Hei Jo-Gaute

Det er fint med engasjement og at medlemmene har meninger. Likevel er nok den tida jeg oppfatter at du ønsker tilbake, over. En kan mene hva en vil om det, men utviklinga er ikke til å snu. Mer og mer informasjon kommer til å blir distribuert digitalt og jeg er redd vi mister noen på veien. Heldigvis er ikke alder noe kriterie for hvem som henger med og ikke. De medlemmene i NBF som ikke har epost eller ikke kan åpne en pdf, tror jeg er i et stort mindretall.

Norsk Bridge er vedtatt nedlagt som papirblad og jeg håper medlemmene aksepterer det og ikke fortsetter å helle bensin på et bål som er i ferd med å slukne. VI har valgt folk til å ta beslutninger for oss og da må vi noen ganger stille oss bak vedtak vi i utgangspunktet var uenige i.

Tanker ved skriveren.

Jobben min har en stor og fin kombinert kopierings- og utskriftsmaskin. Den gjør alle slags mulige utskriftsjobber, med alle slags farger, bretter og folder på alle tenkelige vis og har stift til både fold og hjørne, den kan sortere og organisere og ark kan stikkes inn i et uttall av innmatingsstasjoner. I tillegg er den forholdsvis grei å betjene etter ti år som lærer, da har du greit kunne følge utviklingen innen kopieringsmaskin-bransjen, og har fått en fin progresjon i innlæringa av alle de funksjoner som nå er tilgjengelig.

Nå står jeg og varmer meg på maskina mens enkelt folder, bretter, stifter og fargelegger det siste nummeret av forbundsbladet som jeg så fint har fått på mail. Midt i 30-åra er jeg for gammel til å hygge meg med nettbrett i snøgropa i påskesola, og synet mitt er ikke godt nok til å zoome inn og ut på smarttelefonen min. Så i stedet står jeg på en lørdag på jobben og skriver det ut på ovennevnte supermaskin. Skal tro om den ikke også kan servere kaffe mens jeg venter?

Så tenker jeg på Rolf, fast kjørekompis til og fra bridgen på tirsdager. Jeg kurset ham for tre-fire år sida, og selv om han har passert de 50 og kanskje derfor ikke er den rekrutten som vi forventer skal prege den nasjonale bridge-arenaen de neste årene, så synes han det er morsomt med bridge og han er med på å fylle opp de fire-fem bordene vi stort sett har på spillekveldene våre. Han betaler som alle oss andre kontigenten sin til forbundet, og selv om han ikke er kravstor av natur lurte han plutselig på sist tirsdag hvor det hadde blitt av bridgebladet? «Er det ikke bridgeblad lenger? Det har så fine spilleprøver for oss nybegynnerne.» Jeg forklarer ham at forbundet har beslutta å spare inn kroner, og at du nå får det på mail. «Hva får jeg igjen for medlemskontigenten da?» skulle jeg ønske han spurte, i stedet ble det ikke sagt mer om dette, men mens jeg kopierer lurer jeg på om jeg ikke skal skrive ut et hefte til ham også. Skal tro hvem jeg skal sende regninga på utskrifta mi til?

Så er det Arne. Hederstegn i forbundet fikk han for et par år siden, etter i 40 år å ha fungert som et helt klubbstyre alene, drevet kurs og rekruttering og stiller stødig opp på klubbkveldene. Systemer og teori er kan hende gammeldagse, men spilleføring og motspill er sylskarpt. Arne har egenhendig rekruttert opp mot et tresifra antall bridgespillere i en liten innlandskommune. Men han er selvfølgelig ikke en del av forbundets rekrutteringsplan selv. Til tross for at Arne nok betjener PC’en slik rimelig greit, og sjekker yr.no jevnlig, vet jeg at han helst vil ha det på gamlemåten. Han vil ha bladet i hand, han betaler jo for det! Jeg beroliger meg selv med at det ikke er mitt ansvar å prøve å forklare Arne at forbundet ønsker å spare inn ved å sende ut bridgebladet pr. mail, men jeg vet at han lurer på hva han i det hele tatt betaler for da? Å få registrert klubbpoeng så han kanskje en dag skal få en tittel høyere? Jeg kunne kanskje skrive ut et eksemplar til ham også, mulig at klubbkassa kan betale tilbake for de ekstra kopiene jeg gjør, men er det rett da? Hvorfor skal vi betale dobbelt for noe vi burde fått for ordinær pris. Hvorfor skal jeg, og antagelig en del flere bridgespillere i Norge, stå for trykkeriarbeidet som vi har betalt forbundet for å utføre? Og antagelig også betale for det?

Rekrutteringsarbeide, som forbundet har blitt svært flinke på de siste årene, handler i stor grad om å få tak i de yngste. Det er de yngste som skal være bærebjelken i fremtiden, og også i vår klubb jobber vi årlig med å rekruttere nye spillere. Vi slår oss på skuldra for hver nye bridgespiller vi klarer å rekruttere, denne vinteren har vi kursa tre-fire nye, nå handler det bare om å bevare dem. Helst alle, men vi vet at enkelte faller av, så kanskje har vi fått et par ekstra.

En glemt del av rekrutteringsarbeidet mener jeg handler om å bevare de trofaste. De gamle sliterne som Erlend Skjetne fint beskrev i lederen i siste forbundsbladet. De som ikke er så nøye på å registrere klubbpoeng, som finner frem penn og papir når det står Bridgemate på bordet, som hver tirsdag får seg en frikveld for å treffe gamle kjente til en sosial sammenkomst. Som betaler medlemskontigent og støtter et forbund de ellers ikke har kontakt med. Som venter på bridgebladet i postkassa, bladet som ble borte i søppelposten i hotmail-kontoen de håpefulle oppretta for fire-fem år siden. Og disse neglisjerer forbundet nå glatt. Skulle tro om det går an å skaffe seg oversikt på hvem som ønsker bladet i papirform, og hvem som ønsker det på nettbrettet? En tjeneste der klubbstyret lager en oversikt og registrerer hvem som ønsker hva i forbundsregisteret?

Endelig er utskriftsjobbene ferdig, og da ble det tre utskrifter. Ett til meg, ett til Rolf og ett til Arne. Det koster meg opp mot en 100- lapp med fin fargeutskrift, jeg kunne kanskje klart meg med svart-hvitt, disse koster jeg sjøl. Arne og Rolf er trivelige karer, og de fortjener såpass. Kanskje jeg også kan ta med bladet til klubben etter påske, så kan det gå på rundgang blant de andre medlemmene. Kanskje vi kan få matcha noen ekstra landslagsspillere i ei polsk invitasjonsturnering hvis bare alle 9000 medlemmene gjør en felles dugnad. Det høres jo rimelig ut?

Vel hjemme irriterer jeg meg over at supermaskina ikke har klart å skille ut forskjellen mellom ff, fi og fl i pdf-fila jeg skrev ut. Disse er nå markert ut med en boks eller står bare uten skrift, sammen med Skjetnes sympatiske nynorsk utgjør dette ekstra hodebry for en som sikkert kunne ha fulgt med mer i en nynorsktime på 90-tallet. Alt for bridgen.

Med vennlig bridgehilsen,
Jo-Gaute Åsgård