Jeg har hatt stor glede av å tilbringe næmrere en uke her på Bulletin-rommet i Tromsø. Det er et internasjonalt miljø der stemningen er høy og latteren sitter løst. Jeg forstår ikke alle vitsene og de engelske ordspillene, men jeg ler når de andre ler. De er (minst) fem tilmers samtale om cricket til dagen, fordi det er visstnok en viktig kamp som pågår. De følger LIVE på PC'en og plutselig bryter tre godt voksne menn samtidig ut i vill jubel eller dyp fortvilelse. Enten er en mann fra eget lag slått ut (gråt)  ellers så har motstanderen gjort noe dumt eller uheldig (latter) Det er mye applaus og jeg får beskjed om når jeg skal klappe.




Mark Horton er sjefsredaktør og han rører seg ikke fra plassen sin i løpet av en dag.  Han er her når jeg kommer om morgenen og sitter like pal når jeg går sånn i skumringa. Jeg har han mistenkt for å ha innlagt kateter og utlagt tarm, fordi jeg har heller ikke sett han gå dit vi andre har jevnlige turer. Han er den som jubler mest og høyest under cricketkampene.

Vi har faktisk også mer "dypsindige" diskusjoner og i dag kom vi inn på det med innvandring. Jeg tror de fleste av dere vet min holdning i den saken og jeg humret godt da jeg hørte at Syria hadde sagt ja til å ta i mot 10.000 norske oppsagt oljearbeidere. "Selvsagt hjelper vi medmennesker i nød", hadde de sagt der nede blant utbomba hus og knuste framtidshåp. Nok om det.



Mark Horton tror jeg delte mitt synspunkt og han mente at jeg burde komme til England for å bosette meg der. Da måtte jeg gjennom en rekke intrikate spørsmål for å bevise at jeg hadde kjennskap til britisk kultur og historie. Det var tjue spørsmål, men jeg kunne ha en viss feilprosent. Disse tre var likevel obligatorisk og ikke mulig å ha en skrivefeil på en gang.

• Name the 11 fotballplayers at the winning team i World Championship 1966
• Explain the offsiderule in fotball (only for women)
• "What is the LBW law at cricket?"

Hadde du fått engelsk statsborgerskap?