Først var det Roald Mæsel som var dyktig som spillefører.

		Ruter ut til esset og mer ruter til kongen. Så hjerter til kongen, ess og mer hjerter. Roald ser nå at dette står med trumfen 3-2 fordi han få kastet en kløver på hjerteren og krysset. Tar han sparkappen og får enda en spar på seg, sliter han. Derfor EK i spar og belønningen kom i form av et overstikk. Han spilte seg fram til posisjonen under med to høye kløver og kløver til stjeling på hånda, etter først å ha kasta kløver 3 på hjerter.
		Nå spiller han ruter seks og syd er skviset i tre farger,der en av dem er trumf. Han kan ikke kaste kløveren sin fordi da står bordet, han kan ikke trumfe fordi da krysser Roald og hvis han beholder kløveren og kaster hjerter 10, får Roald stjålet kløveren med spar 9. Kun en overstikk, men fint likevel.

Så var det Åsmund Stokkeland som skulle stjålet sitt eget stikk.

		Ruter ut til kongen og hjerter til kapp (kongen hadde aktuelt vært bedre). Roald spilte kløveresset som jeg la svakhet på. Spar til mitt ess og ruter til stjeling med hjerter ni. Så spar konge til stjeling.  Åsmund Stokkeland la ned hjerterkongen til mitt ess og nå så han renonsen i øst. Kløver til bordet og så tok han for spar knekt og kastet en ruter. Det skulle han ikke gjort fordi nå får han en trumf for mye i sluttspillet. Han skulle stjålet sparknekten for å komme ned på samme lengde som meg i vest. Så skulle han spilt inn bordet og peisa på med stående kort derfra. I nord sitter han med Kn7 over min 82 og bare venter!!

De fleste var så vidt i utgang i spillet under. Det var ikke Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland. Tretten stikk var mulig å vinner på flere måter, blant annet ved å stjele tre kløver i bordet.