Oppsummering 9: Norge mot Sverige i senior

av 7988 Snorre Aalberg

Av Roald Mæsel.


Snorre har bedt meg skrive om noen spill fra årets EM i bridge i Opatija.  Jeg har valgt den første kampen mellom Norge og Sverige ( Vi møtte Sverige to ganger) fordi at den viser at for å lykkes må en som i all annen idrett ha marginene på sin side.  Det betyr at en ikke bare må gjør de lykkelige valg selv, men at motparten gjør noen feilvurderinger.

I kvalifiseringen, som Norge vant, hadde vi marginene på vår side.  I finalen hadde vi ikke det samme draget, samtidig som motparten gjorde sine saker mye bedre enn i kvalifiseringen

Det ble spilt 3 kamper hver dag.  Tor og Arve stod over formiddagskampen, Helge og jeg kamp nummer to, mens Peter og Rune kunne legge seg tidlig hver kveld.

Kampen mot Sverige var kveldskamp dag 3 og dermed gikk Tor og Arve til lukket rom og møtte Borje Rudenstahl og Andreas Konyves. 

Helge og jeg møtte Anders Morath og Sven-Åke Bjerregård, to spillere som i mange år har spilt på den åpne svenske landslaget.  Anders Morath har vunnet gull i EM tidligere, og to brosjemedaljer fra VM.  To rutinerte spillere mao som sjelden gjør mange feil. 

I spill 1 skulle den første store svingen komme.  Om Bjerregård hadde fått solstikk eller ei, vet jeg ikke, men jeg tviler på at den gode svensken noen gang har passet et cuebid fra makker. 

Helge i Nord åpnet med 1 kløver (min to), dobbel fra Øst og 1 spar fra meg.  Bjerregård meldte to hjerter og  Helge hoppet til tre spar.  Øst hadde ei kjempehånd når makker kunne melde hjerter og meldte 4 spar.  Jeg satt på samme side som Bjerregård og han lurte på hvor mange spar jeg hadde vist.  4 svarte jeg.  Etter en kort vurdering, kom den grønne passlappen frem.  Heldigvis unnlot Helge å doble og med spar ut ble det 5 bet å notere. 

12 imp til Norge da Norge meldte fire hjerter i lukket rom.  Hadde Bjerregård valgt å cuebide fem ruter, ville svenskene funnet slemmen og vunnet 11 imp på spillet.

En sving på 23 imp??  Etter min mening mye mer fordi dette skapte usikkerhet i makkerparet samtidig som kjemien i makkerparet ble satt på prøve.  Morath spurte hvorfor Bjerregård hadde passet.  Svaret var at han trodde at jeg hadde psyket og at Morath satt med en langfarge i spar. Selvfølgelig et meningsløst resonnement, bedre hadde det vært å legge seg flat og innrømme miseren.   
  



Ny sving.  Beggebord kom i fire spar.  Eneste forskjell var at Tor Bakke hadde doblet opplysende etter Nord sin sparåpning.  Ved begge bord ble det tatt to ruterstikk og deretter skiftet til hjerter.  Helge tok ut trumfen og spilte kløver til knekten.  Rudenstahl spilte kløver til kongen på bakgrunn av østs dobling.  To kløvertapere betydde nye 12 imp til Norge.  Kunne vært 12 imp til Sverige dersom kløverhonnørene hadde byttet plass.  All honnør til Tor som gjorde valget vanskelig for spillefører. 

 

Begge bord kom i tre grand og utspillet var liten hjerter.  Helge stakk med damen, fortsatt med kongen som jeg stakk over.  Fem hjerterstikk gav en bet. 

Rudenstahl stakk også utspillet med damen og fortsatte med liten hjerter.  Den stakk Syd med esset og fortsatte med tieren.  Den la svensken liten på og dermed var fargen blokkert.  Ni stikk gav en ny 12 imp og dermed ledet Norge 36-0 etter 3 spill!

Spillet var et potensielt pluss spill for Norge da Morath i Øst åpnet med en 10-13 grand.  Den passet Bjerregård og ti stikk ble resultatet.  Da heller ikke Tor og Arve meldte utgangen, gikk spillet ut. 

Av de 14 imp svenskene vant i kampen, kom 12 i dette spillet.  Tor og Arve strakk kortene litt for høyt og endte i seks ruter.  Med kløver konge feil, ble det bet, mens 3 grand ble vunnet ved det andre bordet. 

Bjerregård åpnet med 1 kløver og nå gjorde Helge det svært vanskelig for svenskene ved å melde to ruter.  Morath i Øst doblet opplysende og Bjerregård meldte sin laveste majorfarge.  To hjerter ble passet ut og to sonebet til de kjekke sørlendingene. 

Ved det andre bordet meldte Nord inn en ruter og dermed fant Arve og Tor sparfargen.  Ni stikk var ett for mye og dermed nye imp til Norge.  Denne gang 8.  

Ved vårt bord gikk meldingene: 

Nord (Helge):    Syd (Roald):   
1 kløver               1 ruter(benektet fem kort i major)
2 spar                   3NT

Jeg vurderte at kløver konge måtte være et viktig kort og satset på at makker kunne stoppe et eventuelt ruterutspill.  Utspillet svingte 8 stikk.  Med ruter ess ut ville 3 stikk være resultatet og 600 til motparten.  Heldigvis valgte Bjerregård hjerter ut og dermed var jeg rask til å innkassere de 11 stikkene. 

Ved det andre bordet ble to spar passet og 11 imp til Norge som vant kampen 68 -14.)19,52 – 0,48). 

54 imp på 16 spill var jo ren overkjøring og dermed var det noen veldig fornøyde lagkamerater (Peter og Rune) vi møtte på hotellet om kvelden.

Jeg åpnet noe heldig med en ruter og dermed fant ikke Vest noen bedre melding enn pass.  Helge i Nord svarte 1 hjerter og Øst meldte 1 grand.   Jeg sa pass og nå tok Bjerregård en lang tenkepause. 

Seks kløver var nå kun avhengig av ess og konge i kløver hos makker.  Med esset i spar i tillegg kunne jo storeslemmen være innen rekkevidde.  Hvordan vise hånden sin?  4 ruter eller hjerter,  vil det være sleminvitt med kløverfarge?   Tankene streifet nok fortsatt innom spill 1 og dermed valgte han det "safe" og meldte tre grand.  Synd at ikke Helge hadde spar konge, da ville det bli bet med spar ut i en kontrakt hvor minorslem stod. 

Spillet gikk ut da Tor og Arve stoppet i fem klvøer som jo var en mye  edre kontrakt enn tre grand.        

 

 Noen ord om antall spill i kampene.

Det ble spilt 16 spill i kampene og dermed så gav noen få imp i forskjell relativt store utslag på kampresultatet.  Dersom en melder og spiller hjem en soneutgang og denne ikke blir meldt ved det andre bordet, så gir 10 imp et kampresultat 12,8 mot 7,2.  Litt stort utslag etter min smak. 

 Heldigvis  vil VM finalen i India neste år bli spilt over langt flere spill.    



Rune og Peter spilte ikke denne kampen, men er superklar til VM neste høst

 

Mvh

Roald       

Legg til kommentar

Oppsummering 8: "Vi var ikke gode nok"

av 7988 Snorre Aalberg
Det var mange av oss som hadde store forventninger til damelaget i EM, kanskje større forventninger enn vi har hatt noen gang. Denne sesongen kunne man i alle fall ikke skylde på forbredelsene, i alle fall hvis man tenker på trening på nasjonalt nivå. Målsetningen var klinkende klar og kaptein Tormod Røren sa i forkant at en plassering blant de seks beste var realistisk og at det nå var på tide med norsk deltakelse i VM.
 

Norge stilte med tre i utgangspunket sterke par. Ann Karin Fuglestad og Marianne Harding har internasjonal erfaring så det holder og de har spilt jevnt godt sammen de siste årene. Siv Thoresen vet vi alle har nivået inne og sammen med Sølvi Remen burde de ha kapasitet til å levere varer. Noen har vært litt skeptiske til den "nye" paret, Ida Wennevold og Gunn Helness, men ser en resultater fra jul og fram til juni under ett, har de prestert svært godt med mange gode resultater.


Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad, Farsund Norge


___________________________________________________________________________________________
Jeg har hatt en lang og hyggelig samtale med Ann Karin etter mesterskapet. Hun tok noen dager i Italia sammen med familien etter mesterskapet og når hun hadde fått resultatet litt på avstand, lurte jeg rett og slett på "Hvordan føler du deg nå?"
 
"Det er det lett å svare på, Snorre", svarte hun kjapt. "Jeg er skuffet over min egen innsats, jeg er skuffet over hva jeg og Marianne sammen presterte som par, jeg er skuffet over lagets prestasjoner totalt og jeg er skuffet over plasseringen."
 
Det var da voldsomt, Ann Karin. Er du ikke streng med deg selv nå?
  
"I bridge er det en eneste målepinne på om en presterer. Det er resultater, i alle fall når turneringer spilles over så mange spill som EM. Vi var rett og slett ikke gode nok denne gangen. I alt for mange kritiske posisjoner gjorde vi feil og da forsvinner selvtilliten. Du vet selv hvor tungt det er å spille kort når en begynner å tvile på om en er god nok for dette nivået. Det som har vært min og Marianne sin sterkeste side, samhandlingen og det å lese hverandre, fikk stadige skudd for baugen når vi ikke var på bølgelengde. I et tidlig spill doblet Marianne opplysende først og meldte kløver etterpå. Jeg trodde hun cubidda med min farge som trumf, mens hun bare meldte kortene sine naturlig. Vi kom i en sinnsykt 6hj som gikk fire beit. Det er ikke nødvendigvis noe krise å ha et katastrofespill. Det får alle par, men usikkerheten bredde seg tidlig."

  
Dere fikk en tung start med 0-20 mot Italia i runde 2. Var toget gått allerede da?"
 
"Nei, det vil jeg slettes ikke si. Egentlig reiste vi oss bra etter skrekkresultatet og i denne fasen av turneringa synes jeg spesielt Ida og Gunn spilte tett og godt. De falt kanskje litt av i midtfasen, men i sum synes jeg det paret absolutt leverte: Som lag var vi rett og slett for dårlige denne gangen og vi tapte stort mot alle de presuptivt beste lagene, England, Italia, Frankrike og Polen. Det er lenge side jeg har tatt meg selv i å si at : De andre var rett og slett bedre enn oss."



Ann Karin vil selvsagt ikke si noe negativt om de andre parene på laget, men på den annen side sier hun at vi må være ærlige mot oss selv. Siv og Sølvi spilte mange gode kamper, men i sum var det omtrent som de andre parene, ikke godt nok.
 
_________________________________________________________________________________________________


Jeg var imponert over det Italia presterte i kampen mot dere. Nå fikk jeg ikke sett så mye på de andre damekampene, men har det skjedd noe med nivået?
 
Ja, så absolutt. Nivået i dameklassen i år var merkbart høyere enn noen gang. Jeg og Marianne har spilt internasjonalt i over ti år nå og det har vært en jevn stigning. Skal Norge hevde seg i EM, må ferdighetene våre rett og slett opp et hakk. Da tenker jeg både på oss som enkeltspillere og parene sammen.
 
Hvordan skal vi klare det da?
 
"Det er bare en medisin. Spille mye og mot bedre motstand. For oss er matchingen mot spillerne i troppen i åpen klasse verdifullt, men vi må nok også som lag ut i den store verden for å måle krefter. Den enkelte av oss må bli mer dedikert."
 
Gikk resultatene ut over stemningen i laget?
 
"Nei, det vil jeg ikke si. Selvsagt er det tungt å spille når ting ikke fungerer, men vi holdt sammen. Tormod og Øyvind gjorde en utmerket jobb, så vi har ingenting å skylde på utenom oss selv. Hadde det vært et av parene som utmerket seg i den ene eller den andre retningen, hadde kanskje det vært verre. Ingen av parene presterte opp mot det vi vet vi er gode for, så da må vi være voknse nok til å innrømme at denne gangen holdt det ikke.
 
Jeg nekter å tro at dere taper så stort i flere kamper hvis gliden hadde vært helt optimal. Kan du gi meg et spill der du bygger litt selvtillit og sier at Norge ikke akkurat satt i medvind?
 
"Jeg liker ikke å skylde på andre enn meg selv, men allerede i spill 1 i kampen mot Italia fikk jeg en uggen følelse. Marianne og jeg spiller aggressivt, men i denne turneringa var det flere (mange) spill der vi rett og slett skulle holdt oss roligere. I aller første spill mot Italia (under) åpnet jeg tynt i tredje hånd med 1sp. Vest doblet opplysende og gjenmeldte NT etterpå. Øst løfta ut og Marianne i nord spilte selvsagt ut spar. Vest kom inn på damen og spilte fint når hun tok EK i ruter før hun gikk på hjerteren. (bedre enn EK i hjerter fordi det er en ruter mer tilsammen). Nå endte det med hele tolv stikk. Hvis jeg passer, vil vest åpne med 1hj og øst melder 1NT og vest løfter til 3NT. En liten spar og vi tar de fem første stikkene. Ikke som noen unnskyldning, men det var flere lignende spill.



 
Dette resultatet går vel ikke ut over lysten til å satse videre?

Neida, langt i fra. Vi har ikke mista motet, fordi vi vet at nivået vårt er jevnere og høyere. Det har vært noen forhold utenom selve bridgen som ikke har vært helt optimalt for oss, uten at det har mer enn en liten skyld. Vi bretter opp ermene og er klar for nye slag. Husk at for en skihopper er det viktig å klatre til topps å sette utfor så kjapt som mulig etter et fall. Sånn er det med oss også. Vi er om mulig enda mer lysten på å komme til VM.
 

Legg til kommentar