Da er PARFINALEN i gang, med 54 kvalifiserte par på startstreken fredag morgen.

Noen kjente navn mangler nok, kanskje fordi enkelte allerede har dratt på reise for å være tilstede i Orlando hvor VM starter i helgen. Likevel, jeg synes Snorre Aalbergs ord i den første bulltinen er kloke, det er 54 par som har kvalifisert seg til finalen så her er det høyt nivå. De som ikke er med har enten ikke klart å kvalifisere seg, eller de har ikke forsøkt! 

Det forventes hard kamp om topp-plasseringer, medaljer og selvsagt NM-tittelen. 

Det var sikkert litt høyt adrenalin-nivå fra start, og litt nerver. Etter noen få runder (idet dette skrives) gir det ikke mye mening i å se så mye på resultatlisten. Noen gode spill, eller dårlige, og mye har snudd seg. 

Allerede i starten kom et par spennende spill. Her fra første runde:

Merk at navnene i akkurat disse diagrammene ikke nødvendigvis stemmer med de spillerne som spilte da spillet ble overført på BBO. BBO takler ikke helt det med endringene av par i parturneringer når spillet lagres.

Uansett, i dette spillet var det mange som hoppet inn med 2 spar over vest sin åpning med 1 ruter - greit nok - og noen på syds plass sperret videre med 3 eller 4 spar. Det er selvsagt ofte riktig å sperre, men i dette spillet førte det flere steder til at Ø/V blåste ut i 6 ruter, bla. ved det bordet som ble overført på BBO. Der satt Gaute Ubostad-Per Knutsen Ø/V mot Carl Johan Knutsen- Karl Olav Nybo Hansen, begge parene fra arrangørkølubben Lyngdal BK.

Da nord ikke fant hjerter ut mot 6 ruter forsvant alle vest sine hjertere på kløverfargen. Ubostad vant tretten stikk, +1390, og det ga ren topp! Det var selvsagt ikke ubehagelig at begge minorfargene var uten taper.

Fem par var i lilleslem, og ett par tok en voldsom sats da de var i 7 grand doblet med en bet. 

Et par runder senere kom dette spillet: Meldingene du kan se i mitt diagram var ganske vanlige. Og det ble ved de fleste bordene ett overstikk i 3 grand, noe som ga omtrent middels. Med spar eller hjerter ut må egentlig spillefører tippe kløveren for å få ti stikk. Men som vanlig ble det litt vanskelig for motspillerne å kaste idet det kom en halvmeter ruter i vinden, og da ble som regel valget ikke så vanskelig. Kun noen få par ramlet ned på ni stikk i 3 grand, noe som ga en nittrist score. Ved noen få bord ble det elleve, og til og med tolv stikk, og det skjedde etter at Ø/V hadde forsaket seg underveis.

Dette er egentlig ikke så langt unna en bra slem, men det ville vært mye bedre om syd hadde hatt et annet honnørkort enn hjerter konge. Slik det var må sparfinessen gå samt at spillefører må tippe kløveren for å vinne 6 ruter. Ved fem av 27 bord ble det meldt 6 ruter!

Friske takter, og kun ved ett av de bordene gikk spillefører bet i slem. 

Denne spreke starten tyder på at den kan ble en severdig parfinale!

(PS: Etter 12 spill har Ove Andersbakken og Karl Morten Lunna tatt ledelsen.) 

Fredag starter et av hver sesongs største høydepunkt i norsk bridge, NM for par, finale - den såkalte Parfinalen. Den spilles på Rosfjord Strandhotel i Lyngdal og avsluttes søndag. 

Rosfjord Strandhotel i Lyngdal er stedet hvor bridgefolket samles i helgen!

Vi registrerer at Snorre Aalberg har børstet støvet av "bridgeskribent-pennen" og skal levere bulletiner fra finalen. Det er bra, og med Snorre på plass (regner jeg med) kan det forventes ferske spill og historier fra finalen. Han oppfordrer her på NBF sin side til å delta i tippekonkurranse. Du finner innlegget om det under "Siste fra våre bloggere".

Selv vil undertegnede også følge godt med på finalen, selvsagt, men som vanlig "Fra langt hold", her fra Auckland, New Zealand. 

Jeg har tatt en titt på startlisten. Det ser ut til å være et jevnt og bra felt, selv om noen "store" navn kanskje mangler? Likevel, mange toppspillere og topp-par som alltid i parfinalen, og det vil bli en steinhard kamp om NM-tittelen og medaljer. Det vil delta 54 par.

Hvem vinner?

Det er sannelig ikke lett å si noe sikkert om. Av tipsene jeg har sett så langt har mange tro på Terje Lie og Jo Arne Ovesen. Det blir også en av mine gull-kandidater. I tillegg til dem tror jeg Allan Livgård og Siv Thoresen blir farlige. Det tredje paret jeg har topp-seedet er Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen. Jeg tar en råsjanse og sier vinnerparet blir ett av de tre. 

Outsidere som kan slå til er mange, kanskje 15-20 par! Av de 51 parene jeg så langt ikke har nevnt har jeg mest tro på Ivar Berg - Arnfinn Helgemo, Sondre Laabrathen Hogstad og Over Andersbakken - Karl Morten Lunna. Men det er som sagt mange andre, så at pallen nødvendigvis blir fylt opp av tre av disse seks parene er vel usannsynlig. Det er mange sterke bridgespilere i feltet, og det paret som får turerningen sin kan godt gå hele veien. Det eneste som er sikkert er at det blir spennende!

De norske spillerne som deltok i bridgefestivalen i Pula, Kroatia - og spesielt John Helge Herland og Jon Våge - var ikke beskjedne når det gjelder å ta stikk. Det ble spilt flere turneringer, både par, BAM og lag. Selvsagt rager seieren i lag som Herland-Våge var med å ta høyest.

Her er et morsomt spill fra parturingen hvor Våge fikk draget på det:

Våge (syd) oppvurderte syds gode 19-poenger til en 20-21 grand. Det var greit at makkren da tok en konservativ "view", han overførte til spar og foreslo kun 3 grand som ble kontrakten. Riktignok er ikke slem så dårlig, om kløverfinessen går bra er det svært gode sjanser. 

Det viser at syds kortvurdering var bra. Men 3 grand ble altså kontrakten, og svært få var i slem uansett da de fleste åpnet med 1 ruter.

Mot 3 grand spilte vest ut liten hjerter. Våge ba om kongen og spilte kløver fra nord. Øst la liten og tieren vant stikket. Da spilte han ruter til knekten og nok en kløver. Nå la øst liten, og det må sies å være en klar feil fordi øst kan se så sterke kort hos nord mot 20-21 hos den skjulte hånden, syd.

Våge vant nok et kløverstikk og det ville vært tretten enkle om både spar og ruter hadde gitt full uttelling. Som du ser sitter sparfargen 4-2, så det er fortsatt "kun" tolv stikk. Et lite forsvar for østs feil i det andre kløverstikket er at det kan han se ikke er tilfelle, sparfargen sitter ikke rundt. Men Våge hadde fått den hjelpen han trengte. Fortsettelsen ble halvmeteren med ruter, og før den siste så det slik ut:  

Sluttposisjonen er en tosidig skvis hvor motstanderne ikke blir skviset i det samme stikket.

Fra nord hadde Våge kvittet seg med en spar (han behøver ikke mer enn fire sparstik for å ta resten) og en kløver. Så kom den siste ruteren, og vest var i trøbbel. Han måtte holde fire spar og ble derfor nødt til å gå ned på singel hjerter knekt. Fra nord forsvant da kløver knekt. Øst kunne enten kaste en spar eller en kløver idet det siste ruterstikket ble tatt, han var fortsatt ikke så presset. Han valgte å kaste spar 9.

Da fulgte tre runder spar. På den første fulgte øst, og han kunne kaste kløver dame på den andre. Men idet det tredje sparstikket ble tatt  ble det et "pest eller kolera-valg" for øst, han måtte enten kaste kløver ess (da kaster syd hjerter 7 og tar de to siste med kløver konge og hjerter ess), eller holde kløver ess og gi opp en hjerter som ble hva han gjorde. Våge kvittet seg med kløver konge og kunne ta de to siste stikkene med hjerter ess og hjerter 7 siden den fargen på det tispunktet satt 1-1! (eller Våge kunne vunnet siste stikk for hjerter 2 om han hadde "husket og legge syveren i første stikk...?). Tretten stikk og en meget god score på spillet selv om noen få hadde meldt og vunnet slem.  

Det var stor stas da John Helge Herland og John Våge hentet førstepremien i lagturneringen sammen med sine to nederlandske lagkamerater, Yke Smith og Mark Thiele.

Her er er en video fra premieutdelingen: javascript:void(0);/*1537119529973*

I B-finalen kom et norsk lag på 3.plass, og på det laget spilte Geir Engebretsen, Halldis Guttormsen, Lars Frøland, Robert Olsen og Gorana Mitic.

Norske Jon Våge og Jon Helge Herland var på vinnerlaget i et sterkt felt i Open Teams I Pula, Kroatia under festivalen der denne uken.

John Helge (tv) og Jon flankerer de nederlandske lagkameratene Yke Smith og Mark Thiele

Vi kommer tilbake med mer (spill) fra festivalen og den flotte norske triumfen.

I dag skal jeg først gå gjennom litt teori som er ment for de mer ferske spillene, men noen litt mer erfarne kan godt repetere dette også.

Dere som er veldig erfarne og føler «dette kan jeg» kan godt hoppe over denne delen hvis dere vil, men kanskje likevel se på spillet som kommer nederst i artikkelen som har en sluttposisjon som er spesiell.

Når man lærer seg bridge får man tidlig presentert et par hovedregler for motspill;

«lavt i andre hånd»

og

«honnør på honnør».

Med det menes at spilles et lite kort foran deg, og du er nestemann til å følge til det stikket skal du som hovedregel legge et lite kort selv («lavt i andre hånd»). Våre felles ressurser blir ivaretatt av makker som jo er sistemann som skal følge til det stikket. Du behøver ikke (bør ikke) legge på et honnørkort for å presse ut et større kort (det vil ofte kost stikk for motspillerne), våre felles ressurser fungerer best om du legger lavt. Men om det spilles et stort kort foran deg skal du som hovedregel dekke om du har et høyere kort.

Det er unntak fra disse reglene, men for de fleste er det best å være nokså konsekvent og følge dem. Noen ganger kan du se på dine egne kort at å dekke vil forfremme dine egne mellomkort, andre ganger har du ikke noen mellomkort som vil bli forfremmet, men du bør dekke (honnør på honnør) likevel fordi makker kanskje har noen mellomkort som vil bli forfremmet. Og har spilefører (den skjult hånden) helt tett farge er honnøren din blåst uansett!

Et klart unntak er når du med sikkerhet ser at det ikke kan hjelpe å dekke en honnør med din honnør. Det er når du ser spillefører har potte tett farge (for eksempel han spiller en knekt fra hånden, du har kongen, og bordet har A-Q-10-9.

Det kan også være farlig å dekke om du har veldig mange kort i fargen da makker kanskje har singel honnør! Men som sagt, som hovedregel: følg de to motspills-reglene ganske konsekvent. Det vil gi deg og makker flere motspillstikk i det lange løp.

Et eksempel:

La oss si syd (spillefører) sender i vei ruter knekt. Her bør du dekke. Du har ingen mellomkort selv som vil bli forfremmet, men kanskje makkeren din har det. Det kan til og med se så bra ut for Ø/V:

Hvis knekten spilles og du legger lavt får knekten seile til østs dame. Senere kan spillefører spille ruter til finesse med tieren som gir stikk. Se hva som skjer om du dekker knekten:

Det gikk altså ruter knekt, konge og esset fra nord. Nå ser du at spillefører ikke kan få mer enn det ene stikket.

Hva skjer om spillefører i stedet starter med fireren fra hånden?

Hvis syd starter med fireren må ikke vest legge kongen. Gjør han det stikkes med esset, og liten mot knekten sikrer spillefører ett stikk for tieren senere. Hvis fireren blir spilt må vest følge den andre hovedregelen, "lavt i andre hånd". Da går det ruter 4, ruter 2, antagelig ruter 10 og damen. Når så senere syd spiller den gjenværende single knekten dekker vest i henhold til hovedregelen "honnør på honnør", og nord må bruke esset. Etter det har nord 8-6 i ruter, men makker har full kontroll på det med sin gjenværende 9-7.

I artikler og lærebøker kan du finne haugevis av eksempler som kan være verd å studere for å lære mer om hvordan stikk blir produsert for mellomkort. Men når du spiller vil det i de fleste spill fungere bra om du rett og slett følger de to hovedreglene.

Her om dagen spilte jeg i en lokal turnering sammen med en helt fersk bridgespiller som er veldig interessert i å lære. Da skjedde det mye rart både i våre spill og motspill, og siden turneringen hadde et nokså lavt nivå var det også mange stikk som ble forært i begge retninger.

Her er ett av spillene hvor en motspiller som var for mye regelrytter gjorde en feil som kostet ett stikk først, og da det oppstod en klassisk sluttspill-situasjon etterpå ble det til slutt to stikk for mye i kontrakten:

Øst var i 3 hjerter og syd som hadde meldt ruter spilte ut ruter ess fulgt av ruter dame som ble stukket med kongen. Den tredje ruteren ble stjålet (her er det vest som er hovedhånden selv om øst er spillefører, og ruterstjelingen på den korte trumfhånden gir ett ekstra stikk). Ruterstjelingen ble tatt med esset, og vest kastet en liten spar. Så tre runder trumf (nord hadde tre trumf).

Kontrakten avhenger av en sparhonnør foran, og spar knekt ble spilt. Da ble det et heidundrende stikk: spar knekt, dame, ess og konge! En kan godt le av dette, men slikt skjer stadig vekk.

Slik så hele spillet ut:

Som du ser har Ø/V allerede et godt spill idet de fikk være i fred i 3 hjerter, for N/S kan vinne ti stikk med en av minorfargene som trumf, og Ø/V kan i teorien ikke vinne mer enn ni stikk i hjerterkontrakt. Men et dårlig spill for N/S ble altså enda dårligere etter den kostbare feilen det var å følge regelen honnør på honnør (nord burde selvsagt ikke dekket her, det kan ikke forfremme noe for egen side – snarere tvert imot!). Det førte til at det ble null spartapere for spillefører, og da var det allerede et kanonspill for Ø/V med ett overstikk i 3 hjerter.

Det er egentlig fire sparstikk nå, og det kan se ut som det blir elleve stikk hvis en kløver kan kastes på den fjerde sparen. Men se nøyere på sparkombinasjonen. Etter knekt, dame, ess og konge har spillefører plutselig de tre høyeste sparene, tieren og åtteren hos vest samt nieren på hånden, men uten noen annen overgang til øst er sparfargen blokkert.

Så da blir det «bare» ti stikk?

Nei, det oppstår noe så sjeldent som en «stepping-stone- squeeze» (Vadesteinskvis) i sluttposisjonen!

Det har altså gått to runder ruter, ruterstjeling hos øst, tre runder trumf etterfulgt av det spektakulære sparstikket. I andre sparrunde spar til tieren. Og da er altså sparen blokkert med åtteren singel, for hvis den stikkes over med nieren har nord stopper igjen. Men inne på vest sin hånd på spar 10 spilles de resterende trumfene. Før den siste ser det slik ut:

På hjerter 9 er nord i trøbbel. Hvis han kaster en spar kan spillefører kaste en kløver fra hånden, stikke over spar 8 med nieren og få dete ellevte stikket for spar 6. Så nord må kaste en kløver.

Da kan spillefører ta for spar 8 uten å stikke over, og så spilles kløver. Nord vinner med det da single esset og må hjelpe spillefører så han får vadet seg over til det siste sparstikket – elleve stikk! (Spillefører kan idet nord på hjerter 9 kaster en kløver og ender med singel ess også kaste spar 6 og spille kløver for deretter å få stikk for spar 9 og kløver knekt!)

Artig sluttposisjon, men spillet var jo allerede ødelagt for N/S. Sånn kan det går når motspills-regler man her lært seg følges for slavisk og det ikke brukes logikk i motspill.

Jeg vil følge opp her i bloggen i den nærmeste tiden med mer om motspill, og da særlig logikken som må til for å spille godt imot. Signaler kan være bra, men min klare oppfatning er at signaler er overvurdert av mange.

Her i New Zealand og i Australia er det veldig mange av de middels gode (eller dårligere enn det) som bruker svært avanserte motspills-signaler. Det kan virke som mange tror avanserte signaler vil spille motspillene for dem. Slik er det ikke! Det paradoksale er at de fleste av de beste spillerne har mye enklere motspillsavtaler!

Det er sunn logikk som fungerer best. Et enkelt signalsystem vil for de fleste være det beste, og det å lære seg riktig tenkemåte i motspill vil gi massevis av poeng i det lange løp!

Sesongens simultaturneringer (samme spill spilles i klubber over hele landet i kjempestore puljer) har startet.

I den første som ble spilt på onsdag gikk Harald Gjellestad og Bjørn Fjellstad (Kristiansand BK) til topps med like under 70%. Like bak kom Sonja Myrstad-John Falstad (Skånland BK), og brødrene Svein og John Ivar Seiersten (Brandbu BK) kom på 3.plass. Det deltok 113 par. 

Her er et sprekt spill fra onsdag, kortfordeling som nesten ser ut som den er gitt med bokserhansker:

 
Det står i både 6 spar og 6 grand N/S, +1440 for grandkontakt, men det er vel ganske naturlig at man heller spiller sparkontrakt siden ruter"stopperen" er mildt sagt dårlig. Par-score (teoretisk maks resultat med maks innsats fra begge sider) er 7 kløver doblet av Ø/V, -1400.

Meldingsforløpene blir nokså forskjellige med slike kort. Mange vil vel som øst i første hånd åpne med en sperremelding i kløver selv om fargen er tynn, det er jo åttekorts farge. Hvis øst passer åpner syd, enten med 1 ruter, eller kanskje noen med 1 grand. Da vil selvsagt vest melde seg på med sine fine fordelingshånd! Og uansett hvordan det starter sitter nord som sistemann med en god ni-korts sparfarge! Huttetu…

Det er aldri godt å si hva som er riktige meldinger med sånne ekstreme fordelinger.

Vinnerparet fikk spille 4 spar, og da forsvaret ikke fikk tak i ruterstikket ble det tretten stikk. Det ga omtrent 70% score da de fleste i utgang fikk tolv stikk, og +680 til N/S ga noe under middels.

Det var også noen doblede kløverkontrakter på ikke alt for høyt trinn, så det ga dårlig score for N/S.

Åtte par var i 6 spar, fem av dem fikk tretten stikk.

Toppen gikk til Ramsland-Nilsen (Grimstad BK) som noterte +1470 for 6 grand med tretten stikk som slo 6 spar med tretten. Det var det eneste paret i hele Norge som var i grandkontrakt som jo var bombesikker siden ruteren var blokkert. 

Leserne blir stadig flinkere til å sende inn tips om turneringer, spill og andre historier fra bridge rundt omkring i landet, og av og til fra utlandet også. Det er velkomment for meg som blogger, og det gir vel også bloggen mer variasjon.

I dag skal du få se et fint spill fra sommerbridgen på Klepp forleden. Jan Magnus Nyborg var spillefører og ble mer og mer fornøyd med utviklingen utover i spillet. Men først litt om en meldekonvensjon som ble brukt.

Spiller du med Tartan 2-åpninger?

Det er 2 hjerter- og 2 sparåpning som viser fem kort i den fargen pluss en minorfarge, styrken er under åpning.

Jeg har ikke sansen for konvensjonen. Men det må innrømmes det kan fungere hvis det finnes tilpasning. For det er ikke alltid lett å melde mot slike åpninger som jo har en sperreeffekt. Men hvis det ikke finnes tilpasning er de som bruker det i fare for å gå på en smell, spesielt om motparten er et kompetent par.

Jeg tror derfor Tartan er best om det spilles i felt hvor nivået ikke er veldig skarpt. Motparten vet kanskje ikke hvordan de skal forsvare seg mot disse to-åpningene, og man slipper oftere unna selv om man egentlig var inne for et slakt.

En annen ulempe er at hvis motparten får kontrakten så vet de mye mer om fordelingen enn om åpneren holdt kjeft. Men for all del, man må jo satse noe og for å få poeng, og alle konvensjoner er pluss og minus, gi og ta.

I dette spillet åpnet syd med 2 hjerter, Tartan. Han har altså vist fem hjerter pluss en minorfarge.

En kan bare tenke seg hvor ille de kunne gått med 2 hjerteråpneren om makkeren hadde hatt singelton hjerter og ikke mer enn tre kløver, samt lite honnørpoeng. Da ville makkerparet ha risikert å spille 2 hjerter på 5-1, eller en rusten kontrakt med 4-3 tilpasning i minorfarge på tretrinnet, doblet hvis motsanderne vet å straffe slikt. Men her gikk det nokså greit for N/S sålangt da Ø/V ikke hadde ressursene som skulle til for å kunne straffe N/S. Etter 2 hjerter gikk det to passer til øst som doblet, vest sa 3 kløver, og øst avsluttet med 3 grand.

Syd valgte å spille ut spar 9. Det rullet opp sparfargen for spillefører (selv om han fortsatt ikke vet at det er 9-8 dobbel). Det gikk spar 9, knekt, dame og honnør. Så inn på bordet på ruter konge og hjerter knekt som nord dekket med damen, øst med kongen og syd vant med esset.

Nå ville beste motspill vært mer hjerter, men syd kunne ikke vite det (øst kunne hatt åtteren). Kanskje var sparutspillet mye bedre enn det var her, tenkte nok han, og han fortsatte med spar 8. Spillefører hadde da fire sparstikk, og det så lyst ut, her kunne det bli veldig mange stikk! Men han visste fortsatt ikke hvilken minorfarge syd satt med.

Fortsettelse ble spar til syveren som nå stod, så kløver til esset og spar konge fra hånda. Syd kastet to hjerter. Nå fulgte kløver til kongen, og da visste spillefører ganske sikkert at syd satt med kløverfarge fra start.

Avslutningen ble lekker. Han spilte ruter konge og ruter til tieren, så to ruterstikk til. I tredje ruterrunde kunne syd kaste en kløver, men idet det fjerde ruterstikket ble tatt så det slik ut:

På ruter ess er syd skviset sønder og sammen!

Han må enten gi opp hjerteren, og kaster han hjerter forsvinner kløver 7 fra vest. Da blir det to hjerterstikk til slutt. Hvis syd velger å holde hjerteren og kaster kløver dame vil spillefører kvitte seg med hjerter 6 og vinner de to siste stikkene med hjerter 10 og kløver 7.

Tartan Coup?

I alle fall ble det tolv stikk og ren topp på Klepp, og topp, eller en score helt oppunder mønet villet det nok vært uansett hvor spillet hadde forekommet.

Steinkjer Open par (lørdag) og lag ble spilt i helgen.

I parturneringen ble det seier til Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen. Resultatlisten for det 52 par store feltet finner du her.

I lagturneringen deltok 22 lag, og det ble hjemmeseier til lag Kvaran: Rune og Bjørn Kvaran, Anders Holmen Gundersen og Geir Enge. Hele resultatlisten for lagturneringen med butler og det hele finner du her.

"Pallen" i Steinkjer Open Lag

Det var jevnt før siste runde og flere lag kunne vinne. Lag Kvaran fikk en liten seier i den kampen, og det holdt. Trondeimslaget Viking Natural tapte siste kamp og ble nr. 2, men de behøvde ikke så mange flere IMP for å vinne, et bra svingspill ville ha vært nok. Det ble sving i dette spillet, men med feil fortegn:

Har du lest opp 1000-inn noen gang idet du sammenlignet scorene i en lagkamp? Det kunne Arnt Ola Løhre og Karl Morten Lunne si da det scoret opp siste kamp mot Viking Natural.

De var i 5 hjerter som ble doblet, og de redoblet! Det var bare en spartaper og en taper i trumf, men kløveren måtte løses uten taper. Jeg har ikke fått det bekreftet, men kanskje kom kløver knekt i utspill og spillefører kunne løse fargen ved å spille esset og senere ta finesse over østs dame fjerde. Det vinnes elleve stikk på samme måte om det ikke kommer kløver ut, og det er langt i fra umulig å få til det siden vest underveis nok hadde vist lang spar, og dessuten raskt ble avslørt med tre trumf, så makkeren (øst) er storfavoritt til å ha kløverlengde.

Elleve stikk i 5 hjerter redoblet ga den uvanlige scoren +1000 til N/S. Jeg har ikke regnet på impene og hvor mye dette spille ville medført om kontrakten var udoblet, men det ville i alle falt holdt for Trondheimslaget om 5 hjerter hadde gått en redoblet bet da de spilte utgang udoblet ved det andre bordet.