"Det er ikke slutt enda", sier Boye.

Jeg har valgt å ta en pause som skribent i BIN fra neste år. Det er overhode ingen dramatikk i det, Grunnen er rett og slett at jeg bruker for mye tid på å skrive om bridge. Som en avskjedsgave i "Sett & Hørt" har jeg fått lov til å intervjue Boye selv, og denne gangen skal jeg stille de spørsmålene jeg har valgt å la ligge den siste tiden. Det gjelder ting som handler om privatlivet hans og de prioriteringer han har gjort der, og jeg ønsker at han skal begrunne noen av sine valg av strategi og framgangsmåte i juksesaken.

"Du kan spørre meg om hva som helst," sier Boye når jeg snakker meg han på telefon i dag (på vei til London for å spille med Simon G): "Jeg skal svare på alt du ønsker å vite."

Da er det bare å glede seg til femte og siste nummer av BIN som kommer en gang før jul. Det blir bare fem nummer i år, fordi Boye rekker rett og slett ikke å fullføre planen med seks nummer. Det tror jeg vi lesere tilgir han, fordi det har vært 10 hektiske uker siden Spingold, der snøballen begynte å rulle. Ingen ante den gang hvor dette skulle ta veien og den ene sensasjonen har avløst den andre.

"10 weeks" er også overskriften på en artikkel Boye la ut på Bridgewinners i dag. Der takker han blant annet for støtten fra en hel bridgeverden, både i form av verbale utsagn og praktisk hjelp til å se gjennom hundrevis av timer med video fra mesterskap de siste årene. Uten nitidig arbeid fra en rekke medarbeidere, ville ikke saken framstått på den måten den gjør i dag, med bevis som for oss vanlige bridgespillere virker helt uimotsigelige. Om det holder til å felle dom, gjenstår å se. Det er utrolig hva "dyktige" advokater kan får til, men denne gangen kan de da umulig få ødelagt for oss?

Og tror vi alle jukserne er tatt, mer enn antyder han at så ikke er tilfelle.

Boye har vært kritisk til nasjonale forbund, til EBL, til ACBL og ikke minst, WBF. I dagens artikkel aner jeg en mer positiv tone der i alle fall EBL får skryt for å ha omsatt ord til handling. Det er bra.

"Hva holder dere på med på lag Zimmermann?", sier Boye

Det mest dramatiske i artikkelen, er at Boye ikke lar verdens beste lag få slippe unna det kritiske søkelyset. Han er ikke så villig til å gå i detaljer om hvor kritikken peker, fordi han ønsker at laget selv skal ta pennen fatt og begrunne sine valg. Det gjelder flere ting. Det er en dårlig skjult hemmelighet at det var Franck Multon som fortalte Boye i en mail at de hadde nok rullestoler her i sør hvis Boye fikk bruk for det i nærmeste framtid. En kan jo tolke dette som en vil, men en advarsel om å holde fingrene av fatet er i alle fall en måte å lese det på.

Boye sier at saken handler om mer enn reinspikka juks. Det handler også om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre ved bordet og på hvilken måte vi skal jage poeng. Boye henviser til en 7NT fra Transnationals der Multon og Martens på lag Zimmermann hørte motparten melde seg opp i storeslem uten trumf. Før jeg viser deg kortene understreker jeg at dette er Boye sine ord og han har fått en skriftlig framstilling av damen som var spillefører. Finnes det er annen "sannhet" om det som skjedde ved bordet, skal jeg også legge fram den hvis noen sender meg.




Lag Zimmermann satt NS og spilte ut et kort. Spillefører kikka kjapt på hendene og claima så alle tretten stikkene. 1+1+6+6=14. Hun burde selvsagt fortalt hvordan hun spilte, men det ble ikke gjort.
Så gikk det omtrent 30 sekunder i følge øst, så begynte NS å snakke om spillet. Ser du litt nøye på kortene, så oppdager du at det er en mulig blokkade i kløver. Tar du alle ruterstikkene før du rører kløveren, vil kløver 9 blokkere. På dette nivået vil jeg tro en må ha drukket både tresprit og røyka sokker for ikke å klare å legge ned en kløverhonnør i tide og se faren, men det kan selvsagt skje.

Multon og Martens bestemmer seg for å tilkalle turneringsleder og han har ikke noe annet valg enn å dømme en bet når spillefører ikke har forklart hvordan han skal føre kortene og det finnes en teoretisk mulighet til å gå beit. Sånn er bare reglene hvis jeg har forstått rett.

Et eneste par hadde gått beit i slem (av flere tiltalls).

Jeg spør dere lesere det samme spørsmålet som Boye Brogeland gjør:

"Er dette sånn vi vil ha det og skal en vinne bridgeturneringer på denne måten?"

_____________________________________