Jeg tar meg kunstnerisk frihet noen ganger i det jeg skriver. Christian Vennerød synes jeg kanskje brukte store ord når jeg fortalte om hans syn på NBF sin landslagssatsing. Ordet "galematias" var mitt, men innholdet ellers er hans oppriktige mening. Her er det han ønsker å si i den forbindelse:

_________________________________________________________________________________

Hei Snorre

Du legger meg litt vel sterke ord i munnen - som f eks «galematias». Det har jeg aldri sagt.

Men jeg er uenig i NBFs forsiktige strategi for å bruke penger på landslaget.

Landslaget i åpen klasse er vårt internasjonale ansikt utad. Det er dette laget som må gjøre det bra for at pressen skal legge merke til bridge. NBF snakker om rekruttering i fine ord, men sulteforer det som kan gi presse, TV-dekning, almen oppmerksomhet og sponsorkroner. Hvis bridge skal bli noe annet enn avkobling for pensjonister i den norske journalistiske offentlighet, må landslaget frem som en spydspiss.

Hvis man ser på hva andre idrettsforbund og sjakkforbundet gjør for å vise frem sine beste, er det klart at NBF sulteforer den norske eliten.

Vi gjorde det nesten strålende i EM i fjor. Espen og Boye har nylig to store internasjonale suksesser som NBF heller ikke har klart å markedsføre. De er internasjonale stjerner.

Norge er internasjonalt langt fremme i en bred, åpen hjernesport. Mye lenger fremme som lag enn i sjakk og fotball.

Nå har jeg vært landslagssjef i fem år. Da jeg tok over, sa ni av ti nei til å spille på landslaget. Nå har vi en rekke gode par, som bare venter på sjansen til å spille matcher sammen og bryne seg internasjonalt.

Det er ikke sikkert at vi burde hatt mer enn to par med til nordisk (det er bare en turnering over 2 og en halv dag). Men det norske landslaget burde vært med i EM på hjemmebane, og også i en rekke andre internasjonale turneringer.

Det er bare internasjonal matching (med tett oppfølging av coach og kaptein) som kan gjøre det mulig å få frem et landslag som vekker oppsikt.

Frihet, likhet og vennskap

Christian

christian@vennerød.no

Landslagskaptein Christian Vennerød har tatt ut følgende par til Nordisk på Færøyene, 22.-24.mai

Allan Livgård - Terje Aa
Nils Kvangraven - Terje Lie

kaptein: Christian Vennerød.


Chistian forteller at det er NBF som har bestemt opplegget, men at han har tatt ut spillerne. Hvis Christian ønsker å komme med en begrunnelse, ser jeg gjerne det.

Min umiddelbare kommentar går på at vi sender kun to par. Det kan jeg ikke skjønne har noe annet enn økonomiske begrunnelser fordi sportslig er jeg rimelig sikker på at tre par presterer bedre. Det er mye spilling. I tillegg vet vi at bortsett fra  Terje Aa, Boye-Espen og Thor Erik - Thomas, er det ikke all verdens internasjonal erfaring parene i troppen har. Dette kunne vært en anledning til å gi f.eks Erik Berg - Steffen Fredrik Simonsen akkurat det. Tor Eivind Grude vant da alt som kunne vinnes både ute og hjemme i 2015. Hva med å se om nivået til å spille mot Island, Sverige og Danmark er inne?  Vi skal også prøve å sammensveise et landslag for større oppgaver. Det er også et argument for å sende tre par.

I denne forbindelse håper jeg styret i styremøte 28.februar sier noe om på hvilken måte forbundet skal satse på landslaget. Christian Vennerød melderr mer eller mindre hoderystende at det er galematias at vi ikke sender minst et landslag i hver klasse til Tromsø når vi endelig har et mesterskap i Norge. Eva Flått ba meg melde at det formeldt ikke er vedtatt at Norge ikke stiller lag, men i praksis er dette for seint. De aller fleste aktuelle spillerne har alledere funnet seg andre lag. Å "tilbakekalle" spillere fra sponsorlag kan jeg ikke tenke meg er aktuell politikk.

Det er sikkert økonomiske begrunnelser som ligger bak (den manglende?) satsingen på landslaget. Husk imidlertid at prosjektet klarte å finne midler til sponsing av 28 gratis flyreiser fra de syv største bridgenasjonene i Europa og til Tromsø. Joda, utgifter til inntekts ervervelse er vel og bra, men jeg det gir noen  signaler til våre egne beste spillere som jeg synes ikke er bare heldig.

Jeg skreiv i min kommentar til uttaket av landslagstropper at NBF ikke kommer til å stille med norske landslag i EM. Dette har jeg forstått ut fra blant annet siste intervjuet med Christian Vennerød der jeg oppfatter at han sier det er urealistisk på annen måte enn "Norge Choice" eller "Norge Codan", altså sponsorlag. "Det er nok tungt å svelge for NBF", sier han. Vi vet også av erfaring av sponsorer i bridge heller ikke vokser på trær.

I kveld ringte styremedlem Eva Flått og ønsket at jeg skulle skrive at NBF slettes ikke har bestemt at det ikke skal sendes landslag til EM i Tromsø. Det skal besluttes i styremøte 28.februar. Hun ville ikke forskuttere utfallet av saken før møtet. Når jeg spurte om hvilke betingelser som eventuelt vil følge landslag, ville hun ikke si noe om det heller. "Det må vente".

Eva sier også at styret har hatt et ønske om et mer profesjonellt opplegg rundt landslagene. Ansettelsen av sportsjef og opprettelse av sportslig utvalg var tiltak for å starte den jobben, men sykdom har gjort at prosessen ikke har kommet så langt som de hadde håpet. 

Jeg beklager at jeg har tolket denne saken feil, men jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor NBF skal vente til 28.februar med å bestemme om vi skal stille med landslaget i vårt første egenarrangerte EM på femti år. Selvsagt bør vi det og det burde etter min mening vært bestemt for lenge siden. Vi fikk tildelt EM for snart et år siden og det kunne vært det første som ble vedtatt. Ikke minst det at landslagskaptein Christian Vennerød har vært så tydelig på at han ønsker å stille med to lag, burde gjort bestemmelsen lettere. 

Det er enda god tid, så det kan kanskje se ut som dette ikke er så viktig. Det stemmer ikke. Jeg vet at flere av parene i den nyuttatte landslagstroppen allerede har inngått avtaler med egne sponsorlag eller gjort avtaler med andre par. Å forvente at de som enda ikke har gjort avtaler skal vente enda en måned og så kanskje få beskjed om at det blir ikke noe landslag likevel, er nesten verre enn noe. Da kan aktuelle lagkamerater allerede ha parret seg på andre lag. 

Jeg har ADHD-light, men likevel spør jeg. "Hvorfor må alt gå så innmari seint?". I alle fall i saker der beslutningsgrunnlaget overhode ikke endrer seg og det kunne like godt vært bestemt i september 2014 som  28.februar 2015.


_____________________________________________________________________________

I dag fortalte kapteinene Christian Vennerød og Tormod Rører hvilke par de ønsker å velge mellom når laget til Nordisk til sommeren skal taes ut. Navnene leser du her.

Christian Vennerød har valgt det helsafe og hvis jeg ikke tar feil, er dette de samme navnene som han hadde på lista si i fjor. Ingen kan kritisere han, men han har selv sagt at det skal være "bevegelse" i landslagstroppen fra år til år. En viss uskifting sier han er sunt og at det stimulerer til kamp om plassene. I den forbindelse hadde jeg ventet å se noen av navnene til de lovende juniorspillerne våre. De er nok ikke gode nok pr. i dag til å spille åpen klasse, men det hadde etter min mening gitt et signal for framtida. På den annen side kan det være forhold som jeg ikke kjenner til i makkerskapene til Hegge-Grude og Ellingsen-Eide. Christian kommer sikkert med en kommentar til valget sitt og da håper jeg han sier noe om det.

Det som er mer interessant å diskutere, er hele opplegget med landslagstroppen. Jeg vet positivt at enkelte i troppen har sagt at de kommer til å prioritere egne ting denne sesongen og at de ikke kommer til  delta på samlinger. Hvis det da i det hele tatt er planlagt samlinger eller treff. Det ser så langt jeg vet ut til at Vennerød ikke får mer enn økonomiske smuler å bruke på troppen sin og til sommerens EM sier forbundet at de ikke prioriterer å sende lag for å representere "Norge". Enkelte av parene spiller lite sammen og den internasjonale matchinga vi alle vet kreves, må de ordne enten med hjelp av egen lommebok eller egne sponsorer.

Hva er det da igjen? I praksis ikke noe mer enn at de seks parene i åpen klasse vet at laget til Nordisk blir blant dem. Det er sikkert motiverende for å legge ned et arbeid, men det er vel ingen grunn til å tro at NBF sine prioriteringer av landslaget vårt skal løfte oss til nye høyder. Finnes det i det hele tatt et budsjett for landslagstroppene? På mange måter synes jeg synd på kapteinene, fordi dette er et slags korthus når alt kommer til alt. Geir Olav Tislevoll var inne som coach under sommerens EM og jeg håper Vennerød får mulighet til å bruke GeO som rådgiver framover. Ikke minst på det som gjelder å følge opp og veillede enkeltpar i forhold til f.eks systemutvikling. GeO fulgte blant annet Jan Tore Berg og Per Erik Austberg under meldetrening og jeg vet at Hoffa og Thomas også har brukt GeO.

Det som er bra, er at i helga er fire av de seks parene i troppen på Island for å spille. Jeg håper Vennerød i alle fall setter pluss i margen utenfor de parene som viser at de ønsker å satse. For meg må han gjerne være mer resultatoriert når han til sommeren skal ta ut laget til Nordisk. I stedet for å synse så veldig om parene sine ferdigheter, går det an å rangere prestasjonene i f.eks Island, Seriemesterskapet og noen andre turneringer som han peker på. Deltakelse i f.eks Nationals og Cavendish må kunne belønnes. Jeg har flere ganger sagt at jeg mener enkeltpar og enkeltspillere får sjanse på sjanse uten at jeg helt ser hvilke resultater de leverer i sum.


Når det gjelder damene, så beklager jeg å si at det ser ikke bare lyst ut. Marianne Harding blir snart tobarnmor og vil helt sikkert slite med å prioritere nok tid. Prestasjonene til henne og Ann Karin har ikke vært til å juble over i det siste. Siv Thoresen er ute og der forsvinner vår eneste profil. Gunn Helness og Ida Wennevold skal slite med å bli et internasjonalt toppar, og det samme tror jeg dessverre jeg må si om Gunn Tove Vist og Stine Holmøy. I dametroppen ser jeg få  som ofte tar premier i vanlige norske turneringer, i alle fall når de spiller sammen som rene damepar. Nivået i internasjonal damebridge er i følge Ann Karin Fuglestad blitt kjempehøyt, noe hun sa til meg etter sommerens EM i Kroatia.

Nå får jeg nok kjeft, men når jeg skal skrive her på¨denne sida må jeg nesten si hva jeg tror. Tormod Røren har en kjempeutfordring, men jeg ønsker han masse lykke til.

 Det er sykdom hos de som skal være med å bestemme landslagstroppen vår, så siden jeg har fått så lite kjeft i det siste tar jeg sjansen på å komme med noen tanker før Christian Vennerød slipper navnene sine.

Boye Brogeland - Espen Lindqvist

Ikke noe spørsmål. De er med.

Terje Lie - Nils Kvangraven

Soleklart i troppen og jeg mener at Terje og Nils fortjener minst en sjanse til på landslaget også. De spilte seg ikke ut gjennom innsatsen sin i EM i sommer. Paret hadde en svart dag, men det tror jeg de vil rette opp med erfaring. Et stort minus at Terje bor i Thailand store deler av året og at paret ikke får spilt nok sammen. Nils har familiære forpliktelser, men er flink til å rydde tid.

Kristoffer Hegge -  Tor Eivind Grude

Jeg blir både skuffet og overrasket om disse ikke er med. Vennerød har sagt at det skal være en viss utskifting i troppen og da ser det naturlig ut å ta med fjorårets Junior-VM vinnere. Spesielt Tor Eivind har hatt en glimrende sesong med blant annet NM gull i par, god innsats i USA og medalje i Bergen Storturnering. Et par for framtiden og selv Petter Nordthug fikk prøve seg før han slo igjennom for fullt.

Jan Tore Berg - Per Erik Austberg

Ja, hva skal jeg mene om dette paret da? De er i Norgestoppen hver for seg, men har slitt med å vise resultater sammen. Opptur i første helg av Seriemesterskapet og må score minst like bra i februar. Hvis Vennerød velger å ta med to juniorpar er jeg redd selv plassen i troppen kan henge i en tynn tråd. Ikke fordi paret ikke er godt nok, men fordi det rett og slett ikke er plass

Terje Aa - Allan Livgård

Allan og Terje kan blir et ankepar på landslaget, men spiller lite sammen. SM og NM klubber er lite. De er ikke med i de særlig mange av de nasjonale turneringene og jeg har ikke registrert at de har spilt i utlandet. Blir nok med i troppen, men bør få klar beskjed om at de må satse.

Erik Berg - Steffen Simonsen

I samme båt som Berg - Austberg. For et år siden spådde jeg paret en lysende framtid, men jeg ser ikke at de har fulgt opp på en måte som jeg forventet. Ikke sikker på hvor seriøst de satser, verken hver for seg eller som par.

Kristian Ellingsen - Harald Eide

Jeg er ikke sikker på om Kristian og Harald satser sammen neste år. Kristian er ikke junior lenger mens Harald enda kan spille klassen. Jeg er ganske sikker på at Vennerød har snakket med dem og hva som kom ut av det får du vite om noen dager.

Thomas Charlsen - Thor Erik Hoftaniska

Jeg tror rett og slett ikke Thomas og Thor Erik kan løfte landslaget tilstrekkelig. I alle fall hvis målsetninger er å ta et skritt til internasjonalt. De har fått mange sjanser på landslaget og leverer sjelden mer enn middels. Prestasjonene er svært varierende. Fra det geniale til det begredelige. I en mellomsesong som 2015 er, vil det forundre meg stort om Christian ønsker å se mer av dette paret i Nordisk. Han har selv sagt at det at et par ikke er med i troppen et år, betyr ikke at de er ute av diskusjonen. De spiller heller ikke særlig mye sammen. I alle fall ikke som jeg ser.


Ut over disse parene sliter jeg med å se hvem som skal komme i betraktning om plass på landslaget. Vi har enkeltspillere som gjør det bra i turneringer både her hjemme og ute, men ingen som over tid presterer sammen med en fast makker. Vi får vente i spenning. Kommer Vennerød med navn som Silla, Ulf Tundal og Glenn Grøtheim vil det være et stort pluss. Det vil overraske mer om kaninen er med.

Jeg har sendt noen spørsmål til Tormod Røren og Christian Vennerød, som ledere at hhv damelaget og laget i åpen klasse. Christian ønsket ikke å si noe på nåværende tidspunkt siden han jobber med å få på plass "sine" spillere og par til troppen. Jeg vet positivt at han har vært i kontakt med både de på landslaget i fjor og de parene som er i troppen, men ikke ble tatt ut til EM. I tillegg har vi spennende juniorer som banker på døra. 

Jeg håper Christian sender noen ord når han får svar på hvem som satser tilstrekkelig til å være aktuelle for Norge. Et av mine spørsmål kommer til å være om han forlanger/forventer at parene spiller "så-og-så" mye eller "de-og-de" turneringene. Han har vært tydelig før på at det er opp til det enkelte par å velge hvor mye de spiller sammen, men nok en gang beklager jeg å si at jeg ser ikke landslagsparene våre særlig i aksjon. I alle fall ikke sammen som par. Den aller viktigste grunnen til at Boye og Espen nå er et av verdens beste par, er at de ofte spiller harde internasjonale turneringer. BBO er bra, men det er ikke nok. Seriemesterskapet er også bra, men det er bare to helger i året. I mine øyne er det utopi å tro at Norge skal bli bedre som spillere/par/lag uten å trene (mye) sammen. 

Et annet spørsmål er om de tror NBF kan være med å støtte utenlandsreiser økonomisk, men der svarer Tormod Røren i intervjuet under at det tror han ikke er sannsynlig på kort sikt. Kan det være en tanke å jobbe mer for å få sterke landslag til å komme til Norge for å spille mot oss? Det kan kanskje være en billigere løsning?

I EM i Tromsø håper jeg for alt i verden at Norge stiller med sitt landslag i alle klasser, gjerne både Norge A og Norge B. Det er ikke åpne mesterskap dette året, untatt Nordisk, og da kan jeg ikke se hvorfor en ikke skal benytte denne anledningen til å jobbe fram et så godt landslag som mulig. Vennerød har selv vært en talsmann for at rammene rundt selve det sportslige er svært viktige faktorer. EM 2015 er en anledning til å jobbe med samhold og samspill innad i de enkelte lagene.

I forbindelse med Nyttårscupen på Jessheim ble det gjennomført en mini landslagssamling, men oppslutningen var ikke så bra. Spesielt var det tynt på herresiden, mens både yngre og litt eldre jenter hadde et godt treff. Tormod har velvillig sendt meg disse svarene.

_____________________________________________________________________________________

Hei og godt nyttår; Tormod. Kan du  si noe om hvilke par som fortsetter i troppen og om det er nye på gang?

Det kommer nye par inn i dametroppen, men det er ikke offisielt før ca 15/1. Jeg tror det  er bra for breddeutviklingen at vi har noen utskiftninger i bruttotroppene. Dessuten har Marianne og Ann Karin takket nei til Nordisk da Marianne har termin i slutten av mars.

Hvordan dere følger opp de enkelte parene i troppen og hvor mye kontakt har dere med hverandre?

Den beste kontakten føler jeg vi får når vi møtes i bridge sammenheng ellers blir det en og annen telefon eller e-post.

Er det par som satser mer enn i fjor og er det noen som har sagt at de vil ta det "roligere"? 

Noen har signalisert at de vil satse mer og bedre, ingen det motsatte. 

Så vidt jeg vet er det ikke EM og VM i år, men "bare" nordisk. Vil dere slippe til nye par for at de skal opparbeide seg erfaring?

Vi kommer til å stille best mulig lag i Nordisk, men dersom mulighetene er der for det i fremtiden er det en god tanke å matche kommende landslagsspillere i f.eks internasjonale turneringer eller åpne mesterskap.

Kommer Norge til å stille med landslagene i Tromsø eller vil par/spillere i troppen fritt kunne danne sine egne lag?

Hadde vært fint med landslag der, men signalene fra styret tyder ikke på at det blir noe av.

I fjor var det organisert samlinger her på Sørlandet. Hvordan oppsummerer dere det og er det lignende planer i år? Er det andre konkrete planer for spillerne i troppene?

Samlinger er veldig bra for utviklingen, men foreløpig er ingen ting spikret bortsett fra den allerede gjennomførte minisamlingen iLetohallen. Få deltagere der pga vanskelig tidspunkt, men veldig bra utbytte tror jeg for de som var der. Det er ønskelig med en samling før Nordisk uttaket (ca 5. mars) og en før selve mesterskapet på Færøyene i pinsen.

Jeg har flere ganger sagt at landslagsspillerne må ut i verden i større grad. Er det noen konkret planer i den forbindelse og har NBF noen mulighet til å støtte økonomisk?

Tror dessverre det blir en stund til dette blir mulig for annet enn spillernes egen regning. Svakere kronekurs er bra for EM i Tromsø, men gjør det dyrere for oss å reise ut.

Kanskje noen ord avslutningsvis om hvordan du ser for deg sportsjefens rolle i arbeidet framover.

Mitt personlige ønske er at sportsjefen sammen med et eventuelt sportslig utvalg tar tak i alle de praktiske tingene rundt landslagene slik at kapteiner og coacher kan konsentrere seg 100 % om det bridgefaglige. Selv vil jeg ikke ha like mye tid å legge ned på å organisere aktiviteter som det jeg hadde i 2014.


Tusen takk, Tormod. Lykke til videre med arbeidet. Håper du ser godt på spillet av Stine Frøyse. Det var et kongespill!!

 Hei Christian.

Det store pluss for landslaget i 2014 er at vi igjen har et topp internasjonalt par.  Espen og Boye avsluttet EM helt fantastisk, og seieren i Nationals viste at det ikke var et blaff.De liker åpenbart å spille sammen, og er et stort pluss for lagets velvære og samarbeidsånd.

EM 2014 endte med et positivt anstrøk, selv om vi hadde et sammenbrudd underveis. Dette viste at lagets potensial er så bra som vi har håpet og trodd. Min hypotese er at noen på laget gikk fra å spille ett spill av gangen til å bli for opptatt av resultat. Til å bli opptatt av ære, suksess, medaljer og VMbillett.  Det er den mest logiske grunnen til kollapsen. For høyt spenningsnivå, som det heter i idrettspsykologien. Det er svært vanlig problem i teknisk krevende idretter (ikke sykling, 10000 m skøyter og femmil på ski, men hopp, spydkast, tennis, skyting). Tanken på et strålende resultat fortrenger konsentrasjonen om prosessen. Noen kaller slikt "nerver", og det er mulig.

Men det behøver ikke være nervøsitet. Det kan like gjerne være hybris, for stor selvtillit - man tror at jobben er gjort og at man kan surfe inn. Uansett: man spiller ikke lenger sitt "A- game", som amerikanerne kaller det. Jeg kan ikke være sikker på at dette er forklaringen. Men hva er alternativet? Uflaks? Hvis det var tilfeldigheter, er det statistisk sett for påfallende at kollapsen kommer i det innspurten starter, er relativt konsentrert i tid, og er over når medaljene er uoppnåelige. Ingen annen forklaring enn at man glemte "ett spill av gangen", har samme sannsynlighetskraft.