Jeg leser på andre nettsider at noen journalister for tiden gir i overkant  lite applaus og skryt til norske internasjonale resultater. Det står ikke spesifikt nevnt denne sida, men jeg antar at jeg er en av dem som ikke er overvettes begeistret for tiden.

Norge er et lite land på alle måter, sånn at det er i utgangspunktet ingenting som tilsier at vi år etter år skal dominerere bridge i verden. Vi har overprestert i en årrekke, men det skyldes at vi hadde flere gode spillere samtidig enn vi statistisk "burde" hatt. Nå er disse spredt på mange lag, Monaco - Schwartz - Hauge - Gillis, og det bærer resultatene preg av. Egentlig opplagt. 

Som en parallell. Vet dere at Norge er best i verden når det gjelder idrett generellt? Målt i forhold til antall innbyggere er vi det landet i verden som tar flest medaljer i internasjonale mesterskap. Vi mangler i en del store idretter som f.eks volleyball og basket, mens i f.eks sykling og alpint er vi "alt for gode". Kanskje noe å tenke på når vi klager over Høgmo sine resultater med fotball-landslaget? Christian Vennerød: Vi burde hatt enda dårligere resultater i bridge!

Åpent VM var for meg resultatmessig en skuffelse, men det handler mer om høye forventninger. De beste norske spillerne i Kina var som sagt spredt på forskjellige lag og flere av dem hadde med sponsor som nok ikke holder nivået som skal til for å komme helt til topps. I sum tror jeg resultatene gjenspeiler det nivået norsk bridge er på pr. 2014. Tallene snakker for seg selv etter min mening. Det kanskje aller mest gledelige er at den beste prestasjonen stod "Norge junior" for. De kom som eneste norske lag (jeg ser i denne sammenhengen bort fra Monaco) til sluttspillet i lag. Det er sterkt!!



(0,17 gull betyr at Tyrkia har hatt en spiller, 1/6, på et vinnende lag. De andre desimalene er beregnet på samme måte)


Gledelig innledning i mixpar. Kristian Ellilngsen og Louise Nilsen var hele tiden med i toppen og 28.plass til slutt er mer enn godkjent. I denne turneringa hadde vi mange andre presumtivt sterkere par, men ingen av dem lyktes. I mixlag kom Hauge seg gjennom kvalifieringen, men tapte første kamp i KnockOut'en. Her hadde jeg også forhåpninger for flere av de norske lagene.




Lag Salvo, med blant annet Zia, Sabine Auken og Roy Welland vant mixlag


Hovedturneringa i mesterskap er lagturneringa. Denne gang ble det polsk seier mens Monaco (Zimmermann) tok nok en andreplass. Vi stilte med mange lag og som tidligere nevnt, svært gledelig av juniorene våre. De var gode i innledningen og tok seg greit til sluttspillet. Der ble det riktignok bare en kamp og lag Ventin var for sterke. Likevel lovende av Eide-Eide-Eide- Grude-Hegge-Ellingsen.



Lag Mazurkiewicz vant Rosenblum Cup.


I par dundret Norge av gårde i den innledende kvalifiseringa. Resultalista så mer ut som et norsk mesterskap, men fem blant de ti. Vi hadde derfor store forhåpninger til fortsettelsen, men for mange av dem ble det bråstopp i den 50 spills lange Semifinalen. To norske par var klar for den avsluttende finalen, pluss Thor Erik Hoftaniska i par med danske Dennis Bilde.

I finalen kom Grøtheim - Tundal og Sælendsminde - Hauge dårlig ut, men de spilte seg godt opp etter hvert. Til slutt endte Glenn og Ulf på en godkjent 16.plass og Rune Hauge - Silla på 25.plass. Hoffa presterer fra det glimrende til det begredelilge resultatmessig. Denne gangen ble det helt i bånn når premiene skulle deles ut. 



Israel dominerer i 2014. Liran - Freidlander gikk til topps