Av Roald Mæsel.

Snorre har bedt meg skrive om noen spill fra årets EM i bridge i Opatija.  Jeg har valgt den første kampen mellom Norge og Sverige ( Vi møtte Sverige to ganger) fordi at den viser at for å lykkes må en som i all annen idrett ha marginene på sin side.  Det betyr at en ikke bare må gjør de lykkelige valg selv, men at motparten gjør noen feilvurderinger.

I kvalifiseringen, som Norge vant, hadde vi marginene på vår side.  I finalen hadde vi ikke det samme draget, samtidig som motparten gjorde sine saker mye bedre enn i kvalifiseringen

Det ble spilt 3 kamper hver dag.  Tor og Arve stod over formiddagskampen, Helge og jeg kamp nummer to, mens Peter og Rune kunne legge seg tidlig hver kveld.

Kampen mot Sverige var kveldskamp dag 3 og dermed gikk Tor og Arve til lukket rom og møtte Borje Rudenstahl og Andreas Konyves. 

Helge og jeg møtte Anders Morath og Sven-Åke Bjerregård, to spillere som i mange år har spilt på den åpne svenske landslaget.  Anders Morath har vunnet gull i EM tidligere, og to brosjemedaljer fra VM.  To rutinerte spillere mao som sjelden gjør mange feil. 

I spill 1 skulle den første store svingen komme.  Om Bjerregård hadde fått solstikk eller ei, vet jeg ikke, men jeg tviler på at den gode svensken noen gang har passet et cuebid fra makker. 

Helge i Nord åpnet med 1 kløver (min to), dobbel fra Øst og 1 spar fra meg.  Bjerregård meldte to hjerter og  Helge hoppet til tre spar.  Øst hadde ei kjempehånd når makker kunne melde hjerter og meldte 4 spar.  Jeg satt på samme side som Bjerregård og han lurte på hvor mange spar jeg hadde vist.  4 svarte jeg.  Etter en kort vurdering, kom den grønne passlappen frem.  Heldigvis unnlot Helge å doble og med spar ut ble det 5 bet å notere. 

12 imp til Norge da Norge meldte fire hjerter i lukket rom.  Hadde Bjerregård valgt å cuebide fem ruter, ville svenskene funnet slemmen og vunnet 11 imp på spillet.

En sving på 23 imp??  Etter min mening mye mer fordi dette skapte usikkerhet i makkerparet samtidig som kjemien i makkerparet ble satt på prøve.  Morath spurte hvorfor Bjerregård hadde passet.  Svaret var at han trodde at jeg hadde psyket og at Morath satt med en langfarge i spar. Selvfølgelig et meningsløst resonnement, bedre hadde det vært å legge seg flat og innrømme miseren.   
  

Ny sving.  Beggebord kom i fire spar.  Eneste forskjell var at Tor Bakke hadde doblet opplysende etter Nord sin sparåpning.  Ved begge bord ble det tatt to ruterstikk og deretter skiftet til hjerter.  Helge tok ut trumfen og spilte kløver til knekten.  Rudenstahl spilte kløver til kongen på bakgrunn av østs dobling.  To kløvertapere betydde nye 12 imp til Norge.  Kunne vært 12 imp til Sverige dersom kløverhonnørene hadde byttet plass.  All honnør til Tor som gjorde valget vanskelig for spillefører. 

Begge bord kom i tre grand og utspillet var liten hjerter.  Helge stakk med damen, fortsatt med kongen som jeg stakk over.  Fem hjerterstikk gav en bet. 

Rudenstahl stakk også utspillet med damen og fortsatte med liten hjerter.  Den stakk Syd med esset og fortsatte med tieren.  Den la svensken liten på og dermed var fargen blokkert.  Ni stikk gav en ny 12 imp og dermed ledet Norge 36-0 etter 3 spill!

Spillet var et potensielt pluss spill for Norge da Morath i Øst åpnet med en 10-13 grand.  Den passet Bjerregård og ti stikk ble resultatet.  Da heller ikke Tor og Arve meldte utgangen, gikk spillet ut. 

Av de 14 imp svenskene vant i kampen, kom 12 i dette spillet.  Tor og Arve strakk kortene litt for høyt og endte i seks ruter.  Med kløver konge feil, ble det bet, mens 3 grand ble vunnet ved det andre bordet. 

Bjerregård åpnet med 1 kløver og nå gjorde Helge det svært vanskelig for svenskene ved å melde to ruter.  Morath i Øst doblet opplysende og Bjerregård meldte sin laveste majorfarge.  To hjerter ble passet ut og to sonebet til de kjekke sørlendingene. 

Ved det andre bordet meldte Nord inn en ruter og dermed fant Arve og Tor sparfargen.  Ni stikk var ett for mye og dermed nye imp til Norge.  Denne gang 8.  

Ved vårt bord gikk meldingene: 

Nord (Helge):    Syd (Roald):   
1 kløver               1 ruter(benektet fem kort i major)
2 spar                   3NT

Jeg vurderte at kløver konge måtte være et viktig kort og satset på at makker kunne stoppe et eventuelt ruterutspill.  Utspillet svingte 8 stikk.  Med ruter ess ut ville 3 stikk være resultatet og 600 til motparten.  Heldigvis valgte Bjerregård hjerter ut og dermed var jeg rask til å innkassere de 11 stikkene. 

Ved det andre bordet ble to spar passet og 11 imp til Norge som vant kampen 68 -14.)19,52 – 0,48). 

54 imp på 16 spill var jo ren overkjøring og dermed var det noen veldig fornøyde lagkamerater (Peter og Rune) vi møtte på hotellet om kvelden.

Jeg åpnet noe heldig med en ruter og dermed fant ikke Vest noen bedre melding enn pass.  Helge i Nord svarte 1 hjerter og Øst meldte 1 grand.   Jeg sa pass og nå tok Bjerregård en lang tenkepause. 

Seks kløver var nå kun avhengig av ess og konge i kløver hos makker.  Med esset i spar i tillegg kunne jo storeslemmen være innen rekkevidde.  Hvordan vise hånden sin?  4 ruter eller hjerter,  vil det være sleminvitt med kløverfarge?   Tankene streifet nok fortsatt innom spill 1 og dermed valgte han det "safe" og meldte tre grand.  Synd at ikke Helge hadde spar konge, da ville det bli bet med spar ut i en kontrakt hvor minorslem stod. 

Spillet gikk ut da Tor og Arve stoppet i fem klvøer som jo var en mye  edre kontrakt enn tre grand.        

 Noen ord om antall spill i kampene.

Det ble spilt 16 spill i kampene og dermed så gav noen få imp i forskjell relativt store utslag på kampresultatet.  Dersom en melder og spiller hjem en soneutgang og denne ikke blir meldt ved det andre bordet, så gir 10 imp et kampresultat 12,8 mot 7,2.  Litt stort utslag etter min smak. 

 Heldigvis  vil VM finalen i India neste år bli spilt over langt flere spill.    



Rune og Peter spilte ikke denne kampen, men er superklar til VM neste høst

Mvh

Roald