Spillet under har vært skrevet om før, men jeg har et poeng som ingen har kommentert enda. Boye får hjerter ut til knekten, spiller ruter til esset og mer hjerter fra vest. En hjerterstjeling truer, så han legger ned sparesset og får damen på. Mer spar som øst vinner og frir seg i spar.


I sluttspillet velger Boye i syd å spille på intrafinessen i kløver med en liten til nieren og så dra damen etterpå. Matematisk er jo dette helt feil spilt, fordi han plasserer tre kort ( tieren, knekten og kongen) på bestemte steder og med bestemte fargelengder. Alternativet er en rein 50% med kløverkongen i vest. Hvorfor spiller en god spiller sånn mot oddsen?

Alle rundt bordet vet hvordan hjerteren sitter og alle vet at øst er ute etter en hjerterstjeling, men likevel velger øst å fri seg i spar. Svaret er så enkelt som at han har kløverkongen!! Uten den, ville han spilt kløver når han var inne i trumf. Makker kan jo til og med ha esset. Derfor er det ingen aktuell plan å spille på kløverkongen foran damen.

Det som ser magisk ut, er ofte rein og skjær logikk. Selvsagt må en kunne sin teori for å gjennomføre en intrafinesse, men enda viktigere er å vite på hvilke tidspukter en skal hente fram ferdighetene.

________________________________________________________________