Hei og god sommer, Thor Erik!!

Jeg starter med å gratulere med innsatsen selv om dere sikkert er litt todelte i hvor fornøyde dere er. Denne gangen fikk jeg ikke fulgt med all verden, men har likevel fått  med en god del. Håper du har tid til å svare på noe av det jeg spør om under.

Her er et spill som jeg og Thomas ikke er helt fornøyd med, men det er langt fra slik det kanskje kan se ut for de som ikke kjenner systemet vårt.

Kamp 19 spill 7(Bulgaria).

Jeg har ikke full oversikt over alle som deltok, men det beste norske laget i Sopot var "Super-fish". De åpnet bra, men middels minus mot slutten av innledende holdt kun til plass i B-sluttspillet. Det var mulig å komme til semifinalen derfra, men det måtte de vinne sin åttelags pulje. Det klarte de ikke og Game Over.

Det er slike spill som det under som avgjør lagkamper. I vest åpnet jeg med 1NT og ble etter noen melderunder plassert i 6ru som spillefører. Et poeng er at øst spurte i Blackwood og da viste jeg mitt ene ess. Da meldte øst 6ru uten å invitere til storeslem, så det er mye som tyder på at det er et ess vekk.

Nesten før meldingforløpet er over, spiller nord ut hjerter ti. Din tur. Hvordan spiller du på beste måte nå for å vinne tolv stikk? Jeg trenger ikke å fortelle deg at uten å ta høyde for at utspillet er singelton, ser du helt sikkert at  beste innledning er EK i ruter for å felle damen. Går ikke det, bra tar du kløverkappen for å kaste spartaperen. Du har overgang i hjerter til å kappe på nytt. Påvirker utspillet denne planen så mye at du endrer den? Eller går du rett på med ruterkapp, kanskje? Stikke hjerteren i bordet, ta en ruterhonnør og så kløverkapp?

Bruk kommentarfeltet til å svare.

Jeg vet ikke helt hvorfor den nye VP-tabellen har blitt innført. Det skjedde uten noen diskusjon og plutselig var uavgjort kamp 10-10 istedet for 15-15 som det hadde vært i en årrekke. Selve omleggingen fra å dele 30 VP til å dele 20 VP, er ikke poenget. Tabellen er alt for "trang" i bånn!

Roald Mæsel nevner det i sin artikkel fra EM der de spiller 16 spilli runden. Enda MYE verre er det når antall spill reduseres til seks eller syv som vi skal bruke under Åpent NM lag. I den pågående lagturneringa i Sopot i Polen ser jeg at de bruker denne skalaen.(Jeg er ikke sikker på hvor mange spill det er i runden. Jeg tipper syv)

 

Du ser at det skal mindre enn en utgangssving i sonen for å vinne kampen 15-5. Innbyrdes betyr det at det ene laget tar tre ganger så mye poeng som det andre. . For å vinne fem VP til (20-0) , trengs det dobbelt så mange nye IMP som fra 10 til 15. Et overstikk skille over 1,5 VP mellom lagene (10.61 - 9.39).

Jeg liker dette rett og slett ikke, fordi vi er vant med at i lag er det det trygge og sikre som skal lønne seg, i motsetning til par. Når overstikk spiller så stor rolle som det gjør med denne skalaen, blir det andre taktiske vurderinger. Når det er bare seks eller syv spill i runden og de fleste er flate, er det fort gjort å uheldig tape en utgangssving. Konsekvensene er for store.

Det har ikke vært mulig å få service fra NBF de siste ukene, Når jeg ser facebook-sida til Allan, er det lett å skjønne hvorfor. Her har staben vært opptatt med å bygge ny levegg på hytta til den nyansatte. Ikke akkurat kinesiske mur, men well done, gutter!!

NB: Dette er en spøk, sikkert dårlig også. Jeg har IKKE prøvd å komme i kontakt med kontoret, så jeg lyver i det jeg skriver over. Det er altså et forsøk på å være morsom. 

Til høyre i margen finner du link til den pågående bridgefestivalen i Sopot i Polen. Søndagens parturnering over femti spill samlet ikke mindre enn 283 par. Er det mulig? I Browseren min kan jeg søke etter det jeg ønsker av tekst, så denne gangen skjekket jeg hvor mange w'er som stilte til start i turnerninga. Av de 283 parene var det ikke mindre enn 702 av dem, i snitt nesten tre pr. par. Får jeg Pulitzer-prisen for dette, mon tro?

Det er noen som har sagt at åpent EM bør gå hvert år i denne byen i Polen. Etter vi har hatt mesterskapet i Tromsø, er det absolutt noe de høye herrer bør tenke på.

wwwwwwwwwwwwwww

Jeg kan ikke finne særlig mange av de tilstedeværende nordmennene, men de lader sikkert opp med spa og lette joggeturen foran lagturneringa som begynner i morgen. Følg med da.

Av Roald Mæsel.

Snorre har bedt meg skrive om noen spill fra årets EM i bridge i Opatija.  Jeg har valgt den første kampen mellom Norge og Sverige ( Vi møtte Sverige to ganger) fordi at den viser at for å lykkes må en som i all annen idrett ha marginene på sin side.  Det betyr at en ikke bare må gjør de lykkelige valg selv, men at motparten gjør noen feilvurderinger.

I kvalifiseringen, som Norge vant, hadde vi marginene på vår side.  I finalen hadde vi ikke det samme draget, samtidig som motparten gjorde sine saker mye bedre enn i kvalifiseringen

Det ble spilt 3 kamper hver dag.  Tor og Arve stod over formiddagskampen, Helge og jeg kamp nummer to, mens Peter og Rune kunne legge seg tidlig hver kveld.

Kampen mot Sverige var kveldskamp dag 3 og dermed gikk Tor og Arve til lukket rom og møtte Borje Rudenstahl og Andreas Konyves. 

Helge og jeg møtte Anders Morath og Sven-Åke Bjerregård, to spillere som i mange år har spilt på den åpne svenske landslaget.  Anders Morath har vunnet gull i EM tidligere, og to brosjemedaljer fra VM.  To rutinerte spillere mao som sjelden gjør mange feil. 

I spill 1 skulle den første store svingen komme.  Om Bjerregård hadde fått solstikk eller ei, vet jeg ikke, men jeg tviler på at den gode svensken noen gang har passet et cuebid fra makker. 

Helge i Nord åpnet med 1 kløver (min to), dobbel fra Øst og 1 spar fra meg.  Bjerregård meldte to hjerter og  Helge hoppet til tre spar.  Øst hadde ei kjempehånd når makker kunne melde hjerter og meldte 4 spar.  Jeg satt på samme side som Bjerregård og han lurte på hvor mange spar jeg hadde vist.  4 svarte jeg.  Etter en kort vurdering, kom den grønne passlappen frem.  Heldigvis unnlot Helge å doble og med spar ut ble det 5 bet å notere. 

12 imp til Norge da Norge meldte fire hjerter i lukket rom.  Hadde Bjerregård valgt å cuebide fem ruter, ville svenskene funnet slemmen og vunnet 11 imp på spillet.

En sving på 23 imp??  Etter min mening mye mer fordi dette skapte usikkerhet i makkerparet samtidig som kjemien i makkerparet ble satt på prøve.  Morath spurte hvorfor Bjerregård hadde passet.  Svaret var at han trodde at jeg hadde psyket og at Morath satt med en langfarge i spar. Selvfølgelig et meningsløst resonnement, bedre hadde det vært å legge seg flat og innrømme miseren.   
  

Ny sving.  Beggebord kom i fire spar.  Eneste forskjell var at Tor Bakke hadde doblet opplysende etter Nord sin sparåpning.  Ved begge bord ble det tatt to ruterstikk og deretter skiftet til hjerter.  Helge tok ut trumfen og spilte kløver til knekten.  Rudenstahl spilte kløver til kongen på bakgrunn av østs dobling.  To kløvertapere betydde nye 12 imp til Norge.  Kunne vært 12 imp til Sverige dersom kløverhonnørene hadde byttet plass.  All honnør til Tor som gjorde valget vanskelig for spillefører. 

Begge bord kom i tre grand og utspillet var liten hjerter.  Helge stakk med damen, fortsatt med kongen som jeg stakk over.  Fem hjerterstikk gav en bet. 

Rudenstahl stakk også utspillet med damen og fortsatte med liten hjerter.  Den stakk Syd med esset og fortsatte med tieren.  Den la svensken liten på og dermed var fargen blokkert.  Ni stikk gav en ny 12 imp og dermed ledet Norge 36-0 etter 3 spill!

Spillet var et potensielt pluss spill for Norge da Morath i Øst åpnet med en 10-13 grand.  Den passet Bjerregård og ti stikk ble resultatet.  Da heller ikke Tor og Arve meldte utgangen, gikk spillet ut. 

Av de 14 imp svenskene vant i kampen, kom 12 i dette spillet.  Tor og Arve strakk kortene litt for høyt og endte i seks ruter.  Med kløver konge feil, ble det bet, mens 3 grand ble vunnet ved det andre bordet. 

Bjerregård åpnet med 1 kløver og nå gjorde Helge det svært vanskelig for svenskene ved å melde to ruter.  Morath i Øst doblet opplysende og Bjerregård meldte sin laveste majorfarge.  To hjerter ble passet ut og to sonebet til de kjekke sørlendingene. 

Ved det andre bordet meldte Nord inn en ruter og dermed fant Arve og Tor sparfargen.  Ni stikk var ett for mye og dermed nye imp til Norge.  Denne gang 8.  

Ved vårt bord gikk meldingene: 

Nord (Helge):    Syd (Roald):   
1 kløver               1 ruter(benektet fem kort i major)
2 spar                   3NT

Jeg vurderte at kløver konge måtte være et viktig kort og satset på at makker kunne stoppe et eventuelt ruterutspill.  Utspillet svingte 8 stikk.  Med ruter ess ut ville 3 stikk være resultatet og 600 til motparten.  Heldigvis valgte Bjerregård hjerter ut og dermed var jeg rask til å innkassere de 11 stikkene. 

Ved det andre bordet ble to spar passet og 11 imp til Norge som vant kampen 68 -14.)19,52 – 0,48). 

54 imp på 16 spill var jo ren overkjøring og dermed var det noen veldig fornøyde lagkamerater (Peter og Rune) vi møtte på hotellet om kvelden.

Jeg åpnet noe heldig med en ruter og dermed fant ikke Vest noen bedre melding enn pass.  Helge i Nord svarte 1 hjerter og Øst meldte 1 grand.   Jeg sa pass og nå tok Bjerregård en lang tenkepause. 

Seks kløver var nå kun avhengig av ess og konge i kløver hos makker.  Med esset i spar i tillegg kunne jo storeslemmen være innen rekkevidde.  Hvordan vise hånden sin?  4 ruter eller hjerter,  vil det være sleminvitt med kløverfarge?   Tankene streifet nok fortsatt innom spill 1 og dermed valgte han det "safe" og meldte tre grand.  Synd at ikke Helge hadde spar konge, da ville det bli bet med spar ut i en kontrakt hvor minorslem stod. 

Spillet gikk ut da Tor og Arve stoppet i fem klvøer som jo var en mye  edre kontrakt enn tre grand.        

 Noen ord om antall spill i kampene.

Det ble spilt 16 spill i kampene og dermed så gav noen få imp i forskjell relativt store utslag på kampresultatet.  Dersom en melder og spiller hjem en soneutgang og denne ikke blir meldt ved det andre bordet, så gir 10 imp et kampresultat 12,8 mot 7,2.  Litt stort utslag etter min smak. 

 Heldigvis  vil VM finalen i India neste år bli spilt over langt flere spill.    



Rune og Peter spilte ikke denne kampen, men er superklar til VM neste høst

Mvh

Roald       

Boye og Espen er snart klart til å starte den store lagturneringa, Spingold. Jeg er ikke helt sikker når kvalifiseringa starter, men på onsdag skal det være 32 lag igjen. Da sendes det på BBO og vi håper lag Schwatz vises der. I tillegg vil det forundre meg om ikke Tor og Geir stiller for Zimmermann. I menyen til høyre er det link til resultater.

I Sopot i Polen pågår det en festival med mange norske deltakere. Hittil er det spilt tre parturneringer over 30 spill, men i morgen (Mandag) begynner lagspillinga. Da kommer vi helt sikkert med flere norske i teten, håper vi.

INNBYDELSE


_____________________________________________________________________________

Mange kvier seg for å melde inn på tynne verdier fordi de er redd for å bli tatt. Ja, noen ganger blir en doblet av motparten og får et dårlig spill. Dette er imidlertid bare den ene siden av saken. Andre ganger  er det (minst) like farlig ikke å melde inn, fordi makker finner ikke utspillet om vi skulle bli motspillere.



Kåre Bogø så at det kunne være kritisk viktig å få kløver ut når øst med stor sannsynlighet ville bli spillefører i NT på et eller annet nivå. (1sp viser  enten en balansert hånd fra 6hp+ ,  ruterfarge eller tilpass til kløver). Øst sin 1kl-åpning var på to-kort+, så det gjorde det litt mindre farlig. Jan Tore Berg klarte utspillsprøven med kløverkonge. Flott gjort av en potensiell landslagsspiller.

På det andre bordet melde nord IKKE inn og syd spilte ut spar 3 mot 3NT i øst. Nord stakk selvsagt og spilte mer spar. Makker kunne da fint ha sparkongen  (KKnxxx) i stedet for kløverkongen? (Det haster kanskje ikke så veldig med spar uansett siden nord kommer tidlig inn i ruter)

Poenget mitt er igjen invittutspill. Det er ikke så lite underlig av mange spiller ut sin minste hver gang de har fem kort i fargen. Om det er tieren femte eller en farge toppet av to honnører er likegylding. Jeg er mer og mer tilhenger av å vise om en har noe i fargen eller ikke. Nest høyeste er løsningen når en ikke har ess, konge eller dame i fargen, derfor skal nieren ut. Det viser Kn9xx(x) eller 109xxx. Noen vil kanskje definerer knekten femte som god nok til å invitere fra. 

Poenget er at i dette spillet stikker da nord med sparesset og skifter til en liten kløver, fordi beitemuligheten ligger i kløverfargen og ikke i spar.

Å finne fram informasjon fra amerikanske turneringer, er verre enn verst. De arrangerer sine Nationals fire ganger i året og det er like dårlig hver gang. BRIDGEWINNERS.COM har tatt noe ansvar og hvis en er heldig kan en få et resultat eller to på den siden. HER ER HJEMMESIDEN TIL ABCL, men jeg finner ikke fram.

Nationals Summer starter med Von Zedtwitz Life Master Pairs, men jeg er ikke sikker på om noen norske er med der. Det jeg vet, er at Boye Brogeland og Espen Lindqvist skal spille SPINGOLD for lag Swartz, blant annet sammen med Europamesterne Lotan Fisher -  Ron Schwartz (Israel). 

Jeg skal prøve å legge ut når jeg finner resultater, ellers håper jeg Boye ringer en gang eller to

i de fleste idretter er oldboys bare noe avdanka eks-aktive holder på med for at ikke kropp og sjel skal forfalle helt. I bridge er nivået blant seniorene ikke langt bak de aller beste. Uten at jeg vet så mye konkrete tall, så er det mange av verdens beste nasjoner som har spillere og par på som for lengst har passert aldersgrensa for veteran, men som innehar sentrale plasser for landet sitt i åpen klasse.

Dette sier jeg for at vi skal verdsette prestasjonen til veteranlaget vårt på en måte de fortjener. Jeg vil anta at forskjellen på de beste og de svakeste lagene er større i denne klassen, men av de ti, tolv beste lagene ville ingen dummet seg ut i åpen klasse. Norge vant det innledende gruppespillet, men falt litt nedover på lista i finalen, dog ikke mer enn at vi klarte å bli nummer 5 og med det kvalifisert for VM i 2015.

Jeg har kjent Roald Mæsel i en liten generasjons tid og det er en fornøyd sørlending som gleder seg til Indiatur høsten 2015. "Jeg og Helge har spilt sammen siden 1973 og har mange opptredner for Norge i åpen klasse, men dette var likevel veldig moro", sier han. "Det var en svært god stemning i laget vårt og takk for ei flott uke til både Peter Marstrander - Rune Andersen og Tor Bakke - Arve Farstad. Vi kjente jo alle fra før, men ikke på denne måten. Når vi bor, lever og spiller kort sammen i så lang tid, rekker en å også se andre sider av folk, mer enn det som går på selve kortspillet. En hyggelig erfaring på alle måter."



Roald og Helge spilte presisjonskløver i mange, mange år, men på linje med de fleste andre norske toppar har de byttet over til å spille naturlig. "Vi følger jo med i utviklingen innen systemer, men jeg har en følelse av at noen strekker stikken. Jeg ønsker ikke å trekke fram "enkeltprestasjoner", men når par gjentatte ganger går doblete beiter etter ultrasvake NT-åpninger må det være lov å stille spørsmål om en på dette nivået bør vurdere å bytte strategi. Det er tross alt ikke sommerbridge på Smøla som spilles. Det samme med to- og tretydige meldinger. Når er får melde i fred og kortene "passer" inn, er det sikkert flott. Vi hørte likevel om par som kom i utgang i minor der det var tretten toppstikk i NT og om par som stoppa i delkontrakt der det var spill for slem. Sånt går ikke an hvis en har ambisjoner om å komme til VM. En må ikke gjøre bridgen for vanskelig. I bånn må det ligge sunn fornuft, logikk og samhandling i makkerskapet. Husk av de fleste norske par spiller ikke sammen så svært ofte og da er det noe med å ha edruelighet i forhold til ambisjonsnivået på eget system. Jeg og makker Helge har svært få misforståelser, i alle fall misforståelser som går rett på å huske konvensjoner. Vi misser sikkert en slem på 4-3 tilpass en gang i året, men vi unngår også dyre katastrofespill. Jeg er enig med det du sier Snurr  om at den sikreste måten å tape lagkamper på er å gå beit i slemmer. "

Jeg spør om Roald gleder seg til VM i India i september neste år. "Ja, selvsagt", svarer han. "Jeg har et år igjen av tiden min som yrkesaktiv og høsten 2015 trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Hva kan være bedre enn å innlede den tilværelsen med VM i bridge sammen med gode venner og fruen?".

Roald hadde en flott vurdering da han han ble doblet i 6sp i en av de første kampene. Spillet er et av dem som er innstilt i kampen om VISMA-PRISEN på kvangraven.no. Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur dit, lese gjennom flotte norske prestasjoner og stemmer. HER ER ROALD SITT SPILL.

Det er mange fine turneringer i landet, men det er etter min mening få som slår Lyngdal sin årlige parturnering. I år er det et pågående GRAND PRIX, der alle turneringene som er spilt i Lyngdal & Lindenes (blant annet landslagssamlingene) inngår. 

Karl Olav Hansen er primus motor og gjør en fantastisk jobb både før, under og etter. Gaute Ubostad stiller som alltid med nyvaska hotell og når Markus Bruno har det faglige ansvaret vet alle at ting er på stell. Er du ikke påmeldt, håper jeg du finner ut at også du vil være med.


HJEMMESIDEN TIL ARRANGEMENTET.

Det er for seint å gjøre noe med det nå, men når jeg ser startlista til NM Veteran og tenker på at ingen av dem skal spille det som er hovedturneringa under Festivalen, Åpent NM lag, er det litt trist. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene i forbundet er snart veterangrensa og da burde det vært mulig at 60 åringnene både kunne spilt sitt interne mesterkskap og lagturneringa. Jeg leser (for å nevne noen) fra startlista i Veteran:  Tor Bakke, brødrene Mæsel, Helge Hantveit, Petter Linqvist, Per Egil Westin, Harald Nordby, Jon Aabye, Arve Farstad.

Vi får håpe at mange av veteranene i alle fall melder seg på Åpent NM par.

Jeg lovet kapteinen at hans foreløpige evaluering skulle få stå alene uten mine kommentarer. Det fikk han selvsagt lov til, men jeg spurte om det var greit at jeg sa noe i etterkant. "Ingen problem, Snurr", svarte Christian Vennerød, " bare du lar mitt innlegg få stå på egne bein". Vennerød sitt innlegg leser du under dette. (Oppsumering 5)



                    Kapteiner og coacher i hardt arbeid.


Jeg har tidligere ikke alltid vært enig med Christian i hans veivalg. Noen ganger har jeg hatt følelsen av at det har vært for mange ord og for lite action. Vi bridgespillere er ikke hobbyfilosofer og dette med følelser og sånn er liksom ikke vår greie. Jeg synes heller vi skal melde de slemmene som står og finne det beitende utspillet i motpartens utganger. 

Når det er sagt, kjenner jeg at jeg får mer og mer sans for Vennerød sin strategi. Det finnes svært få snarveier til lykke i livet, så også i bridge. En kan gjerne ønske at den siste setningen i avsnittet over var like lett å etterleve som å si, men den eneste veien til målet er nok mer den Christian staker ut. Ta ett og ett spill, gjøre arbeidsoppgavene, fokus på å la minst mulig utenforstyrrende ting påvirke, ikke begynne å tenke på resultater og plassering på tabellen.

En lagkaptein skal beskytte sine spillere, men jeg synes Vennerød i sin oppsummering klarer å være akkurat passe nyansert. Det er ikke tvil om at Espen og Boye er ankerparet som stort sett leverer hele tiden. De andre to parene gjør en godkjent innsats, men er for ujevne i prestasjonene. Kanskje spesielt når Norge var inne i den viktigste fasen mot slutten av turneringa. Christian sier også omtrent det samme som spillerne selv sier. "Vi fikk omtrent som fortjent i sum". I starten var vi i overkant heldige, mens på slutten var det motparten som satt i glid. 

Vennerød kommer meg et fortjent spark til oss journalister som veldig fort blir tabloide og unyansert. Bridge som bakspiller og bridge som deltaker er to svært forskjellig idretter. Vi som skriver skyter gjerne av en 50% slem som lykkes, mens vi er kritiske til en 70% storeslem som går beit. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte går i denne fella selv, men blogging er tross alt ikke litteraturvitenskapelige studier.

Takk til Christian som alltid velvillig deler ord og tanker med oss. Han er stø i sin kurs og snur ikke skuta etter vinden. Det skal han ha skryt for. Han understreker at vi konkurrerer med spillere, par og lag som er hel- og halvproffer. I den sammenheng er Norge enda et U-land og jeg håper rammebetingelse blir bedre til de neste årene. NBF har ikke midler til å støtte spillerne på den måten de sikkert hadde ønsket, så det Vennerød sier om en sponsor, hadde løst mange ting. Hører jeg noen rope på Rune Hauge?

Det aller viktigste Christian sier om veien videre, er at de norske spillerne må matches internasjonalt. Det er fint med lokale samlinger med de andre troppene, men motstanden blir ikke tøff nok. Det er også viktig å trene på å spille mye og lenge. Når den tiende dagen kommer, er det viktig å ha vært i den situasjonen før.

Jeg håper at Vennerød nå flytter fokus til også andre par i landslagstroppen. Boye og Espen spiller hvis de selv ønsker, men bak dem er det mange jevne par. Nils og Terje fikk skryt av både Boye og Chrstian for sin debut. De bør helt opplagt få flere sjanser. Thomas og Thor Erik har jeg sagt er et par med et enorm potensiale, men de varierer for mye i prestasjonene synes jeg. De bør "gamble" mindre og heller ta noen 680 og 1470. De har rutine og erfaring i bøtter og spann som sitt viktigste fortrinn.
Allan Livgård og Terje Aa banker hardt på døra. PIL og Jan Tore Berg har heller ikke spilt seg ut av diskusjonen. Karlberg - Thomassen er vel plaget av sykdom for tiden, men det er et par som vi vet satser hardt. Erik Berg er en tikkende bombe som kan vinne EM alene. i tillegg har vi sterke juniorer på vei opp og fram. 

Fortsett veien framover, GeO og Christian. Kursen er helt sikkert rett og Rom ble heller ikke bygget på en dag.

 Christian Vennerød deler noen tanker etter EM.

OPPSUMMERING 5
______________________________________________________
    

 "Hei Boye. Er du midt i bæsjebyttinga på den lille eller har du noen minutter til meg?"

Boye har et utrolig engasjement for bridge og han er mer enn noen annen opptatt av spillets finesser. Resultatet i ett og ett spill bryr han seg ofte ikke så mye om, men hvis det var en god prestasjon av makker eller han selv, blir han glad. Like glad som han blir lei seg når det spilles under pari. Derfor elsker han å snakke om spill, så jeg fikk grønt lys for å peise på.

"Neida, jeg har akkurat hatt mitt skift som bleieskiftsarbeider. Jeg så du sendte en mail til meg om jeg kunne finne et interessant spill, så det skal du få om litt. Det er i kjent stil et spill der jeg ikke synes jeg gjorde det spesielt bra og jeg overså et fint spillepoeng. En dobbelssidig skvis forekommer ikke så ofte, men denne burde jeg sett"




Før jeg får spillet spør jeg om han har noen tanker fra EM å dele med oss. Som de andre jeg har snakka med, er det positivitet over hele linja. Ledelsen gjorde jobben sin, spillerne samarbeidet bra, forholdene omkring var ok og stemningen var fin hele tiden. "Vi hadde en katastrofedag og selvsagt hang vi med nebbet den kvelden. Det holder ikke med 7 VP når 60 er maks og 30 middels på en dag."

Jeg spør om han ser noen nærliggende årsak til kollapsen, men Boye mener det er ganske tilfeldig av kampene med store tap kom etter hverandre. "Du har skrevet om at vi nok hadde glid i starten av turneringa og vi var heldige i mange store spill. I det lange løp jevner dette seg ut og vi fikk totalt sett betalt omtent som forventet, spør du meg. Mot slutten sto ikke de slemmene som sto i innledende, selv om minst et par av dem i utgangspunktet var langt bedre kontrakter. 

Boye sier at han synes det er verre å spille mot Øst-Europeere enn andre. "Vi kjenner ikke stilen deres, de har litt andre systemer og kastene er heller ikke sånn som vi er vant med. Verken Bugaria, Romania eller Russland er særlig bedre enn oss over tid, mener jeg. Likevel sleit vi mot alle disse tre lagene. Kanskje ikke helt tilfeldig?

"Jeg vil spesielt trekke fram Nils og Terje sin innsats i innledende. De gjorde nesten ikke feil  de første dagene og spilte som de ikke skulle ha gjort annet enn å slå de beste europeerne. En strålende debut. Mot slutten gikk det ikke like lett, men totalt en sterk turnering fra dem. Vil du ha spillet mitt, eller?"

		"Jeg skulle øve meg i 3NT etter at øst hadde åpnet  med 2hj som viste begge major og 6-10 hp.  Det kom er litt kryptisk hjerter tre ut og jeg fikk aldri helt tak i hvor mange hjerter vest hadde. Vest fortalt at han pleide å ha fem hjerter når han åpnet med Ekrens i sonen, men han kunne ikke garantere at makker hadde den samme oppfatningen. Øst stakk med esset og spilte tieren opp igjen. Vest fulgte med sekseren, som jeg tolket som tre stykker. Da sitter fargen 5-3. Ruter til tieren ble stukket av esset og jeg pustet lettet ut. Mer hjerter til kongen og ruter til kapp. Huff da!! Nå visste jeg at sparkappen ikke gikk fordi øst hadde allerede vist to esser. Jeg godspilte ruteren og vest hadde overraskende en hjerter å spille til makker. Spar stakk jeg med esset, men nå kunne jeg ikke godspille sparstikket mitt fordi det ville bli motpartens femte. Derfor ble jeg avhengig av kløverkappen og to beit. Ser du hva jeg gjorde feil, Snurr?
______________________________________________________
		Det var ingen hast å stikke den tredje hjerteren, men jeg var så sikker på at fargen satt 5-3 at jeg tenkte ikke nok. Satt alt greit kunne det koste et overstikk å gi øst for hjerter 9, men det kan vi ikke ta høyde for i lag. Se bare hva som skjer hvis jeg lasjer den tredje hjerteren og stikker den fjerde. Nå spiller jeg bare spardamen fra hånda og lar vest vinne med kongen. Han spiller sikkert mer spar, uten av det betyr noe. Posisjonen etter fire ganger hjerter, ruteresset og to ganger spar er som vil venstre. Nå spiller jeg ruter til knekten og tar for ruter kongen. Øst kan kaste en spar, men så må han gi slipp på en kløver. Så kløver til esset og spar knekt. Nå må også vest kaste en kløver for å holde ruterdamen. Jeg kaster ruteren i bordet og konge og knekt i kløver tar de to siste, uavhengig av hvor damen sitter.

Dette burde jeg klart.

 De fleste av spillene som kommer under har vært skrevet om før. Jeg har telt litt på hvor mye de kostet og hvor lite som egentlig skulle vært gjort annerledes før Norge var helt i næheten av 6.plassen. Alle spillere gjør feil, så det er sikkert noen som reagerer på at jeg plukker ut noen få av de største eggene. Såpass må eliten tåle, mener jeg.

OPPSUMMERING 3