Jeg har tidligere fått så hatten passer for at jeg har stilt spørsmål om rett spill har fått Festivalprisen. Googler dere ”Snorre Aalberg”, vil dere som det nest øverste treff lese at han er en skam for norsk bridge. Det var i forbindelse med mine uttalelser om en spillpris. Sikkert unødvendig av meg å ikke hedre en vinner, men det er ikke første gangen jeg har skrevet ting jeg i ettertid har angret på. Sikkert ikke siste gangen heller.

Denne artikkelen skriver jeg nå klokka 1300, men planlegger å publisere om en times tid når prisen er utdelt. Ellers risikerer jeg at juryen ombestemmer seg. 
 

I år fikk Geir Brekka enda en pris for Bridgefestivalens beste prestasjon. Ikke klok av skade tar jeg bladet fra munnen nok en gang og sier at slike spill er fine prestasjoner, men vi lar oss blende av sluttposisjoner som ser avanserte ut. For dere som ikke har sett spillet, leser dere her.

 

Nå har du sett den tosidige skvisen og satt deg inn i spillet?

 

Min påstand er at for en spiller av Geir sitt kaliber, er dette ingen stor prestasjon. Han tok toppstikkene sine, ruterfinessen og passet på å ha overgang i hjerter igjen. Da ble det en tosidig skvis! I all beskjedenhet, kanin, hvordan skulle du ellers spilt?



Geir Brekka får her nål som stormester med stjerne

 

Faktisk kunne han spilt kortene i en annen rekkefølge også for å få opp den samme sluttposisjonen. Ruter til knekten tidligere i spillet hadde også gått fint, bare han ikke hadde brukt hjerteren som overgang.  Et annet poeng som trekker ned spillet, er at det er et stikk mindre om motparten finner hjerterutspillet og hjerterfortsettelse.

 

Skal jeg framsnakke spillet, er det de taktiske poengene i meldingene som er bra. Geir vet at de har mer enn de nødvendige 26 honnørpunktene for utgang og da velger han NT framfor trumf, selv om han ser en stjeling på den korte hånda. Når han skal spille 3NT, ser han også at det er god sjanse for 12 stikk i spar, sånn at å legge seg på 11 i NT er meningsløst i par. Skulle han ende opp på ti stikk, vil det neppe betyr så mye.

 

Det spillet som etter min mening burde fått prisen, var Peter Marstrander i 3kl. Spillet la jeg ut på denne sida på fredag, men jeg glemte å sende link til redaktøren av Festivalsida. I statuttene står det at spillet skal ha vært publisert der. Geir Olav Tislevold har også skrevet om spillet, men det var først på lørdag. Spill som skal være med i konkurransen må ha vært omtalt i løpet av fredagen.

 

 

I grått under er spillet til Peter Marstrander, et spill som inneholder et flott taktisk poeng. Han ser at vest må være inne på den tredje ruteren. Ved å spille ruteren normalt med en liten fra bordet, vil øst etter all sannsynlighet komme inn tredje gang hvis fargen sitter HHx til venstre og Hxx til høyre. Fra øst beiter hjerter hvis damen ikke er i kutt. Når Peter spiller knekten, er det umulig før øst ikke å dekke. Nå kommer ikke vest seg vekk fra tredje runde når Peter har tieren på hånda og øst ikke har 97. Har øst to honnører opprinnelig, er det sannsynligvis ingenting spillefører kan gjøre.

Veldig bra av Peter Marstrander. Han ble presset helt til 3kl, en kontrakt som ser helt død ut med sparesset, tre rutertapere og en hjertertaper. Følg med. Først et apropos til meldingene. Kunstige meldinger er vel og bra, men det gir motparten muligheter til å komme med der et naturlig meldingsforløp holder dem ute. 1kl - 2kl og det går pass rundt. Nå kunne øst doble 1sp (1sp viser IKKE spar) og dermed være med til 2sp.  Nok om det. Spar til esset, spar til kongen og spar til stjeling. To ganger kløver inn i bordet og ruter knekt!! Nå må faktisk Steffen i øst legge liten for å beite. Det er ikke mulig vel? Ruterkongen fikk han beholde på og skifta hjerter. Peter slapp den til kongen og nå ser du sikkert hva som skjer når han spiller mer ruter. Vest kommer seg ikke ut av ruteren og må avslutte med hjerter opp i EJ eller et kort til dobbeltrenons. Flott spilt!!