Etter første dag av kvalifiseringa til neste års EM for veteranlag leder lag Johnsen (Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland, Jan Mikkelsen og Arve Farstad) med IMP-sifrene 91-73 over lag Anderssen (Rune B. Anderssen, Peter Marstrander, Lars Eide og Alf E. Anderssen). Dermed er det hele nokså åpent før de 32 siste spillene i morgen. De to siste settene spilles henholdsvis klokka 10 og 12 søndag. Som tidligere lovet skal vi ta et tilbakeblikk på et par av spillene fra dagens siste sett.

Først et eksempel på at de såkalte småspillene i mange tilfeller kan bidra til å avgjøre en kamp:

Det er grunn til å tro at det mest normale på dette spillet vil være delkontrakt i spar øst-vest. I og med at trumfdama sitter single i nord, er det mulig å vinne hele ti stikk. Forsvaret må få to kløverstikk i tillegg til trumfesset.

Etter at Lars Eide, naturlig nok, hadde passet i åpning med østs hånd, valgte Alf E. Andersen å nøye seg med 1 spar. Det var jo egentlig ikke grunn til å tro at det skulle stå utgang mot en forhåndspasset makker.

Ved det andre bordet kom ikke Jan Mikkelsen og Arve Farstad med i meldingsforløpet, og gikk dermed glipp av delkontrakten i spar:

Peter Marstrander fikk spille 2 ruter i nord. Den fikk han hjem etter å ha tapt tre stikk i ruter og to i hjerter. Dermed ble det delkontraktssving til lag Anderssen.

Jeg kan tenke meg at Arve syntes sparfarga var for tynn til å gå inn med 1 spar mot en passet makker, særlig tatt i betraktning at han hadde bare 9 hp også. Men det skulle vise seg at det ikke ble så enkelt å komme med i det hele tatt da han valgte å passe første gang. Det er jo ikke spesielt fristende å gå inn på 2-trinnet i andre melderunde. Nord har riktignok forhåndspasset, men kan jo likevel ha så mye som 10-11 hp. Egentlig er det scenarioet fortsatt mulig i tredje melderunde. 2 kløver fra nord kan jo innebære ei invitthånd av noe slag, men aktuelt var det altså ei svak hånd og ønske om å spille 2 ruter i stedet for 1 grand som var bakgrunnen for 2 kløver.

Kanskje bør det faktum at det ikke ble lettere å komme med senere i meldingsforløpet gjøre at man bør spørre seg to ganger før man passer over 1 kløver. Man ville selvsagt gjerne hatt en topphonnør i farga slik at man tåler at makker spiller ut fra for eksempel kongen dobbel, men her blir det til syvende og sist ulike hensyn som må veies opp mot hverandre.

Spill 42 inneholdt flere interessante poeng. Det første du må ta stillin til er hva du vil åpne med som øst:

 La oss si du spiller med 15-17-grand. Er denne hånda i så fall god nok til oppvurdering til 1 grand?

Begge veteranspillerne som satt i østs posisjon mente det.

Det som gjør det aktuelt er at du har ei god 5-kortsfarge i kløver. Et sentralt poeng er at du har mellomkortene i kløver. Ei farge med EK987 inneholder like mange honnørpoeng som EK432, men den første farga er likevel betydelig bedre.

Meldingsforløpet fortsatte på følgende vis:

2 ruter var overføring til hjerter og 4 kløver viste minst 6-kortsfarge i hjerter, kortfarge i kløver og sleminteresse. Hva ville du meldt i øst over 4 kløver?

Har du til 4 ruter, eller går du ned i 4 hjerter?

Både Jan Mikkelsen og Lars Eide valgte å melde 4 hjerter. Dermed ble det endestasjonen. Når vi ser øst og vests hender mot hverandre, er dette en slem man gjerne vil være i:

Det kan ved første øyekast se ut til at lilleslemmen står på ruterfinessen, men det finnes faktisk en tilleggssjanse. Har du fått øye på den?

Om kløveren er fordelt 4-3 hos motparten, kan du få kastet begge vests spartapere, den ene på kongen og den andre på dem femte kløveren, som i så fall kan trumfes god.

La oss si du får spar ut til esset. For å holde overgangene i orden er det viktig å gå i gang med godspilling av kløveren før trumfen trekkes ut. I stikk to kan du spille kløver til esset fulgt av kløver til stjeling. Deretter hjerter ess, hjerter konge og hjerter til dama. Om begge motstanderne følger på kløver konge, betyr det at farga sitter rundt og kan trumfes god.

Trumf i så fall kløveren god, spill ruter til esset og kast din siste spar på det godspilte kløverstikket. Deretter kan du presse ut ruter konge for å sette opp det tolvte stikket.

Skulle kløveren være fordelt 5-2, blir du avhengig av ruterfinessen. Hjerteren 4-0 gjør også at du blir avhengig av ruterfinessen dersom du får spar ut.

Lag Anderssen vant det tredje settet i veterankvaliken med 3 IMP, og knappet dermed litt innpå forspranget til lag Johnsen. Før morgensdagens to avgjørende sett leder sistnevnte med IMP-sifrene 91-73. Dermed lever kampen i beste velgående før de 32 siste spillene.

Jeg kommer tilbake senere i kveld med et par spill fra tredjesettet.

Åpent rom i tredjesettet: fra venstre Peter Marstrander, Jan Mikkelsen, Rune B. Anderssen og Arve Farstad.

Lukket rom i tredjesettet: fra venstre Alf E. Andersen, Sverre Johnsen, Lars Eide og Åsmund Stokkeland.

Det andre av fem sett i kampen om å representere Norge i veteranklassen i neste års EM ble vunnet av laget til Sverre Johnsen med IMP-sifrene 29-12. Dermed leder de 69-48 etter at 32 av 80 spill er unnagjort. I skrivende stund er spillerne akkurat i gang med dagens siste sett.

Resultater

I andre sett var det ingen veldig store svinger. Lederlaget hadde imidlertid tre ganger 6 IMP og to ganger 5 IMP i riktig kolonne. Vi skal se nærmere på et av spillene som ga 6 IMP inn. Hvordan ville du planlagt å melde hånda i syd?

Hånda kan by på problemer i et naturlig system da den strengt tatt faller mellom flere stoler. Noen vil si det er greit å åpne med 1 grand med single topphonnør. Andre liker ikke singleton i det hele tatt i grandåpninga, mens enkelte er villige til å strekke seg så langt som at single ess eller konge er innenfor. Hva tenker du?

Det er vel egentlig de færreste som ønsker å åpne med 1 grand når de har en singleton. Men til syvende og sist handler dette om at man i noen situasjoner har ei veldig vanskelig gjenmelding. Det blir rett og slett valget mellom onder. Hvordan kan vi lyve minst mulig og samtidig ha størst mulig sjanse til å finne toppkontrakten?

Jeg mener helt klart at sydhånda er for dårlig til at man kan vise den som ei revershånd i minor. Det er riktignok 16 hp, som i seg selv er helt i nedre sjikt for hva man kan forvente av en revers, men i disse 16 poengene er det inkludert ei single dame. Den har i alle fall ingen verdi med tanke på stikkpotensialet på egen hånd, selv om den godt kan ha en viss verdi for makker. Kvaliteten på ruterfarga er i tillegg heller dårlig.

Jeg tenker at det kan være et alternativ å åpne med 1 kløver for så å gjenmelde 2 kløver over makkers forventede 1 hjerter. Det lover normalt 6-kortsfarge, men farga er såpass god at man ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ha meldt den to ganger. Om man bestemmer seg for at 1 grand i åpning ikke er tingen, går min stemme til åpning 2 kløver fulgt av gjenmelding 2 kløver.

Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland spiller med et sterkt kløversystem der 1 kløver enten viser 17+ uansett fordeling eller en 10-13-grand. 1 ruter er naturlig, og lover normalt minst 4-kortsfarge. Det er kun i noen spesielle tilfeller at det kan være på 3-kortsfarge. De fikk meget god kontroll på spillet, og havnet i 3 grand etter følgende meldingsforløp:

Åsmund fikk vist akkurat hva han hadde, og dermed var det ikke vanskelig for Sverre å lette til utgang. Det var naturlig for Sverre å nøye seg med 2 ruter i andre melderunde da 2 kløver i utgangspunktet er å betrakte som 11-14 hp. Om makker har mer enn det, melder han en gang til over 2 ruter.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Vi har allerede vært inne på at Alf har ei vanskelig gjenmelding. En av fordelene med 2 kløver er at det er større sjanse for at meldingsforløpet holdes i gang dersom det står utgang. Over 1 grand er det helt naturlig å passe med en flat 11-poenger i nord. Over 2 kløver må imidlertid nord avgi ei melding til med tre toppstikk når makker viser langfarge i kløver. Ess-konge-dame sjette i kløver holder jo trolig til at det står 3 grand så lenge motparten ikke er i stand til å hente fem sparstikk!

Det ble ti stikk ved begge bord. I og med at nord-syd var utenfor sonen ble det dermed 6 IMP til lag Johnsen.

Helga 16. og 17.november spilles det om retten til å representere Norge i veteranklassen under EM på Madeira i juni neste år.

Følgende to lag har meldt sin interesse, og spiller stikkamp over totalt 80 (5*16 spill):

Lag Johnsen:
Sverre Johnsen - Åsmund Stokkeland
Jan Mikkelsen - Arve Farstad

Lag Anderssen:
Rune B. Anderssen - Peter Marstrander
Lars Eide - Alf E. Andersen

Resultater oppdateres etter hvert sett

I nyhetssaken på bridge.no kan du blant annet se tidsskjemaet.

Første sett var nokså jevnt. Etter de første 16 spillene leder lag Johnsen med IMP-sifrene 40-36.

Vi skal kaste et blikk på de to spillene som ga størst omsetning i første sett.

I spill 10 fikk sydspillerne ved begge bord denne meldeprøven. Hva ville du meldt?

Det er vel liten tvil om at nord må ha relativt sterke kort med minst 5-5 i spar og ruter. Selv har du tilpasning til begge fargene, og praktisk talt alle dine honnørpoeng i makkers farger. Har du tro på at det står slem?

Nord hadde såpass gode kort at det var en smal sak å vinne alle 13 stikkene, men det var kun det ene bordet som kom ut i lilleslem:

 Dermed ble det 13 IMP til lag Johnsen i kampens tiende spill.

I settets nest siste spill var det imidlertid duket for revansje. Denne gang handlet det om å finne en vei til beit i 5 spar:

Meldingsforløpet i utsspillprøven er hentet fra åpent rom, hvor Arve Farstad satt i vest. Han spilte ut hjerter ess, og da var det ikke lenger mulig å beite kontrakten siden spillet så slik ut:

I lukket rom gikk meldingsforløpet noe annerledes:

1 spar fra Åsmund var begrenset til 15 poeng, og dermed valgte Sverre å ta sjansen på at det ikke sto slem. Å hoppe til 4 spar setter motparten under mer press, og kanskje øker det sjansen for å få kjøpe kontrakten?

Tilbake til motspillet. Alf Andersen spilte ut kløver ess. Deretter skiftet han til hjerter 7. Han og makker Lars Eide spiller invitt inne i spillet. Eneste beitemulighet er høyst sannsynlig å få makker inn på hjerter konge slik at man kan få ei ruterstjeling, som blir forsvarets tredje stikk.

Lars vant med hjerter knekt og returnerte en ruter til stjeling hos Alf. Dermed 14 IMP til lag Anderssen etter at det ble 850 i 5 spar doblet ved det andre bordet.

Etter det første av fem sett er det altså helt åpent hvem som skal representere Norge i veteranklassen under EM på Madeira neste sommer. I skrivende stund er spillerne godt i gang med andre sett. I løpet av ettermiddagen kommer det ei oppdatering med resultater og ett spill eller to derfra. Følg med!

Christian Vennerød slutter som landslagskaptein i åpen klasse. Ti år som landslagskaptein ble toppet med EM-gull i fjor og bronse i årets VM. Vi har tatt en prat med Christian om tida som landslagskaptein.

Les mer i nyhetssak

Kan du fortelle litt om din bakgrunn, spesielt i bridgesammenheng?

Jeg begynte å spille som 13-åring, og året etter dro makker og jeg til Akademisk Bridgeklubb for å prøve oss mot Villy Varnås, Tore Jensen, Knut Koppang & co. Vi ble sist en lang stund, men spilte etter hvert for klubben i kretsen. Som gymnasiast ble jeg formann i Oslo Høyere skolers Bridgeforening, og arrangerte Oslomesterskap mellom skolene både for lag og par.  Vi fikk ingen støtte fra kommune eller stat, fra kretsen eller NBF. Det er et tankekors at dagens unge – uansett idrett eller aktivitet - ser ut til å være helt avhengig av både pengestøtte, voksne og organisasjonslivet for å lage den enkle moro som vi ordnet selv den  gangen. Her møtte jeg durabelige intellektuell motstand i Koch, Clemetsen og Bølviken, men hadde fordelen av å være ett år eldre.

Så ble det Bergen akademiske bridgeklubb, der jeg satt i styret og ble kretsautorisert turneringsleder. Sammen med min makker Kåre Ivar Wang dro jeg i gang Bergen Akademiske Bridgeklubbs Storturnering. Kåre og jeg ble tatt ut på Bergen Bylag og møtte de andre storbyene i Norge i «Firkanten» som var den øverste turneringen i Norge før divisjonen ble etablert. Vi brukte over 40 timer i uken på bridge, og studiene på NHH led såpass at jeg sluttet å spille for å ta eksamen. Så tok jeg ikke i en kortstokk på 25 år.

En vakker dag på nittitallet traff jeg tilfeldigvis Kåre igjen på gaten. Vi fortsatte i sporet fra 25 år før, og deltok etter kort tid i 1. divisjon, og jeg ble tatt ut på Norges første veteran-landslag i 2001 med min gamle kompis Jon Sveindal og min nye makker Henning Hellemann. 

I dag er ambisjonene små, og jeg spiller mest for hyggens skyld, i den svært trivelige Tøffelklubben, og med min primære makker Petter Goldenheim når han er i landet. Neste år skal vi ta den Trans-sibirske jernbane fra Moskva til Beijing og spille bridge hele veien.

Hva har vært høydepunktet i tida som landslagssjef?

Det er mange, men jeg ble nok aller gladest da vi moste Italia i sluttspillet i VM! Italia har vunnet så mye med juksemakere på laget. Det er nok å minne om Fantoni - Nunes og The blue team. De andre lagene som kunne velge motstander før oss turte ikke å velge Italia.

Christian Vennerød framhever seieren mot Italia i kvartfinalen i årets VM som et av høydepunktene i løpet av tida som landslagskaptein. Til slutt ble det bronse i mesterskapet
etter en sterk seier mot USA 1 i bronsefinalen.

Hva har vært det beste med å være landslagskaptein?

At bruttotroppen ble en suksess. Jeg måtte etablere en elitetropp som jeg kunne velge spillere fra. For å få spillerne til å bruke nødvendig tid og energi, måtte de vite at de var sett, og at landslaget var et realistisk mål, og at de ble vurdert på en fair måte. Derfor utviklet jeg konseptet med en «bruttotropp», noe styret i NBF sluttet seg positivt til som en god ide.

Hva har vært den største nedturen?

Det har sportslig og kameratslig sett vært en sammenhengende opptur. Men hvis jeg skal lete etter noe negativt, må det være at jeg ble skuffet over at NBF ikke fulgte opp Skoda da jeg skaffet bilfirmaet som sponsor for landslaget. Skoda fikk verken bilder, feedback eller kopi av BIN der landslaget smilte på forsiden med Skoda på brystet. Ingen ringte til Skoda eller tok kontakt med dem.

Hva har vært (mest) utfordrende?

Starten. Du må huske på at jeg tok over da Tor og Geir ble kjøpt av Monaco. Ni av de neste ti jeg hadde på listen, sa nei takk til å spille med flagget på brystet. Et helt nytt landslag måtte bygges opp rundt Boye. Det var viktig at spillerne følte at jeg spilte med åpne kort og ikke tok ut egne favoritter. Jeg utarbeidet derfor 16 kriterier for å bli tatt ut, og offentliggjorde dem. Jeg fulgte kriteriene nøye, og er fortsatt stolt over den listen, som også ble oversatt til engelsk og publisert i et utenlandsk bridgemagasin. 

Jeg satte opp store regneark på Excel der alle mulige spillere og parkombinasjoner ble nøye vurdert etter alle kriteriene.

 
EM i Ostende i 2010 var Christians første mesterskap som landslagskaptein. Kun Boye Brogeland var igjen fra lagene som hadde tatt gull i VM 2007 og EM 2008.
Norge ble nummer 14 i EM for ni år siden.

Norge endte på 15.plass i EM 2012, som ble spilt i Dublin.

Hva har vært de viktigste faktorene for suksessen de to siste årene?

Det er fristende å svare: Det arbeidet som ble lagt ned i de åtte første årene .

Men det er bare halve sannheten. Det har vært viktig at Boye og Espen har hatt ork og lyst til å være vårt kjernepar og spille nesten alle kamper. At de helst ønsker seg å møte de vanskeligste lagene, og gjerne motstandernes beste par. At Boye og Espen spiller så mye er samtidig en belastning på dem som spiller mindre. Hvis de bare får 16 spill daglig, føler de lett at de går på tomgang og ikke får vist hva de er gode for. Vi har derfor begynt turneringene med at alle spiller like mye, slik at alle par kommer skikkelig i gang. Slikt som dette går bare bra i et godt kameratskap der alle har et realistisk syn på sitt eget pars styrke og setter fellesskapet foran seg selv.

Samtidig må jeg nevne at ledelsen med Sten som coach og Turbo som sportssjef ved min side har ført til at alle beslutninger har vært gjennomdiskutert før de settes i verk. Det tror jeg har gitt hele laget en grunnleggende trygghet.

I EM 2018 i Ostende sto Norge for en fantastisk prestasjon da de gikk helt til topps. Med det kvalifiserte Norge seg for Bermuda Bowl for første gang på ti år.

Det er ingen tvil om at det er små marginer og mange om beinet i europeisk bridge. Før suksessen i 2018 og 2019 var det et par europamesterskap hvor det ble nesten for det norske laget.

I EM 2014 i Opatija havnet Norge på 8.plass etter en dårlig avslutning på mesterskapet. Den gang var det bare seks plasser til VM, og dermed ble det ikke Bermuda Bowl på Norge i 2015.

Også i EM 2016 i Budapest var det norske laget svært nære å kvalifisere seg til VM. Med få spill igjen var Norge innenfor topp 6, men endte til slutt som nummer ni.
(foto: European Bridge League)

Hva må til for å følge opp resultatene fra de siste par årene?

En viss porsjon flaks kommer alltid godt med . 

Vi må innse at selv om vi har vært gode, har vi også hatt tur. Det er ikke slik at EM-gull eller VM-bronse kommer tikkende hvert år – uansett hvor gode vi er.

Det kan bli en utfordring for de gode spillerne som er i bruttotroppen, men ikke kommer på landslaget.  Hvis HH kommer tilbake på landslaget og Bakke-Grude blir så gode som jeg tror de kan bli, er det faktisk for få plasser ledige. Da er det viktig at NBF hjelper de beste til å få internasjonal matching, helst som mer eller mindre proffe på et sponset lag i de amerikanske mesterskapene. Her må NBF legge seg i selen. Uten matching i USA blir man ikke god nok.

Hva skal du bruke tida på nå?

Jeg driver jo med spill til daglig: Vennerød Forlag AS er trolig Norges største spill-forlag. Vi er veldig store på både kortstokker og sjakk og selger ca 300 brettspill. Våre største suksesser er «Politisk Ukorrekt» og «Stor i kjeften» som begge er spilt av ca 2 millioner nordmenn.

I hvilken grad kommer du til å være involvert i og følge med på norsk bridge framover?

Selv i de 25 årene da jeg ikke tok i en kortstokk, leste jeg Bin og Bridge World. Å følge med på bridge, er like naturlig for meg som å puste.

Her er Christian sammen med laget som ble nordiske mestere i Ørebro i 2011.

I desember 2011 deltok Norge i Sport Accord World Mind Games i Beijing.

Det holdt! Norge trakk det lengste strået til slutt, og sikret med det VM-bronse! Gratulerer til Boye Brogeland, Espen Lindqvist, Terje Aa, Allan Livgård, Ulf Tundal, Nils Kvangraven, Christian Vennerød (NPC) og Sten Bjertnes (coach)!

Her er resultatene etter det femte og siste settet av bronsefinalen:

 Glade norske bronsevinnere!

Foto: Francesca Canali, World Bridge Federation

Etter de seks første spillene ledet Norge settet 9-0. Flesteparten av disse IMPene kom på spill 2:

2 ruter fra Terje viste 8-11 honnørpoeng og 6-kortsfarge. Det var vanskelig å finne hjertertilpasninga med den aktulle innledninga. I 3 grand måtte Allan finne ruterdama etter spar ut. Det gikk fint med dama dobbel foran lengden i ruter. Om man vurderer å ta finessen er det etter meldingene naturlig å ta den gjennom øst. Ni stikk og 600 på bok.

Ved det andre bordet fant Espen og Boye stampen over 4 hjerter:

Så lenge man løste kløveren med én taper var det ikke mer enn to beit. Dermed 7 IMP til Norge.

I spill 4 profitterte Espen (øst) og Boye på sitt overføringssystem etter 1 kløver. Det gjorde at de fant hjertertilpasninga allerede på 1-trinnet:

1 ruter fra Boye viste minst 4-korts hjerter, mens 1 hjerter garanterte 3-kortstilpasning. Dermed viste Boye om hjertertilpasninga, og kunne være med til 2 hjerter. I den kontrakten ble det hele ti stikk. Ved det andre bordet ble øst spillefører i 1 grand. Det er ikke opplagt å melde hjerteren en gang til på 5-kortsfarge i vest. I 1 grand må man spille på merket for å få hjem kontrakten. Det klarte Levin akkurat, og dermed ble det 2 IMP til Norge. Det er imidlertid verdt å nevne at dette spillet var feilscoret med beit i 1 grand ei stund, og dette fikk det til å se ut som om den norske ledelsen var større enn den reelt var.

I spill 7 fikk USA 5 IMP etter at de fikk hjem 2 hjerter i åpent rom, mens Boye gikk beit i lukket. Norge vant 1 IMP på spill 8 på ett overstikk. Etter halvspilt sett sto det 10-5 til Norge, og den norske ledelsen i kampen var dermed på 9 IMP totalt.

Spill 9 var buttspill, men så ble det sving igjen på spill 10. Hvordan ville du planlagt spilleføringa i 3 hjerter etter spar ess i utspill fulgt av ny spar?

Terje hadde valget mellom å gjenta ruteren eller melde hjerter på 3-kortsfarge etter at vest hadde vært inne med 2 spar. Han valgte 3 hjerter.

Terje la liten på sparfortsettelsen, og kongen kom som ventet på fra øst Øst fortsatte med ruter 4 til esset. Hjerter 10 fikk seile til dama, og ruter 2 ble spilt opp igjen. Hva nå?

Terje tok finessen med tieren, og det gikk bra. Vest fulgte med en liten. Terje spilte nå akkurat slik han måtte med den aktuelle sitsen. Han tok for hjerter 9, og fortsatte med to høye ruter. vest saket to spar, og øst måtte følge farge like mange ganger. Fra blindemann ble det kastet to kløvere. Deretter kløver mot kongen.

 Hele spillet så slik ut:

Forsvaret kunne ikke få for mer enn kløver ess. Terje hadde en trumf igjen på hånda som var større enn østs høyeste, og kunne dermed trumfe over om det gikk spar til stjeling.

Ved det andre bordet gjenmeldte Rodwell 3 ruter i stedet for 3 hjerter:

Der ble det ei beit, og 6 IMP til Norge.og dermed var Norges ledelse oppe i 15 IMP med seks spill igjen å spille. I spill 11 vant Norge 2 IMP, mens spill 12 gikk ut. Dermed var Norges ledelse oppe i 17 IMP med fem spill igjen.

I spill 13 var det klart for action igjen:

Etter at makker doblet negativt over 2 hjerter, tok Boye sjansen på 3 grand. Hvis makker hadde ett virksomt kort ville det være godt spill for den kontrakten. Dessverre hadde Espen denne gang desidert minimum i form av lavhonnører og dessuten singleton ruter. Ingen av delene gjorde det lettere å få satt opp ruterfarga. Boye var inne for mange beit, men motspillerne rotet det til, og da røyken hadde lagt seg hadde Boye fått skrapet sammen syv stikk. Det var likevel et skummelt resultat.

 Slik gikk meldingene ved det andre bordet:

Terje hadde sjansen til å passe 3 ruter. Der blir det fort to beit. Om Norge hadde fått 200 inn ville det blitt 7 IMP til USA. Han meldte imidlertid 3 hjerter, og der gikk Allan 200 i beit i stedet. 12 IMP ut.

I tredje siste spill gikk Espen beit i 2 grand, mens Levin fikk hjem samme kontrakt mot Terje og Allan etter at de ikke fant beste motspill. 5 IMP til USA gjorde at det var uavgjort før de to siste spillene. Om de to siste spillene gikk ut ville Norge vinne bronsen takket være seier i internoppgjøret i Round Robin!

I nest siste spill stoppet Meckstoth og Rodwell i 4 kløver etter at Espen og Boye hadde blandet seg inn etter den sterke kløveråpninga:

Boye og Espen startet med å innkassere to ruterstikk, og dermed måtte Meckstroth gjøre rett i hjerter for å få hjem kontrakten. Det klarte han. 130 til USA.

Men du har kanskje lagt merke til at 4 spar er en meget god kontrakt. Kunne Allan og Terje klare å melde denne utgangen i sonen?

Det klarte de, ja:

Forutsatt at sparen løser seg uten taper må man gjøre rett i hjerter dersom motparten starter med å innkassere to ruterstikk. Allan fikk kløver knekt ut, og da slapp han å gjette hjerteren. Etter å ha tatt ut trumfen kunne han ta for alle kløverstikkene og kaste en ruter fra hånda på bordets siste kløver. Nå handlet hjertervalget bare om overstikket. Allan gjettet ikke riktig, men kunne uansett notere 620 i den norske kolonna.

10 IMP inn lot seg høre på nest siste spill. Da hadde vi litt å på før det siste. Det så heldigvis ikke ut til å være det mest typiske svingspillet. Rodwell fikk ni stikk i 2 spar for den nette score av 140. Skulle dette gå galt, måtte det skje noe spesielt ved det andre bordet.

Heldigvis fikk vi ikke oppleve det! Allan og Terje hentet ei sonebeit i 3 ruter. Dermed tapte Norge 1 IMP på siste spill, men vi kunne likevel slippe jubelen løs. Norge vant kampen med 9 IMP, og kan dermed smykke seg med bronsemedaljer. Gratulerer igjen til både spillere og støtteapparat!

I kveld blir det medaljeseremoni før vi alle vender nesen hjemover grytidlig i morgen. Det har vært innbringende dager for norsk bridge i Kina. Godt å avslutte med å slå USA og reise hjem med VM-medalje i bagasjen!

Det fjerde settet av bronsefinalen ble til slutt temmelig jevnt. Etter at USA tok en tidlig ledelse i settet, kom Norge tilbake i føringa etter et par svinger inn. Det var imidlertid amerikanerne som fikk siste ord i settet etter en utgangssving inn, og dermed tapte Norge med 2 IMP. Dermed er ledelsen skrumpet inn til 4 IMP før de siste 16 spillene. Dette kan nesten ikke bli mer spennende!

Resultater etter 4 av 5 sett:

Idet du leser dette oppdateres innlegget med spill fra settet

Nok en gang fikk vi se mange interessante spill. I settets andre spill tok øst opp følgende 13 kort i førsta hånd, gunstig sone:

Er dette nok til å åpne med 3 kløver?

Svaret avhenger selvsagt av hvilken stil man har, og det er grunn til å være på bølgelengde med makker når det kommer til disse vurderingene slik at begge parter vet hva de har å foholde seg til.

Nils åpnet med 3 kløver, i henhold til den stilen han og Ulf har i denne posisjonen:

Denne gang ble det blodbad da nord hadde til å doble opp med sin monsterhånd, og syd gladelig ville sette seg på 3 kløver. Da røyken hadde lagt seg hadde Nils skrapet sammen fire stikk, og måtte notere 1100 ut.

Ved det andre bordet passet Meckstroth i åpning med Nils sine kort. Det ble likevel action etter hvert i meldingsforløpet der også:

Amerikanerne ble også doblet, men det var langt billigere i 2 hjerter selv om Espen og Boye fikk med seg stikkene. 300 inn kunne ikke måle seg med scoren fra lukket rom. Dermed måtte vi notere 13 IMP ut, og samtidig konstatere at USA var i ledelsen for første gang i kampen:

Et par spill senere var det syds tur til å gjøre ei meldevurdering. Hvilken melding ville du valgt i førstehånd, gunstig sone:

Både Boye Brogeland og Bobby Levin åpnet med 1 ruter. De vurderer vel at hånda er for god til å åpne med 3 ruter, i alle fall sett i forhold til hva makker normalt kan forvente av ei sperreåpning på 3-trinnet i denne posisjonen. Det er i førstehånd at sperremeldinger har aller størst effekt, og det gjør at mange vurderer at det har mye for seg å sperre aggressivt. For enkelte blir en konsekvens av det at det som for noen år siden var ei ideell hånd å sperre med nå har blitt for god til det!

Aktuelt spilte kanskje ikke meldevalget noen stor rolle:

Ulf hadde ikke så mange honnørpoeng, men en veldig spillesterk hånd. Han valgte å innlede med ei dobling. Over 2 ruter fra Nils, som var generelt krav, hoppet Ulf til 4 hjerter. Det ble sluttkontrakten. Aktuelt sto det slem, i alle fall med åpne kort. Trumfen satt 2-2, og dermed kunne man for eksempel spille kløver til esset etter å ha spilt en stor trumf frå hånda for deretter å stjele en kløver. Hjerter til kongen i bordet trekker ut motpartens trumf, og spillefører kan dermed hente resten av stikkene med kløveren godspilt.

Men er dette beste spilleplan? La oss si motspillerne starter med å ta ett ruterstikk før syd skifter til spar. Du har kanskje ikke så stor på sparfinessen, og i så fall stikker du vel med esset. Et viktig poeng er at kløveren kan løse seg uten å måtte trumfes god (3-3-sits eller knekten dobbel). I tillegg er det skvismuligheter.

Denne gang kom ingen av bordene i slem, og i utgang var det ikke mye å bekymre seg, om man ser bort fra mulige overstikk. Ulf fikk tolv stikk, mens Rodwell fikk ett mindre. Dermed 1 IMP til Norge. Så jevnt som dette har utviklet seg til å bli kan godt disse småscorene være med på å avgjøre utfallet av kampen, så det er verdt å ta med seg alle sjanser!

Det skal sies at meldingsforløpet gikk noe annerledes ved det andre bordet. Rodwell gikk inn med 4 hjerter direkte over 1 ruter. Dermed har han ikke samme informasjonen som Ulf, og det blir betimelig å trekke ut trumfen, for så å teste om kløveren løser seg. Hvis ikke kløveren brekker, kan man falle tilbake på finessen i spar.

I spill 21 var det øst sin tur til å plukke opp ei lignende hjerterfarge. Hva ville du åpnet med her (andre hånd, gunstig sone)?

Det er fristende å sperremelde med 4 hjerter for å holde motparten ute. Samtidig er det slik at faren for å sperre ute makker er størst nettopp i denne posisjonen. Faren for det gjør at mange velger å åpne på 1-trinnet.

Meckstroth tok imidlertid sjansen på 4 hjerter, og da hadde ingen noe å tilføye:

Dermed hadde de brent en sjanserik slem, som i verste fall står på sparfinessen. Denne gang satt spar ess riktig, og det var ingen fare for å tråkke feil.

Kunne Nils og Ulf finne slemmen?

Ja, mye takket være spesialåpninga 4 kløver fra Nils, som viser ei god 4 hjerteråpning (med omtrent 8-9 spillestikk). Ulf sjekket nøkkelkort, og la kontrakten i 6 hjerter. En annen fordel med konvensjonen er at makkeren til den med langfarga blir spillefører. Han har oftere noe å beskytte i sidefargene. Spar ut til esset gjorde at Ulf ikke måtte bruke mange krefter før tolv stikk var sikret. 10 IMP til Norge etter at Meckstroth fikk alle stikkene i 4 hjerter ved det andre bordet.

I spill 24 fikk Norge 5 IMP etter at Nils og Ulf hentet 300 i 2 spar doblet, mens Meckstroth tok syv stikk i 1 grand ved det andre bordet.

I neste spill stoppet Espen og Boye i 3 hjerter:

Der ble det ti stikk, og 6 IMP til Norge da amerikanerne gikk beit i i 4 spar ved det andre bordet.

I spill 27 fikk Espen en meldeprøve med følgende hånd (ingen i sonen):

Boye åpnet med 1 ruter, minst 4-korts, og det kom 2 kløver fra høyre. Espen doblet opplysende, før venstre motstander støttet til 3 kløver. Hva ville du meldt i sistehånd etter to passer?

Aktuelt var det riktig å være med, men Espen passet ut 3 kløver:

Som du ser står det 4 spar når trumffinessen går.Kløver ut vinnes med esset. Deretter må man spille ruter til esset og ta trumffinessen. Man må innkassere ruter konge før trumfen er ute fordi man trenger å kaste kløvertaperen på ruter dame før motparten kommer inn. Alt motspillerne kan få tak i er tre hjerterstikk.

Ved det andre bordet gikk meldingene på lignende vis:

Da Weinstein var med en gang til med 3 spar, høynet Levin til utgang. Ti stikk i majorutgangen var verdt 9 IMP til USA.

I settets siste spill var syd sin tur til å få en meldeprøve:

Ville du gått innpå i gunstig sone etter 1 spar til høyre, pass fra makker og 2 spar til høyre?

Hva lover i så fall innmeldinga 3 hjerter? Er den mest å anse som utspillsdirrigerende, eller tyder den på ambisjoner om å spille kontrakt egen vei? Kanskje begge deler?

Denne gang var det definitivt riktig å vær med:

Meldingsforløpet gikk likt ved begge bord. Både Boye og Levin meldte inn 3 hjerter, og dermed havnet man i den sjanserike hjerterutgangen ved begge bord. Da både spar ess og ruter konge var gunstig plassert ble det elleve stikk ved begge bord og buttspill.

Bronsefinalen mellom Norge og USA 1 er vidåpen før de to siste settene, som spilles lørdag. Norge fikk en strålende start da de vant første sett med 38 IMP. Imidlertid ble det 7 IMP i straff for sein spilling, og dermed var ledelsen på 31 IMP etter det første av fem sett. I andre sett økte Norge med 8 IMP, mens amerikanerne våknet for alvor i siste sett. Etter at de vant settet med 33 IMP er ledelsen knappet ned til 6 IMP før lørdagens 32 spill. Du kan følge avslutninga direkte på BBO. Norge stiller med Espen - Boye og Nils - Ulf i morgensettet. Vi får håpe det norske laget avslutter mesterskapet på beste vis slik at bronsemedaljene sikres!

Lørdagens program i bronsefinalen er som følger:

04:00: Norge - USA 1, sett 4 av 5  BBO    Scorecard
07:30: Norge - USA 1, sett 5 av 5  BBO

Running scores

USA tok dessverre igjen det meste av den norske ledelsen i løpet av det tredje settet.

Her er resultatene etter 3 av 5 sett:

Det ble action allerede i settets første spill da begge bord havnet i 6 spar uten hjerterkontroll:

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Jeg er ikke sikker på betydningene av de videre meldingene, men regner med at 1 hjerter viser utgangskrav med sparfarge (eller eventuelt tvetydig der dette er ei av betydningene).

Det var ikke enkelt å spille ut hjerter etter at nord hadde vist hjerterfarge, og øst hadde ønsket et sterkt ønske om ruter ut. Det ble da også spilt ut ruter ved begge bord. Kontrakten gikk hjem etter at trumfen ble trukket ut og kløver dame stukket over. Kløveren ga nok stikk så lenge ikke en av motstanderne hadde utstyrt seg med tieren fjerde i kløver. Buttspill.

I spill 13 fikk vestspillerne en motspillsprøve:

Hjerter dame ut fikk man beholde for. Deretter ble det spilt ny hjerter til esset i bordet. Spillefører spilte så spar til dama, og kløver mot bordet. Hva ville du lagt i vest?

Hele spillet så slik ut:

Ser du løsninga?

Vest må legge liten kløver for å beskytte inntaket sitt til hjerterfarga. Makker vinner med esset og godspiller hjerterfarga mens vest fortsatt har kløver konge i behold. Spillefører kommer ikke utenom kløveren selv om sparen sitter 3-3. Vest må slippes inn, og kan dermed hente beita i spar.

Ingen av vestspillerne klarte denne prøven, og dermed gikk kontrakten hjem ved begge bord.

Dessverre tok USA igjen mye av forspranget. Vi håper Norge tar dette hjem i morgen!

Norge vant andre sett av bronsefinalen mot USA 1 med 8 IMP. Dermed økte de ledelsen totalt til 39 IMP.

Her er resultatene etter 2 av 5 sett:

Vi ser på noen av spillene som dukket opp i andre sett.

I spill 20 ble det meldt 4 spar ved begge bord. Espen ble spillefører i øst etter følgende meldingsforløp:

Da Espen fant spardama var alt motparten fikk for de tre essene. 620 til Norge i lukket rom.

Ved det andre bordet gikk meldingsforløpet noe annerledes:

Allan valgte altså, ikke urimelig, å hoppe inn med 3 ruter. Weinstein spilte Terje for ruterdama, og dermed ble det beit. 12 IMP til Norge.

Noen spill senere kom det en interessant spilleføringsprøve:

Allan spilte 4 hjerter i nord etter at Terje hadde vist 6-10 honnørpoeng med eksakt 4-korts spar og minst 4-korts hjerter med 1 spar over østs ruterinnmelding. Etter alt å dømme må trumfen løses med én taper for å vinne kontrakten siden man må regne med én rutertaper og én spartaper. Hvordan ville du planlagt spilleføringa med ruter ess ut fra øst og skift til spar 8?

Om øst har honnør dobbel, må man spille liten mot knekten. Stikker øst, tar man finessen i neste runde. Legger han lavt må honnøren toppes ut i neste omgang.

Med honnør dobbel i vest må man spille en mellomhonnør fra bordet. Dekker vest, stikker man med esset og spiller ny hjerter mot bordet. Om det kommer liten på fra øst, har man valget mellom å finessen eller å prøve å toppe ut nieren.

Allan fikk ruter dame ut fra øst og skift til spar 8. Vest gikk i med dama før Allan vant med esset. Han fortsatte med kløver til esset i bordet fulgt av hjerter knekt. Vest dekket med dama, og Allan vant med esset. Ny trumf mot bordet stakk øst med kongen, og dermed slapp Allan å gjette. Men han forteller at han hadde tenkt å stikke med tieren fordi han ikke hadde tro på at vest skulle ha både dame-knekt i spar og konge-dame i hjerter for sperremeldinga i ruter.

Hele spillet så slik ut (inkludert meldingsforløpet fra den andre bordet, hvor kontrakten var den samme):

2 ruter fra nord viste trefargehånd med kortfarge i ruter og normal åpningsstyrke. Det ble buttspill etter at også amerikaneren vant 4 hjerter.

I spill 26 passet Terje ut Allans balanseringsdobling etter ruteråpning fra øst:

Terje spilte ut kløver konge, som han fikk beholde for. Kløver dame gikk til esset hos spillefører. Han fortsatte med tre runder hjerter fra toppen. Allan kom inn på dama, og spilte ruter ess og ruter til kongen. Spillefører stjal hjertertaperene i bordet, men så måtte motspillerne få resten av stikkene. Terje hadde innkomst i både spar og kløver, og kunne trekke ut spilleførers trumf. Han hadde dermed ikke mer å stille opp med i dette spillet. 500 inn ga 9 IMP til Norge etter at Meckstroth spilte 2 grand med åtte stikk ved det andre bordet etter at meldingsforløpet ble innledet identisk. Der Terje valgte å passe ut doblinga, hoppet Meckstroth i stedet til 2 grand, invitt.

I settets nest siste spill meldte amerikanerne en litt hard 3 grand mot Allan og Terje:

Allan spilte ut hjerter 7. Han og Terje bruker invittutspill mot grand. Allan spilte ut hjerter 7 for å indikere at han hadde interesse av en skift. Aktuelt var han interessert i gjennomspill i kløver. Hjerterutspillet gikk via dama hos Terje til spilleførers ess. Han fortsatte med ruter knekt som gikk rundt til Terjes dame. Terje fortsatte med spar 3 til Allans knekt. Nå hastet det å hente tre kløverstikk, men det var ikke opplagt å finne denne skiften. Allan fridde seg passivt i ruter. Spillefører stakk med kongen i bordet, spilte spar til tieren, ruter til bordet og innkasserte de to siste ruterstikkene med hjerteravkast. Han kunne så avslutte med spar til dama og spar ess. Ni stikk og 400 ut.

Ved det andre bordet stoppet Espen og Boye i delkontrakt i ruter:

Der ble det ti stikk, og dermed vant USA 7 IMP.

Det var godt å se at Norge vant det andre settet også. La oss håpe de fortsetter i samme spor også i det tredje og siste settet for dagen!

Det ble en strålende åpning for det norske laget i bronsefinalen mot USA 1. Etter de første 16 spillene leder Norge med 31 IMP.

Her er resultatene fra første sett:

Merk at Norge vant settet med 38 IMP, men fikk 7 IMP i straff på grunn av sein spilling ved Espen og Boyes bord. Dermed er altså ledelsen justert fra 54-16 til 54-23.

Allerede i første spill ble det utgangssving inn for Norge:

Boye ble spillefører i 4 spar på syds hånd etter at Espen åpnet med søppelmulti, og deretter viste ei makshånd med spar. Boye fikk spar ut til esset og skift til ruter. Fortsettelsen var kløver 10, som gikk rundt til kongen i øst. Han prøvde seg med en liten hjerter. Kanskje ville han ha makker inn for å spille trumf? Boye stakk med kongen, spilte ruter til stjeling og kløver til stjeling. Deretter nok en ruter til stjeling. Kløver til stjeling med kongen godspilte kløverfarga. Nå kunne trumfen trekkes ut, og blindemann tok resten av stikkene.

Ved det andre bordet gikk meldingsforløpet annerledes:

1 ruter fra Nils i øst var presisjon (11-15 hp, minst 1 ruter), mens 1 spar fra Ulf viste minst 4-korts hjerter. Syd var naturlig nok med til 4 spar etter at makker hadde vist sparfarge. Det er forståelig at Nils doblet sluttkontrakten. Det kunne se ut som han hadde fire stikk på egen hånd.

Ulf spilte ut hjerter til esset. Nils tok for trumfesset og skiftet til ruter 3 (fjerde høyeste). Spillefører valgte nå å legge liten. Om øst har ruter konge, vil spillefører ha tre sidestikk i rødfargene, og kan trolig hente syv trumfstikk på krysstjeling. Dermed blir han ikke avhengig av å godspille kløveren. Det ble ikke riktig denne gang da ruter konge satt bak, og kløveren var fordelt 3-3. 11 IMP til Norge, og vi kunne glede oss over å ha fått akkurat den starten vi ønsket oss.

Neste spill var også spennende:

Boye havnet i en litt hardmeldt 3 grand i syd. Vest spilte ut ruter 5, som gikk til dama og kongen. Øst skiftet til hjerter, som gikk til esset i vest, fulgt av ny hjerter. Boye vant på hånda og innkasserte så kløverstikkene. Refereringa på BBO var noe mangelfull, så det er litt uvisst akkurat hva som ble kastet. Men kontrakten gikk i alle fall hjem, og Boye kunne notere 600 i riktig kolonne. Ved det andre bordet fikk Nils spille 2 hjerter med to beit utenfor sonen. 100 ut var billig moro. 11 nye IMP til Norge.

I spill 5 var Ulf og Nils aktive etter at Nickell i syd åpnet med Halles 2 kløver:

Passen til Katz over 2 spar hadde nok en eller annen betydning, og Nickells pass over 3 spar var nok krav. 5 ruter ble etter hvert den naturlige endestasjonen. Nils spilte ut spar ess, og skiftet til hjerter i stikk 2. Det var nødvendig for å beite kontrakten, men det var rett og slett ingen andre steder å sette opp stikk. Ulf måtte komme inn på trumfkongen i tide til å få innkassert hjerterstikket før spilleførers hjertertapere forsvant på kløver. Ei beit og 100 inn til Norge.

Ved det andre bordet havnet Boye i 3 grand i syd:

Etter at motparten fikk dratt vekk sparholdet i utspillet hadde Boye åtte toppstikk så lenge kløveren ga fem stikk. Det var finessemuligheter i både hjerter og ruter som kunne ordne det niende stikket. Men så var det det med å gjette hvilken finesse man skal ta. Én mulighet er å legge ned ruter ess. Om ikke kongen faller, spiller man bordet ikk på kløver knekt og tar hjerterfinessen.

Men er ikke egentlig vest favoritt til å ha begge kongene etter å ha gått inn med 2 spar? Det spørs hvilken stil motspillerne har.

Denne gang hadde vest begge de røde kongene, men likevel er det mulig å vinne kontrakten. Hva skal vest kaste på de tre siste kløverstikkene? Det gir muligheter for spille ruter ess og ruter. Vest blir innspilt på kongen, og må åpne hjerteren fra kongen. Dette fordrer at vest ikke har mulighet til å fri seg med spar til øst, som så kan spille hjerter gjennom.

Boye valgte aktuelt å spille på ruterfinessen, og dermed ble det to beit. 3 IMP til USA.

I spill 11 fikk Nils en meldeprøve i øst. Med ingen i sonen gikk det pass fra syd og vest før nord åpnet med 2 kløver, som viste sterke kort. Ville du meldt med disse kortene?

Du har ei fin 5-korts sparfarge, ett sideess og 4-korts sidefarge i kløver. Om du bestemmer deg for å melde, hva er i så fall din begrunnelse? Om motparten blir spillende kontrakten, blir den sterke hånda som oftest spillefører. Om så skjer får du utspillet selv, og det er altså ikke noe behov for å gi makker beskjed om å spille ut spar. Det kan selvfølgelig stå en del stikk egen vei om makker har tilpasning, og kanskje skal dere stampe. Imidlertid har du ett sideess, noe som innebærer at det ikke står slem til motparten så lenge dere har ett sparstikk. Da er det kanskje ofte begrenset hvor mye det er å tjene på å stampe? Det kommer selvfølgelig an på hva makker har. Et argument for å medle er at det kan forstyrre motparten, men det er først og fremst om makker har til å støtte deg at det virkelig forstyrrer. 2 spar inn ødelegger som regel ikke nevneverdig.

Hele spillet så slik ut:

Nils gikk innpå med 2 spar og ble doblet. Med beste motspill skal han ikke ha mer enn tre trumfstikk og hjerteress. Dermed fryktet vi 9 IMP ut dersom kontrakten ble 3 grand ved det andre bordet. Men amerikanerne mistet ett stikk i motspillet, og dermed begrenset Nils scoren ut til 500.

Det skulle vise seg at det ikke ble 3 grand ved det andre bordet:

Etter at Boye åpnet med søppelmulti og Espen spurte etter håndtype med 2 grand, våget Rodwell seg innpå med 3 spar. Det er utvilsomt hardt å gå innpå i denne posisjonen selv om det er en viss sjanse for at 2 grand kan være ei bløffmelding. Espen og Boye fikk med seg stikkene i mpotspillet, og hentet 1100 inn. Vi kunne dermed notere 12 IMP inn i stedet for de 9 vi hadde fryktet motparten skulle få!

 I spill 13 sto det storeslem for nord-syd:

Godt gjort av Boye og Espen å få meldt 7 ruter etter at motparten var aktivt med og forstyrret. Dessverre stampet de i 7 hjerter, og nordmennene hentet 1400 inn. Aktuelt står det 7 grand også, men i praksis er det umulig å få kontroll på det.

Ved det andre bordet fikk amerikanerne melde i fred fram til 7 ruter:

Mens Rodwell gikk inn med 2 hjerter ved det andre bordet, valgte Nils å passe. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg har sansen for Nils valg om å melde pass. Det er riktig å være med om det finnes hjertertilpasning, men om så ikke er tilfelle kan det fort være tungt å spille kontrakt øst-vest. Det verste er at vest kan ha en del kort, og dermed nok til å melde over 2 hjerter, uten at noen av honnørene er virksomme for øst. Da risikerer man å komme enda høyere enn 2-trinnet.

Den vellykkede stampen var verdt 12 IMP for amerikanerne, og dette ble ett av få vinstspill for dem i første settet. Norge har fått en flott start, og utgangspunktet er godt før de neste settene, på tross av at det ble 7 IMP i straff for sein spilling. Du kan følge de neste settene på BBO, henholdsvis klokka 07:30 og 10:30. Heia Norge!

Du kan også lese om et spill fra første sett på GeOs blogg

Fredag er det klart for finaler og bronsefinaler i VM. Norges lag i åpen klasse skal spille om tredjeplassen mot USA 1. De opplysningene jeg hadde fått tidligere om at bronsefinalen går over bare tre sett stemmer ikke. Det riktige er at bronsefinalen spilles over fem sett, tre fredag og to lørdag. I finalen møter Norges overmenn fra Nederland Polen. De skal kjempe om VM-gullet over seks sett.

Programmet for bronsefinalen er som følger:

Fredag:
04:00: Norge - USA 1, sett 1 av 5  BBO    Scorecard
07:30: Norge - USA 1, sett 2 av 5  BBO
10:30: Norge - USA 1, sett 3 av 5  BBO

Lørdag:
04:00: Norge - USA 1, sett 4 av 5  BBO
07:30: Norge - USA 1, sett 5 av 5  BBO

Running scores

Det ble som kjent ikke den snuoperasjonen vi håpet på mot Nederland. Det norske laget kastet inn håndkleet etter å ha tapt fjerdesettet med 36 IMP. Man vurderte rett og slett at 143 IMP var for mye å ta igjen på 32 spill. Selv om vi selvsagt skulle ønske at vi fikk se Norge i finalen i Bermuda Bowl, må vi nå vende blikket mot bronsefinalen. De norske spillerne var selvsagt skuffet etter å ha blitt slått ut av Nederland, men jeg er ikke i tvil om at de vil gjøre sitt ytterste i morgendagens kamp om tredjeplassen. I skrivende stund er det ikke klart om hvem som blir Norges motstander, men Polen ser ut til å strekke det lengste strået i semifinalen. I så fall blir USA 1 Norges motstander. Norge vant det inbyrdes oppgjøret i grunnspillet, mens amerikanerne var det laget som sanket flest vinnerpoeng totalt.

Selv om fjerdesettet i dag tidlig ikke gikk den veien vi håpet på, var det som vanlig mange interessante spill som dukket opp. Vi så flere eksempler på at de norske prøvde å skape sving, som det selvsagt var avhengige av med det utgangspunktet de hadde.

Allerede i første giv fikk Terje Aa en prøve som spillefører i vest. Etter 1 spar fra nord fulgt av to passer, hoppet han til 3 grand. Utspillet var en liten spar fra nord. Hvordan ville du planlagt spilleføringa?

Du har kun én sparstopper, og dermed må du hente ni stikk uten å slippe motparten inn. I praksis innebærer det at ruteren må løses uten taper. Ville du kuttet eller toppet?

Terje vant utspillet med tieren i bordet, og fortsatte med ruter 10, som han stakk med esset på hånda. På ruter konge saket dessverre nord en ruter, og dermed måtte syd slippes inn på ruter dame. Deretter kunn nord hente fem sparstikk for to beit i kontrakten. Hele spillet så slik ut:

Ved det andre bordet åpnet Espen med 2 spar, 8-11 poeng og 6-kortsfarge:

Også Verhees gjorde et praktisk hopp til 3 grand. Han fikk spar ess ut fra Espen, som så skiftet til kløver 6. Spillefører la liten i bordet, og Boye vant med dama. Han hadde ikke så mye annet å gjøre en å fortsette i kløver i håp om at makker skulle ha knekten. Spillefører vant med knekten, og trengte ikke en gang gjøre riktig i ruter. En ruter til tieren og dama fulgte. Boye spilte så spar til makkers konge, men spillefører hadde resten. Ni stikk og vunnet utgang.

Dermed ble det, som vi hadde håpet på, sving på det første spillet. Problemet var bare at det svingte ut og ikke inn. Det kan være at valgene til både Terje og Espen var farget av ønsket om å skape sving.

Det er langt fra opplagt hvordan man bør spille ruteren her. Uten indikasjoner er det nokså marginalt om man skal kutte eller toppe. Sjansen for 3-1-sits er litt større enn 2-2-sits, men for at det skal ha noe for seg å kutte, må det være syd som har 3-korts ruter. Dermed blir det ii teorien riktig å toppe når man har ni til sammen og disponerer esset og kongen fordi 2-2-sits er mer sannsynlig enn at syd skal ha 3-korts og nord singleton. Det er selvfølgelig også riktig å kutte om syd har alle fire ruterne, men sjansen for det er i utgangspunktet minimal. I det aktuelle tilfellet har imidlertid nord vist minst 5-korts spar, og har bare (maksimalt) åtte ledige plasser igjen til ruter dame. Dette øker sjansen for ruter dame i syd, kanskje til og med nok til å ta finessen. Om Terje tror at nederlenderen som sitter i samme posisjon ved det andre bordet tar finessen, har han nå en mulighet til å skape en sving ved å toppslå ruteren.

Espens valg av utspill er også litt utradisjonelt. Uten sikkert sideinntak er det vanlig å spille ut liten fra ei farge som dette. Imidlertid tyder meldingsforløpet på at vest har ei langfarge i minor, og i disse tilfellene kan det haste med å hente stikkene i motspill. Det kan være et scenario at vest har syv stikk i ei minorfarge og ett sideess i tillegg til ett sparhold. Om man da spiller ut liten spar henter spillefører de ni første stikkene. Ved å spille ut spar ess har man sjansen til å se bordet og eventuelt finne en beitende skift. Ulempen er, som vi så, at man risikerer at sparfarga drepes.

Et par spill senere ble syd spillefører i 4 spar ved begge bord:

*2 hjerter fra De Wijs viste 9-11 honnørpoeng med sparstøtte.

Det er interessant å merke seg at nederlenderen dobler opplysende i sonen i vest med ei rund hånd og bare 3-korts hjerter, mens Terje passer. Jeg hadde nok gjort som Terje, men det er allment kjent at nederlenderne melder mer aggressivt enn de fleste. Fordelen med å doble er at man får tømt hånda med en gang og slipper å lure på om man skal melde senere, for eksempel om nord melder 1 grand eller løfter til 2 spar. Siden makker ennå ikke har meldt er oppsida at det kan stå utgang egen vei. Ulempen med å melde seg på er risikoen for å bli tatt og at makker fort melder hjerter med 4-kortsfarge selv om minor- eller grandkontrakt aktuelt kan være bedre.

4 spar kan beites på rå makt om motspillerne får tak i hjerterstjelinga. Om de ikke gjør det, vinner spillefører kontrakten om han klarer å løse trumfen med kun én taper.

Boye fikk ruter ut til esset, og saket en kløver fra hånda. Han fortsatte med kløver til kongen og esset. Vest fortsatte med ruter til esset med nok et kløveravkast. Boye spilte nå spar til nieren. Det ble ikke riktig denne gang da vest hadde knekten. Dermed ei beit.

Ved det andre bordet vrengte nederlenderen trumffinessen. Ruter til essert ble fulgt av spar til dama og esset. Ny ruter trumfet spillefører på hånda, og seilte ruter 10. Da den sto og øst fulgte farge var det bare å trekke ut den siste trumfen før hjerteren ble godspilt. Vunnet majorutgang var verdt 10 IMP for Nederland.

I spill 24 fikk nord utdelt nesten bare minorkort:

Boyes dobling er så vidt jeg vet å betrakte som opplysende, og ber om at makker normalt skal ta ut med ei ubalansert hånd. Om makker tar ut i 5 kløver kan Boye preferere til 5 ruter. Samtidig er det jo kun ei farge ledig etter at motparten har vist hver si majorfarge. Det er mulig at det gjør doblinga mer straffebetont. Espen hadde ikke en håndtype som indikerer at man passer ned om doblinga er opplysende, men kanskje gamblet han på beit i håp om en sving? Men det er også mulig at doblinga var straff. Vi kan legge alle spekulasjoner til side og konstatere at kontrakten i alle fall ble 4 spar doblet. Det var ikke mer enn tre stikk å få tak i for motspillerne. Dermed 590 ut.

Ved det andre bordet ble det også spilt dobletkontrakt, men i motsatt retning:

Innledninga var lik, men syd passet altså 4 spar. Nord var med en gang til med 5 kløver, og syd måtte preferer til 5 ruter. Terje doblet selvsagt sluttkontrakten. Selv med hjerter konge ut og skift til trumf, var det ikke mer enn to ess å få tak i for forsvaret. Den gunstige kløversitsen med knekt-ti tredje gjorde at spillefører bare trengte å stjele én kløver i bordet før den farga var godspilt. 550 ut i tillegg til 590 fra det andre bordet var verdt 15 IMP for nederlenderne.

I spill 27 lot Boye være å åpne med 1 grand på tross av 15 honnørpoeng og ei balansert hånd:

Om dette var for å skape sving, eller fordi han rett og slett nedvurderte, vet jeg ikke. Kanskje var det en kombinasjon? Han velger noen ganger å justere grandhender ned ett poeng. Det er riktignok to 4-kortsfarger på den aktuelle hånda, men mange lavhonnører. Merk også at han åpnet med 1 kløver, og ikke 1 ruter. Med 3-4 i major, 4-korts ruter og 2-korts kløver åpner de etter systemet med 1 kløver for å kunne ha fordel av overføringsmeldingene etter 1 kløver. Det gjør det nemlig letter å finne 5-3-tilpasning i major, og i tillegg kommer kontrakten oftere på åpninngshånda. Det kan jo være en fordel i alle fall om svarhånda er relativt svak. Da motstanderne meldte og støttet kløver sank kløverdama i verdi. Dermed var det ikke aktuelt å vurdere å melde mer enn 3 hjerter på hånda. Ville du høynet med Espens kort? Det kan kanskje vurderes, men han vet også at Boye kan strekke seg litt over 3 kløver om han har litt tillegg.

Aktuelt var det ikke mulig å vinne 4 hjerter da ruterfinessen ikke lyktes. Det kan ved første øyekast se ut ut til at utgangen henger kun på ruterfinessen, og dermed er 50 %. Imidlertid er det også en fare for ei umiddelbar stjeling imot, og 4-1-sits i trumf kan også by på problemer. Dermed er det egentlig i sum nokså marginalt om man skal melde denne utgangen eller ikke utenfor sonen. Kanskje er det i teorien like greit å stoppe, men i praksis kan det være at motparten ikke alltid finner stjelinga om det er det som skal til for å beite.

Nederlenderne meldte, naturlig nok, utgang ved det andre bordet etter at syd åpnet med en 15-17-grand. Også der spilte vest ut sin single ruter. Spillefører hadde ikke annet valg enn å legge liten om han skulle ha sjanse til å vinne kontrakten. Da kunne Allan spille ruter 2 til steling hos makker, og fikk dermed samtidig fortalt at han hadde ønske om kløver tilbake. Terje spilte kløver 7 til esset fulgt av nok ei ruterstjeling. Terje måtte også få for kløver konge og spar ess. Tre beit og 7 IMP inn til Norge.

Dessverre ble det flere svinger inn enn ut også i det fjerde sett. IMP-tavla stoppet på 60-24 i favør Nederland. Norge kastet da inn håndkleet på stillinga 77-220 før de to siste settene. Ettermiddagen har vært brukt til å spille bowling og biljard før en bedre middag venter nå i kveld. Blikkene er rettet mot morgendagens semifinale. Der håper vi på norsk suksess slik at de kan reise hjem med medaljer om halsen.

Det er nå klart at motstanderen i bronsefinalen blir USA 1. De tapte 134 - 186 for Polen i sin semifinale. Mens finalen mellom Nederland og Polen spilles over seks sett, går bronsefinalen over fem sett med 16 spill i hvert. Det spilles tre sett fredag og to lørdag. Du kan følge det hele på BBO i morgen, fredag, henholdsvis klokka 04:00, 07:30 og 10:30. Heia Norge!

Etter å ha tapt fjerde sett relativt klart har Norge valgt å trekke seg fra semifinalen mot Nederland.

I det fjerde settet var det tydelig at Norge spilte på å skape sving. Det var nødvendig om de skulle klare å hente inn et forsprang på mer enn 100 IMP.

Dessverre svingte det ikke riktig vei, og Nederland ledet settet hele 49-0 etter de åtte første spillene. Det jevnet seg noe ut i andre halvdel av settet, men Nederland vant likevel med 36 IMP.

Resultater etter 4 sett:

Nå er avstanden opp blitt så stor at det norske laget har besluttet å trekke seg fra de to siste settene, og heller rette fokuset mot morgendagens bronsefinale. Hvem de får følge av er foreløpig nokså åpent. Polen hadde initiativet mot USA 1 etter gårsdagen, men amerikanerne knappet innpå i dagens første sett. Taperen av den kampen blir Norges motstander i bronsefinalen.

Vi får håpe at Norge får en opptur i morgen, og kan sikre bronsemedaljene. Det er tross alt langt større stas enn den sure fjerdeplassen!

Jeg kommer tilbake med noen spill fra det fjerde settet om litt.

Torsdag skal semifinalene i VM avgjøres. Etter den tunge dagen i går har Norges lag i åpen klasse en formidabel oppgave foran seg. De må ta igjen hele 107 IMP på Nederland om det skal bli finale.

Her er torsdagens program for Norge i semifinalen i åpen klasse:

04:00: Norge - Nederland, sett 4 av 6   BBO
07:30: Norge - Nederland, sett 5 av 6   BBO
10:30: Norge - Nederland, sett 6 av 6   BBO

Resultater kvartfinaler Bermuda Bowl

Du finner alle resultater og annet interessant stoff på mesterskapets hjemmeside

Den første dagen av semifinalen mellom Norge og Nederland ble tung sett med norske øyne. Etter de første tre settene ligger Norge mer enn 100 IMP bak. Det må en snuoperasjon av de sjeldne til om det skal bli finaleplass for Norge. Men de største optimistene av oss har ikke gitt helt opp ennå.

Det første spillet i tredje sett ga håp om at opphentinga kunne starte:

Boye satt med ett ess og en konge bak innmelderen, og doblet 6 hjerter. I tillegg til at han kan håpe på to stikk på egen hånd er det en fordel med tanke på motspill at han ikke har for mange spar. Aktuelt var det ett sparstikk å hente, og Boye måtte også få for sine to honnører. 300 inn til Norge.

Ved det andre bordet var de fire første meldingene identiske, men nederlenderen i nord fant det for godt å meldte en gang til på sparfarga si:

Det er nok en tvilsom avgjørelse å melde 6 spar. Selv om nord har litt ekstra fordeling, er det sjelden (aldri?) åpneren skal melde en gang til etter at meldingsforløpet har gått på dennne måten.

Hovedpoenget er at nord ikke vet hva syds 5 sparmelding er basert på, og hva som har vært syds hensikt med å melde. Har syd meldt 5 spar fordi han tror det kan stå, er det meldt som en stamp, eller er det rett og slett for å prøve å presse motparten opp ett trinn?

Syd er å regne som kaptein i dette meldingsforløpet. Det har å gjøre med at syd vet mer om nord sine kort enn omvendt. Dermed er han i bedre stand til å ta en fornuftig avgjørelse i meldingsforløp som dette.

Nederlenderne er kjent for å melde svært aggressivt, og de profitterer nok en del på det, men denne gang ble det altså en stor sving inn til Norge.

I tredje sett kom mange av de store svingene etter avgjørelser som falt i meldingsforløpet:

Nederlenderne sperret aggressivt i hjerter etter å ha funnet megatilpasninga nord-syd. Dermed blir meldingsforløpet uten kontroll, men 6 spar er ei helt naturlig melding fra Ulf. Det er selvsagt lite trolig at det står 6 hjerter, men det kan være en viss mulighet for det. Uansett er det jo absolutt grunn til å ha forhåpninger om at 6 spar kan stå.

Lilleslemmen i spar står i praksis på dobbeltfinessen i kløver. Om nord har minst en av kløverhonnørene, vil kontrakten som regel gå hjem. Denne gang satt begge kløverhonnørene dessverre bak, og Nils måtte gå beit. Siden trumfen satt 3-0 og spillefører var avhengig av å stjele begge hjertertaperne i bordet, fikk nord også ei kløverstjeling for den andre beita fordi kløverfinessen måtte tas for andre gang før den siste trumfen var trukket ut.

Ved det andre bordet gikk meldingsforløpet mildt sagt noe annerledes:

Espen valgte å åpne med søppelmulti, som normalt viser 0-7 honnørpoeng, med 8-poengeren i nord. Boye la seg på lur i busken med den enorme hjertertilpasninga. Han kunne riktignok ikke være 100 % sikker på at makker hadde hjerter etter 2 spar inn fra øst. Men da vest viste spartilpasning var det i alle fall ikke tvil om hvilken farge multiåpninga var basert på. Espens dobling regner jeg med viste god hjerterfarge. Boye tok det fortsatt rolig, men kom tilbake med en noe spektakulær 5 ruter over 4 spar fra øst. Kanskje var det for å prøve å få det til å se ut til at hjertertilpasninga ikke var riktig så formidabel. Om han fikk motparten til å tro på dette ville de kanskje bli mer fristet til å doble?

Øst var med til både 5 spar og 6 spar. Jeg regner med at pass var krav fra vest både over 5 ruter og 6 hjerter, og at det kan ha indikert interesse for å melde videre. Det var en morsom vei til endestasjonen 7 hjerter doblet. Spilleføringa var nok raskere overstått enn meldingsforløpet. Det må ruter ess ut fulgt av ruter til stjeling for å få tre beit. Aktuelt ble det spilt ut spar konge, og da ble det bare to beit. Siden kløver ess satt foran kunne Boye kaste en ruter i bordet på det andre kløverstikket. To beit og 300 ut. Dermed 11 IMP til Nederland.

På spill 14 fikk Espen utdelt ei voldsom fordelingshånd i nord:

Han valgte å gå inn med 4 hjerter før øst avsluttet med 4 spar. Der ble det ti stikk etter at forsvaret fikk ett stikk i hver av majorfargene og ett ruterstikk.

Ved det andre bordet fikk ikke Nils og Ulf kjøpe kontrakten i 4 spar:

Nord meldte først inn 3 hjerter, og var sannelig med til 5 kløver etter at motparten meldte 4 spar. Ulf doblet, og Nils spilte ut ruter ess, som gikk til stjeling i nord. Deretter fulgte kløver til dama og kongen. Nå må Ulf fortsette med ruter for å få to beit. Da blir faktisk spillefører trumfmatt. Om Ulf spiller ruter hver gang han er inne, må enten Nils få for ruter konge eller Ulf få ei hjerterstjeling. Enten er spillefører fri for trumf idet Nils kommer inn på hjerter ess slik at Nils må få for ruter konge. Alternativet er at Ulf får beholde en trumf. Da Kan Nils enten lasjere hjerteren en gang før makker får ei hjerterstjeling, eller bare spille ruter konge, som forfremmer ett trumfstikk hos Ulf siden spillefører enten må trumfe med sin siste trumf eller kaste ett kort.

Aktuelt skiftet Ulf til spar inne på den første kløverhonnøren, og dermed bevarte spillefører trumfkontrollen. Da ble det bare ei beit etter at alt forsvaret fikk for var to trumfstikk og hjerter ess.

Slik ser resultatene ut etter 3 av 6 sett:

Vi får håpe Norge får et forrykende fjerde sett slik at de virkelig kan blåse liv i håpet om finaleplass!

Det ble dessverre klart tap for Norge også i andre sett av semifinalen mot Nederland. Selv om det er 64 spill igjen må det en betydelig snuoperasjon til for at dette skal gå Norges vei. Men det finnes fortsatt muligheter!

Etter 2 av 6 sett ligger Norge 87 IMP bak Nederland:

Her er et av spillene som ble dyre for Norge i andre sett:

Boye og Espen havnet i 3 grand. Med åpne kort står kontrakten selv om inntaket til kløveren blir tatt vekk i utspillet. Årsaken er den heldige rutersitsen. Men Espen valgte å seile ruter 8 i stikk to! Da ble det et par beit. Ved det andre bordet ble 5 kløver spilt hjem.

Tredje sett starter klokka 10:30, og overføres direkte på BBO. Norge stiller med Boye - Espen og Nils - Ulf.

Jeg kommer tilbake i kveld med rapport fra siste sett.

Heia Norge!

Norges semifinale mot Nederland vises på BBO, og første sett starter klokka 04:00 norsk tid.

Running scores semifinaler

Scorecard, 1.sett Norge - Nederland

Jeg kommer til å oppdatere med noen spill her i løpet av kampen.

I spill 2 ble det en stor sving ut for Norge:

Boye doblet Nederland i 5 hjerter. Det var ikke mer enn ett kløverstikk og ett ruterstikk for motspillerne. Dermed 850 ut.

Ved det andre bord doblet Allan og Terje 4 spar:

På tross av sur sits var det bare ei beit i 4 spar, og dermed kun 100 inn til Norge. Det ga 13 IMP til Nederland.

Noen spill senere meldte Allan (nord) og Terje en for hard 6 kløver:

Da Nederland stoppet i 5 kløver ble det 11 IMP ut.

Etter halvspilt førstesett har Norge havnet bakpå med sifrene 6-32. Vi får håpe det snur snart!

I andre halvdel av settet fikk Nederland to utgangssvinger inn, mens Norge fikk en treer. Dermed har Nederland tatt en klar ledelse etter det første settet i semifinalen.

I nest siste spill fikk ikke Espen og Boye satt på bremsene i tide:

Boye passet faktisk i andrehånd med 12-poengeren i vest. Etter at Espen hoppet ut i 4 hjerter følte Boye at han hadde til å gå på en gang til. Denne gang hadde Espen strukket seg Med en sikker kløvertaper har man bare råd til én taper i trumf. Med aktuell sits lot ikke det seg gjøre. Dermed ble det beit i 5 hjerter. Nederland spilte 4 hjerter med ti stikk ved det andre bordet, og dermed kunne de notere 10 IMP til i sin kolonne.

Slik er stillinga etter det første settet:

Norge har altså fått en tøff start på semifinalen. Heldigvis er det mange spill igjen!

Andre sett starter klokka 07:30, og vises direkte på BBO. Norge stiller med Boye - Espen og Nils - Ulf.

Onsdag starter semifinalene i VM. Vi kan glede oss over at Norge har kvalifisert seg i åpen klasse. Det ligger an til en spennende batalje mot Nederland. Heldigvis kan vi følge kampen kort for kort direkte på BBO.

Her er onsdagens program for Norge i åpen klasse:

Åpen klasse, kvartfinaler:

04:00: Norge - Nederland, sett 1 av 6   BBO
07:30: Norge - Nederland, sett 2 av 6   BBO
10:30: Norge - Nederland, sett 3 av 6   BBO

Resultatene finner du på mesterskapets hjemmeside

Norges lag i åpen klasse er videre til VM-semifinale etter å ha slått ut Italia i kvartfinalen. Grunnlaget for seier ble lagt ved å vinne de første tre settene med henholdsvis 40, 30 og 30 IMP. Dermed ledet Norge med hele 100 IMP halvveis i kvartfinalen. Etter at Norge tapte både fjerde og femte sett var avstanden fortsatt på komfortable 78 IMP før de siste 16 spillene. Italienerne spilte, naturlig nok, på å skape sving i siste sett. De scoret IMP i åtte spill på rad midtveis i settet, og knappet forspranget ned til 32 IMP. Til slutt ble avstanden på 37 IMP, og Norge kunne slippe jubelen løs.

Her er resultatene fra kvartfinalen mellom Norge og Italia:

I dameklassen ble dessverre Nederland for sterke for Norge. Da de norske damene tapte første kvartfinalesett med 70 IMP ble det selvsagt vanskelig å gå videre, men langt fra umulig, og de ga seg ikke uten kamp. Etter å ha vunnet de tre neste settene var avstanden nede i 29 IMP før de siste 32 spillene. Begge disse settene ble imidlertid vunnet av nederlenderne.

Til slutt ble avstanden mellom lagene relativt klar:

Dessverre fikk vi ikke se noen av de tre siste settene mellom Norge og Italia på BBO. Jeg kan tenke meg at det er mange der hjemme som gjerne hadde ønsket å se Boye, Espen og de andre norske i aksjon. Men det ble altså besluttet at denne kampen skulle være en av svært få kvartfinaler (alle fire klassene sett under ett) som ikke ble vist. Trolig var begrunnelsen at dette var en av kampene hvor avstanden var størst mellom lagene. Men det betydde vel ikke nødvendigvis at kamoen var avgjort, eller? Og uten forkleinelse for noen av de andre lagene vil jeg påstå at det er såpass stor interesse for oppgjøret mellom Norge og Italia at det absolutt burde vært overført på BBO, på tross av at avstanden mellom lagene var stor.

Vi kan heldigvis se fram til å få se alle settene i semifinalen mellom Norge og Nederland på BBO!

Du finner resultatene fra de andre kvartfinalene på mesterskapets hjemmeside.