Oppsummering 6 - Kommentar til Christian

Jeg lovet kapteinen at hans foreløpige evaluering skulle få stå alene uten mine kommentarer. Det fikk han selvsagt lov til, men jeg spurte om det var greit at jeg sa noe i etterkant. "Ingen problem, Snurr", svarte Christian Vennerød, " bare du lar mitt innlegg få stå på egne bein". Vennerød sitt innlegg leser du under dette. (Oppsumering 5)



                    Kapteiner og coacher i hardt arbeid.


Jeg har tidligere ikke alltid vært enig med Christian i hans veivalg. Noen ganger har jeg hatt følelsen av at det har vært for mange ord og for lite action. Vi bridgespillere er ikke hobbyfilosofer og dette med følelser og sånn er liksom ikke vår greie. Jeg synes heller vi skal melde de slemmene som står og finne det beitende utspillet i motpartens utganger. 

Når det er sagt, kjenner jeg at jeg får mer og mer sans for Vennerød sin strategi. Det finnes svært få snarveier til lykke i livet, så også i bridge. En kan gjerne ønske at den siste setningen i avsnittet over var like lett å etterleve som å si, men den eneste veien til målet er nok mer den Christian staker ut. Ta ett og ett spill, gjøre arbeidsoppgavene, fokus på å la minst mulig utenforstyrrende ting påvirke, ikke begynne å tenke på resultater og plassering på tabellen.

En lagkaptein skal beskytte sine spillere, men jeg synes Vennerød i sin oppsummering klarer å være akkurat passe nyansert. Det er ikke tvil om at Espen og Boye er ankerparet som stort sett leverer hele tiden. De andre to parene gjør en godkjent innsats, men er for ujevne i prestasjonene. Kanskje spesielt når Norge var inne i den viktigste fasen mot slutten av turneringa. Christian sier også omtrent det samme som spillerne selv sier. "Vi fikk omtrent som fortjent i sum". I starten var vi i overkant heldige, mens på slutten var det motparten som satt i glid. 

Vennerød kommer meg et fortjent spark til oss journalister som veldig fort blir tabloide og unyansert. Bridge som bakspiller og bridge som deltaker er to svært forskjellig idretter. Vi som skriver skyter gjerne av en 50% slem som lykkes, mens vi er kritiske til en 70% storeslem som går beit. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte går i denne fella selv, men blogging er tross alt ikke litteraturvitenskapelige studier.

Takk til Christian som alltid velvillig deler ord og tanker med oss. Han er stø i sin kurs og snur ikke skuta etter vinden. Det skal han ha skryt for. Han understreker at vi konkurrerer med spillere, par og lag som er hel- og halvproffer. I den sammenheng er Norge enda et U-land og jeg håper rammebetingelse blir bedre til de neste årene. NBF har ikke midler til å støtte spillerne på den måten de sikkert hadde ønsket, så det Vennerød sier om en sponsor, hadde løst mange ting. Hører jeg noen rope på Rune Hauge?

Det aller viktigste Christian sier om veien videre, er at de norske spillerne må matches internasjonalt. Det er fint med lokale samlinger med de andre troppene, men motstanden blir ikke tøff nok. Det er også viktig å trene på å spille mye og lenge. Når den tiende dagen kommer, er det viktig å ha vært i den situasjonen før.

Jeg håper at Vennerød nå flytter fokus til også andre par i landslagstroppen. Boye og Espen spiller hvis de selv ønsker, men bak dem er det mange jevne par. Nils og Terje fikk skryt av både Boye og Chrstian for sin debut. De bør helt opplagt få flere sjanser. Thomas og Thor Erik har jeg sagt er et par med et enorm potensiale, men de varierer for mye i prestasjonene synes jeg. De bør "gamble" mindre og heller ta noen 680 og 1470. De har rutine og erfaring i bøtter og spann som sitt viktigste fortrinn.
Allan Livgård og Terje Aa banker hardt på døra. PIL og Jan Tore Berg har heller ikke spilt seg ut av diskusjonen. Karlberg - Thomassen er vel plaget av sykdom for tiden, men det er et par som vi vet satser hardt. Erik Berg er en tikkende bombe som kan vinne EM alene. i tillegg har vi sterke juniorer på vei opp og fram. 

Fortsett veien framover, GeO og Christian. Kursen er helt sikkert rett og Rom ble heller ikke bygget på en dag.