Noen ord med Christian Vennerød
Hei Christian.
Men det behøver ikke være nervøsitet. Det kan like gjerne være hybris, for stor selvtillit - man tror at jobben er gjort og at man kan surfe inn. Uansett: man spiller ikke lenger sitt "A- game", som amerikanerne kaller det. Jeg kan ikke være sikker på at dette er forklaringen. Men hva er alternativet? Uflaks? Hvis det var tilfeldigheter, er det statistisk sett for påfallende at kollapsen kommer i det innspurten starter, er relativt konsentrert i tid, og er over når medaljene er uoppnåelige. Ingen annen forklaring enn at man glemte "ett spill av gangen", har samme sannsynlighetskraft.
Takk for "praten", kaptein Vennerød. Jeg ønsker lykke til med neste sesong og venter med spenning på uttaket til bruttotroppen for 2015. Du vet jo at jeg synes du har gjort en del rare ting før, så da regner jeg med at du følger opp og tar meg ut?
Legg til kommentar