I enhver klubb vil det være skrevne og uskrevne regler som regulerer medlemmenes oppførsel på klubbkveldene og hva som er ansett å være god tone og hva som anses å være utilbørlig oppførsel. Og det er gjerne de uskrevne reglene som vil være de som bestemmer hvordan medlemmene omgås. «Det kan dere gjøre, men det går ikke hos oss» er en frase man ofte kan høre, når man diskuterer med medlemmer på tvers av klubbgrensene hvordan klubbens drift er lagt opp. Og ofte trekkes enkeltmedlemmer fram som årsaken til at hvorfor forholdene er slik i den og den klubben – på godt og vondt.
Ja, det er utvilsomt slik at klubbene er forskjellige i en rekke sammenhenger. Aktiviteter som er enkelt gjennomførbare i en klubb, kan oppleves problemfylte og umulige i en annen. En felles betegnelse for disse «regler» og uutalte normer er klubbkultur. Ofte vil medlemmene oppleve at klubbkulturen ikke endrer seg over tid - er statisk og uforanderlig. Det siste er naturligvis galt. Så lenge det er tilgang og frafall av medlemmer i klubben, endringer i spilletilbud og administrative regler, vil kultur og miljø endrer seg over tid i enhver klubb. Det som er viktig er om endringene skjer mer tilfeldig eller etter bevisst påvirkning fra klubbstyret og enkeltmedlemmer.
Hvordan kan man så påvirke klubbkulturen i den retning man ønsker? Egentlig er det ganske enkelt. Se deg litt om i din egen bekjentskapskrets, og finn ut hvem du kjenner som har stor påvirkningskraft i det miljøet han/hun fungerer. Du vil fort finne ut at det er en person som gir uttrykk for sine meninger, er flink til å argumentere for hvorfor ting skal være sånn eller slik og ikke minst lever som han lærer. Det siste er spesielt viktig fordi det også gir en rollemodell som andre kan ta eksempel av.
Skal et klubbstyre påvirke klubbkulturen, er det altså nødvendig at det gir uttrykk for hvordan man ønsker at medlemmene samvirker i alle relevante sammenhenger. Det er imidlertid en liten hake – for at medlemmene skal følge opp og forholde seg positivt til de føringer for medlemsatferd som styret beskriver, så må også flesteparten av medlemmene være enig i at det vil komme dem selv og klubben til gode. Rom ble ikke bygget på en dag. Ei heller vil styrets uttrykte ønsker om endringer i den etablerte kulturen i klubben virke fra dag en. En viss porsjon tålmodighet er det nødvendig at styret utviser, og det må også vise at de selv står for og vil etterleve sine standpunkter.
Et lite råd – med føringer for atferd så mener vi utsagn som positivt forteller hvordan medlemmene skal forholde seg. Enkelte synes å tro at hvis man bare sier hvordan ting ikke skal fungere, så vil alt bli så mye bedre. Feil!! Negative utsagn kan kanskje være virksomme når det gjelder konkrete situasjoner, og kanskje være egnet til å gi oss dårlig samvittighet, når vi måtte komme til bryte påbudet. Litt dårlig samvittighet fra tid til annen har neppe noen vondt av – den forteller oss at vi har gjort noe galt. Men den vil ikke gi oss forståelse av hvordan vi i det store og hele skal forholde oss til hverandre i klubben. Satt på spissen vil et styre, som ensidig kommunisere negativt og bare forteller hva medlemmene ikke skal gjøre, kunne utvirke at medlemmene stort sett bare vil være opptatt av om de gjør noe galt. Det gir ikke trivsel og godt miljø i klubben, og vil beste fall virke passiviserende på medlemmene. Verre er det om det medfører at klimaet i klubben over tid forsures, slik at man også risikerer at medlemmer støtes bort.
Spiller det da noen rolle for klubbstyret å vite hva som kjennetegner klubbkulturen i egen klubb? Ja, i avgjørende grad. Alle de beslutninger klubbstyret treffer og de aktiviteter det planlegger å gjennomføre, bør være avstemt mot hva klubbkulturen tilsier. Et godt eksempel på dette kan være når styret ønsker nyrekruttering av medlemmer til klubben. Det viktigste for medlemmene i en bridgeklubb er naturligvis hvordan de opplever spilletilbudet og hvordan avviklingen av spillekveldene gjennomføres. Alle aksepterer at noen vinner og noen taper, men det er gjerne mange meninger om hvordan omstendighetene rundt spillingen er lagt opp.
Noen ønsker å spille så mange spill som mulig i løpet av spillekvelden. De er opptatt av at den tiden som er avsatt pr. runde overholdes nøye, og at «sinkene» straffes hvis de ikke klarer å overholde tiden. Det de opplever som unødvendige tenkepauser under spillingen er ofte en kilde til irritasjon – noe de gjerne også gir uttrykk for ved bemerkninger eller et kroppsspråk som ikke er til å misforstå. Tilsvarende vil de at tiden for innlagte pauser overholdes, og at alle er klar til å begynne spillingen når «klokken ringer» for ny runde. Andre igjen opplever kommentarer av sosial karakter, eller samtale om ting som ikke vedrører spillingen, som utilbørlige forstyrrelser. Noen vil gjerne være svært opptatt av at turneringsreglene overholdes til punkt og prikke, og at turneringslederen griper inn ved brudd på regelverket. Enkelte spillere har dessverre også lagt seg til uvanen å kritisere sin makker eller motstandere for meldingsforløp eller spilleføring, slik at det kan være en prøvelse for noen og enhver å møte dem ved bridgebordet.
Om du ikke selv har uttrykt slike holdninger, er vi sikker på at du gjenkjenner dem hos andre spillere du har møtt. Alt som er sagt ovenfor om overholdelse av turneringsregler er naturligvis rett og riktig - forutsatt at deltagerne er erfarne turneringsspillere. Og hvis flertallet av medlemmene i klubben din gjennomgående er opptatt av effektivitet og stram turneringsavvikling, så er et pluss for klubben i mange sammenhenger. Men dessverre vil dette neppe være en klubbkultur som oppleves som imøtekommende for spillere som skal introduseres for klubben rett fra et nybegynnerkurs. For å si det enda sterkere vil deres møte med klubben ganske sikkert resultere i at de legger bridgen på hylla etter kort tid.