I begynnelsen av 60-årene flyttet Arne og Per til Oslo og gjorde raskt furore i Oslomesterskapene. Datidens stjernepar Ranik Halle og Bjørn Larsen kapret dem som lagkamerater. I 1965 ble det NM-gull og landslagsplass til EM i Oostende med 6.plass som resultat.
Arne hadde senere utallige turneringsseire og topplasseringer. Han hadde over 20 sesonger i 2. divisjon, og 2 sesonger i 1. divisjon. Det er nok ikke mange forunt å spille nærmere 50 år på nasjonalt toppnivå.
Arne var en gentleman ved bordet. Han kunne døyve både egne og makkers feil med en morsom replikk og levde virkelig opp til sitt eget motto: La ikke bridgen gå utover hyggen eller hyggen gå utover bridgen.
Men Arne var ikke bare opptatt av sin egen bridge. Han laget NBFs første helhetlige kursopplegg på 70-tallet, et opplegg han reviderte over 20 år senere Han drev også egne bridgekurs. I 1979 startet han klubben Pass som skulle være et tilbud til kursdeltakerne før de ble ”kastet til ulvene” i de vanlige klubbene. Men her likte deltakerne seg så godt at de nektet å flytte over til andre klubber og etter hvert vokste klubben til å ha nærmere 20 bord på spillekveldene. Arne var den perfekte klubbvert. Han fikk alle til å føle seg hjemme, spleiset sammen nye makkerpar og tok seg spesielt av de nye medlemmene. Ble det en til overs, stilte han opp selv.
Arne var også primus motor for en rekke arrangementer og bridgeturer. Han var et naturlig samlingspunkt uten å fremheve seg selv og brakte mennesker sammen. Han var litt stolt av han stod bak mange ”bridgeekteskap”. I 1977 startet han Golåturneringen som senere fortsatte på Fefor der han ofte samlet mer enn 100 par. Trivselsbridgen i Oslo var også et av hans mange hjertebarn.
Vi som var så heldige å tilhøre hans store vennekrets opplevde en mann som konsekvent satte andres behov foran sine egne. Vi vil huske hans kjappe lune replikker. Et lite eksempel: Bridgeklubben St.Hallvards årlige weekendsamlinger kunne være ganske ”livlige” særlig i tiden mellom kveldsmåltid og frokost. Etter en slik natt fant en av spillerne ut at noen hadde stukket av med en av flaskene hans . Som ”general” fikk Arne henvendelse ved frokostbordet om å løse problemet: Oollsen, det har forsvønni en hel flaske gin fra rommet mitt i natt. Arne snudde seg, så på klageren og kommenterte tørt: Ja, jeg ser det!
Vi har mistet en stor organisator, en humørspreder, hedersmann og god venn. Våre tanker i dag går til samboer Randi og datter Ann-Katrin. Vi lyser fred over Arnes minne.
Knut Koppang
Randi Nordby
Sverre Johnsen
Arne på Fefor.
Foto: Svein Erik Dahl