IBPA (International Bridge Press Accosiation) sendte idag ut en bulletin med vinnerspillene i 2018 IBPA awards og jeg har sakset dem derfra.

Her er Boyes spill som ga han prisen for beste spilleføring i 2018, artikkelen skrevet av Mark Horton (UK):

Spillet i utgang var ikke så interessant, og Brogeland - Lindqvist hadde større ambisjoner. Spilleføringen Boye fikk til er vakker, og det gir en ekstra dimensjon til det hele at det skjedde mot slutten i en viktig kamp, og det ble avgjørende. I utgangen ved det andre bordet skjedde dette:

Og her er spillet som Liam Milne skrev om på Bridgewinners, og som så ble nominert til beste motspill i 2018:

Som nord hadde jeg åpnet med 3 spar og øst gikk inn med 4 hjerter. Starten på motspillet var spar ess fra syd, toeren fra nord som Lavinthal, og syd skiftet til kløver ess og mer kløver til kongen, øst fulgte to ganger, så forsvaret har allerede tre stikk. Hva ville du gjort nå:

Her er Liams artikkel:

I meste laget?

Det var følelsen jeg satt med da Boye Brogeland og jeg var de norske innslagene under IBPA AWARDS CEREMONY i Sanya, Kina. Arrangørene hadde virkelig slått på stortromma.

Boye Brogeland var nominert i katergorien BEST PLAYED HAND 2018 og jeg nominert i BEST DEFENDED HAND 2018.

Og det gikk som ryktene sa på forhånd, det ble to nordmenn som mottok de to prisene.

Boye Brogeland holdt en god tale

For Boye er dette bare enda en stor triumf blant veldig mange. Han vant jo prisen for beste spill også i 2017.

For meg var det nytt å vinne en IBPA-pris som spiller, men har vunnet noen sånne priser som journalist tidligere.

Spillene skal jeg komme tilbake til, her i Kina er det travelt også etter IBPA-seremonien, jeg spiller i Hainan Bridge Festival hvor lagturneringen nettopp har startet torsdag morgen kinesisk tid.

IPBA AWARD CEREMONY var det desidert største showet jeg har deltatt på, og i dette tilfellet også som en av hedersgjestene. Ja, det var voldsomt, men selvsagt enorm stas også!

Vi ble intervjuet på kinesisk TV på formiddagen. Seremonien var på kvelden, og da måtte vi entre salen ved å gå over en svær rød løper med folk bak sperringene som klappet for oss, og alt ble presentert på storskjermer. Endelig inne var det så først et forrykende lysshow, dansere, tryllekunstnere osv. 

Så tok selve prisutdelingen til.

Alt i alt var det litt i overkant synes jeg selv om jeg er veldig takknemlig for å ha fått vært med på det. Sånt er ikke i det hele tatt vanlig for en (litt) beskjeden trondheimsgutt, og egentlig heller ikke for Brogeland som kommer fra lille Moi i Rogaland. Men han er nærmest en rockestjerne i bridgen. Likevel, det var tydelig han også syntes dette var enormt. Jeg la merke til noen svetteperler på panna hans også da vi satt og ventet på å bli kalt frem, og det har jeg mistanke om ikke skyldtes bare at det var godt over 30 grader.

Da vi fikk prisene våre måtte vi holde takketale, oversatt til kinesisk av en tolk. Det gikk bare sånn passe for meg, men jeg fikk stotret frem noen ord. Det var dog ikke noen tale av typen "I have a dream", det skal være sikkert...

GeO og Liam Milne (29) som skrev om motspillet

Brogeland er nokså rutinert med å være i rampelyset så hans tale var glimrende.

Ja, dette var en spesiell opplevelse – kjempemoro – og vi har vel grunn til å være litt stolte?

I tillegg til de nevnte prisene som ble vunnet av nordmenn vant et kinesisk damepar prisen for BEST BID HAND, Matt Smith fra Australia vant IBPA YOUTH AWARD, og Bob Hamman fra USA ble IBPA PERSONALITY OF THE YEAR. 

I Sanya, Kina spilles neste uke Hainan Bridge Festival, en internasjonal turnering.

Forut for turneringene blir det under åpningsmiddagen en seremoni hvor IBPA (International Bridge Press Association) deler ut sine priser for beste spill i 2017, beste motspill, årets bridgepersonlighet osv.

Vi kan røpe at det er nordmenn på listene i to kategorier (Brogeland og undertegnede), så selv om ikke vinnerne er blitt kunngjort enda (blir offisielt kunngjort under prisutdelingen på torsdag), kan det bli moro på den festen - det sier i alle fall ryktene!

Selv skal jeg spille i festivalen med Liam Milne, opprinnelig en Kiwi (New Zealander) som bor i Australia nå. Han relativt ung toppspiller som for en tid siden spilte med Tor Eivind Grude i USA, og de gjorde det bra. Vi skal spille på et kinesisk lag, visstnok spillere som tilhører den kinesiske premier league i bridge.

Boye Brogeland blir også å treffe i Kina, og det er jo alltid hyggelig. Han spiller i den kinesiske ligaen akkurat nå og kommer til Sanya for å delta i denne festivalen og den nevnte prissermonien.

Sanya er en populær turistdestinasjon på øye Hainan sør Kina

Link til Hainan Bridge Festival finner du her.

(Det kommer visstnok en annen festivalside, og dette er det kinesiske forbundets side som har en link (til høyre) som sier Hainan Bridge Festival. Den websiden er riktignok på kinesisk så for å kunne bruke den må de fleste av oss klikke på «translation» så virker det ganske bra...)

Siden 2010 har det vært arrangert bridgeferier på Hotel Paradise Park, Los Cristianos, Tenerife. Neste gang det blir slik bridgetur er i november.

Det er bridgeklubben BRIDGE FOR ALLE som arrangerer, og neste arrangement er i november (12/11-22/11). Så blir det nok et slikt arrangement i januar (7-26/1-19), og da er det 10-årsjubileum!

All informasjon om dette kan du finne på BRIDGE FOR ALLE sin hjemmeside, her.

Her får du et par spill fra en treningskamp forleden. Jeg synes begge spillene har noen ganske fine "bridge-poeng".

Her har du havnet i 4 spar som vest uten motmeldinger.

Du får hjerter 10 i utspill fra nord. Planlegg spillet.

Her er det ikke mye å planlegge sier du?

Nei, kanskje ikke. Lynanalysen sier at det handler om ruterfinessen. Hvis den går er det elleve eller tolv stikk, hvis den ryker kan motparten som regel få tatt tre kløverstikk og beten.

Det er ikke mye du kan gjøre med de reelle sjansene, og ruterfinessen må forsøkes. Men dette kan tåkelegges litt. Vests hjertertaper kan trumfes hos øst. Men det behøver du ikke gjøre tidlig!

Det er dumt å vise frem alle kortene sine før motparten kommer i den kritiske situasjonen for motspillet. Husk det jeg snakket om forleden, det er to skjulte hender som motspillerne forsøker å danne seg et bilde av. Det er derfor lurt av spillefører å skjule mest mulig slik at det «bildet» de forsøker å danne seg er så uklart som mulig for dem.

Her skal du «skjule» hjerter konge, så vinn med esset i første stikk. Etter to trumfrunder (spar sitter 2-2) tar du ruterfinessen, tieren la seile. Den ryker, og hele spillet ser slik ut: 

Joda, syd kan skifte til kløver og de tar tre kløverstikk. Og det ville han helt sikkert ha gjort om du hadde vunnet første stikk med hjerter konge, eller før du tar ruterfinessen innkasserer hjerter konge og stjeler hjertertaperen. Da er det ikke andre motspill igjen enn å skifte til kløver, du har lagt det opp i hendene hans.

Hvis du tåkelegger som best du kan og venter med hjerter konge, kan kanskje syd bomme. Husk han ser kun en liten hjerter hos øst nå, og tre kløver med damen. Han bør antagelig finne kløverskiftet uansett, men du har i alle fall gjort hva du kan for at han skal kunne bomme. Det koster ingenting å forsøke å tåkelegge! Spiller syd hjerter (makkeren kan jo ha hjerter konge?) idet han er inne på ruter konge er alt i orden!

Så et motspill.

Østs 3 hjerter viste sparstøtte og minst invitt.

Dette handler litt om motspillsavtaler, kast og signaler, og stil man har for det. Du spiller ut hjerter ess.

På hjerter ess (ess fra ess konge, standard norsk motspill-stil) legger syd syveren. La oss si du spiller med lavt som styrke, og dere legger normalt lavt fra dobbelton hvis dere ønsker stjeling.

Hva har makker gjort nå, lagt svakhet eller styrke?

Det (syveren) kan være høyt kort, men det kan også være lavt! Og hva du skal lese det som kommer an på hva vest legger. La oss si han legger sekseren: Hvilke hjertere er det du ikke ser?

Tieren og treeren.

Dermed kan du lese makkers kast, for dere har blitt enige om å legge det høyeste kortet som svakhet fra tre små, og du mangler her 10-7-3. Makker ville IKKE (eller burde ikke) lagt syveren fra 10-7-3 hvis han hadde det, men tieren. 10-7-3 er tre små i denne settingen, og det er viktig å legge så tydelige kast som mulig. Følgelig har faktisk makker lagt styrke!

Du fortsetter med hjerter konge og får bekreftet makkers styrkekast idet han legger tieren, og vest følger med treeren. Du kan ikke se noe bedre å gjøre enn å spille en tredje runde hjerter selv om du vet vest kan trumfe over syd, men vi får i hvertfall trumfet vekk det hjerterstikket for spillefører.

Makker trumfer med nieren!

Bingo!

Vest kan trumfe over nieren, men se på trumfene dine nå!

Slik så hele spillet ut:

Det er et vakkert motspill (de som bruker fordelingkast i denne posisjonen ville lagt tieren fra syd og kunne fått til det samme. Men i andre situasjoner er fordeling mer uklart, man vet ikke om makkeren har to eller fire).

Vi får til en UPPERCUT i tredje hjerterrunde, så om vest trumfer over syds nier får nord trumfstikk for J-10-8. Og spillefører har en sikker rutertaper også, så da blir det vel en bet?

Nei, nettopp det med at vest har en sikker rutertaper uansett bør sette han på tanken om motrekket mot dette fine motspillet. Han kan bare kaste rutertaperen sin i tredje stikk og la syd få vinne det stikket for spar 9! Da har forsvaret ikke mer å komme med, så snart spillefører kommer inn tar han ut trumfen og har ti sikre stikk.

Merk at når du trumfer i sånne situasjoner bør du trumfe med den høyeste trumfen. Her hadde syd bare en trumf, men om han for eksempel hadde hatt 9-2 så burde han trumfet med nieren. Hvis det trumfstikket står spiller det ingen rolle om det er stikk for toeren eller nieren han får, men om spillefører kan trumfe over kan det hende at å trumfe med den høyeste kan forfremme noe i trumf hos makkeren.

Heimdal BK med Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austaberg og Jan Tore Berg vant en overlegen seier Jotun lagturnering i helgen.

Alle resultater, spillstensiler og butler finner du her. 

Dette var et spennende spill ved flere bord:

La oss si du er i 3 grand som øst, og syd spiller ut spar 3. Hva legger du, knekten eller kongen?

Syd kan jo like godt ha spilt ut fra esset fjerde/femte som fra damen. Det er gjetting, og dette er et av de kjedelige valgene hvor det blir bet i kontrakten om du tipper feil i første stikk, sannsynligvis tolv stikk hvis du tipper riktig. Slik så hele spillet ut:

Dette er en bra slem, spesielt i ruterkontrakt, og selvsagt best om vest blir spillefører. Da er sparkombinasjonen beskyttet, og spillefører kan teste hjerteren først. Om den gir fire stikk (3-3 eller knekten dobbel) er det tolv enkle stikk, og om ikke det lykkes kan man gjette riktig i spar. Dessuten kan spar- eller hjerterutspill fra nord hjelpe deg til å kunne notere slem uten noen bekymringer.

Selv spilt av øst er slem bra. For å være i trøbbel må du i så fall møte en kreativ motspiller på syds plass som spiller ut liten spar, da blir det et veldig vanskelig valg! 

Ved svært mange bord åpnet øst med 1 grand. Salens Ø/V-par var delt med halvparten i utgang og halvparten i slem, noen i ruterslemog noen i 6 grand.

En spillefører i 3 grand tippet feil i spar i første stikk og måtte se motparten ta fem sparstikk - en bet! Bet i utgang uten å ha gjort noe direkte feil, mens andre vant slem! For...

Alle slemspillerne vant sine kontrakter. Resultatene på spillet viser at 3 av 4 ruterslemmer ble spilt av øst! Det er trolig fordi vest over makkerens 1 grandåpning overførte til ruter før han sleminviterte. Det er ikke alltid en god ide å overføre når man har fargekombinasjoner som godt kan være farlige, her enten vests hjerter- eller sparkombinasjon. Men fra vests synsvinkel kan det jo også hende at makkerparets kløver er problemet (la oss si øst har Kxx eller lignende) og at majorfargene er "trygge". 

Overføringer er fint. Men selv liker jeg gammeldagse hoppsvar til 3 i farge som naturlig sleminvitt (sekskorts farge) over makkers 1 grand. Når man har til sleminvitt så er styrken nokså fordelt mellom åpner og svarer, og da er det ikke usannsynlig at kontrakten best spilles av svareren. Det var sånn denne gangen, og et hopp til 3 ruter som naturlig sleminvitt ville ført til kontrakten 6 ruter spilt av vest.

Også svaret 4 i major på makkerens 1 grand liker jeg som naturlig spillemelding. Den definisjonen gjør at svareren kan velge hvem av de to som bør spille kontrakten hvis svareren har seks-syv kort i en majorfarge. Det er ikke vanskelig å tenke seg mange hender hvor det godt kan være best at svareren blir spillefører. Et ekstremt eksempel er dette som forekom i en turnering i fjor:

10987652 

K3

K2

K2

Makkeren åpner med 1 grand, 15-17.

For de fleste vil det være automatisk å overføre og så melde utgang i spar. Men det må da være ganske sannsynlig at det er tryggere å spille kontrakten fra svarerens hånd ned de tre kongene som godt kan være ubeskyttede?

Da spillet forekom satt åpneren med:

A4

1076

AQJ9

A843

Mot 4 spar spilt av grandåpneren var det helt opplagt med hjerter ut som da ble gjennom kongen, og forsvaret tok to hjerterstikk. Senere måtte de få to trumfstikk også siden den fargen satt 3-1, en bet i 4 spar. 

Spilt av svarhånden var det intet forsvar. Idet spillefører kommer inn tar han for spar ess før han kjører i gang med ruterstikkene. Sånn som det satt fikk han da kvittet seg med begge sine hjerter, elleve stikk i kontrakten! Forsvaret (han bak hjerter konge) må faktisk ta for hjerteresset i første stikk om han i det hele skal kunne få for det, men kontrakten var bombesikker. 

Sandefjord BK arrangerer i helgen Jotun lagturnering, Jotun Bridge Open Teams 2018.

Det var kun 12 lag på startstreken, men feltet ser sterkt ut. På topp etter første dag ligger Heimdal BK med Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austberg og Jan Tore Berg.

Her er et spill hvor det spesielt for ett par handlet om hva som er beste prosentsjanse i en fargebehandling :

Hvordan spille denne fargen for null taper?

Det er to muligheter.

En er å ta dobbelfinesse, dvs. spille på at vest har K-10-x. Da må det spilles knekten fra syd som vest må dekke og esset vinner. Så tilbake til syd og ta finesse over tieren som altså må befinne seg hos vest.

Dette blir imidlertid galt om vest har Kx, eller K singel, da vest med kongen dobbel dekker (og selvsagt også dekker knekten med singel konge) og østs tier vil bli forfremmet til stikk.

Alternativ fargebehandling er liten til damen og idet den holder legge ned esset. Da vinnes med Kx uavhengig av hvor tieren befinner seg, og det går bra med K singel hos vest også da kongen kommer på og man kan legge ned damen etterpå og ta finesse over østs tier fjerde. Og spilles liten fra syd til liten fra vest og damen som holder, er alt håp ut om vest har K-10-x fra start, da har han sikker stopper over syds knekt /tynt) og nords ess (tynt) etterpå.

Hva er best? 

Dette er ganske marginalt, men liten fra syd er bedre. Idet damen holder har man imidlertid et slags valg fortsatt, det kan være riktig å spille seg over til syd for å dra knekten som blir riktig om øst har tieren dobbel. 

Slike valg er vanskelige, og veldig kostbare når man tråkker galt. Det er fint å ha greie på de korrekte prosentsjansene når det gjelder fargebehandling, men husk at det skal lite til for at prosentsjansen forandrer seg om man har relevant informasjon, for eksempel om hvem som sannsynlig har fargelengde i fargen man spiller på. 

Slik spillet så ut i sin helhet burde det ikke være noen særlig interessant farge dette her, i lagkamp:

N/S burde spille utgang, og da handler sparvalget kun om antall overstikk. Utgangen står omtrent alltid, kun 5-0 sits ville gitt problemer. I lag svinger derfor spillet kun ett eller to IMP avhengig av antall overstikk.

I parturnering er det imidlertid mange poeng på spill også i slike spill da antallet stikk er helt avgjørende for scoren man får på spillet.

I Jotun lagturnering meldte ett par lilleslem i spar, resten var i utgang. Det er vel kanskje ikke slemmelderne så stolte over, det er ikke bra nok sjanser til at dette er en god slem. Dessuten mangler det 2 Key Cards, så uansett hvem av N/S som eventuelt spør om antall Key-Cards kan svaret bety at det mangler to ess! Men den virkelige definisjonen på en god slem er at den står! Og da spillefører løste sparfargen uten taper ble det et fett pluss-spill, +1430!

Resultater og butler finner du her. 

Lenger nede i artikkelen finner du et slemspill hvor du kan vurdere hvordan du og din favorittmakker ville ha meldt.

I den nylig avholdte New Zealand Bridge Congress var som det er hvert år NZ Teams hovedturneringen, og den gjeveste turneringen her i landet. Det blir omtrent som NM for klubblag hjemme, med den forskjell at utlendinger kan delta, og det spilles en kvalifisering fulgt av utslagskamper frem til en finale.

Hvert år kommer en del tilreisende fra utlandet, spesielt de beste fra Australia som har lyst til å sikre seg denne tittelen.

Jeg har selv vært så heldig å være på det antatt sterkeste laget de fleste årene siden jeg kom hit i 2008/09. I år var jeg imidlertid engasjert for å spille med en veldig fersk spiller som ønsker å lære mer, og måtte derfor si fra meg plassen på laget slik at min makker til vanlig, Michael Ware måtte finne seg en annen å spille med. Det fikk han tak i, makkeren ble gode Justin Mill (tidligere Howard) som mange nordmenn kjenner som en av de to australerne som spilte på lag med Arild Rasmussen og Jon Sveindal i Tromsø-EM hvor de tok en sterk bronsemedalje i lagmesterskapet. 

Justin og Michael fungerte godt. Laget deres (REID) nådde finalen i årets NZ Teams, og der møtte de en australsk-new zealandsk lagkombinasjon (GUMBY). Finalen ble veldig jevn, og meget spennende. Det ble en riktig fotofinish.

Med et par spill igjen hadde GUMBY en hårfin ledelse. Ved Justin og Michaels bord hadde de spilt litt raskere, og så kom dette spillet på skjermen:

Makkerparet (N/S) som aldri hadde spilt en turnering sammen meldte godt:

Hoppet til 3 hjerter over 2 kløver var SPLINTER, kortfarge i hjerter og en god hånd for kløverkontrakt. Det er en god konvensjon når den forekommer, og kan med fordel brukes i systemet, spesielt kanskje om man spiller med 2-over-1 som utgangskrav. Å spille med 3 hjerter som naturlig, minst 5-5 og en kanonhånd er en alternativ definisjon på denne meldingen.

Nord hadde noe nokså bortkastet i hjerter (dame-knekt), men resten av kortene var veldig gode. Det er viktig i sånne Splinter-situasjoner å ikke se seg blind på bare hva man har i kortfargen! Nord meldte 4 kløver kontrollmelding, og over 4 ruter - kontroll i den fargen spurte nord med 4 grand. Det kunne om syd var mye sterkere ha vært en storeslem her av og til, men da det manglet ett ess ble 6 kløver sluttmeldingen. Det var ingen probelmer i spillet, tolv enkle stikk og +1370 til notering.

GUMBY hadde som sagt ledelsen i kampen, men bare med noen få IMP. Så da spillet skulle spilles ved det andre bordet måtte N/S melde slemmen, hvis de ikke gjorde det så ville det bli finaletap for dem. 

For Miller-Stout (New Zealand) startet meldingene slik:

De hadde ikke til rådighet 3 hjerter direkte over 2 kløver som Splinter, og siden paret spiller Presisjonskløver var syd begrenset til 15 poeng. Derfor foreslo nord 3 grand. Syd begynte å tenke, og nå var hele mesterskapet i hans hender: hvis han passer på 3 grand tapes finalekampen, hvis han går videre og de ender i slem blir det gull!

Ville han gå videre?

Etter en veldig lang tenkepause kom 4 kløver fra syd, og de kom seg etter hvert opp i 6 kløver. Med uavgjort spill ble det seier til lag GUMBY i turneringen.  

I dag får du noe om det å bruke logikk i motspill, kanskje nyttige tips for dem som har nådd et visst nivå men sliter med å komme seg videre, strever med å få ytterligere fremgang.

Det er ikke noe revolusjonerende å hente her, men det er mer forskjellige tips om FAKTA, om ting som man vet eller bør vite når man spiller motspill, informasjon som ofte kan utnyttes til å finne det riktige motspillet.

Spillene som fortelles i denne videoen er ikke så spesielle. Det er mer tankeprosessen omkring det å plassere kortene hos DE TO SKJULTE hendene som er budskapet. Det er en måte å tenke på som kan være nyttig i veldig mange spill!

Det ble egentlig ikke så mye «video» utav det denne gangen, mer «radiobridge», kanskje, for web kameraet mitt virka ikke i dag morges…

Videoen varer noe over 20 minutter.

Mens andre hadde (tydeligvis) fantastiske dager i Orlando, Florida og de fleste hjemmeværende fulgte med på World Series of Bridge hjemmefra (i Norge, eller New Zealand for meg) var det mens den siste ukens spilling i Orlando foregikk tid for å starte den New Zealandske festivalen, «New Zealand Bridge Congress».

I New Zealand er forholdene i bridgen veldig like det som er tilfelle i Norge. NZ sitt forbund har en god del flere medlemmer enn Norge, tror det er rundt 14-15000 medlemmer. Når det gjelder alder på spillerne sliter vi her med de samme som i Norge, gjennomsnittsalderen kryper oppover. Men også her er det lyspunkter på det området.

Det jobbes aktivt med rekruttering, både fra forbundet, klubbene og andre som driver med opplæring. Det har etter hvert grodd frem et par-tre grupper unge som spiller aktivt nå, forskjellige steder i landet, akkurat som i Norge. Og deres læringskurve er bratt!

Viktigere enn at de faktisk allerede spiller bra synes jeg det er det at de spiller! Og at de deltar i turneringer, spesielt at det kommer til den årlige festivalen som er omtrent som den norske, en rekke mesterskap hvor noen er mindre prestisjetunge enn andre. Også antallet spillere er nokså likt den norske festivalen, kanskje noen flere her. Nivået er blandet, og i dette landet er det generelt lavere nviå enn i Norge. Den finnes endel toppspillere, men neppe mer enn 12-15 stykker som ville hevdet seg i den norske toppserien. Men til bridgekongressen kommer alltid mange fra Australia, samt noen amerikanere, kanadiere, engelskmenn og ganske mange fra forskjellige asiatiske land. Men altså, heldigvis er det en gjeng med ungdommer i blant alle oss som har blitt noen år...

Under årets arrangement (åtte dager) som ble avsluttet i helgen var det imidlertid ikke akkurat en ung dame som den ene dagen fikk mest oppmerksomhet. Hun som ble "brutalt" dratt frem fra bordet hun så komfortabelt satt for å spille bridge ble klappet frem for å motta en blomsterkvast og en gave siden det var hennes etthundreårsdag!

100 ÅR!

Ryan Song (14 år) og Enid Tower (100 år) diskuterer spill på Enids bursdag som ble feiret med å spille bridgeturnering!

Slikt varmer for alle som er glade i bridge, det er simpelthen vakkert!

Unge Ryan var den yngste deltakeren på bridgekongressen med sine 14 år. Men i lagturneringen var laget hans til sammen 10 år mindre enn undertegnede som selv er en ungfole sammenlignet med Enid Trower!

Ryan er kanskje den mest talentfulle av akkurat denne gruppen av ungdommer som bor og spiller i Howick litt utenfor New Zealands største by Auckland. Jeg spilte selv mot han i en runde i en av de mange turneringene, og han og hans makker, en jente som så ut til å være omtrent året eldre enn Ryan, eller noe sånt, driblet oss i flere spill!

Fra siste dag i festivalen tar jeg med et spill som kan være litt konstruktivt når det gjelder meldestrategi, ikke akkurat system.

Dette handler om et klassisk problem i meldingene, hvordan kunne få sjekket essene (Key Cards) på en trygg måte når vi har en minortilpasning og "sniffer" på slem, da det i slike situasjoner godt kan være at vi ikke tåler svaret 5 ruter eller hjerter (1 ess, eller 2 ess, eller 2 Key Cards) på vårt spørsmål 4 grand, fordi svaret som er høyere enn trumffargen på fem-trinnet avdekker at vi mangler to Key Cards (kanskje to ess).

Meldingen startet de fleste stedene 1 spar – 2hjerter, eller 1 spar – 2 kløver som jeg synes er mest korrekt. Uansett finner vel de fleste tilpasningen i kløver, enten med det samme (etter 2 kløver-svar), eller i neste melderunde.

Da blir øst sleminteressert!

Det startet altså mange steder på en av disse to måtene (eller lignende):

(4 ruter med hopp i det siste forslaget til start på meldingene er Splinter, kortfarge med sleminteresse i kløver)

Ved en rekke bord satte de så i gang med kontrollmeldinger (cuebids), og etter litt av det sa vest 4 spar, sparkontroll. Det er det som ofte blir feil. Nå kan ikke øst på en trygg måte få sjekket essene, for sier han 4 grand så risikerer han at makkeren sier 5 ruter – ett Key Card, og da mangler det to ess, og pga. av svaret 5 ruter er vi allerede høyere enn trumffargen på fem-trinnet!

Så øst må kanskje si 5 kløver over sparcuebiddet, det er ikke trygt å si 4NT. I så fall bør antagelig vest løfte til 6, han vet jo selv at han har to Key Cards her, og han vet også om dette problemet (dette problemet kan også oppstå om man spiller med 1430-svar på Key Card Blackwood, dvs. at det første svaret viser ett eller fire, det andre null eller tre).

Tipset blir at når vi har funnet en minortilpasning og er i slemsonen og altså må være forsiktige fordi vi kanskje ikke tåler svaret vi får på 4 NT, så vil stadige, fortsatte kontrollmeldinger selvsagt vise interesse, men antyder at grunnen til at han ikke gjør det enkelt med 4 NT, men fortsetter å kontrollmelde, er nettopp pga. av at han frykter det kan være sånn. Så selv om den ene slår av i 5 i minor i en slik sekvens bør han andre ganske ofte løfte til slem hvis han har to Key Cards.

Noen mener de løser dette problemet ved at de spiller såkalt MINORWOOD, dvs. 4 i minor spør om Key Cards i den minorfargen. Det løser akkurat dette problemet (de får vite om det mangler 2 Key Cards mens de fortsatt er lavere enn utgang), men jeg er på ingen måte tilhenger av konvensjonen likevel. Det er fordi jeg mener vi trenger naturlige sleminvitter med 4 i minorfarge også, slik at vi kan ta makker med på råd. Og vi må kanskje også sleminvitere med 4 i minor for å kunne avdekke via cuebids om vi mangler kontroll i en farge. De fordelene med «naturlig» fremfor Minorwood er for store til at jeg tror det er riktig å spille med «rigide» Minorwood som gjør at vi blåser inn i ess-spørring og må enten bare melde slem, eller stoppe, kun etter hvor mange ess vi har, uten å kunne få invitert og kanskje akseptert (med ekstra), eller slått av (med minimum), og heller ikke få sjekket om vi faktisk har kontroll (første eller andre rundes) i alle farger.

Et av de største stjerneskuddene i bridgen de siste årene er Michal Klukowski fra Polen som var på vinnerlaget i Rosenblum sammen med bl.a. Helness og Helgemo.

I lag-mixen hadde han ingen sjanse i dette spillet mot Lise Blågestad (som ble nr. 7 i mix-par senere, ikke nr. 9 som det stod i overskriften til forrige artikkel. Det er rettet nå, og det sto i alle fall nr. 7 lenger nede i artikkelen):

Ved begge bordene var kontrakten 3 grand spilt av vest. 

Lise Blågestad spilte ut hjerter dame mot Klukowskis 3 grand, kanskje et litt spesielt valg (?) da enkelte nok spiller ut liten hjerter mot grandkontrakt med en slik kombinasjon. Da syd var inne og fortsatte med hjerter kom Lise inn, og spillefører hadde full kontroll på hjerteren. Men da la Lise spar dame i disken! Det var en drepende skift som Klukowski (vest) ikke kunne gjøre noe med. Forsvaret hadde tre sparstikk (spar 10 faller, og N/S får stikk for åtteren), og kontrakten kunne ikke vinnes!

Mot Mona Lindstrøm som spillefører i 3 grand spilte en annen verdenstjerne, Pszczola (populært kalt Pepsi) ut liten hjerter. Da syd kom inn på kløver ess over kongen fortsatt hun med hjerter, men Mona hadde dobbestopper. Pepsi fant imidlertid ikke skiftet, og lag Viego hadde en deilig utgang til notering, hun endte faktisk opp med ti stikk. Sammen med Lises skift som betet kontraten ved det andre bordet ga dette resultatet 10 IMP til det norske laget!

Den siste uken av World Series i Orlando var viet mixturneringene.

I Mix-par kom to par med norske spillere til A-finalen som ble soleklart vunnet av franske Franck Multon og Sylvie Williard (Multon representerer Monaco) med en utrolig seiermargin på over 5% ned til nr. 2.

Lise Blågestad spilte med danske Dennis Bilde, og de fikk opp en meget sterk siste sesjon (2.plass i sesjonen) som førte til at de klatret til en pen 7.plass totalt. 

Fin 7.plass til Lise og Dennis i mix-VM!

Ann Karin Fuglestad og Erik Sælensminde kom på en respektabel 14. plass i finalefeltet.

Best av de norske i B-finalen ble Geir Engebretsen- Solbritt Lindahl med 21.plass.

Dermed er 15th World Serries of bridge ferdigspilt. Vi kommer dog tilbake her i bloggen med noen spill og tibakeblikk fra mesterskapene der borte. 

Alle resultater, forskjellig informasjon fra World Series, som bulletiner osv. finner du her. 

Det ble en svært så hyggelig norsk dag i Orlando da Tor Helness og Geir Helgemo ble verdensmestre. Lag Zimmermann vant finalen på en svært overbevisende måte da Lavazza ble klart slått.

På vinnerlaget spilte foruten de to norske spillerne Gawrys-Klukowski og Multon-Zimmermann,

Det var også stort at Sølvi Remen vant VM-sølv sammen med Paula Leslie, Nicole Smith-Yvonne Wisemann og de to svenskene Jessica Larsson-Kathrine Bertheau.

Bulletiner, resultater og all slags informasjon kan du finne på mesterskapssiden, her.