Klokt av Boye i BIN

I dag kom et sterkt forsinket høstnummer av BIN i postkassa. Boye har forklart at han ikke har hatt kapasitet til å gi ut dette nummet tidligere og forteller samtidig at det blir bare fem nummer i år. Det tilgir vi han for.



Jeg var spent da jeg åpnet magasinet. Ikke fordi jeg lurte særlig på innholdet, fordi det var ingen tvil om at juksesaken kom til å gjennomsyre bladet. Boye slipper ingen nye bomber, men gir et grundig tilbakebikk over saken helt fra den startet i Spingold-turneringa i Chicago til status pr desember. Han maner til handling fra dømmende myndigheter.
Christian Vennerød leverer to artikler om juks i et bridgehistorisk perspektiv. Det meste er kjente saker, men noen vil sikkert spørre om poenget med å henge ut navgitte personer som for lenge siden enten har avgått med døden eller lagt bridgen på hylla. I alle fall de sakene der det er kun rykter og folkesnakk som ligger bak beskyldingene.

Det jeg mener er klokt av Boye, er at han ikke går i strupen på de som har vært uenig med han. Jeg er helt sikker på at Boye har hatt flere versjoner av lederen sin, der han har vekslet mellom å korsfeste tvilerne og velge en mer forsonende penneføring. Han falt ned på det siste og det mener jeg er et godt valg. I alle kriger har aktørene behov for støttespillere og en stund følte jeg Boye var i ferd med å jage fra seg alle som ikke ga 110% uforbeholden applaus. En ganske god venn må da være bedre enn en fiende?

NBF med styre og administrasjon valgte i den innledende fasen å ikke ta fram skrifttypen med den samme piggtråden som Boye brukte. Det var Boye svært kritisk til, men han velger i BIN å se saken fra flere sider. Melom linjene mener jeg å lese at han kan forstå at både NBF og EBL har andre hensyn å ta enn han selv som enkeltperson. Det ligger fremdeles en skarp kritikk av unnfallenhet og handlingslammelse, men Boye balanserer det med ros til både organisasjoner og (spesielt) enkeltpersoner som har bidratt kraftig til å oppklare.

Jeg tror en hel bridgeverden stiller seg bak overskriften i lederartikkel, "Tid for handling"

________________________________________________