Nordisk mesterskap for juniorer (Nordic Youth Championship) spilles på Haraldsheim i Oslo i påsken, oppstart torsdag og siste kamp i en dobbel Round Robin på søndag.

De spilles i fire klasser:

• U26

• U26 women

• U21

• U16

Norge stiller lag i alle klassene. Spillerne er presentert (med bilder) på NBF sin side bridge.no.

U26 og U21 spilles i samme gruppe (gruppe 1), men det blir separate resultatlister for klassene til slutt.

U16 og U26 Women spiller også i samme gruppe (gruppe 2), med egen resultatliste for hver klasse til slutt.

Nordisk mester totalt sett blir vinnerlaget fra gruppe 1, men det blir medaljer i hver klasse.

Torsdag var det åpningsturnering hvor det ble dobbelt norsk!

Resultater åpningsturneringen

Vi kommer tilbake med spill og flere resultater så snart slik informasjon begynner å tikke inn i morgen.

Den tradisjonsrike Olrudpåsken i bridge er tilbake som en skikkelig storturnering. Årets arrangement ble en stor suksess med massevis av spillere på plass. Rapportene tilsier at alle deltakerne antagelig satt igjen med en god følelse før de nå skal utstyre seg med gode klær, kvikk-lunsj, appelsiner og klister. 

Mandag ble lagturneringen avsluttet. Den ble soleklart vunnet av et lag som kalte seg JAVEL, bestående av Siv Thoresen, Vidar Smith, Jo Arne Ovesen og Sven Olai Høyland.

Det norske bridgemiljøets "Dame Siv" styrte skuta trygt i havn

Dermed ble det Ovesen-Høyland som ble "konger" i Olrudpåsken, de vant jo parturneringens mesterpulje også. I lag var de dessuten det beste paret på butleren selv om Espen Haugstad snek seg foran som enkeltspiller (han spilte med flere forskjellige).

Her er de beste lagene i lagturneringen hvor 34 lag deltok:

Vinnerlaget: Thoresen, Høyland, Ovesen og Smith.

Finn Brandsnes forteller at det var god stemning fra A til Å, og både ungdommer og gamle "travere" hadde det morsomt. Her er noen stemningsbilder fra turneringen, bildene lånt fra Simon Brendhagen Jensens flotte og fyldige fotoalbum fra Olrudpåsken. Albumet hans er lagt ut på Facebridge (Facebook).

Den yngre garde var på plass:

Christian Fredrik Johnsen (13) fra Bardufoss i aksjon.

Også de som ikke er så veldig unge lenger var på plass...og det deltok både verdensenere og mer uerfarne:

"E d mulig?"

Noen var ikke helt enig med makker om absolutt alt, men de fleste oppførte seg fint:

"Så DET mener liksom du den meldingen betyr, ja"

Det er en flott giv i norske damebridge for tiden. Mange av kvinnene som har ambisjoner var på plass på Olrud.

Reidun Margrethe Hansen fra Sandenssjøen vurderer motspillet

 Alle hadde vel sine opp- og nedturer, og spilte både bra og ikke så bra. Men til slutt vant det samme paret uansett:

Vinnere: Sven Olai Høyland og Jo Arne Ovesen

Søndag ble parturneringene i Olrudpåsken avgjort, åpen klasse og mester. Her er de som kom på "pallen":

Her er et utspillsproblem fra turneringen (vest giver, N/S i sonen): 

Noen steder åpnet øst med 4 hjerter, og ved en god del bord ble sluttkontrakten 5 eller 4 spar.

Hva ville du spilt ut`?

Det ser temmelig normalt ut å spille ut makkers farge, hjerter. Men er ikke kløver konge et alternativ? Nesten ingen valgte det, og de som spilte ut mot slem fant raskt ut at dette var et kostbart valg:

Med hjerter ut var det tolv enkle stikk, nesten tretten! Kløverutspil beter slemmen i løpet av sekunder.

Ved åtte av 16 bord i mester ble resultatet +1430 til N/S. Vinnerparet satt Ø/V imot sparutgang og noterte +680 til N/S etter hjerterutspill, og det ga +9 til Ø/V. Toerne fikk motsatt skjebne da de satt N/S og spilte 5 spar med tolv, -9. Ved kun to bord fikk Ø/V tatt kløverstikkene, og de N/S parene som noterte +650 følte seg vel litt robbet da de måtte dele bunn for det, etter å ha gjort det teoretisk riktige, ikke melde slem.   ,

I dette spillet fra en lagturnering som ble overført på BBO ble det han som jeg synes startet riktig som tapte spillet. Litt ufortjent kanskje, men selv om han startet riktig i meldingene var han nok litt for overmodig senere.

Nord var giver, Ø/V i sonen.

Hva ville du åpnet med som øst etter pass fra nord? Du spiller et standard system?

De som spiller sterk kløver, for eks. Presisjon, har ingen problemer her, de åpner med 1 kløver. I et standard system blir valget om det skal åpnes med 1 hjerter eller 2 kløver. Jeg mener det er nok til 2 kløveråpning. Mange sverger til en stil hvor de ofte åpner med enmelding når de har sterke to-setere, og et argument man ofte hører er at "det går ikke pass rundt uansett". Vel, det kan det godt gjøre. I åpent rom gikk det slik:

Oooops, tenkte sikkert øst da det raskt gikk pass rundt på hans 1 hjerter. Som du ser er både 4 spar og 4 hjerter enkle utganger å vinne. Det står faktisk enkelt i 5 spar, og det kan se ut som om det er elleve stikk i hjerterkontrakt også.

Noen vil kanskje hevde at vest bør svare 1 spar. Det ville ført frem her, men mye oftere enn at vi har utgang i kortene kommer vi for høyt om det svares med så svake kort. Ikke sjelden kommer åpneren tilbake med 2 grand, eller 3 hjerter, og det blir et unødvendig betespill. Og hvis åpneren er sterk (andre kort enn dette) får han den riktige beskjeden med pass fra svarer, så om motparten kommer med vil ikke øst melde for høyt senere. Så pass med vests kort er korrekt slik jeg ser det

Ved det andre bordet åpnet øst med 2 kløver, krav til utgang, og da var Ø/V sikret mot å stoppe i delkontrakt. Men paret hadde kanskje ikke gode nok avtaler for de videre meldingene, og øst fikk ikke tak i at vest som jo måtte melde faktisk hadde elendige kort. Dermed gjorde øst et overmodig slemforsøk og endte i 5 hjerter! Som sagt så kan det se ut som elleve stikk kan vinnes; fem sparstikk, fem hjerterstikk og ett i kløver om det gjettes riktig i den fargen. Men det ble aldri noe kløvervalg. Syd spilte ut ruter ess som øst måtte trumfe. Nord kom inn på hjerter ess og spilte nok en ruter som øst igjen måtte trumfe. Da han tok ut trumfen og det viste seg at nord hadde fire trumf ble spillefører fri for trumf selv. Han kunne forsyne seg med fem sparstikk, men da det var to kort igjen satt nord med kløver ess og en ruter, og forsvaret tok de to siste. Et litt merkelig tapsspill for 2 kløveråpneren; kontraten 1 hjerter ved det ene bordet og 5 hjerter med bet ved det andre. 

Studentenes BK sitt lag greide å komme seg over det siste hinderet før årets lagfinale da de slo ut Kopervik BK i en jevn 6.rundekamp (74-66).

Laget består av Anders Holmen Gundersen, Liv Marit Grude, Tove Stoen og Hilde Bjørkan. Jeg har ikke fått det bekreftet, men tror bestemt det er første gang i historien et lag med tre kvinner har kvalifisert seg til lagfinalen. 

Fortjent feiring! F.v. Hilde Bjørkan, Tove Stoen, Anders Holmen Gundersen og Liv Marit Grude

Her er et avgjørende spill fra 6.runden:

Tove Stoen var i 4 hjerter som nord, uten motmeldinger fra Ø/V. Øst spilte ikke unaturlig ut spar 10 til knekt, dame og ess. Tove fortsatte med spar til nieren og kongen, og nords spar 8 var godspilt. Det kom hjerter tilbake, og forsvaret spilte tre runder av sorten som tok bort spilleførers mulighet for å trumfe sin lille spar. Men Stoen visste råd, mønsteret er som skapt for en skvis, og ikke bare det, tosidig skvis!

Hun spilte A-K i ruter og stjal en ruter. Det kunne vært over allerede om Q-J i ruter hadde sittet dobbel eller tredje (ruter 10 ville da gitt det tiende stikket), men slik satt det ikke. Manøveren i ruter gjorde imidlertid at øst var blitt alene om ruterholdet. Det fulgte kløver til esset før nords siste hjerter ble innkassert, og vest var i trøbbel. Han måtte holde to spar, hvis ikke ville nord få to spartikk! Så vest måtte med tre kort igjen ned på kun en kløver. Da ble spar 8 spilt, og øst skulle ned på to kort. Hos syd lå en ruter og kløver ess dobbel som spillefører komfortabelt kunne kaste fra etter at øst hadde kastet. Øst måtte holde ruteren sin, hvis ikke vil ruter 10 gi stikk, så det ble kun plass til en kløver hos han også. Dermed forsvant ruter 10 fra syd,  og K-9 i kløver ga to stikk til slutt - +620.

Ved det andre bordet gikk spillet litt annerledes, og det var i 4 hjerter doblet som ble vunnet; + 790 til Kopervik. Dermed tapte altså Studentene spillet med 5 IMP. Det er imidlertid like viktige IMP i spill hvor man klarer å redusere tapet til færre antall IMP som de spillene som gir + i egen kollonne. Om Stoen hadde gått bet i sin utgang ville det blitt hele 13 tapte IMP. Forskjellen på det, 8 IMP, ville medført at lagene endte på samme antall IMP...  

Det unge studentlaget er ganske uerfarent på toppnivå, men det vil overraske meg mye om de ikke kommer til å slå godt fra seg også i lagfinalen. På veien dit har de slått ut mange gode lag. Holmen Gundersen har en god stund vært fast inventar på Norge-Junior, og de tre "jentene" har hatt en enorm fremgang de siste årene. Mye av det skyldes det gode bridgemiljøet i Trondheim hvor de har gode mentorer, og har jevnlig fått bryne seg mot noen av landets beste spillere. Reisen gjennom rundekampene har vært en triumfferd hvor både mentorer og landslagspillere har blitt slått ut!

Denne storturneringen har så lenge de fleste kan huske vært fast start på påskeferien for svært mange bridgespillere. De siste årene har den mistet mange spillere, og noen fryktet vel at enda en av de store, populære bridgearrangementene i Norge ville måtte gi seg da det ikke var noen Olrudbridge i fjor. Men nå kan arrangøren fortelle at interessen er i ferd med å ta seg opp igjen,

Primus motor Finn Brandsnes er fornøyd med at interessen for Olrudpåsken har tatt seg opp igjen

Fredag var det åpningsturnering for par med 27 deltagende par på startstreken, og mange flere spillere kommer til Olrud ved Hamar lørdag. Disse gjorde det best fredag:

1. Jonny Hansen - Per Erik Austberg (blibest.bridge/Heimdal BK)            64,8%

2. Jon Helland - Olav Molberg (Hamar BK)                                                58,1%

3. Espen Larsen - Håvard Larsen (Fauske/Bertnes)                                  58,0 %

Lørdag og søndag spilles parturneringen i to klasser. I Mesterpuljen er det pr. fredag kveld påmeldt 38 par mens hele 50 par har meldt seg til Åpen klasse. Nesten 90 par til et parturneringsarrangement lar seg absolutt høre!

Etter parturneringen er ferdigspilt søndag ettermiddag fortsettes med lagturnering som avsluttes mandag. Til lagturneringen er det pr. nå påmeldt 31 lag.

Vi kommer tilbake med mer fra Olrud etter hvert.

NBF sitt onlinekurs på BBO - Spill bridge 2 - fortsetter og det er nå gjennomført seks kurskvelder. Så er det påskeferie, men kurset fortsetter på onsdagskvelder etter påske.

Kursdeltakerne har også fått et tilbud om ekstra spilletrening på BBO, i tillegg til det som forgår på kurskveldene. Det har blitt organisert av Sidsel Aarflot Elvestad (sissill på BBO) og Magne Vike (vike på bbo) - et glimrende tiltak!

De som er med på kurset har fin fremgang, og det utvises stor entusiasme. Her er et spill fra en av spilletreningene hvor N/S viste enorm entusiasme, og de traff blink!

Ganske sprekt av uerfarne spillere må jeg si, men egentlig temmelig logisk også! Nord legger sammen det han har og smeller til med det han tror kan stå, 6 spar. Syd har ekstra, og med to ess må vel nesten 7 spar stå etter makkers usedvanlige svarmelding? Godt vurdert! 

Det er klart at et mer nøyaktig og litt mer avansert meldingsforløp vil føre frem på en tryggere måte. For eks. bør jo N/S underveis få sjekket at alle essene er på plass. Men logikk hjelper godt.

Som Kristian Barstad Ellingsen, en av foreleserne på kurset sa siste kurskveld: det er jo endel regler i bridge, men den kanskje beste "regelen" er egentlig å bruke sunn fornuft! 

Amerikaneren Justin Lall (30) er en profesjonell bridgespiller som allerede har oppnådd en rekke flotte resultater. Han har også skrevet en del interessant om bridge. Mye av det han forfekter treffer midt i blinken for min brdgefilosofi, og han er en dyktig spaltist som jeg synes på en fin måte greier å gjøre det praktisk orientert og fokusere på det som er viktig.

Justin Lall sine artikler er nyttig stoff!

Nylig publiserte han en artikkel om sperremeldinger. Med tillatelse fra Justin publiseres her en versjon oversatt til norsk. Legg merke til at han snakker om at det er viktig å være aktiv, men at det må være med de riktige håndtypene. Det må være en passelig balanse i det hele! Legg også merke til at han omtrent ikke snakker om honnørpoeng i forbindelse med sperremeldinger.

 
SPERREMELDINGER

Å sperremelde titt og ofte er veldig viktig i moderne bridge. Meldingene er så nøyaktige nå til dags at hvis du lar dine motstandere melde i fred hele tiden vil de nesten alltid finne frem til riktig kontrakt. Ved å sperre tvinger du dem til å gjette, og dess mer de må gjette, dess ofter vil de tråkke feil!

Hvis det var så enkelt ville spillere sperremelde i hytt og pine med alle slags hender. Men dessverre er det ikke ufarlig for egen side å sperremelde, og det fargligste faktoren kan være din egen makker. Siden makker kan ha våknet opp med en god hånd og enten ønsker å sperre videre, eller melde egen utgang, må det være et konstruktivt element i sperremeldingen din. Også, hvis dine sperrmeldinger er for «ville» (for stor range) står du i fare for å bli doblet og gå mange, kostbare bet. «Such is life», kan man si om sånt skjer, men du vil helst unngå at det skjer for ofte. Et annet faremoment er at dine sperremeldinger kan hjelpe dine motstandere hvis de skal spille sluttkontrakten.

Husk, når du sperremelder er det ofte motparten som egentlig «eier» spillet, og dine sperremeldinger kan gi nyttig informasjon til spillefører!

Nøkkelen ligger i å finne en balanse mellom de konstruktive og destruktive elementene når det gjelder sperremeldinger og å vurdere oppsiden og nedsiden (tap-vinn vurdering). Det kan være vanskelig og krever gode vurderinger, men kommer nok også gjennom erfaring.

Det viktigste en sperremelding bør fortelle om er det offensive potensialet i hånden. Hvis makker ønsker å sperre videre bør det være fint. Hvis han med gode kort ønsker å melde utgang vår vei bør det være bra sjanser. Hvis motparten ønsker å straffedoble deg bør ikke det være fullstendig katastrofe fordi du har en hånd hvor det bør gå å få tak noen stikk, og de kan forhåpentligvis vinne en kontrakt. Hvis makker ønsker å straffedoble dem...vel, det gjør han på eget ansvar. En hånd med en potensielt stikkgivende lang farge er en god kandidat for en sperremelding.

Her er tre faktorer som bør være med å bestemme om hvordan en sperrehånd bør se ut:

• Håndens “renhet”. Er mine honnører i den lange fargen eller i mine korte farger? Har jeg noen “løse” verdier (som kan være motspillsverdier?

Eks.:

QJTxxx - x - Qxxx - xx er en ypperlig sperrehånd.

Men, Axxxxx - K - Jxx - Qxx er en “stygg” hand som er lite egnet for en sperremelding. Dess «renere» hånden er, dess mer er den egnet for å sperre med.

• Fargekvalitet. La oss si meldingene går 2S-(p)-p-(X), p-(p)-p. Du blir altså straffedoblet i 2 spar. Ville du heller hatt KQ5432 i spar, eller QJT876? Jeg ville definitivt foretrukket å ha den siste fargen. Den fargen gir stikkpotensiale selv om det det sitter skjevt, og også om makker løfter til utgang med massevis av kontroller og for eksempel singel trumf.

• Fordeling. 6322 and 7222 kan være “the kiss of death”. Hvis du har 6-4 eller 7-4 er ditt stikkpotensiale mye større, og det er det antagelig for motparten også! Dette er en faktor som ofte er veldig «glemt» av mange spillere.

La meg avlive noen myter når jeg først er i gang. Renonser er ikke dårlig når man sperremelder (selv om det gi potensiellel motspillstikk også, stjelinger). En renons øker det offensive potensialet for din hånd. Side-ess er heller ikke så galt! Det er mye bedre enn for eksempel noen damer i sidefargene.

Legg merke til at jeg ikke har snakket om honnørpoeng. Honnørpoeng er nemlig irrelevant når det handler om sperremeldinger (hvis hånden inneholder mindre enn åpnings styrke). Betyr dette at jeg kan vurdere å sperremelde helt uten honnørpoeng? Ja, jeg vil faktisk vurdere det i første hånd i gunstig sone med for eks.

T98765 2 T932 52 er ikke noen dum 2S  åpning i gunstig! Jeg ville ikke gjort det i sonen siden spillestyrken med denne hånden er rett og slett for liten, men merk at hånden er bra på «renhet», ikke dårlig fargekvalitet, egentlig (sparfargen vil gi stikk!) og fordeling. Det har mye mer for seg å sperre med slikt enn for eksempel med esset femte i en farge og en del honnørpoeng

Når det gjelder femkorts farge og svake 2, vil jeg sjelden gjøre det annet enn av og til i tredje hand, og da kanskje hvis det er en veldig bra farge og 5431 fordeling, eller med 5-5 hender. Men med 5332 fordeling er sperremeldinger en tapende strategi etter min mening. Den fordelingen er for balansert, den gir ikke mye offensiv verdi. Men hvis du likevel ønsker å sperreåpne ofte med femkorts farger må makkeren din vite det slik at han ikke for ofte gjør feilvurderinger senere i meldingeforløpet.

Hvor stor spillestyrke er behøvelig for en sperreåpning i første eller andre hand?

Jeg følger ikke en 2-3-4 regel eller noe sånt. Mitt råd er: hvis det ser ut som en sperrehånd, sperremeld!

Det anbefales av meg at en 3 åpning bør inneholde omtrent ett stikk mer enn en 2 åpning (noen har dog den stilen at 2 åpninger er mer konstruktive, mens 3 åpninger er ren sperr). Som regel kan man si at en anbefalt 3 åpning bør innholde ett stikk mer enn en 2 åpning, og ofte dreier det seg om en trumf mer.

Jeg foreslår dessuten å følge dette rådet: Hvis en hånd er passelig for en 2 åpning i ugunstig sone så kan den som regel åpnes med 3 i gunstig sone. En annen måte å si det på er at en sperremelding i ugunstig bør inneholde ett stikk mer enn i gunstig sone. I lik sone får du bare bruke dine egne vurderinger..

Ingenting er perfekt. Hovedmålet med sperremeldinger å gjøre “livet” surt og vanskelig for motparten. Hvis dine leveregler for sperremeldinger er for rigide vil du bli for passiv og sperre for sjelden. Likevel, håndtypene du sperrer med må ha stikkpotensiale, og derfor dreier det seg altså ikke om 5332 hender!

I en turnering forleden gikk mange spilleførere bet i det spillet jeg her skal fortelle. Hvis en tenker godt gjennom muligheten bør det kanskje gå an å lykkes? Dog blir det en post-morten analyse som sier at det kanskje ikke var så galt å gå bet likevel...

Det var lagturnering, og syd kom raskt i 3 grand. Vest spilte ut spar 2 (fjerde høyeste).

Kontrakten ser opplagt ut om ikke det sitter skjevt i ruter, for alt du trenger for å komme til ni stikk er fire ruterstikk. De fleste kjenner vel igjen problemet her, det er ingen inntak til ruterfargen utenom den overgangen syds ruter kan gi. Altså må ruterstikk gis bort tidlig, enten i første eller andre eller ruterrunde. De fleste så det, og så spilte de liten ruter til tieren, for det er jo en mulighet for fem ruterstikk også, om Q-J sitter tredje foran. Men da var kontrakten bortspilt slik det satt:

Siden øst kunne stikke tieren med knekten var det umulig å få fire ruterstikk.

Løsningen slik det sitter i vårt diagram er å spille ruter til esset først. Idet knekten faller kan det være fristende å legge ned kongen i håp om Q-J dobbel, i så fall blir det fem ruterstikk og ti i alt. Men i lagkamp gjelder det å sikre seg kontrakten, så i andre ruterrunde bør det gis bort et stikk til Ø/V med liten fra bordet. Vest vinner stikket billig, men da åpenbarer sitsen seg, og senere har spillefører en makert finesse over vests Q-9. Hvis øst hadde hatt Q-J dobbel får du ta det med fatning, du har i alle fall ni sikre stikk.  

Var esset først riktig spilt?

Vel, hvis man regner på prosentsjanser så er det en spilleplan som er litt bedre.

Vi kan glemme alle 3-2 sitsene, da får du fire ruterstikk uansett om du ikke starter med A-K. Så her gjelder det å se på 4-1 sitsene. Det er en 4-1 sits hvor som er mulig å løse, men hvor det går galt om du spiller esset først, og det er Q-J fjerde foran. Vest legger korrekt liten idet du spiller liten til esset. Om du så spiller deg over til syd og spiller mot K-10-x-x legger vest liten nok en gang. Du kan vinne det stikket med tieren, men vest har fortsatt stopper og du får bare tre ruterstikk. Om det sitter slik er liten til tieren løsningen i fargens første runde. Idet tieren vinner stikk (om det sitter sånn) spilles elegant liten fra begge hender, og du får fire de ruterstikkene som behøves. Men som beskrevet, liten til tieren i første runde av fargen går galt om det sitter som i vårt diagram. Så hvordan skal man kunne bestemme hvilken 4-1 sits man skal forsøke å sikre seg mot?

Det kan man ikke vite sikkert. Men det går an å se på prosentsjansene. De sitsene vi snakker om her er:

Med Q-J fjerde foran er det altså tre sitser.

Med honnør singel hos øst er det kun to sitser.

Så det er marginalt større sjanse for at det sitter Q-J fjerde foran, og følgelig er det litt bedre sjanse å starte med liten til tieren! Men husk, hvis tieren vinner stikket må du ikke bli overivrig å tro det er fem ruterstikk, men gi bort et stikk i andre ruterrunde.

Når det gjelder å bli flink i fargebehandling tror jeg ikke nødvendigvis det er best å pugge alskens fargekombinasjoner. Husk det ofte er annen informasjon i spillet, så det er ikke alltid den beste fargebehandlingen teoretisk sett er korrekt i praksis. Det som er viktig er FØR du går i gang med en kritisk farge bør du tenke gjennom det forskjellige sitsene som er mulig i fargen. Ikke gå i gang å spill fargen i full fart, men tenk gjennom hva du kan gjøre med forskjellige sitser for best mulig å få med seg så mye som mulig.

TIPS: Tenk gjennom mulig sitser fargen kan ha FØR du går i gang å spille fargen!

For spillere med litt ambisjoner er å melde mange hender, gjerne tilfeldig gitte kort god trening for makkerpar som ønsker å bli sikrere i sitt system. Dessuten får det to i makkerparet også blitt enige om stil, og kanskje utviklet en felles forståelse av hvordan de bør vurdere sine kort og de forskjellige meldesituasjonene.

Hvis man gjør slik meldetrening (for eksempel på BBO sin meldetreningsmodus) så er det viktig å tenke på et par ting. Først og fremst er det ikke nok bare å trene på systemet slik at vi melder i fred og bruker konvensjonene våre. Det er bra i seg selv for å drille konvensjoner og avtaler, men vi må ikke glemme at det i praksis ofte kommer innmeldinger. Derfor bør de som trener også diskutere mye omkring det: "hva ville vi gjort hvis motparten meldte her" osv. Dernest er det en god ide å titte litt på spillene også, hvordan burde sluttkontrakten blitt spilt? Det gir ekstra trening, og det gjør treningsøktene litt morsommere.

Selv er jeg i full gang med å trene forut for det åpne EM i Toscana, Italia i juni. Akkurat nå meldes med tre spillere, fruen (Faith Tislevoll) somjeg skal spille mix med i EM, danske Jacob Røn som blir min makker i lag og par, og med min faste makker Michael Ware som jeg kommer til å spille med i VM i Frankrike i august. Det blir sannelig mange meldinger...

Forleden kom denne hånden som var interessant både i meldingene, og det kunne blitt interessant i spillet også hvis vi pushet og meldte slem i ved bordet (giver nord):

Etter grandåpning fra nord går det nok an å presse seg opp i 6 kløver - en hardmeldt slem. Er det en god kontrakt?

For å kunne melde slike minorslemmer etter grandåpning må man ha et apparat hvor svarhånden finner ut at det er kløvertilpasning (for eks. via Stayman og repetert Stayman for å spørre mer).

Og ja, det er vel en ganske god slem?

Hvis kløverfinessen lykkes er det enkelt å vinne tolv stikk, da behøves kun en sparstjeling så er det tolv stikk, muligheter for tretten. Hvis kløverfinessen ryker er det ikke så mange stikk fra topp, og da må det nok to spartjelinger til for å ha en sjanse. Hvis det spilles forsiktig og sørges for å få tatt to sparstjelinger underveis er det elleve stikk selv om kløverfinessen går galt, og det tolvte kan komme ved at ruteren gir fire stikk, en brukbar sjanse. Det er også noen skvissjanser, og de forskjellige posisjonene som kan oppstå kan de spesielt interesserte pusle litt med selv. Hvordan ruterfargen bør spilles er ganske marginalt, det kan enten spilles for at den gir fire stikk ved å spille den fra topp (knekten sitter tredje), eller rett og slett ta ruterfinesse med tieren.,

Vel, beste spilletrening er nok å spille bridge på ordentlig. Men det er god trening å gå gjennom spill man ikke har spilt også, og kanskje sette opp forskjellige sitser i mot som man kan løse på forskjellig vis.

Enten du skal til Toscana, eller du har andre bridgeutfordringer fremover, lykke til med din bridgetrening!

Det ble Nederland White (vertsnasjonen hadde med flere lag og de ble benevnt med farger) som vant White House Juniors International. De slo Polen i en superjevn finale.

Da ett spill gjenstod i finalen var stillingen 105-105. Begge lagene spilte delkontrakt i ruter i det siste spillet. Polen fikk ni stikk der det så ut som det kansje burde blitt bare åtte stikk. Kanskje kunne det være verd det nødvendige IMPet? Nei, for Nederlands spillefører fikk to overstikk i kontrakten 2 ruter, og 130 mot 110 ved det andre bordet var verd akkurat det IMPet Nederland trengte for å vinne finalen med 106-105!

Finalekampen startet med fart og spenning allerede i andre spill.

Nederlandske Coenen følte nok han var heldig her. Han hadde etter makkerens svake grandåpning stoppet i 3 kløver, men da motparten meldte 4 hjerter sa han 5kløver. som ble doblet, og spillefører var øst (etter 2NT som overføring). Syd fant et godt utspill i spar konge, men da han ikke kunne trumfe over åtteren tredje runde spar var kontrakten enkel å vinne siden ruterfinessen gikk, +550 til Nederland. Her har vi kanskje fått en god start, tenkte nok Coenen og Lucasse...

Slik gikk meldingene ved det andre bordet:

Westerbeek hadde nok ikke ett av sine beste øyeblikk da han spilte ut hjerter knekt mot 6 kløver. Et utspill er et utspill, greit nok, men jeg har i alle fall sansen for å spille ut spar ess i en slik situasjon. Idet blindemann kommer ned (øst ved det bordet) og i dette tilfellet forteller det meste kan det ikke være noen hensikt i å spille noe annet en mer spar. Håpet blir at makker har K-10 dobbel, eller singel tier - en bet. Men da han altså valgte hjerterutspill føk slemmen hjem. Ruterfargen ga avkast for alle vest sine tre spar. Dermed ble det Polen som tok ledelsen 9-0 i stedet for at Nederland kunne vunnet spillet stort. Men til slutt var det alså Nederland som trakk det lengste strået.  

Norge var godt med i denne turneringen. Vårt lag kvalifiserte seg greit til mellomspill, og hadde heller ikke store problemer med å gå til kvartfinalen. Der ble det tap mot England. Likevel godkjent innsats av Anders H. Gundersen, Joakim Sæther, Christian Bakke og Marcus Sheie. 

Siste dag spilte de som var slått ut av hovedturneringen en parturnering, og det var da muligheter for å bytte makkere og spille i transnasjonale par, samt at lagkapteiner, coacher og tilskuere osv. kunne være med – et morsomt og sosialt opplegg.

Anders H. Gundersen ble på 3.plass i parturneringen med 62% score, og han spilte med Guy Mendes de León fra Nederland.

I Het Witte Huis i Nederland spilles denne uken den store, internasjonale juniorturneringen White House Junior International. Det deltar 24 lag som først er delt i to puljer. Norge gikk greit til mellomspillets A-klasse etter en fin 2.plass i grunnspillet, og vårt lag har dermed en god sjanse til å komme seg videre til kvartfinalen også.

Her er resultatlisten i grunnspillet, Norges pulje:

For Norge spiller et erfarent juniorlag bestående av Christian Bakke (Bergen AK), Anders H. Gundersen (Studentenes BK), Marcus A. Scheie (Norrønna BK) og Joakim Sæther (Melhus BK). Lars Eide er NPC (non playing captain). 

I kampen mot Russland ble det svært jevnt, og Norge tok en liten seier bl.a. takket være dette spillet hvor mye ble avgjort i aller første melding (Giver vest, ingen i sonen):

Vest (Gundersen)

Ville du åpnet med disse kortene, og i så fall med hva?

Jeg synes hånden ikke egner seg for en sperremelding. Samtidig er det en håndtype du ikke liker å passe med. Gundersen valgte 1 kløver som vel er et greit valg, selv om åpninger uten de antall honnørpoeng man vanligvis bør ha helst gjøres med enda bedre farge enn dette.

Etter nordmannens åpning var ikke veien så lang til utgang da Bakke satt med disse kortene:

Øst (Bakke)

De endte i 3 grand med Gundersen som spillefører. Da det kom hjerter i utspill fikk spillefører sin sjanse. Etter liten fra bordet (øst) kom knekten på, og spillefører hadde tre hjerterstikk siden utspillet var fra damen. Men sparfargen satt 4-2, og han måtte innom den for å komme til ni stikk. Russlands motspiller som kom inn til høyre for spillefører i fjerde sparrunde burde kanskje spilt ruter for å sette spillefører på en prøve. Han må i så fall enten opp med kongen (riktig om ruterspillet er unna esset), eller legge liten (riktig om det er damen han som spiller ruter gjennom spillefører har). Det motspillet kom aldri (esset satt for øvrig bak kongen, damen satt hos syd), og det endte med hele ti stikk, +430 til Norge. Da Russlands Ø/V-par kom i 2 spar (vest passet i åpning) og noterte +140 ga spillet 7 IMP til Norge, det største IMP-utslaget i kampen som Norge vant med 1 IMP, 10,39-9,61 i VP.

Turneringen fortsetter onsdag med mellomspillet, og det er overføring fra kampene på BBO.    

Etter å ha postet den forrige artikkelen (Teori og praksis – GIB analyser) satt jeg og småfunderte litt på balkongen. Da kom det til meg (heldigvis før «klagenemda» har reagert) at det kanskje ikke er helt umulig i praksis å vinne den 6 kløverkontrakten som ble omtalt likevel.

Med kløverutspill vinnes på bordet. Nå bør det kanskje spilles A-K i ruter med hjerteravkast. Det kan være galt om ruter sitter 6-1 og hjerter ess viser seg å sitte foran, og i noen tilfeller også om ruteren sittter 5-2 og hjerter ess foran da det i så fall ville vært lett å vinne med tre sparavkast på ruterhonnørene i stedet (etter uttrumfing), og hjerter mot kongen.

6-1 sits i ruter er et ganske lite faremoment. Etter at de to ruterstikkene står med hjerteravkast fra syd bør det nok i stedet for å trumfe en hjerter som jeg skrev spilles en ruter til trumf. Det er ingen fare med 5-2 sits i ruter, for syds trumf er store nok. Hvis ruterfargen sitter 4-3 trumfes ut, den tredje trumfrunden tas hos nord, og det er bare å forlange tretten stikk (1+0+5+7). )Det kan dog oppstå et lite problem hvis vest får kastet spar i tredje ruterrunde fra trekorts spar)

Så med 4-3 sits i ruter er det ingen problemer, men her sitter imidlertid ruteren 5-2, og det må mer til.

Da kan det spilles på sparen. Det er selvsagt en stor sjanse for at de kan få spilt en trumf til (vest har en sparhonnør), men om øst har K-Q i spar går det bra siden han ikke kan få spilt trumf, og det går å få tatt to sparstjelinger. Og som det satt i helgen kan i så fall spillefører mot slutten få til den litt spektakulære sparfinessen med 9-7 mot trumf, åtteren singel igjen hos øst som beskrevet i forrige artikkel, for vest må stikke med spar dame for å spille en andre runde trumf. Og da stikkes hos nord før det spilles spar knekt fra nord som øst må dekke (se for øvrig forrige artikkel).

I de fleste turneringer får spillerne spillstensiler, «hand records» utlevert etter sesjonene, og på de er det vanligvis såkalte GIB analyser til hvert diagram. De sier hvor mange stikk som kan vinnes i de forskjellige kontrakter. Analyseverktøyet GIB gir en computerbasert double-dummy analyse som går gjennom alle kombinasjoner rekkefølger av hvilke kort som spilles, og den finner ut hva begge sider kan gjøre best mulig slik alle kortene er, altså med åpne kort. Så det analysen forteller er altså hva som kan vinnes om man VET hvordan det sitter! Mange leser disse GIB analysene feil og sier slikt som at «vi hadde 6 hjerter i kortene» osv., men det er ikke riktig måte å se det på. I praksis kan det være helt umulig å melde det som kan vinnes, og det har ofte ikke i nærheten av god nok prosentsjanse til at det skal meldes heller, Og å spille på det som skal til med den aktuelle sitsen kan godt være helt hull i hodet, for det kan godt være slik at det som gir flest stikk kun kan vinnes ved å spille på sjanser som er mye mindre enn en annen fornuftig spilleplan ville gitt, men som mislykkes med akkurat den sitsen. Så ikke bruk denne informasjonen til å snakke om hva dere skulle ha meldt!

Likevel er analysene interessante. Noen ganger ser det nesten umulig ut å vinne de antall stikk som analysen påstår (men den er alltid riktig) kan vinnes. Det kan de spesielt interesserte bruke som en slags trening i å analysere spill. Det kan være et puslespill å finne ut hvordan kortene må bli spilt for å oppnå det maksimale, selv om det altså ikke har så mye med praktisk bridge å gjøre. Samtidig som å forsøke å løse puslespillet bør man se på hvilken spilleplan som ville gitt best sjanse, selv om den kanskje ikke ville lyktes i det spillet. For i praksis er det jo riktig å spille på beste prosentsjanser, det vil gi mest poeng i det lange løp.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor forskjellen på teori og praksis var stor.

Etter åpning med 1 ruter fra nord (hånden er for sterk for en sperremelding) er det ikke merkelig om syd til slutt havner i 6 kløver. Og det er en fin kontrakt. Om nord hadde hatt litt bedre kløver (tre inntak) kunne ruterfargen ha blitt godspilt ved å stjele to små ruter og senere spille inn bordet for å hente fire ruterstikk, selv om fargen sitter 5-2. Siden nords trumf gir kun to inntak må ruterfargen sitte 4-3 for å kunne utnyttes. Ett inntak til å stjele en ruter, og det siste inntaket til å hente godspilte ruterstikk om fargen sitter greit. Om ikke det lykkes (ruteren sitter 5-2) må hjerter ess sitte foran. Dette gir totalt sett veldig bra sjanser; det sitter 4-3 i en farge med seks kort til sammen i 62% av tilfellene, og om ikke det går bra gir hjerter ess riktig plassert foran 50% sjanse også. Så de som var i 6 kløver gikk en trist bet (om de da ikke fikk hjerter ess i utspill) etter å ha spilt normalt, dvs. nord spilles inn i kløver, en ruter trumfes, så tas en stor trumf fra hånden før den tredje kløverrunden går til nord (og tar ut forsvarets siste trumf). Så prøves ruteren, og idet den ikke gir den ønskede uttellingen forsøkes siste sjanse, hjerter ess foran.

Men altså, det går ikke.

Idet du får spillstensilen etter sesjonen ser du at 6 kløver ifølge GIB kan vinnes! Det er irriterende hvis du gikk bet etter å spilt på en måte som totalt sett ga rundt 80% sjanse.

Er det en bedre spilleplan?

Nei. Men med åpne kort kan kontrakten vinnes selv om det nok tar litt tid for de fleste å se vinnervarianten. Og det som skal til gir klart mindre sjanse enn den spilleplanen som feilet.

Klarer du med åpne kort å se hvordan 6 kløver kan vinnes med for eksempel kløver ut?

Uten trumfutspill kan det spilles slik: Du kaster syds to hjerter på A-K i ruter, men så gis ruteren opp (og du spiller jo med åpne kort og vet den sitter 5-2!). Så kan ett stikk gis bort i spar, hvoretter du senere kan trumfe to spar hos nord. Men du må jo spille inn nord i trumf for å kunne ta de to ruterstikkene, og da kan vel forsvaret spille trumf idet de kommer inn i spar? Og beste motspill er vel trumf ut som gjør at det ikke går å få gitt bort sparstikk og trumfe to spar siden de kan spille en andre gang trumf. Vest kan stikke seg inn i spar for for å spille en trumf til, og da fås kun en sparstjeling hos nord.

Men det er nettopp det GIB har funnet ut ikke gjør noe, for se nærmere på N/S sin sparbeholdinig og hvordan mellomsparene sitter fordelt hos Ø/V. Det er basert i spar hvordan 10-9-8-7 er fordelt GIB har funnet sin finurlige løsning!

Det kommer altså trumf ut. La oss si du vinner med nieren og tar A-K i ruter med avkast av to hjerter. Så spilles en hjerter til trumf og liten spar opp mot knekten.

Hvis vest legger liten spar krever knekten østs konge. Han har ikke trumf å spille, og du får etter hvert stjålet begge de to gjenværende småsparene – tolv stikk.

Så for at forsvaret skal ha en sjanse etter denne starten må vest stikke med spar dame og spille mer trumf. Den vinnes med tieren, og da ser det slik ut:

Nå spilles spar knekt. Øst må dekke med kongen, for hvis ikke han gjør det lar du knekten seile (husk igjen, vi spiller nå med helt åpne kort), og knekten vinner stikket. Senere behøver du kun trumfe den siste lille sparen. Så øst må dekke knekten med kongen.

Da har du igjen 9-7 i spar, vest har 10-5 og øst åtteren singel. Dermed trenger du faktisk kun en stjeling, for du presser "selvsagt" ut vests spar 10 mot nords siste trumf ved å spille spar 9! Hvis han dekker trumfer du og åtteren faller. Syds kort står, for spar 7 har blitt en vinner. Hvis ikke vest dekker får nieren seile og vinner stikket. Så trumfes spar 7, og resten står.

Slikt er vel kanskje bare mulig om man ser alle kortene, men selv da må man ha veldig god trening i å se for seg finurlige muligheter. Og å spille slik er ikke riktig satset da det må sitte helt spesifikt sånn at syds 9-7 i spar kommer i spill. Og da lykkes med en finesse som er klasse med noen av de såkalte «Helgemos finesser» vi har sett, slikt som nesten bare han får til ved bordet.

KM par og NM kvalifisering ble arrangert i Oslo i helgen. Steffen Fredrik Simonsen og Kåre Bogø gikk ut i hundre og tok tidlig en stor ledelse. Det ble til slutt en soleklar seier foran Jon Egil Furunes - Jan Mikkelsen med Kristoffer Hegge - Fred Kristiansen på 3.plass. De to først plasserte parene er kvalifisert for parfinalen.

Når man spiller godt og har nydelig gli lykkes det meste, av og til selv om man tar avgjørelser som i teorien viser seg å være feil. Her er en meldeprøve Kåre Bogø fikk som vest:

Vest hadde sannelig mye ekstra for sin innmelding 2 kløver. Hva kan øst ha? Han melder 5 kløver i utgunstig sone og da er det nok sannsynlig han har sterke kort og tror det står. Med så mye hos innmelderen er det klart han må få lov å tenke på slem. Problemet er sparfargen. Kan øst ha kortfarge i spar? Neppe, for hvorfor tok han i så fall ikke med seg en Splintermelding (kortfarge) på veien til 5 kløver? Øst kan vel ha K-Q i spar, eller esset, og i så fall står 6 kløver. Men det er også en fare for to raske spartapere.

Bogø syntes han hadde så mye ekstra at han løftet til 6 kløver. Det var feil - i teorien:

Med spar ut mot kløverkontrakt spilt av vest står ikke engang utgang, forsvaret får to sparstikk og en stjeling. Nord spilte ut spar 8 til liten damen og...knekten fra spillefører, den skjulte hånden. Kan/bør syd la seg lure av det?

Jeg mener svaret er et klart NEI, syd bør ikke la seg lure. Det er vel kanskje slik at enkelte har avtale om å spille ut sitt høyeste kort i makkers farge i sånne situasjoner. Det må være en dårlig avtale. Spesielt mot slem er det veldig viktig å være nøyaktig med fordelingskast og fordelingsutspill. Det er ofte helt kritisk. Nords spar 8 kan dermed ikke være noe annet enn åtteren dobbel eller singel. Hvis vest har knekten singel har nord 8-7-6-5. Tja, noen vil kanskje spille ut åtteren fra det, men jeg tror altså det er feil, det bør spilles korrekt fordeling ut. Og 8-7-6-5 er ikke sekvens, vi definerer 10-9 som laveste sekvens. Har man disse enkle avtalene så er det ingen problemer for syd i dette spillet, han stoler på makkeren og kan ta for spar ess i andre stikk.

Det er vel kanskje litt forståelig at syd begynte å tenke i feilaktige baner. Han syntes det var rart om vest hadde lettet til 6 kløver med knekten tredje i spar, spesielt fordi vest heller ikke har ruter ess som syd sitter og ser ned på. Etter å ha surret rundt i slike tanker en stund skiftet syd til hjerter! Dermed var 6 kløver hjemspilt i løpet av sekunder, +1370, en delt topp på veien til KM tittelen.

Merk at 6 kløver står om øst er spillefører, men det er i praksis nokså vanskelig å få til.  

Det er andre gang Marit Sveaas International Bridge Tournament arrangeres. I år spilles den i Operaen i Oslo fra 4. til 6.august. Det er en hjemmeside på internett hvor du får all informasjon og hvor det kan meldes på til turneringen: www.msibt.org

Enkelte vil nok anse denne storturneringen med skyhøye pengepremier som en eliteturnering. Det er det også, men ikke bare det. At det vil delta mange toppspillere bør ikke skremme andre som ikke føler de er helt i det ypperste elitesjiktet fra å delta. Det er nemlig fine (penge)premier i mange klasser.

I disse klassene blir premieringen slik (forutsatt at det er minst 15 par i klassen):

Dessuten vil det å delta i denne turneringen være en flott happening hvor du får brynt deg mot norske toppspillere og endel internasjonale, kjente navn, samtidig som du kanskje kan ha en sjanse til å kunne vinne en fin premie selv om du ikke er med og kjemper helt i toppen av resultatlisten.

Både jeg selv og NBF håper mange av dere tar del i denne fantastiske turneringen.

Av de som kommer med ambisjoner om å kapre den storflotte førstepremien i åpen klasse vil det først og fremst være omtrent det som kan krype og gå av norske toppspillere. Det blir tretten hovedpremier (forutsatt at 250 par deltar). Førsteprisen er på fantastiske kr. 300.000 (ca. 33.000 Euro).

Kan far og sønn, Fredrik og Tor Helness vinne i år som i fjor?

I tillegg til norgeseliten vil det komme mange internasjonale toppspillere til Oslo for å spille i Operaen. MSIBT spilles altså helgen før bridgefestivalen starter i Drammen.

Undertegnede er en av mange som (selvsagt) tar turen til Oslo den helgen, og jeg håper å treffe nettopp deg i Operaen under MSIBT!

NBF avholder for tiden bridgekurs på BBO. Det er Spill Bridge 2, en forlengelse av nybegynnerkurset Spill Bridge 1. Det deltar mange entusiastiske elever som får onsdagskveldene en forlesning på en skoletime eller så, samt at de spiller en (kort) turnering etterpå.

Onsdag i forrige uke forekom dette instruktive spillet:

Vest åpnet med 1 ruter, og øst sa 2 kløver. I systemet elevene spiller/lærer seg er det svaret krav for en runde, og vest kom tilbake med 2 grand som viser 12-14 (de spiller med 15-17 grand i åpning). Nå skiltes veiene ved de forskjellige bordene.

Der jeg så på passet øst. Han tenkte på et vis korrekt, med bare 11 hp og maks 14 hos makkeren var det sannsynligvis for lite poeng til utgang. En kan innvende at å spille delkontrakt i kløver trolig er tryggere enn 2 grand med slike kort hvis man ikke tror man skal i utgang. Hvis det satses på utgang er det veldig ofte bedre å forsøke 3 grand enn 5 i minor. 

Mange mer erfarne spillere ville imidlertid lagt på til 3 grand med øst sine kort. Hans hånd inneholder mange potensielle stikk. Det er greit å være ganske disiplinert med hensyn til poengrenser og slikt i meldingene, særlig når det er balanserte hender. Men som vi var inne på i et annet eksempel denne kurskvelden er det jo til syvende og sist STIKK som gjelder, og avgjør det endelige resultatet på spillet, ikke honnørpoeng! Her har øst kort som ganske greit vil gi mange stikk.

Og 3 grand er en bra utgang.

Den riktige spilleplanen i grandkontrakt med disse kortene er instruktiv. Nord spiller ut spar 10 (høyeste fra sekvens og mellomsekvens, her 10-9). Først vurderer spillefører hvor mange stikk han har, og her er det med spar ut to i den fargen, ruter ess og hjerter ess. Men det er et stort potensiale i kløverfargen. Etter å ha presset ut kløver ess har spillefører fem godspilte kløverstikk. To stikk i spar, to røde ess og fem i kløver blir ni stikk til sammen.

Men spillefører må være våken, faktisk allerede i første stikk. Sånn er det faktisk ofte, feil skjer i første stikk. Derfor må det planlegges allerede før det stikket spilles.

Ofte når man har en slik langfarge som må spilles god på den ene siden i grandkontrakt er det et stort poeng i å sikre seg at det er inntak til fargen etter at den har blitt godspilt.

Hvor er inntaket til øst i dette spillet? Hjerter dame kunne vært et inntak om nord hadde hatt kongen. Men det er enklere enn som så, faktisk.

På sparutspillet fra nord virker det naturlig å forlange damen (eller knekten) i første stikk. Den vinner i så fall stikket. Senere har da Ø/V A-3 mot J-6 i spar, og med sparspill fra syd idet han er inne på esset får nord godspilt sparfargen sin. Merk at riktig motspill er å ikke ta for kløver ess med det samme, for gjøres det vil spillefører ha en kløver han kan spille seg over til øst med.

Om motspillet er riktig (syd tar for kløver ess andre eller tredje gang) blir det vanskelig for spillefører idet syd så spiller spar. Da hjelper det ikke spillefører om nord har hjerter konge heller. Før spillefører i så fall hadde kommet seg over til øst på hjerter dame (hvis nord hadde hatt hjerter konge) til kløverstikkene ville nord kommet inn på hjerter konge til sparstikkene sine.

Løsningen ligger i sparfargen.

På utspillet skal spillefører følge med sekseren fra øst og ta esset fra hånden. Så godspilles kløverfargen. Nå sitter spillefører igjen med 3-2 i spar mot Q-J, og det er et sikkert inntak til øst etter at kløverfargen er godspilt!

Merk at i sparfargen isolert sett får spillefører alltid to stikk, aldri mer, aldri mindre, uavhengig av om han spiller damen eller liten fra øst i stikk en. Men det viktige her var å innse at østs spar er inntaket som behøves for å komme seg over til de deilige kløverstikkene, men bare om spar ess spilles i første stikk!

Med jevne mellomrom kommer det hyggelige nyheter om flott rekrutteringsarbeid forskjellige steder i landet. Forleden droppet et leserbrev i "postkassa" fra Jo-Gaute Åsgård, Engerdal BK. Her er hva han forteller:

Muligens en nyhet under radaren som dere kan få tips om: Rena BK har innleda et samarbeid med Rena barneskole og Bridge i skola. De er i full gang, og har fått satt av 6-7 hele dager (hvis jeg har hørt ryktene rett) utover våren med kun bridgespilling! 90 elever er i sving i 5.-7. klasse, og etter første gangen de var der jubla elevene da de skjønte at bridgeklubben ville komme tilbake. Slik jeg har skjønt det er det pensjonister hele gjengen som holder på, og et godt bevis på at alder ikke er til hinder for å drive rekruttering.

Slår forøvrig også et slag for satsning vi gjør i Engerdal BK, mye takket være ungdomssatsnings-penger vi har fått fra forbundet. Vi har hatt to ettermiddager med introkurs i bridge, med i alt 25 deltakere. Ca. 15 har meldt seg interessert i å gå et bridgekurs over tre ettermiddager til. Er vi heldig sitter vi igjen med 4-5 interesserte unger/ungdommer, kanskje kommer juniorverdensmesterne i 2027 fra NBF Østerdal?

Og har dere lyst til å møte engasjerte bridgespillere med øye for rekruttering så er alle hjertelig velkomne til Engerdal og Femund Bridgefestival 20.-21. mai, Innlandets raskeste voksende bridgeturnering (?) i Sør-Norges mest spektakulære og naturskjønne omgivelser for bridgespilling. Les mer via www.engerdalbk.org/FemundBridge.  

Tenk, i 2032; da har vi kanskje 10 voksne personer som har lyst til å ta opp en hobby som fikk sin spire på grunn av et initiativ som ble gjort i 2017. Det er dette rekruttering handler om.

Mvh Jo-Gaute Åsgård, Engerdal BK

Lag SCWARTZ med norske Brogeland-Lindqvist gjorde en fantastisk innsats i Kansas ved å ta seg helt til finalen i den prestisjetunge lagturneringen Vanderbilt. Men i finalekampen møtte de veggen, et lag Nickell som dundret på og hadde stort sett kontroll gjennom hele kampen. Sluttsifrene ble 142-56.

 Lag SWARTZ: Brogeland,Gold, Scwartz, Korbel, Lindqvist og Bakshi.

Hver gang lag SCWARTZ yppet seg kontret NICKELL tilbake med noen gode spill. I begynnelsen av tredje sett (av fire) øynet norske fans et lite håp da det kom noen gladspill i SCWARTZ sin favør. Her er det første spillet i tredje sett:

 
Scwartz og Korbel meldte seg opp i 6 kløver mens Meckstroth-Rodwell nøyde seg med utgang ved det andre bordet. Skal man være ærlig så er det i tøffeste laget med slem. Sjansen for tolv stikk er at sparfargen sitter 3-3. Det et par tilleggsjanser, K-Q i ruter foran, og hvis spillefører får gitt bort ett ruterstikk tidlig kan det bli en skvis hvis samme motstander har fire spar og er alene om ruterholdet også (primært at ruter sitter 5-2).

Sparfargen satt 3-3 så det var ingen problemer for Scwartz-Korbel, 11 IMP inn!

Litt senere fikk sponsoren Ricky Scwartz vist at han ikke bare har masse penger, men han kan spille kort også: 

Kløver dame kom ut mot syds 4 spar. Det ga spillefører en sjanse selv om det unektelig ser ut som det er to tapere og ruter og trumf. Scwartz tok for A-K i kløver og kastet to ruter. Så stjal han en kløver fulgt a hjerter konge og hjerter til esset. Den fjerde kløveren ble stjålet hos syd, og da var dette igjen: 

Nå spilte han trumf og Ø/V var sjanseløse. Ruter ess singel blokkerer. Øst får for spar konge og tar for ruter ess, men så må han spille hjerter til dobbeltrenons, og syds fjerde ruter forsvinner. Pent spilt av Scwartz, +620, men dette kunne vel godt skje ved det andre bordet også?

Nei, for der satt Boye Brogeland vest, og han spilte ut ruter. Dermed fikk øst tatt av seg ruter ess med det samme. Etter det får ikke syd til noen eliminasjon og sluttspill. Pluss 100 til SCWARTZ var verd 12 IMP, og vi øynet en stakket stund et håp om at NICKELL kunne beseires. Men Weinstein-Levin, Meckstroth-Rodwell og Katz-Nickell virket ganske utlinærmelige i denne kampen og vant fortjent.   

I det amerikanske mesterskapet i Kansas City, USA spilte Boye Brogeland og Espen Lindqvist semifinale i hovedturneringen Vanderbilt fredag kveld og natt til lørdag (norsk tid). Deres lag (SWARTZ) møtte lag CAYNE. Det buttet litt i mot i det første settet (av fire). I det andre settet var det jevnspilt, og halvveis i kampen ledet CAYNE med 14 IMP.

Litt før kampen var halvspilt var det norske parets engelske lagkamerater Gold-Bakshi i fokus i et par store spill på rad. I det første tok Gold en tilsynelatende forsiktig avgjørelse, men det var kanskje en forklaring på det? Han satt øst med disse kortene:

(Giver vest, N/S i sonen)

♠ A K Q 10 3

♥ 9 6 2

♦ A K Q 10 5

♣ ---

Makkeren Bakshi åpnet med 3 hjerter. Det lukter slem, men merk at det er gunstige soneforhold for Ø/V, og parets stil er veldig aggressiv når det gjelder sperremeldinger i disse soneforholdene.

Gold meldte 4 kløver – kontrollmelding. Syd doblet, og Bakshi sa 4 hjerter. Det virker for tilskuerne naturlig å løfte til 5 hjerter for å høre om makkerens hjerterfarge er bra. Kan det være bet i 5 hjerter? Kanskje, en har vel sett før at spillere med aggressiv sperrestil har sperret med farger så dårlig som damen sjette, eller J-10 sjette. For pessimistisk vil de fleste si, men Gold passet faktisk på 4 hjerter. Da vest hadde A-Q-10 sjette i hjerter var 6 hjerter bra, og slik det satt stod den enkelt omtrent samme hvilken spilleplan som velges. Da slemmen ble meldt og vunnet ved det andre bordet var det 10 IMP ut for lag SWARTZ.

Hvordan kunne Gold være så forsiktig?

Det jeg nå sier har jeg ikke fått bekreftet, så det er kun antagelser basert på sånn som det så ut på BBO. Over 4 kløver doblet tok det lang tid før 4 hjerter kom fra vest. Hvis det var det som skjedde ved bordet tror jeg Gold valgte å passe for ikke være uetisk, tenkepausen før 4 hjerter (om det da var en slik tenkepause) tyder på at vest ikke har en håpløs 3 hjerteråpning, for da ville han sagt 4 hjerter med det samme. Øst har fått urettmessig informasjon. Bakshi på sin side tenkte ikke fordi han ville gi makkeren urettmessig informasjon, men han visste vel rett og slett ikke hva han skulle gjøre. Hvis det var slik det skjedde, at slemmen ble brent pga. av dette, synes jeg det var fin oppførsel av Gold. (Jeg gjentar at dette kun er antagelser basert i hvordan det så ut under overføringen, og da vet vi jo ikke om det var akkurat slik ved bordet. Det kan jo være vu-graph operatøren var over og hentet seg en kopp kaffe eller noe sånt...).

Uansett, spillet var tapt hva enten det var pga. av en etisk vurdering av Gold eller ikke, og Gold-Bakshi tok det igjen i det neste spillet da de meldte en pen 7 kløver som greit ble vunnet. Da det bare ble meldt 6 hjerter ved det andre bordet, tretten stikk, var det 12 IMP tilbake til SWARTZ.

Tredje sett startet altså med CAYNE-ledelse med 14 IMP. I de femten spillene var det lenge enveiskjøring, 31-0 til lag SWARTZ etter åtte spill. Og da var de i ledelsen med 17 IMP. Så gikk noen småsvinger i favør av CAYNE, men mot slutten av settet var det full gass for de norske paret mot Lauria-Versace. Italienerne meldte feil slem (6 kløver med bet hvor 6 ruter stod), og på det spillet fant ikke Bakshi-Gold 6 ruter, de stoppet i 3 grand, men likevel 10 IMP til SWARTZ!

I settets siste spill fikk Brogeland-Lindqvist enda et kanonspill.

Med nordmennene i ugunstig sone skjøt meldingene fart og stjerneparet Lauria-Versace måtte gjette. De havnet i slem med to ess borte, og da Brogeland for sikkerhet skyld doblet ble det en pen doblet bet i riktig kollonne.  

Tøft meldt av de norske i ugunstig sone. Og det italienske stjerneparet gikk altså bet i to slemmer på rad.

Graves-Cayne som satt N/S ved det andre bordet var ikke så aktive, og Gold-Bakshi stoppet i delkontrakt – 4 ruter! Det var elleve stikk, og jeg tipper engelskmennene ikke var fornøyd med avslutningen av disse femten spillene. Men med kanonsettet det norske paret hadde var det 5 IMP inn også i siste spill, og 15 IMP på de to spillene hvor ikke akkurat engelsmennene var på sitt beste.

Tredje sett ble soleklart vunnet av lag SWARTZ, mye takket være storspillingen til Brogeland og Lindqvist. SWARTZ vant de seksten spillene med 59-8 og hadde en fin 37 IMPs ledelse før de siste femten spillene. Det luktet finale!

Og det ble en trygg seier!

Mange (norske fans) var kanskje litt skremt da Gold-Bakshi ikke spilte siste sett, men sponsoren Ricky Swartz kom på banen, dog med sin sterke, profesjonelle makker. Brogeland og Lindqvist spilte ved det andre bordet, og seieren var egentlig aldri i fare. Jeg har noen flere interessante spill på blokka fra denne kampen, men nå vil jeg bare gratulere Boye og Espen med en ny fantastisk triumf – finale i Vanderbilt, en av klodens mest prestisjetunge lagturneringer!

Seieren i semifinalen ble til slutt på 27 IMP. Og det behøver langt i fra stoppe der. I finalen møter lag SWARTZ det fryktede topplaget Nickell (USA) som vant sin semifinale, dog med ganske liten margin mot lag ROSENTHAL.

Finalen blir selvsagt overført på BBO.

Følg med!