Israels kamp var det uavgjort 11-11 etter to spill. I den kampen hadde lagene hver sin sving inn på de nevnte spillene. Dermed hadde Israel økt sin ledelse på Norge til 6,94 VP to spill inn i kampen.

Men Norge hadde ikke tenkt å gi seg uten kamp. De jobbet seg sakte, men sikkert inn i kampen og hentet noen småscorer her og der. Samtidig var det klart at Ungarn aktet å gi Israel kamp. Etter elleve av 16 spill hadde Norge redusert til 17-25 - et resultat som ville gitt Norge 7,71 VP. Etter tilsvarende antall spill i Israels kamp ledet ungarerne 25-23. I VP var avstanden mellom Israel og Norge krympet til 2,88 VP. Russland ledet for øvrig med et par IMP mot Monaco, og så ikke ut til å være noen trussel i kampen om gullet.

En utgangssving inn for Norge eller Ungarn var nok til at Norge ville gå forbi Israel. I denne sammenheng passer det godt å ta med et sitat fra Sten Bjertnes, coach for det åpne laget, som kom omtrent midtveis i siste kamp:

- Jeg tror dette kan komme til å bli ulidelig spennende, sa han.

Han skulle så absolutt få rett.

Italia fikk inn til sammen 4 IMP i løpet av de tre neste spillene. Dermed lå Norge 12 IMP bak før kampens to siste spill. Israel lå litt bak tidsmessig og hadde tre spill igjen på samme tidspunkt. Der hadde Ungarn, heldigvis sett med norske øyne, fått inn til sammen 13 IMP i løpet av de siste spillene. Dermed ledet de med 15 IMP mot Israel. Norge var på dette tidspunktet bare 0,51 VP bak Israel. Kunne dette bli mer spennende?

Norge tok fatt på nest siste spill:

Allan og Terje fikk doblet italienerne i 3 kløver for ei strøken beit. I den kontrakten var det ikke mer enn tre kløverstikk og to majoress å få tak i for forsvaret.

Boye fikk kjøpe kontrakten i 2 kløver ved det andre bordet (2 kløver fra Espen viste begge major, men med dårlig tilpasning i major og grei 6-korts kløver var det beste Boye kunne gjøre å passe ut).

Etter 100 + 90 = 190, fikk Norge 5 IMP inn i kampens nest siste spill. Disse 5 IMPene førte Norge opp i ledelsen:

Som vi ser var altså Norge 7 IMP bak Italia før det siste spillet, mens Israel lå under med 15 IMP i sin kamp mot Ungarn.

Så kom siste spill i Norges kamp:

Terje og Allan lot vest spille 3 spar i lukket rom. Det endte med to beit og 100 inn for Norge. Det var et godt resultat i og med at det er beit i 3 grand.

I åpent rom meldte italienerne seg opp i nettopp 3 grand. Boye plukket fram ekspertutspillet, nemlig spar knekt. Hensikten er å gardere seg mot singel tier i bordet. Om makker eller spillefører har tieren spiller det ingen rolle om man spiller knekten eller en mindre spar.

Ved det norske bordet var det god stemning da nord-syd meldte seg opp i 3 grand. De fleste hadde visst tro på beit. Med åpne kort er det faktisk mulig å vinne kontrakten. Da må syd lasjere utspillet! Men det er ikke naturlig siden vest er favoritt til å ha hjerter ess. Om så er tilfelle har ikke øst inntak, og får ikke spilt spar gjennom.

Aktuelt la Espen liten spar på utspillet. Da gikk det et sukk gjennom forsamlinga ved det norske bordet. Nå var sparen i realiteten blokkert. En sjelden feil fra vår eminente stjernespiller.

Spillefører vant første stikk med spar dame, og fortsatte med hjerter til Espens ess. Han spilte tilbake makkers utspillsfarge. Nå var det Sementas tur til å gjøre feil. Han dekket med kongen! Nå kunne Boye stikke, og innkassere ytterligere fem sparstikk.

Dermed tre beit i kontrakten, og 150 inn til Norge. Sammen med 200 fra lukket rom utgjorde dette 8 tiltrengte IMP for Norge. Om spillefører hadde lasjert, hadde Espen vært inne på spar 10 uten mer spar å spille. Spillefører kunne i sin tur så vinne kontrakten om han fant kløver dame.

Dette var altså Norges siste spill i årets EM. Resultatet fra kampen mot Italia var klart: Etter en treg start hadde Norge kjempet seg tilbake, og vunnet med 1 IMP, 30-29. Med det fikk Norge med seg 10,31 VP fra siste kamp. Om det skulle holde til gull lå nå i hendene- og kortene - til Israel og Ungarn. Med dette resultatet hadde Norge råd til at Israel sanket maksimalt 9,1 VP i sin kamp. Sagt med andre ord var Norge avhengig av at Ungarn vant med minst 3 IMP.

Siste nytt fra Israels kamp var jo at Ungarn ledet med 15 IMP før de tre siste spillene. Så det så jo foreløpig lyst ut. Men det var over hodet ikke avgjort.

Med kampresultatet i Norges kamp landet, kan vi nå vende blikket mot innspurten i kampen mellom Israel og Ungarn.

I tredje siste spill fikk Israel en treer inn. Dermed var Ungarns ledelse før de to siste spillene redusert til 12 IMP.

Spill 15, som tidligere er omtalt i dette innlegget, bød på dramatikk. Mens Israel stille og rolig stoppet i 2 hjerter i åpent rom og gikk ei beit for 100 ut, var det mer action i meldingene i lukket rom:

Aggressivt og tøft meldt av de unge og dyktige israelerne Birman og Padon. Sistnevnte startet med spar ut til makkers konge. Han skiftet så til kløver til makker ess, og fikk en ny kløver til stjeling. Et gjennomspill i ruter sørget så for to stikk i den sorten for forsvaret, og øst måtte dessuten få stikk for hjerter konge. To beit og 500 inn for israelerne.

Dermed 9 IMP til Israel. Nå var avstanden mellom lagene nede i 3 IMP. Ungarn ledet 38-35 før siste spill.

Og hva med differansen mellom Norge og Israel? Den var nå nede i 0,02 VP! Som tidligere nevnt var Norge, etter 10,31 VP i sin kamp, avhengig av at Ungarn vant med minst 3 IMP, og det var den eksakte differansen mellom Israel og Ungarn før det siste spillet. For en dramatikk!

I realiteten betydde dette at uavgjort sistespill eller IMP til Ungarn ville føre til norsk EM-gull. Israel måtte bare ikke få ett eneste IMP! Gjett om spenninga var stor rundt det norske bordet, der også alle de norske spillerne nå var kommet til!

Det var så vidt vi turte å følge med på Israels siste spill på BBO, men sånn så det ut:

Mens isralerne hadde gått tre beit i 3 grand, på samme måte som italienerne mot Norge, stoppet Hegedus og Szegedi i 3 ruter for Ungarn. Her ble det hele elleve stikk etter at forsvaret kun fikk med seg spar ess og ett trumfstikk. 150 ved begge bord til Ungarn, og dermed 8 IMP til riktig lag!

Og ved det norske bordet kunne vi slippe jubelen løs. Norge var europamestere! For en prestasjon, og så fantastisk å få være med på!

Bare for å understreke at dette faktisk ble avgjort på absolutt siste spill, kan vi kaste et blikk på scorekortene fra de to kampene:

Om man ser bort fra resultatet i Norges kamp på siste spill, ledet Israel i teorien da 15 spill var sammenlignet i begge kampene.

Sagt på en annen måte, så hadde Norge 7,97 VP i sin kamp mot Italia etter 15 av 16 spill. Israel hadde på sin side 9,09 VP inne da 15 av 16 spill var sammenlignet i deres kamp. Avstanden i VP mellom de to lagene var dermed 2,32 VP i favør av Israel før det aller siste spillet.

I realiten ble ikke spill 16 spilt samtidig i de to kampene, og dermed visste vi jo allerede Norges resultat på spillet idet Israel og Ungarn tok fatt på mesterskapets siste spill. Heldigvis fikk Norge altså 8 IMP inn på siste spill. Buttspill i Israels kamp hadde akkurat holdt for Norges del, men det gjorde ingenting at Ungarn fikk en syver inn.

Dermed ble topp 8 i EM 2018, åpen klasse, seende slik ut til slutt, og følgende lag er klare for VM neste år:

Gratulerer til Terje Aa, Allan Livgård, Boye Brogeland, Espen Lindqvist, Ulf Tundal, Nils Kvangraven, kaptein Christian Vennerød, coach Sten Bjertnes og hele bridge-Norge!

Det har vært utrolig spennende å følge EM de siste elleve dagene. Men tenk at det kan bli så jevnt etter 33 runder og 512 spill! Det er nesten synd at det er over, men vi kan nå se fram til at Norge får med tre lag i VM i Kina neste høst.

Kanskje får vi se flere scener som dette da?

Fra venstre Christian Vennerød, Sten Bjertnes, Terje Aa, Allan Livgård, Nils Kvangraven, Ulf Tundal, Espen Lindqvist og Boye Brogeland.