Pansersesjon

Mix-turneringa i Ungdoms-EM ble avsluttet torsdag. Europamestere ble Jun Nakamaru-Pinder og Olivia Bailey fra Skottland med en score på 60,89 %. Sølvet gikk til Vesa Fagerlund og Maria Myllaeri fra Finland (59,89 %), mens Zuzanna Moszczynska og Rafal Marks fra Polen kapret den siste pallplassen med 59,33 %.

Beste norske par ble Christian Bakke og Sofie Græsholt Sjødal som endte på 11.plass med scoren 55,02 %.

Christian Fredrik Johnsen og Kaja Brekke ble nest beste par på 43.plass med 43,58 %. Marius Dalemark Austad og Sanna Emilie Dybvik Dybdahl ble nummer 46 med 42,32 %.

Totalt 52 par deltok.
Se resultatliste

Christian og Sofie fikk en fin start og var helt i toppen i de første par sesjonene. Midtveis i turneringa gikk det noe tyngre og de falt litt på lista.

I nest siste sesjon oppnådde de imidlertid den upåklagelige scoren 70,2 %. Det holdt til å bli neste beste par i sesjonen. Vi skal kose oss med å ta et tilbakeblikk på noen av gladspillene

I det fjerde spillet i sesjonen ble Christian spillefører i 6 grand.

Da Sofie viste tillegg med kløverfarge fikk han gode kort. Han bestemte seg for å ta sjansen på grand i stedet for minorslemmen som trolig var sikrere. Det kan være mange poeng å hente på det.

Vi ser at kontrakten strengt tatt er på feil hånd fordi sparen ikke er beskyttet. Med vest som spillefører står kontrakten alltid med åpne kort. Men spillefører må gjette hvilken majorfinesse som skal tas. Uten hjerter ut er det også muligheter for en majorskvis mot nord.

Aktuelt fikk Christian hjerter ut, og da ble veien til hjemgang enkel. Han gikk inn på bordet og tok kløverkappen. Da den sprakk ble det tolv stikk.

Jeg har sansen for Christians valg av sluttkontrakt i parturnering. Om vest for eksempel hadde hatt spar konge i stedet for dame-knekt i spar og ruter knekt ville det vært tolv enkle stikk, men nå ordnet det seg altså likevel. Belønninga var 94% på spillet. Til sammenligning ga 6 kløver 64 %.

Det neste spillet vi skal se på fikk våre håpefulle delt topp etter å ha plukket doblede sonebeiter på 2-trinnet.

Mange vil vel hevde at øst ble urealistisk hardt straffet for å ha meldt to ganger på sin 6-4-hånd. Christian og Sofie fikk vist sine hender presist, og endte altså opp med å straffedoble motparten på rå styrke, selv om ingen av dem hadde spesielt mye i trumf. Soneforholdene tilsa at det kunne være verdt et forsøk da man kun trengte to beit for å slå alle som var i utgang nord-syd.

Et instruktivt poeng er Sofies utspill av en liten trumf. Det finnes en regel som sier at man alltid skal spille trumf ut mot doblede delkontrakter. Denne gang bidro det til å forhindre sparstjelinger i bordet.

Fem trumfstikk var alt spillefører fikk tak i, og dermed ble det 800 inn på det norske paret. Dette holdt til 98 % score på spillet.

I det følgende spillet ble mange av poengene avgjort i meldingsforløpet:

Vi ser at Sofie åpnet med 1 NT. Jeg tenker at dette er den beste måten å vise hånda på. Å åpne med 1 kløver for så å gjenmelde 2 kløver blir for spedt, samtidig som det blir litt overivrig å hoppe til 3 kløver. Når du har 15 hp og en balansert hånd er det kurant å åpne med 1 NT. At du har en god langfarge er jo heller ingen ulempe.

På de bordene der vest åpnet med 1 kløver fikk syd sjansen til å vise sparfarga på 1-trinnet og 3 NT var dermed ikke meldbart for øst-vest lenger. Da Sofie fikk kontrakten på vests hånd var det ikke enkelt for nord å finne spar ut. Aktuelt kom det liten hjerter ut. Sofie vant med dama og kunne deretter forsyne seg med ti minorstikk før motparten fikk de to siste stikkene. Elleve stikk ga 80 % på spillet.

Det siste spillet vi tar med denne gang er en skikkelig godbit med Christian Bakke i hovedrollen.

Han la grunnlaget for en god score allerede i meldingsforløpet. 3 NT på 5-3 i hjerter monner bra når det er minst like mange stikk uten trumf som med. Den solide ruterfarga bak innmelderen er nok tungen på vektskåla for valget av sluttkontrakt. At makker har garantert for sparen er heller ingen ulempe.

I hjerterkontrakt har forsvaret muligheten til å få med seg ruter ess og ei ruterstjeling på direkten. Dermed tyder mye på at elleve stikk i grand vil kunne gi en god score. Men kanskje er det mulighet for enda mer?

Utspillet var ruter 7 som gikk til knekten i nord og kongen hos spillefører. Om nord stikker med esset kan spillefører ta de elleve neste stikkene. Da vil nord kunne bli skvist i spar og ruter.

Man har muligheten til å ta finessen i spar. Imidlertid fikk Christian hele tellinga på nord da han tok for hjerter- og kløverstikkene. Nord var markert med 4-2-5-4, og med sparlengden var han også favoritt til å ha dama i sorten.

Da Christian tok de ni første stikkene, et i ruter, fem i hjerter og tre i kløver måtte nord gå ned på singel ess i ruter for å holde sparen gardert. Christian spilte dermed ruter slik at nord ble innspilt og måtte avslutte med å spille spar opp i bordets ess-konge-knekt.

Nord kan alternativt gå ned på dama dobbel i spar og håpe at spillefører gjør feil. Det hadde nok ikke funket mot Christian siden han leste sitsen såpass godt. Belønninga for 490 var 84 %.

Vi håper på mange flere konfektspill når hovedturneringene blåses i gang fredag. Norge stiller med to sterke par i U26-klassen og to unge debutantpar i U16-klassen.

Er dette en regel folk flest etterlever den dag i dag? Eller der den rett og slett blitt for gammeldags?

De som satt øst i andre sesjon av mix-turneringa i Ungdoms-EM måtte ta stilling til disse spørsmålene da følgende hånd dukket opp:

Ville du åpnet eller ville du lagt deg på lur i busken?

Christian Fredrik Johnsen (12) valgte å åpne med svake 2 spar. Makker Kaja Brekke (12) meldte deretter utgangen direkte. Hele spillet så slik ut:

Etter kløverutspill ble det ti stikk og vunnet utgang. Nord-syd fikk for sine to majoress, samt ei hjerterstjeling.

Christian Fredrik fikk skryt i bulletinen for at han valgte å åpne. Artikkelforfatteren Brian Senior er hellig overbevisst om at det er for gammeldags å måtte passe når man har 4-korts sidefarge i major.

Selv er jeg ikke like kategorisk. Med solid 6-kortsfarge er det uproblematisk med 4-kortsfarge på si. Har man derimot en relativt tynn primærfarge mener jeg det er bedre å passe i første omgang.

Om jeg for eksempel har K65432 i spar og Dkn102 i hjerter vil jeg foretrekke pass framfor svake 2 i spar. Årsaken er at man risikerer å låse seg til sparen de gangene makker har for eksempel singelton spar og EK543 i hjerter, men ikke er sterk nok til å melde over 2 spar.

Selv om man ikke åpner er ikke alle tog gått. Sjansen for å melde igjen vil som oftest by seg, særlig når man har ei av de to høyeste fargene.

Det ble munter stemning ved det norske frokostbordet i dag tidlig da vi tok opp dette spillet. Dialogen gikk omtrent slik:

Kristian E: «Vi har terpet på at vi i de fleste tilfeller ikke får ha 4-korts sidefarge i major når vi sperreåpner».

Kaja: «Ja, det husker jeg!»

Christian Fredrik: «Det må være en sånn Ellingsen-regel.»

Kristian E: «Vel, vel. Det er mulig. Men Ellingsen-reglene holdt da til VM-gull for bare to år siden!» 

Christian Fredrik Johnsen, ung og talentfull bridgespiller med moderne meldestil.

Du kan lese mer om det omtalte spillet og andre spill der de norske spillerne var involvert i dagens bulletin.

EBL gir ut en bulletin hver dag under mesterskapet.
Se alle bulletinene

Onsdag morgen klokka 09 (norsk tid) starter Åpent Ungdoms-EM for par i Liepaja, Latvia. Mesterskapet åpner med Mix-turnering som går over to dager.

Tre norske par stiller til start:
Kaja Brekke (12), Jessheim BK – Christian Fredrik Johnsen (12), Målselv BK
Sanna Emilie Dybvik Dybdahl (14), Askim BK – Marius Dalemark Austad (13), Flekkefjord BK
Sofie Græsholt Sjødal (14), Nesodden BK – Christian Bakke (20), Bergen Akademiske BK

Følg resultatene

Se mer informasjon på mesterskapssida

Fra fredag til søndag spilles hovedturneringa i klassene U26, U21, Jenter U26 og U16.

Totalt fire norske par stiller til start:
Kaja Brekke – Sanna Emilie Dybvik Dybdahl (U16)
Christian Fredrik Johnsen – Marius Dalemark Austad (U16)
Christian Bakke – Harald Eide (24), Hamar BK (U26)
Tor Eivind Grude (24), Sømna BK – Anders Holmen Gundersen (23), Inderøy BK

Det overføres direkte på BBO fra og med fredag.

Etter å ha fått inn noen ekspertuttalelser er jeg klar til å presentere et løsningsforslag på motspillsnøttene som jeg presenterte før helga.

Har du løst oppgavene?

I det første spillet er vest spillefører i 4 spar etter å ha vist en balansert hånd med 20-21 hp. Makker spiller ut ruter 10 (norske/toppen av sekvens), og du skal som syd prøve å finne en vei til beit.

Du vinner utspillet med kongen, mens spillefører følger med treeren. Hva fortsetter du med?

Vi ser på hva et knippe toppspillere tenker:

Jon Sveindal:
Vest kan passe 3 NT med 3-3-4(3)-3(4), så jeg velger å spille ham for en dobbelton et sted. Hvis han har dobbel hjerter (og fire ruter), vil det sannsynligvis bli bet ved å gi makker en ruterrøff. Med mindre vest har ess-dame i hjerter og noe liknende i kløver. (Da er det fremdeles aktuelt å passe 3 grand.) Da forsvinner kløvetaperen på ruter, og med trumfen dårligst 2-2 igjen, blir det en enkel hjemgang med en hjerterrøff. Skulle makker ha fire ruter, og vest følger med knekten og damen under dine honnører (noe han også vil kunne gjøre med DKn9x,) vil hjemgangen stå og falle på spilleførers honnører i de andre fargene. Kløverskift i annet stikk er fristende, da tar man beten hvis makker i tillegg til kløver konge har et sparstikk, eller forsvaret får et hjerterstikk i sluttspillet. Hjerterskift er nok det mest risikable, er du uheldig og vest har fire hjerter med ess-dame, tåler han til og med en spartaper, siden kløvertaperen denne gangen går på håndens fjerde hjerter. Så jeg syns det står mellom å forsøke å gi makker en ruterrøff, eller spille kløver. Da bør man kjenne sin makker - og vite om det er hans stil å spille ut tieren fra tier dobbel mot en oversterk grandåpning. Jeg innbiller meg at det kan være et clue - at makker med dobbel ruter ville ha anstrengt seg for å finne et alternativ. Så jeg stikker med ruter konge (hva la vest?), og skifter til kløver. Men skulle gjerne ha vært ved bordet - det hender / har hendt at antennene fungerer best der.

Tor Bakke:
Sannsynligheten er størst for at spillefører har D-Kn tredje eller fjerde i ruter. Selv om makker skulle ha dobbel ruter, vil motparten få godspilt 4.ruter til avkast av taper om jeg fortsetter med ruter ess og ny ruter. Velger derfor å fortsette med kløver 10 i stikk to. Selv om vest har E-K-D i kløver, forsvinner ikke ruterstikket. Tempo kan være viktig her. Har spillefører 4 hjerter (eller 4 ruter) forsvinner en mulig kløvertaper på 4.hjerter. Håper på noe i kløver hos makker og kanskje hjerter 10 slik at hjerterstikk ikke forsvinner. Hvis makker kommer inn på konge eller ess i kløver, kan han spille ny ruter i stikk 3 og eventuelt få en stjeling, men det kan være viktig å få godspilt et kløverstikk først

Peter Marstrander:
Dette er en svært vanskelig oppgave å løse fordi det er mulig at makker kan ha tieren dobbel. Grandåpneren vil i en del tilfeller passe med 4333-fordeling, men her hadde han det (3-4-3-3). Så vidt jeg kunne av listene på eurobridge se var det ingen (!) motspillere som hadde løst oppgaven. Jeg vet naturligvis at det var kløverskiftet som ville ha betet kontrakten. Hvis vi ikke snur kløver i tide forsvinner kløvertaperen på den fjerde hjerteren. Synes egentlig at du må være litt heldig for å bete.

 

Hele spillet så slik ut:

 

Motspillsnøtt 2:

Vi ser på hva et knippe av ekspertene tenker:

Jon Sveindal:
Dette er kanskje litt "enklere". Hjerter konge og konge - ess i ruter synes opplagt. Kongen for styrke med damen eller dobbel, du får neppe både i pose og sekk her (altså både styrke/svakhet OG fordeling). Esset etterpå gir god sjanse til å få beskjed om hva du skal fortsette med for å finne beten. Og du får i alle fall med deg en ruterrøff hvis den er der. Kløver i stikk 2 er litt for mye for meg, og trumf er å gi opp dersom spillefører har gående trumf og en kløver eller to.

Tor Bakke:
I det andre spillet fortsettes med ruter konge i stikk 2 som må vise også esset siden spillefører ikke stikker når Kn-10 er i bordet. Makker legger da styrke med damen eller dobbelton i ruter. Om ikke ruterfargen gir 3 stikk får vi håpe på et trumfstikk hos makker. (Makker bør også legge styrke i ruter hvis han har et sikkert sparstikk for å sikre seg at vi innkasserer beten ved å ta ruterstikkene. Ellers kan det være mulig å spille på renons i kløver hos spillefører og skifte til trumf.)

 

 

Hele spillet:

Jeg synes ofte motspillet i bridge får for lite oppmerksomhet. Når man for eksempel skal spille med en ny makker kan man bruke opp til flere timer på å avtale meldesystem, mens man kanskje setter av et halvt minutt til slutt for å avtale norske mot farge og invitt mot grand. Dette på tross av at man skal spille motspill i omtrent halvparten av spillene.

Jeg har en makker som til stadighet beklager seg over at han har hatt så dårlige kort at det har blitt få sjanser til å prøve seg som spillefører og tilsvarende mange motspillsoppdrag.

Fra ham høres ofte utsagn som «Jeg hadde bare tre spilleføringer i løpet av kveldens 27 spill» og «Nå satt vi i mot kortene igjen».

Er det så at motspill er kjedelig?

Ikke etter min mening. Selvfølgelig er det gøy å sitte med gode kort, melde seg opp i en litt hardmeldt, men godt spillbar kontrakt, for så å spille den hjem på innspill eller skvis. Men det å få til et godt motspill er heller ikke å forakte.

Mens man er alene om herligheten som spillefører, må man ofte være to som er på høyden for å få til det optimale motspillet. Det er gøy når både signalene og vurderingene sitter og man får samarbeidet med makker om å hente maksimalt antall stikk i motspillet.

Også i bridgejournalistikken har jeg inntrykk av at det er mange flere spilleføringer som kommer på trykk enn motspill.

Det var imidlertid fint å se at det var et motspill som vant prisen for beste spill under årets NM-finale for lag. Prisvinnerne var Per Erik Austberg og Jan Tore Berg fra vinnerlaget Heimdal BK 2.

Uansett hva du liker best av spilleføring og motspill, er det selvsagt en fordel å beherske begge deler godt. Det er mange poeng å spille om enten du har en offensiv eller defensiv rolle i spillet.

Vi skal i dag se på et par motspillsnøtter som dukket opp under årets EM i Budapest.

Hvordan ville du planlagt motspillene? Hva ville du spilt og hvorfor?

Motspillsnøtt 1:

Kontrakten er 4 spar i vest etter meldingsforløpet du ser over. Hvordan planlegger du som syd motspillet etter ruter 10 ut fra makker (norske/toppen av sekvens)? Hva er beste sjanse for beit?

 

Motspillsnøtt 2:

Makker spiller ut hjerter knekt mot 4 spar i nord etter at syd har vist en gående minorfarge. Du vinner første stikk med kongen i vest, mens spillefører følger med toeren. Hvordan planlegger du motspillet?

Hvis du spiller ruter, velger du da i så fall kongen eller esset? Og er makkers påkast fordeling eller styrke/svakhet?

Ta gjerne i bruk kommentarfeltet for å dele dine synspunkter.

Jeg kommer tilbake med et løsningsforslag med tilhørende ekspertutalelser i helga. Følg med!

Når man spiller lagkamp er det viktig å gjøre det man kan for å sikre kontrakten. Med den nye VP-skalaen er overstikkene mer verdt enn før, men det er stadig slik at det er aller mest å hente på å maksimere sjansene for hjemgang.

I dagens spill, som er hentet fra runde 34 i åpen klasse, er oppgaven å se om du finner en sikker vei til ti stikk i 4 hjerter på vests hånd. Hvilke muligheter ser du med ruter dame i utspill?

I verste fall er det en spartaper, to trumftapere og en kløvertaper. Det som imidlertid er til fordel for deg er at den eventuelle spartaperen sitter langt inne og at motparten ikke har presset ut esset i kløver. Kanskje kan du etter hvert få til et innspill som tvinger motparten til å hjelpe deg?

For å få til et eventuelt innspill er det viktig at du ikke blir fristet til å bruke opp inntakene i bordet til å spille hjerter mot hånda. Det kan være fristende, og ofte vil det funke bra. Problemet er bare at dersom nord sitter bak med ess-knekt tredje vil det ikke ha noen hensikt.

Og poenget er at du faktisk har råd til to trumftapere hvis du bare klarer å unngå to svarte tapere i tillegg.

En mulig spilleplan er å slippe utspillet til esset på hånda, for deretter å spille hjerter dame. Merk at det er bedre å spille dama enn kongen fordi sjansen da øker for å få beholde det første hjerterstikket. Om nord sitter med esset kan det bli feil å stikke dama i tilfelle makker har kongen singel. Om du derimot spiller kongen skjønner jo nord at hans makker umulig kan ha noen høyere hjerter.

Selv om motparten vinner første trumfrunde med esset, finnes det ingen medisin. Spar kan de ikke spille uten å løse den farga for deg. Om de spiller en minorfarge ligger veien åpen for et innspill. Dette kommer vi tilbake til.

Det kanskje mest spesielle å ha øye for er hva du må passe på å gjøre om de spiller trumf. Om nord vinner med hjerter ess og spiller mer trumf er det rett opp i saksa, så det byr ikke på problemer. Hvis det derimot er syd som vinner og spiller mer trumf, hva gjør du da?

Svaret er at det er viktig å ta finessen. Om syd har de resterende hjerterne får du kuttet opp knekten. Om nord derimot vinner med knekten får du to trumftapere. Det er ikke noe problem fordi du kan nyttiggjøre deg av bordets siste trumf til å lykkes med et innspill.

La oss si at hjerter dame vinner stikk nummer to. Begge motstanderne følger lavt.

Nå er min foreslåtte fortsettelse ruter til kongen og ruter til stjeling fulgt av kløveress og ny kløver. En av motstanderne kommer inn i følgende posisjon etter at begge minorfargene er eliminert:

Foreløpig har du kun gitt bort et stikk. Nå finnes det ingen måte for motparten å få tak i tre stikk til, uansett hvordan det sitter.

La oss si syd kommer inn. Hvis han spiller ei minorfarge til dobbeltrenons trumfer du i bordet og kaster håndas spartaper. Spiller han i stedet spar hjelper det deg å finne dama i den sorten. Siste alternativ er å spille trumf. Da må du huske å behandle trumfen som jeg foreslo for litt siden. Om nord kommer inn på knekten er også trumfen eliminert og nord er sørgelig innspilt.

Uansett hva som skjer må motparten må hjelpe deg til hjemgang i kontrakten.

Hele spillet så slik ut:

Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen satt øst-vest for Norge med sistnevnte som spillefører. Thomas fikk ruter dame ut til esset og spilte deretter hjerter dame som sto. Nord tenkte riktignok lenge før han la liten, og dette fikk Thomas til å mistenke at han var utstyrt med ess-knekt tredje.

Dermed så det trygt ut å fortsette med spar ess, spar til kongen og ny spar. På denne måten fikk Thomas satt opp et sparstikk for avkast av håndas kløvertaper. Merk at han også fikk med seg sjansen for et overstikk dersom spar dame hadde falt under esset eller kongen, noe man for øvrig ville gått glipp av ved å spille på innspillet.

Når man ser øst og vests hender er innspillsvarianten tilsynelatende den tryggeste med tanke på å sikre ti stikk. Den lange tenkepausen gjorde imidlertid at Thomas mente det var risikofritt å gå for overstikket. Den eneste teoretiske risikoen ved hans spilleplan er at spar konge blir stjålet. Det virker imidlertid urealistisk at syd skal være i stand til å stjele. Årsaken er at nord trolig ville lagt liten hjerter i tempo dersom han hadde hatt esset dobbel i tilfelle hans makker skulle være utstyrt med kongen singel.

1. Begrenset stikkpotensial, som nevnt over.

2. Soneforholdene.

Hovedpoenget er at Geir kan se at dersom makker er tilnærmet blank står det på langt nær 2 NT.

Det ser imidlertid ut som han kan ha beita på egen hånd mot 2 hjerter i form av et sparstikk, to hjerterstikk, et ruterstikk og to kløverstikk.

Det at nord-syd er i sonen, mens øst-vest er utenfor, gjør det dessuten lukrativt å spille motspill. Dermed kan han være tilfreds dersom det går pass rundt.

Dersom det går pass fra nord vet Geir at makker Tor Helness kan holde åpent med ei dobling i siste hånd selv på begrensede verdier dersom han har kortfarge i hjerter. Det vil jo trolig være julekvelden dersom det kommer ei dobling på fra makker. Da er det bare å passe ut, lene seg tilbake og vente å se hvor dyrt det blir for motparten.

Hvis makker derimot ikke har til å holde åpent i sistehånd blir konsekvensen at det går pass rundt. Det kan fort være like greit siden det langt fra er sikkert at det står noen kontrakt egen vei.

Aktuelt gikk det pass rundt. Geir og Tor spilte motspill mot 2 hjerter og tok ei strøken beit for 100 inn. Som du ser hadde ikke Tor stort å bidra med av honnører i dette spillet.

På det andre bordet meldte svensken Johan Sylvan seg på over multiåpninga til Krzysztof Martens. Det endte med at han til slutt ble spillefører i 2 NT. I den kontrakten ble det hele fire beit.

100+200=300 ga dobbeltscore og 7 IMP til Monaco.

Som jeg pekte på en gang tidligere i mesterskapet kan pass vise seg å være en undervurdert melding.

Her lå det en taktisk vurdering bak passen. I motsatte soneforhold er det kanskje mer aktuelt å melde seg på? Det er jo nemlig ikke like innbringende å plukke beiter i motpartens kontrakt utenfor sonen dersom det står utgang egen vei.

Da soneforholdene var som de var mener jeg imidlertid det var alt å vinne på å si pass. Dersom det står 3 NT øst-vest, hvor mange sonebeit tror du det er i 2 hjerter andre vei? Passen åpner som nevnt også opp for jackpotvarianten dersom makker har til å doble opp.

Typisk for spill som dette er at det lønner seg å la motparten spille kontrakten, fordi det ikke står særlig mange stikk hverken ene eller andre veien. Det er med andre ord fort gjort å gå beit uansett hva man prøver på.

I åpen klasse gikk faktisk samtlige bord beit i en eller annen kontrakt. På 11 av bordene var det nord-syd som spilte kontrakten, mens det var øst-vest som fikk den utakknemlige jobben med å gå beit på de resterende 25 bordene.

Det siste spillet i kampen gikk ut og dermed vant Monaco knepent 38-36.

Sverige kunne imidlertid juble høyest av disse lagene etter siste kamp. De tok nemlig sølvet, mens Monaco endte på fjerdeplass. Det betyr at begge lagene er klare for neste års Bermuda Bowl (VM). Siden Norge dessverre ikke klarte å kvalifisere seg får vi vel ta til takke med å følge litt ekstra med disse to lagene.

Hva blir din neste melding når du sitter med følgende hånd?

 

Nå er det viktig at du ikke kun teller honnørpoeng, men i tillegg vurderer hvorvidt makkers kortfarge passer og hvor mange stikk og tapere du ser for deg i en hjerterkontrakt.

Du har ikke mye tillegg, men de honnørene du har er verdifulle.

Makkers splintermelding passer godt. Du har ikke noe bortkastet i kløver. Dessuten har du de fire høyeste trumfene. Dette innebærer at du kan se at makker har alle honnørpoengene i spar og ruter siden han ikke har noen poeng hverken i hjerter eller kløver.

På toppen av det hele har du sparess, som må betegnes som nok en plussfaktor. Ruterknekt kan også komme til nytte.

Oppsummert er det rett og slett såpass mange positive faktorer med hånda di at det blir for slapt å gi seg.

Hva viser så egentlig 4 kløver?

Jeg regner med at de fleste spiller at splintermelding på 4-trinnet normalt lover minst 4-kortsstøtte. I tillegg tenker jeg at det viser minst 9-10 honnørpoeng.

La oss prøve å telle stikk med disse premissene i betraktning. På egen hånd har vi fem hjerterstikk og spar ess, totalt seks stikk. Så kan vi stjele to kløver i bordet, og er da oppe i åtte stikk. Vi har enda ikke telt et eneste honnørpoeng hos makker.

Hvis makker for eksempel har KDknx i spar, samt ruter ess, kommer vi opp i tolv stikk. Da får vi kastet en ruter på det siste sparstikket og alt motparten får er et ruterstikk.

En annen mulighet er at makker har EKDx i ruter. Da får vi kastet en spar på det siste ruterstikket. Motparten får et sparstikk til slutt.

En tredje mulighet er at makker har spar konge og KD10x i ruter. Dette er ikke mer enn åtte honnørpoeng.

Vi ser at rett og slett ikke skal mye til for at det er godt spill for slem.,

Kan makker ha så lite som KDknx, xxxx, D10xxx, -, slik at det er to topptapere i ruter?

Vel, jeg synes nesten det virker som litt knappe ressurser. Men det er kanskje mulig?

Jeg mener uansett at det er en melding som peker seg ut over 4 kløver.

4 spar, kontrollmelding.

Ved å melde 4 spar får du vist at makkers renons passer og at du har sparkontroll, men ikke ruterkontroll.

Hele spillet ser du under. Jeg har også lagt inn et forslag til meldingsforløp.

4 NT er spørsmål etter ess, men i og med at syd har vist renons i kløver skal nord ikke telle med kløveresset om han har det.

5 kløver viser 0 eller 3 av 4 ess, trumfkongen medregnet.

5 ruter spør etter trumfdama. 6 hjerter bekrefter trumfdama, men benekter samtidig konger i sidefargene.

Syd kan nå se at alle nøkkelkortene er på plass. Det kan stå storeslem, men det kommer an på om ruteren kan løses uten taper.

Med ruter dame kunne nord meldt 5 NT over 5 ruter. Denne meldinga ville bekreftet trumfdama, benektet konger, men samtidig indikert at man hadde noe ekstra ( i form av ekstra trumflengde eller en dame). Over en eventuell 5 NT kunne syd spurt etter tredjekontroll i ruter ved å melde 6 ruter.

I og med at nord hoppa til 6 hjerter mener jeg det kan indikere at han ikke har ruterdame. Da kommer spørsmålet om en eventuell rutertaper an på fargelengden.

Siden nord ikke kontrollmeldte ruteren må han ha minst to kort i farga. Om han har eksakt to kan ruteren stjeles god. Om han har fire disponerer nord-syd såpass mange ruter til sammen at farga nesten bestandig kan spilles uten taper.

Det er først dersom nord har eksakt tre ruter at det kan være kritisk i en eventuell storeslem. For å løse farga uten taper må den i praksis sitte 2-2. Sjansen for dette er ikke stor nok til at man vil være i storeslem.

Denne gang hadde nord knekten, og dermed var dama singel på ei av hendene en tilleggssjanse. Men dette vet syd selvsagt ikke noe om under meldingsforløpet når han skal ta en avgjørelse.

Over 6 hjerter kan syd velge å ta en sats. Håpet om enten to- eller firekorts ruter hos makker kombinert med sjansen for snill sits dersom makker har tre ruter gjør jo at det å prøve storeslem absolutt ikke er ueffent.

Selv er jeg ikke så optimistisk av meg, så jeg har altså foreslått at vi gir oss på 6-trinnet.Aktuelt satt dama tredje. Motparten måtte få et ruterstikk, men heller ikke mer. 6-trinnet var dermed akkurat passelig høyt.

Det var relativt mange par som brente denne slemmen i EM.

Jeg mener det viser at selv om det er mange gode bridgespillere blant deltakerne, er det en god del av dem som har noe å hente når der kommer til å vurdere kortenes verdi og potensial på slemspillene.

Som jeg har nevnt tidligere er det mange IMP i sving på slemspillene. Å ha god vurderingsevne på denne type spill vil derfor kunne være innbringende.

Tor Bakke fra det norske veteranlaget har sendt inn dagens spill.

Spillet stammer fra veteranlagets kamp mot Polen. I åpent rom meldte polakkene seg opp i 4 spar øst-vest mot brødrene Roald og Helge Mæsel. I denne kontrakten ble det ti stikk, noe som må betegnes som et bra resultat på polakkene. Det var nemlig langt fra alle parene i EM som klarte å melde og vinne utgang øst-vest.

I lukket rom hvor Tor Bakke og Arve Farstad satt øst-vest for Norge var det imidlertid mer action på gang.

Vi lar Tor få referere hva som hendte.

Nord åpnet 1 grand som jeg doblet i øst og etter 2 passer redoblet nord. Da trauet ble sendt tilbake til syd/vest-siden av bordet, overså de redoblingen og trodde det gikk pass rundt. De tok vekk sine passlapper og sendte trauet tilbake og det ble klart at det var gått pass rundt på redoblingen.

Jeg spilte ut en høy ruter. Etter utspillet kommenterte den polske spilleføreren at det var spesielt å passe redoblingen, så alle ble da klar over at kontrakten var redoblet før spillet fortsatte. Det Spørs av Arve hadde tatt sjansen på å passe i fjerde hånd om han hadde sette redoblingen, for man trenger jo ikke 20 gode honnørpoeng for å doble 1 grand.

To nye ruterstikk fulgte før spillefører ble spilt inn på ruter knekt. Han kastet en hjerter og en kløver i bordet. Kløver dame tok neste stikk og viste fordelingen i kløver. Han fortsatte med kløver til kongen. Jeg kastet svakhet i spar i et forøk på å tåkelegge sitsen. Spillefører prøvde så en spar mot kongen.

Da esset tok stikket raste det sammen for spillefører. Ess-konge i hjerter og siste ruterstikk ble innkassert før spar ble spilt til makkers dame og ti. På siste spar ble spillefører «pølseskvist» da han ble såpass oppgitt over utviklingen at han ikke fulgte med på avkastene til Arve, slik at han ikke visste om han hadde hjerter kløver igjen tilslutt. Da han kastet feil ble det 2200 i redoblete beter. På andre bordet hadde de spilt 4 spar med 420 inn.

Det ble altså en kjempesving inn til Norge i det som var kampens nest siste spill. Dette bidro til at Norge tok en klar seier mot Polen.

Selv om det ikke var de mest stilfulle IMPene å føre opp på den norske kontoen var det unektelig både innbringende og ikke minst komisk for oss som satt og fulgte Norge på BBO denne kveldskampen.

For polakkene var det heller tragisk.

Vi kan dermed konkludere med at spillet rett og slett var tragikomisk.

Moralen er: Sørg for å få med deg hele meldingsforløpet, enten det spilles med eller uten skjermer! Det kan du nemlig ha stor nytte av.

I dagens bridge meldes det til tider svært aggressivt. Motstanderne er stadig ute etter å strø sand i maskineriet idet du og makker sitter klare til å melde dere fram til sluttkontrakten på fredelig og kontrollert vis.

Sperremeldinger er spesielt vanskelige å forsvare seg mot. Jo mer melderom motparten stjeler, desto mindre informasjon får du og makker delt før dere må avgjøre hvor høyt dere skal melde. I disse situasjonene kan man rett og slett bli tvunget til å gjette hva som er riktig.

Mengdetrening og erfaring er et par viktige faktorer som kan bidra til at man gjør rett oftere. Samtidig er det viktig å ha et godt avtaleverk sammen med makker slik at man har en felles forståelse av hva de respektive meldingene betyr og hva man bør melde med gitte håndtyper.

I dag spiller de fleste med negative doblinger, også på 3- og 4-trinnet. Det innebærer at man må passe dersom man ønsker å straffedoble motparten. De fleste spiller at pass etter motpartens innmelding kan være straffepass, men at det er frivillig for åpneren å doble opp. Men hva innebærer nå egentlig det?

I praksis innebærer det at åpneren dobler opp med kortfarge i innmeldingsfargen. Doblinga er opplysende og forteller at åpneren er mottakelig i de umeldte fargene. Det ber i utgangspunktet makkeren om å melde. Svarhånda kan så gjøre om den opplysende doblinga til straff dersom han har lengde i innmeldingsfarga.

Dersom åpneren derimot selv har lengde i innmeldingsfarga ser vedkommende at makkers pass neppe kan ha vært en straffepass. Da får åpneren lov til å melde pass.

Men er reglene absolutte? Finnes det unntak eller skal man doble opp uansett hvor høyt motparten sperrer og hvor lite honnørpoeng man har, bare man oppfyller kravet om å være kort i motpartens farge?

Hva mener du?

Vi skal se på et par hender fra EM i Budapest der spørsmålet var om åpneren skulle gjenåpne eller la motparten få kjøpe kontrakten.

På begge spillene ble det åpnet på 1-trinnet før motparten sperret med 3 ruter.

Spill 1: Hva melder du som syd?

 

Spill 2: Hva melder du som nord?

Melder du i disse posisjonene, og i så fall hva? Står det kun mellom pass og dobling, eller finnes det andre alternativer?

Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

På fredag vil jeg komme tilbake med en oppsummering.

Vi skal også selvfølgelig se på hvordan noen av parene som deltok i EM håndterte de to spillene.

Dagens spill er fra kampen mellom Norge og Spania i dameklassen. Marianne Harding ble spillefører i 1 NT i vest etter at nord hadde meldt inn 1 spar. Spillet så slik ut:

Marianne fikk ut spar 10, som viste to eller ingen høyere. Hun slapp utspillet til hånda. Vi ser at det er kun seks stikk ved å gå på ruteren direkte dersom vi må gi bort et stikk i farga.

Dessuten er vi inne på feil hånd med tanke på å kunne ta ruterkutten, og bordet har dessuten ikke noe raskt inntak. En smart taktikk når man mangler et stikk kan være å prøve å lure til seg et stikk i ei av sidefargene før man går løs på hovedfarga. Dette er for øvrig et fenomen som kan dukke opp ganske ofte.

I stikk to spilte dermed Marianne hjerter til dama, som hun håpet å få beholde stikk for. Dessverre stakk syd med esset og spilte spar. Nord vant med esset og godspilte farga ved å spille nok en spar. Marianne fortsatte med hjerter til kongen, hvorpå nieren kom på fra nord. Etter å ha stukket over neste hjerter og tatt det siste stikket i den farga var Marianne inne i bordet i følgende posisjon:

Merk at nord kasta to kløvere på de to siste hjerterstikkene, og viste samtidig en honnør i den sorten. Det som kanskje er første tanke nå er å ta ruterfinessen. Om den ryker kommer nord inn og kan forsyne seg med to sparstikk før forsvaret kan hente minst to kløverstikk også for beit. Marianne hadde ikke særlig tro på at syd hadde ruter konge. Hun spilte derfor på en psykologisk variant som samtidig fikk med seg muligheten for at nord kunne bli innspilt om hun hadde ess-konge i kløver.

Liten kløver til tieren på hånda og esset i nord. Da nord tok for sine to sparstikk passet Marianne på å gå ned på singel ruter knekt i bordet for å bygge opp under illusjonen om at hun var interessert i kløveren og ikke ruteren. Da nord skulle velge hvilken minorfarge hun skulle spille i sluttposisjonen falt valget på ruterkonge. Dermed ble det hjemgang i prosjektet, noe som bidro til 6 IMP riktig vei siden Norge hadde spilt 3 kløver med ti stikk på det andre bordet.

Det var ikke akkurat briljant motspill, men det er ganske sikkert at Marianne hadde gått beit dersom hun hadde tatt ruterkappen. Nå risikerte hun å gå to beit i stedet for ei, men det hele endte altså med suksess da motstanderen lot seg lure.

Merk at Marianne allerede hadde vist fram tre spar og tre hjerter, og måtte dermed ha fem ruter, slik hun og Ann Karin spiller. Dermed kunne nord regnet ut at Marianne hadde maks to kløver, og burde nok strengt tatt bestått denne prøven. Likevel er det alltid gøy med IMP inn til Norge.