Et innlegg fra bloggen Snorre Aalberg
Å slippe en tanke
Jeg har skrevet om dette før og jeg plages av fenomenet. Tidlig i spillet gjør jeg meg opp en forestilling om hvordan det sitter og hvilken plan jeg skal velge som spillefører. I løpet av spillet vil gjerne forutsetninger endres og det som var en god plan innledningsvis, må justeres. Mitt problem er at tanken jeg hadde tidligere i spillet, vil liksom ikke slippe. Hvis jeg bare hadde klart å nullstille meg og starte fra schratsj igjen, ville det ikke vært problem overhode. Det er som regel ikke verken bridgeferdigheter eller matematikken som svikter, det er konsentrasjonen og evnen til å stoppe opp de nøvendige sekundene.
Her er spillet:
Jeg fikk kløver 9 ut til damen og skift til en liten spar fra Stig Drangsholt. Etter å ha spilt mot han i mange år, vet jeg at i slike posser har han esset og ikke damen, så jeg går opp på kongen og spiller mer spar til klukken sin dame. Jeg vet også at nå sitter ikke ruteren 6-1 hos motparten. Da hadde øst spilt den fargen og ikke spar. Det ser ut som øst har hjerterdamen, fordi spar ess og ED i kløver holder ikke til åpning. Med åtte poeng (to damer og ruter ess) ville vest sannsynligvis meldt første gang.
Inne på spardamen kommer det kløver 7 til stjeling hjemme. Jeg stjeler en spar og esset faller i øst. Nå kan jeg ikke stjele meg hjem i i kløver enda, så jeg spiller en ruter til tieren og esset i vest. Det kommer mer ruter til min dame. Øst følger to ganger.
Nå ser jeg den vinnende planen. Spar til stjeling med hjerter ess. Så hjerter knekt som seiler rundt. Kløver til stjeling med hjerter åtte og jeg frir meg med ruter. K10 tar de to siste og jeg vinner kontrakten. Ser ikke det litt småpent ut da?
Jeg spiller sparen min, men vest har ikke mer. Øst har altså falsecardet fra E10 igjen, men det er ikke så farlig. Jeg stjeler med hjerter knekt, tar for hjerter ess og stjeler meg hjem med kløver til hjerter åtte. Vest kaster en ruter. Nå er stillingen:
Jeg frir meg i ruter og claimer i det jeg venter et anerkjennende blikk fra makker, Roald Mæsel. Vi har den "avtalen" at under spillinga skal vi ikke si noe som kan oppfattes negativt til hverandre. Det er viktig å bygge makker, sånn at han får følelsen av å være flink,. Jeg ser imidlertid at han smiler til meg på en litt underlig måte, nesten som han sliter med å holde seg alvorlig. Det skjønner jeg godt når jeg tenker meg litt om. |
Tidlig i spillet hadde jeg plassert sparlengden og ruterlengden i vest. Derfor hadde øst hjerterlengden. Det var den tanken som aldri slapp. :-)
Hadde jeg tenkt meg bitte-litt om, hadde øst vist fire spar, dobbel ruter og fem kløver. Hvis han i tillegg skulle ha hjerterlangde, hadde han enten fordelingen 4-4-5-2 eller 4-3-2-5, henholdsvis femten og fjorten kort. Selvsagt MÅTTE han ha 4-2-2-5 og hjerterdamen dobbel. Det var bare å ta for K10 i hjerter og hente det tiende i ruter. Kun et overstikk i lag, men ikke rart at makker hadde vansker for å holde seg alvorlig.
Her er alle kortene
Kommentarer