Et innlegg fra bloggen Snorre Aalberg Snorre Aalberg

Hva må legges til rette? (Oppdatert)

av 7988 Snorre Aalberg | Tagger: Bridgepolitikk

I intervjuet med sportsjef Terjei Eck Hansen stiller jeg flere spørsmål om hvilke forhold som er viktig(st) for at vi skal løfte oss enda et hakk som landslag. Jeg er sikkert ledende i måten jeg formulerer meg på, men jeg er ikke i tvil om at de fleste er enig i at den eneste måte å ta det siste skrittet på, er å spille mot de beste i tøffe turneringer. At Espen og Boye har gått fra hederlige plasseringer til å vinne, er jeg helt sikker henger sammen med erfaring og at de har vært der før. Det er mange ting som spiller inn. Lange turneringer, mange spill, uvanlige spilletider, uvanlige turneringformer, ny døgnrytme, annerledes mat. Sikkert enda flere ting, men dess flere ganger en har prøvd seg, dess mindre lar en ytre faktorer påvirke.

Jeg har stilt tre personer i landslagstroppen følgende spørsmål. "Hva må vil for at du og din makker skal kunne være med i de største utenlandske turneringene?".
Thomas Charlsen, Nils Kvangraven og Jan Tore Berg har har sendt inn sine tanker. Er det noen av dere andre i troppen eller i nærheten av den, som ahr tanker, er innspill hjertelig velkommen. Andre kommentarer er også ønskelig. Logg deg på og svar!

____________________________________________________________________________________________

Thomas Charlsen

Hei Snorre,

Jeg har fått reflektert litt over dine spørsmål og her er mine tanker rundt dette. Å kommentere kun rundt Nationals  blir snevert, så jeg håper du tillater at jeg kommer med litt «videre» tanker.

Økonomi er viktig for all satsing, uansett idrett eller hobby. Se f.eks. hvordan de andre nasjonene misunner oss de ressursene som skilandslagene og håndballjentene har. Å begrense et landslag (eller talentsatsing) grunnet privatøkonomi må være riv ruskende galt om man ønsker å være en toppnasjon. Norge er definitivt et av de landene i bridge Europa som bruker minst pr representasjonsspiller. Når det er sagt er det politisk om man ønsker å satse mot landslagene, den diskusjonen skal ikke jeg legge meg opp i.

Forutsigbarhet. Landslagene i Norge tas, etter min mening, ut alt for sent i forhold til mesterskap. Slik jeg har opplevd det jobbes det knallhardt først når man har blitt tatt ut til et lag. Først når du blir tatt ut rydder du i kalenderen. Du ber ikke om fri fra jobb før du må, ei heller er det gunstig å skulle be familien om redusert ferie ( Du kan sikkert gjøre det, men om du ikke blir tatt ut kan du glemme å spørre igjen siden)

Personlig har jeg en tidskrevende jobb og er familiefar til tre jenter. Når jeg har spilt for De Botton laget har jeg visst om det i god tid og har kunnet planlegge uten de store problemene. Det samme kan ikke sies om landslaget hvor man venter til siste liten (og noen ganger over dette) Jeg tror også at med pkt 1 i mente at det er mange som vegrer seg for å gå «all-inn» for bridgelandslaget uten at de vet at gulroten ligger på andre siden. En avgjørelse på høsten fremfor våren hadde gitt landslaget et løft- garantert.

Internasjonal deltakelse er en nødvendighet. Hvis vi ikke kan sende lag til åpent VM og åpent EM som et minimum trenger vi ikke engang å prate om Nationals.


Personlig har jeg hatt et ønske om å spille flere Nationals i løpet av året (hvor mange avhengig av landslagsdeltakelse) Dette har stort sett ikke latt seg gjøre pga. at det har vært vanskelig å finne lagkamerater og/eller at planleggingsperioden har vært for kort. Jeg ønsker definitivt å spille Nationals i 2015. For meg vil det viktigste være å planlegge dette tidlig, samt få ordnet gode lagkamerater. Økonomi vil også ha noe å si for antallet, det samme vil satsingsnivået til landslaget og oss selv som par være.

Avslutningsvis vil jeg si at det gleder meg at Norge nå har så mange talentfulle spillere på vei opp. Håper NBF legger godt til rette for disse slik at de er å se på åpne laget innen kort tid.

Med beste juleønsker til deg og din familie,


Thomas



Nils Kvangraven:

He Snorre
 
Jeg ønsker ikke å være i sentrum for noe debatt om hvem som skal spille på landslaget, men kan gi noen generelle betrakninger.
 
Det er belyste problemstillinger og jeg er nok litt uenig i dagens løsning hvor man går ut og sier det kreves solid økonomi for å representere Norge på landslaget. Om det er et kriterie for å spille på landslaget at man ikke har jobb eller familie å ta hensyn til, evt er rik så er vel NBF på feil vei?
 
Jeg tror vi skal tenke at de beste spillerne skal være kandiater, at svakere spillere blir foretrukket fordi de kan spille flere "store" turneringer er for meg helt rart. Jeg hadde i 2014 10 dager permisjon uten lønn for å delta i EM, det kan vi ikke forvente at alle har mulighet til å gjøre. Når vi plusser på egenandelen fra NBF så ble det ikke den billigste "ferien" jeg har hatt.
 
Jeg ser det fremsnakkes om Nationals, det er helt sikkert en fin arena om man overlever nok runder i cupspillet. Men det hadde kanskje vært mulig å tatt noen langhelger rundtomkring i Europa ? Evt satt opp landskamper og kjørt treningsamlinger på den måten?
 
Videre så er det, for mange, viktig å avklare og planlegge tidlig. På de fleste arbeidsplasser skal sommerferien være booket før mai, og det er ofte familie å ta hensyn til. For min del er det sportslig viktig å se frem mot et mål, hvis det er usikkerhet blir ikke forbredelsene like gode, men om man vet om spilling i god tid setter man av mer tid og er mer målrettet i forbredelsene. for andre kan det være motsatt, men dette har iallefall vært viktig for meg frem til nå å oppleve tillitt og jobbe sammen mot mål
 
Til slutt vil jeg si det er viktig at NBF får gode sportslige resultater, og det er viktig at landslaget er noe man kan strekke seg mot. Jeg opplevde et stort engasjement og fikk mange henvendelser før, under og etter EM. Landslaget engasjerer og gjør NBFs medlemmer stolte. Jeg tror det er riktig å ta tak i rammene rundt og sikre riktige og kvalitativt best mulige prosesser rundt landslaget. Her får den nye sportssjefen en sentral rolle, og det er fint å se NBF har funnet en person som har et høyt bridgefaglig nivå og bred erfaring.
 

Med ønske om en god dag

hilsen Nils


Jan Tore Berg:

Det er fullt mulig for meg og PIL  å spille minst 2 Nationals årlig. Det er også helt nødvendig å spille flere internationale turneringer om man skal utvikle seg videre som bridgespiller. ( finnes andre alt. enn USA også). Kontinuitet og tøff matching er nøkkelordene!


Både pil og jeg har god fleksibilitet i forhold til arbeid og familie slik at det lett kan planlegges aktive bridgeår. 

Jeg mener NBF bør involvere seg i "årshjulet" til de enkelte parene i troppen  og stille krav til et minimum aktiviteter på egen hånd. Samtidig bør de kanskje kunne stille opp med symbolsk støtte og bidra( kreve?) til at parene i troppen spiller flere turneringer sammen.


Jeg tror også at deltagerne må innse at man må investere egne midler for å dyrke sin "hobby" til det maksimale.

Med vennlig hilsen

Jan Tore S. Berg

 

 

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.