Den svenske bridgefestivalen har pågått noen dager og varer til 6.august.Festivalen foregår i Ørebro.

Mange nordmenn har de siste årene tatt turen over kjølen og deltatt i svenskenes festival. Alle skyrter veldig av turneringene der.

CHAIRMAN's CUP har mange norske lag. Av helnorske lag henger ProWenger fortsatt med, de vant i formiddag sin kamp i Round of 26 mot Latvia.  

På ProWenger spiller Liv Marit Grude, Bodil Øygarden, Fredrik Helness og Espen Haugstad. Her er et eksempel på tøff lagbridge.

Dette er en hard, men ganske god utgang i 4 spar. Den er ikke på noen måte sikker, men det behøver bare sitte sånn noenlunde så ruller det hjem ti stikk og soneutgang. De som oppvurderte nords hånd til 15-17 grand kom ut. Men det var bare 8 av de 32 lagene som meldte utgang, resten fikk kun delkontraktscore. Fredrik Helness og Espen Haugstad fikk tak i den fete 620-plussen, og det var 10 IMP inn da latvierne spilte 2 spar med ni stikk.

. 

Da Brogeland og Lindqvists lag satte inn den formidable sluttspurten i Spingold-finalens siste sett kom det ene gladspillet etter det andre. Det norske parets liste ble veldig solid, med bl.a. to ganger +800, to gode slemmer og masse annet bra. Men det spillet jeg likte best var dette:

Ved det andre bordet gikk Platnick-Diamond en bet i 4 spar doblet. Med denne type kort er det litt uvanlig å la N/S få spille 4 hjerter som italienerne gjorde mot Brogeland-Lindqvist, men det kan se ut som om det er riktig av Ø/V å gjøre det i dette tilfellet siden 4 spar går bet, og det tilsynelatende er fire tapere (en i hver farge) i 4 hjerter. Men det er et lite synsbedrag. I alle fall er det vanskelig for forsvaret etter at vest har spilt ut spar ess som Sementa gjorde. I andre stikk skiftet han til ruter knekt, liten fra nord. Da oppstår en variant av det som kalles "Mortons fork". Hvis øst ikke tar for ruter ess kan det kastes ruter fra syd på spar konge. For hvis øst legger liten vinner ruter dame stikket, så trumf. Øst er inne på hjerter ess, og tar han ikke for ruter ess da så får ikke forsvaret ruterstikk, syds andre ruter forsvinner på spar konge. Det hjelperimidlertid ikke å ta for ruter ess verken i fargens første runde, eller om han legger liten i det stikket og kommer inn på hjerter ess i neste stikk. For tas ruter ess "på luft" får spillefører to ruterstikk, og han har plutselig to avkast, ett på nords spar konge og ett på ruter konge. På de forsvinner syds to små kløver.

Ved bordet stakk øst med ruter ess i andre stikk, og Brogeland kunne raskt notere +790 som var verd 12 IMP.

Det ble en dramatisk avslutning da Boye Brogeland og Espen Lindqvist sammen med lagkameratene John Diamond and Brian Platnick vant Spingoldfinalen mot LAVAZZA. Før det siste settet lå det norske parets lag hele 41 IMP bak og de færreste trodde nok LAVAZZA ville gi fra seg det. Men det meste gikk veien for lag DIAMOND og ledelsen krympet. Brogeland-Lindqvist hadde en kanonliste. Før det aller siste spillet ledet LAVAZZA med 3 IMP.

Som du ser i nederste venstre hjørne i bildet har LAVAZZA spilt 4 spar og vunnet ett overstikk ved det andre bordet, +450. Og under der står stillingen, 116-113 i favør av LAVAZZA. Da Brogeland-Lindqvist valgte å spille motspill mot 3 hjerter doblet måtte det bli svingspill, men hvor stort?.

Det ser ut som om Sementa skal kunne skrape sammen seks stikk i 3 hjerter doblet. Det ville i så fall betydd +500 til DIAMOND, og det ville gitt kun 2 IMP, fortsatt 1 IMP bak etter siste spill. Men Sementa traff vel ikke helt i spilleføringen, og motspillet var godt. Det kom to ganger kløver ut og skift til spar ess og mer spar som vest trumfet. Så spilte han litt merkelig ruter til åtteren. (Det er litt uklart om BBO rapporteringen av spillets gang er helt korrekt, og det har jeg ikke rukket å få bekreftet) Boye vant med kongen og spilte spar, stjeling med åtteren og overstjeling med Lindqvists konge. Så kløver fra nord, og syd kunne kaste sin siste ruter. Dermed hadde ikke Sementa særlig kontroll over det her, og det endte med fire doblede bet, +800 til lag DIAMOND. Den fjerde beten var avgjørende, for nå ga spillet 8 IMP, og DIAMOND vant kampen med 5 IMP!

Vinnerne av SPINGOLD 2017

Merk at lag DIAMOND bestod kun av fire spillere. Det er knalltøft, ingen hvile, alle må spille samtlige runder. LAVAZZA har tre par, alle makkerparene bestående av spillere i verdenseliten. Så det meste talte egentlig for at DIAMOND ikke skulle vinne denne finalen, og underveis så det ut som det gikk mot tap. Men en fantastisk innspurt ordnet seier, og nok en enorm triumf til BROGELAND-LINDQVIST som har befestet sin stilling som et av verdens beste par. 

Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag DIAMOND suste til finalen med overlegen seier i semifinalen der det møtte lag MITTELMAN. DIAMOND hadde full kontroll og ledet så mye etter tre sett at motstanderlaget ga opp før det siste settet!

Dermed blir det drømmefinale, laget med det norske paret møter det knallsterke itialienske laget LAVAZZA. Kampen starter i kveld og blir overført på BBO.

I semifinalen var lag DIAMOND best i alt, men det var kanskje gode vurderinger de sanket flest IMP på. Her er et eksempel:

Vest var giver med ingen i sonen, og vest åpnet med 3 ruter. Espen Lindqvist (nord) doblet opplysende, og øst sa pass. Hva ville du meldt med Brogelands kort?:

Jeg synes Boye fant en praktisk og god melding da han inviterte til slem med 5 spar. Slik så hele spillet ut:

Over syds sleminvitt gikk Lindqvist på og tok med seg en storeslemsinvitt som Brogeland avslo. De hadde funnet toppkontrakten 6 spar, og da slem ikke ble meldt ved det andre bordet var spillet verd 11 IMP. Ved det andre bordet åpnet Diamond med 4 ruter, også en god avgjørelse synes jeg, bedre melding enn Delmontes litt forsiktige 3 ruter.

Når man spiller godt får man ofte god glid også:

Det var ganske naturlig å komme i 3 grand med disse kortene. Med den dårlig ruterkombinasjonen - tre bortkastede honnørpoeng - er den utgangen bet siden det tapes fire ruterstikk og ett stikk til kløver konge. 

Og øst spilte ut liten ruter. Vest stakk med esset og spilte ruter 8 tilbake. Hvorfor han spilte åtteren (feil fordeling) vet vel bare han selv, og det forvirret øst som trodde vest hadde trekorts ruter. I så fall satt nord med Q-J-10 i ruter, og siden det var det øst trodde la han liten i andre ruterrunde! Lindqvist fikk det gratisstikket og gikk over til syd på hjerter knekt for å forsøke kløverfinnessen. Øst måtte få for kløver konge, men nå hadde forsvaret kun tre ruterstikk totalt, soneutgang til notering! Slurvete motspill av vest, men det fritar vel heller ikke øst for ansvar for fadesen. Han har inntak i kløver og kunne vel bare ha vunnet med ruter konge og spilt mer ruter selv om han tror nord kommer til å vinne det tredje ruterstikket.  

Lag Nickell var som tidligere sagt her i bloggen en av de største favorittene i Spingold. I Round of 16 var det imidlertid slutt for stjernelaget som tapte med 10 IMP mot lag Mittelman. På det laget spiller den opprinnelige Kiwien Ishmael Delmonte. Han har i flere år bodd i Australia, men er fra Auckland, New Zealand hvor han voks opp rett nede i gata der jeg bor. "Ish" har nå forflyttet seg til Las Vegas hvor han har bridge som sitt levebrød.   

"ISH" - en meget fargerik spiller

I kvartfialen møter MITTELMAN lag GUPTA som bl.a har med ZIA og Nystrøm-Upmark fra Sverige. ZIA var Delmontes makker i den forrige syklusen (periode hvor proffene er knyttet til et bestemt lag), men det var langt i fra noen suksess. To veldig kreative og kanskje litt egenrådige typer fungerte ikke som makkerskap. "Aldri mer" sa Delmonte til meg da jeg i januar spurte han om hvordan det var å spille med selveste Zia. Nå får de sjansen til å møte hverandre i en viktig kamp, og ISH mot ZIA blir litt sånn "en kamp i kampen". Det laget som vinner den kampen kommer til å møte det "norske" laget DIAMOND i semifinalen hvis det går som vi håper (og tror), at Lindqvist og Brogeland ordner semifinale. 

I Spingold, den mest prestisjetunge lagturneringen i US nationals ble det ren overkjøring i favør Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag DIAMOND. Da de ledet med over 100 IMP etter kun to av fire sett ga motparten (lag SONSINI) seg, og det norske paret fikk en kort dag på jobben. I kveld (fredag) møter de lag PIEDRA som var 62 seedet fra start og har skapt en liten sensason med å komme så langt som dette. Så laget med det norske stjerneparet blir klar favoritt i kvartfinalen sin. Følg kvartfinalen på BBO i kveld!

I Round of 32 lå lag DIAMOND med Brogeland-Lindqvist under stort sett hele tiden, og før det siste 16-spills settet ledet motstanderlaget (SHEN) med 36 IMP. Men DIAMOND spurtet fantastisk og vant siste sett med 47 IMP og kampen med 11 IMP. Dermed er DIAMOND fortsatt med, og i Round of 16 møter de lag SONSINI, et meget sterkt lag med bl.a. noen nederlandske verdensmestre. Kampen starter torsdag kveld norsk tid.

I R-32 kampen stoppet Brogeland-Lindqvist veldig lavt i dette spillet:

Dette ser unektelig ut som en slem ved første øyekast. Faktisk kan det godt være tretten enkle stikk. Problemet i hjerterkontrakt er imidlertid at kløverutspill tar bort inntaket til sparfargen. Riktignok har spillefører fortsatt hjerter dame som inntak, men hvis kløver ess blir revet bort med det samme så kan ikke sparfargen utnyttes da spillefører ikke får tatt ut trumfen og så hentet sparstikkene. Det norske paret stoppet faktisk i 4 hjerter. Det var en god avgjørelse slik hele sitsen var:

Med kløver ut, og den fryktelige sitsen både i spar og hjerter var det ikke mulig å vinne slem i hjerter. Brogeland vant ti stikk, +420, og var ganske sikkert fornøyd med det. Ved det andre bordet var N/S mye mer optimistiske, de meldte 7 hjerter! Den kontrakten gikk tre bet, +150 til lag DIAMOND ved det bordet, og 11 IMP.

Lag NICKELL er alltid blant favorittene uansett hvilken turnering de spiller i. I Spingold (Round of 64) møtte de et kinesisk lag. Halvveis i kampen lå NICKELL under, men som vanlig kom de sterkt utover i kampen. Til slutt gikk de videre med 26 IMPs margin.

Et spill som ga sving har interesse kun fra et meldeteknisk synspunkt. Noe avhenger nok av hvilke avtaler man har. 

Som du ser av stillingen i hjørnet til venstre nederst lå NICKELL under i kampen på dette tidspunktet.

Ved det andre bordet åpnet syd med 2 spar, femkorts spar pluss minst firekorts minorfarge og under åpning. Det gikk to passer før Meckstroth (øst) meldte 3 spar. Hva de har avtalt i den posisjonen vites ikke, men det kunne ut fra de videre meldingene se ut som det rett og slett var "vanlig" Michaels Cuebid, dvs. hjerter og en minor, minst 5-5. Vest gikk på mot slem med en sleminvitt, og de fant den sikre kontrakten 6 hjerter. Da syd ikke fant ruter ut fikk Meckstroth tretten stikk, +1460.

Levin (syd) passet, og etter pass fra vest også åpnet Weinstein (nord) med 3 ruter. Øst kan liksom ikke doble med singel spar og meldte inn 3 hjerter. Da syd smalt til med 5 ruter ble det riktig "tempo" på meldingsforløpet for N/S, mens Ø/V måtte ut å gjette. Vest sa 5 hjerter, og øst kunne ikke vite om det var basert i gode kort, eller om vest bare pushet da han støttet sin makker. Som du ser passet øst, og da de dermed hadde brent den opplagte slemmen var det 13 IMP i favør lag NICKELL.

Det er diverse muligheter for å bruke Michaels Cuebid, eller såkalt Leaping Michaels og det som kalles "non-leaping" Michaels over sperremeldinger. Det er melding på firetrinnet i minorfarge for å vise en sterk hånd med minst 5-5, med fem+ kort både i meldte minorfarge og den ledige majorfargen. Over 3 ruter er det jo to ledige majorfarger, og det gjør det hele mer komplisert. Over en minoråpning på tre-trinnet bør vel 4 i motpartens minorfarge (her 4 ruter) vise begge major, men hva med 4 kløver? Å bruke det som kløverfarge er neppe mest nyttig. Sterke 5-5 hender er viktigere å få vist i slike meldesituasjoner.

Slike meldinger må selvsagt være 100% avtalt, og det er også et spørsmål hvor sterke kort slike to-fargemeldinger på firetrinnet forutsetter. At det må være gode kort er åpenbart, man slår jo fast at egen side skal spille på fire- eller femtrinnet (eller høyere). 

Har du og din favorittmakker gode avtaler om hvordan gjøre det med sterke, tofargede hender over sperremeldinger?

Å bruke Leaping Michaels over 2 åpninger i majorfarge er i alle fall å anbefale. Det er et direkte hopp til 4 kløver/ruter over 2 hjerter eller 2 spar i åpning fra motparten for å vise minst fem i den fargen samt minst fem i den ledige majorfargen. Veldig beskrivende, og selvsagt må det innebære sterke kort siden man melder så høyt. Å hoppe til 4 kløver eller 4 ruter over 2 hjerter eller 2 spar med lang minorfarge, enten som sperr eller om man spiller med sterke(re) innhopp, har som regel lite for seg. Med den typen kort kan det dessuten godt være at sluttkontrakten er 3 grand, og det blir det vanskelig å komme til om man melder direkte på firetrinnet!

Men husk en ting hvis du og din makker innfører "Leaping Michaels"; det kan være en "memory-trap", og om en av dere glemmer betydningen av meldingen er det fort gjort at det blir "katastrofe". 

Det som i alle fall er typisk med det spillet jeg her fortalte er at det gikk i favør lag NICKELL, det skjer forbløffende ofte. Trolig har det med gode avtaler å gjøre, men også gode vurderinger. 

I Round of 64 vant Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag DIAMOND enkelt. De vant sin kamp med 110 IMP over 64 spill mot lag SMITH som var seedet som nr. 69. I neste runde møter DIAMOND lag SHEN som består av sterke spillere fra Kina.

Det ble slutt etter tirsdagens kamp for Lars Arthur Johansen, Harald Eide og Christian Bakke på lag WOLFSON som møtte ett av topp-lagene, Fleicher (nr. 2 seed). Laget med tre nordmenn tok en liten ledelse etter 16 spill, men etter det var de stort sett på etterskudd, dog med en fair sjanse før de siste seksten. Da det settet ble tapt var det over, kampen ble tapt med i 55 IMP.

For Tor Eivind Grude og Kristoffer Hegge på lag LEBOWITZ var det knalltøff motstand. De møtte GUPTA som bla. består av Zia, Fredin og andre verdensstjerner. Kampen var helt jevn, og laget med de to norske spillerne ledet med 3 IMP før de siste seksten spillene. Det settet ble tapt, og GUPTA gikk videre med 10 IMPs margin som ikke er særlig mye over 64 spill.

Det manglet noen få IMP, Kristoffer. Next time!

Totalt bra innsats av de unge norske spillerne. Brogeland-Lindqvist er jo fortsatt med og kan forsvare de norske farger. Det vil ikke være noen stor sensasjon om deres lag (DIAMOND) vil være med lenge i denne turneringen.  

MONACO røk ut av hovedturneringen Spingold i US Summer Nationals allerede i åpningsrunden - en sensasjon. Laget med de to nordmennene Tor Helness og Geir Helgemo var 14. seedet og møtte lag Jolly (Christian Jolly, Adam Kaplan, Ben Kristensen og Kevin Rosenberg) som var seedet som nr. 93. Jolly bestod av fire ungdommer som spilte godt og vant kampen med 7 IMP.

Disse fire unge spillerne slo ut Monaco! (foto: Peg Kaplan) 

Også lag STRUL som vant Reisinger i fjor (og var 4.seedet i Spingold) røk ut i første kamp da det tapte mot et lag som var seedet som nr. 103!

De andre topplagene er med videre, bla. 5. seedede lag DIAMOND med Espen Lindqvist og Boye Brogeland. De andre nordmennene som er med i Spingold er også klare for Round of 64 som spilles i kveld norsk tid. Kamper fra Spingold vil bli overført på BBO.

All informasjon om sommermesterskapet i Toronto finner du her.

Det er veldig vanlig at det sutres om uflaks i bridge (for ikke å snakke om i poker). Det er kanskje ikke så ulikt andre deler av livet hvor de som sutrer ganske ofte over småting glemmer at det som regel er noen som har det verre. Her er en morsom historie skrevet av Barry Rigal i bulletinen under Summer Nationals i Toronto. Barry er en flittig og dyktig bridgejournalist som ofte skriver med et glimt i øyet. Han er opprinnelig fra England, men har bodd i New York i en årrekke. 

 
Barry Rigal forteller om da makkeren hans klaget på uflaks i parturneringen

Spillet er fra kvalifiseringen i den nettopp avsluttede Life Master Pairs, og artikkelen er oversatt til norsk etter beste evne. 

"I'll give you something to cry about"

"Det var setningen et stort antall foreldre brukte mot sine sutrende barn i England, normalt fulgt av en liten ørefik. Dette spillet minnet meg om den setningen." Omtrent slik starter Barry sin artikkel.

Barry’s makker (heretter kalt BM, ikke å forveksle med en helt annen BM...) satt med sin øl etter spillingen og sutret over det som hadde skjedd i et spill, og spurte en navnløs, ukjent spiller:

"Vil du høre mind hard-luck story?"

"Bare hvis du vil høre min hard-luck story etterpå", sa Navnløs Ukjent (heretter kalt NU).

"La oss se bare på Ø/V sine kort først", sa BM.

Nord spilte ut sin single kløver til syds ess fulgt av kløver tilbake som nord stjal. Derfra kom en liten ruter.

"Hvordan ville du nå ha spilt", spurte BM.

“Vent litt”, avbrøt NU, “Det der er samme spillet som jeg ville fortelle om! Vi hadde dog et annet meldingsforløp, og vi stoppet lavt, i 3 hjerter spilt av meg som vest. Nord spilte ut kløver til esset, det kom kløver til stjeling, og nord skiftet til spar 8. I kontrakten 3 hjerter, altså. Hvordan ville du spilt nå?"

“Meg først”, sa BM. "I min 4 spar stakk jeg med ruter ess i tredje stikk. Så spilte jeg spar ess og mer spar, vel vitende om at en av majorkongene måtte sitte hos syd. Trodde jeg, ja. Men slik så hele spillet ut":

“Dermed gikk jeg altså bet i en nedlegg 4 spar, -100, for jeg tapte stikk til begge majorkongene”, fortalte BM med en nitrist mine.

"Du tror det er så ille?”, spurte NU. "I min 3hjerter vant jeg med spar ess i tredje stikk og tok hjerterfinessen. Da vant nord med hjerter konge, tok for spar konge og spilte spar til stjeling før nord fikk en kløverstjeling til. Jeg gikk altså to bet, -200, i delkontakt! Så du var jo heldig, du, BM…"

Søndag kveld ble Von Zedtwitz Life Master Pairs avsluttet. Det ble amerikansk seier da John Hurd-Joel Wooldridge gikk til topps, men på 2.plass kom norske Boye Brogeland-Espen Lindqvist. På 3.plass fulgte Lynn Deas-Peter Weichsel (USA).

Hurd og Wooldridge til topps i hovedturneringen for par i Toronto. 

De andre norske som var i finalen for par gjorde det også bra. Kristoffer Hegge-Tor Eivind Grude ble nr. 20, Harald Eide - Christian Bakke kom på 29.plass, og Lars Arthur Johansen sammen med tsjekkiske Milan Macura på 49.plass (78 par i finalen). I dag (mandag) starter hovedturneringen for lag, Spingold.

Espen og Boye bekreftet i helgen (nok en gang) at de er et par helt i ypperste verdenselite

Under Summer Nationals i Toronto har det blitt spilt parturnering noen dager - Von Zedtwitz Life Master Pairs -  og søndag skal finalen avgjøres. Av de 78 parene som kvalifiserte seg til den var det fire par med norske spillere, og best av de etter semifinalen var Kristoffer Hegge-Tor Eivind Grude på 22.plass.

Hovedturneringen for lag - SPINGOLD - starter mandag.

Mesterskapssiden på internett finner du her.

Sommermesterskapet er i gang i Toronto. Den første av de større turneringene, Von Zedwitz Life Master Pairs starter i dag. 

Mens vi venter på spill og resultater fra Toronto sakser jeg et spill fra den første bulletinen. Det er fra en fast spalte i bulletinene under US Nationals, Thinking Bridge som skrives av Eddie Kantar. Jeg liker den spalten veldig godt, for det er alltid relativt enkle, logiske poeng han tar opp. Her et motspillsproblem fra lagkamp. 

Grandåpningen viste 15-17 hp, og resten var "standard", nord brukte Stayman og syd viste frem sparfarge.

Din makker spiller ut kløver 3, fjerde høyeste. Spillefører forlanger liten fra nord og du legger damen som vinner stikket. Hva nå?

Det er tid for litt opptelling av syds honnørpoeng. Han har ingen i spar, det ser du, og han har ingen i kløver heller siden damen vant stikket. Følgelig har syd hele grandåpningen i hjerter og ruter. Du vet altså at han har A-Q i hjerter og A-K-Q i ruter. Hvis han har fire ruter er det åtte syv stikk i de fargene til spillefører. Så snart han kommer inn kan han godspille to kløverstikk. Og her ligger løsningen. Spillefører må godspille stikk i kløver for å komme til ni. Og da har du og makker deres sjanse, men det holder ikke til bet med spar gjennom en gang fra din makker idet han kommer inn da du kun får to stikk i fargen, spillefører vil legge tieren fra nord. Medmindre...

Ja, du har kanskje sett løsningen nå? I andre stikk skal du skifte til spar 2! 

Dette er ingen usannsynlig sits. Du vet jo "alt" om spar- og kløverhonnørene, og om du i andre stikk gir han ett stikk i spar er det kun åtte stikk spillefører kan hente. Han må innom kløver ess. Men da hopper makker på med esset med det samme og spiller spar gjennom. I den situasjonen som har oppstått pga. ditt fine sparskift (toeren) har spillefører kun kongen dobbel igjen hos nord og nieren tredje på hånden, og du kan forsyne deg med tre sparstikk - en bet. Samme hva du spiller tilbake i andre stikk annet enn spar 2 så vinnes kontrakten. 

Jeg har lenge hatt et fint spill av Marianne Harding fra en turnering under EM Montecatini i juni på blokka. Det illustrerer ganske godt forskjellen på de forskjellige spilleformene, lagkamp (IMP), parturnering og BAM (Board-a-match). Først litt om hva som er hovedforskjellene på disse turneringsformene.

Se Marianne Harding "tryller" stikk (litt lenger ned i artikkelen)

I lagkamp teller som kjent de store spillene mye mer enn småspillene. Det skyldes utregningen, IMP-skalaen. Hvor stor forskjellen på scoren for resultatet ved de to bordene er avgjør hvor mange IMP det blir: stor forskjell = mange IMP. Derfor setter lagkamp store krav til parets meldesystem, for finner man fine slemmer (eller unngår dem når det er snakk om dårlige slemmer) så er mye avgjort. Det er klart at også i lagkamp betyr småspillene og ekstrastikkene noe, og med den nye IMP-skalaen så teller også små marginer mer enn før. Tuller man bort mange ekstrastikk så blir det tapte VP av det etter hvert. Men i lagkamp er det først og fremst viktig å gjøre det riktige på de store spillene, dvs. få fatt i de store scorene.

I parturnering teller alle spill likt. Om du bommer på et enormt spill, for eksempel går bet i en storeslem så er det like mange Matchpoints å spille om i neste spill som kanskje er en delkontrakt. Å få tak i ett overstikk i en 2 ruterkontrakt i stedet for akkurat åtte stikk kan altså gi like mange ekstra poeng som om du vinner en 7 grandkontrakt i stedet for å gå bet! Alle spill teller likt! Dette gjør parturnering mer intenst, eller det blir intenst på en annen måte - hele tiden!

Board-A-Match (BAM) er en annen intens turneringsform. Mange sammenligner det med parturnering. Det er litt riktig, men ikke helt. I BAM scores det som parturnering, men det er lagkamp hvor det scores som parturnering kun mot motstanderlagets score ved det andre bordet. Parturnering ved to bord, liksom. Dermed blir det noen andre hensyn å ta enn i parturnering hvor man sammenlignes med de som sitter samme retning ved en mengde bord.

I BAM er det slik at enhver forskjell i score gir tapt/vunnet spill. For eksempel +110 ved det ene bordet og -100 ved andre er vunnet spill, 2-0, like mange poeng vunnet eller tapt som om forskjellen var flere tusen poeng! Dette gir en enorm intensitet, alle spill teller akkurat like mye. Dette gir lag med typiske kortspillere en fordel. Systemet betyr noe, men langt i fra så mye som i lagkamp.

Jeg har veldig sansen for BAM. Dessverre så spilles det ikke BAM så ofte. I høstmesterskapet i USA spilles det imidlertid flere BAM-turneringer, bl.a. hovedturneringen Reisinger. Under den norske bridgefestivalen spilles det en turnering med enda en variant for utscoringen, såkalt Patton. Der er BAM-elementet det viktigste, men en vesentlig del av lagets oppnådde VP i kampen avgjøres av en ting til, totalscoren. Dermed kan man ikke som i BAM, i spill som synes tapt med de antall stikk det ser ut til å bli, gi en liten F i om kontrakten vinnes eller ikke, og heller gamble på flere stikk, overstikk, med fare for å gå bet så det suser. Av og til i BAM så er det nemlig slik at med ganske stor sikkerhet kan si at å notere +400 i 3 grand ikke kan være annet enn tapt spill, og da kan man like godt prøve på overstikk med fare for å gå for eksempel fire bet. Fire bet, -200 og ni stikk +400 vil gi samme score, 0-2! I et slikt spill i parturnering er det kanskje klokt å ta de +400 likevel, for kanskje gir det 20% som kan være godt å ta med seg videre. Så det er en vesensforskjell på parturnering og BAM også.

I Patton kan man ikke tenke bare som i BAM for ofte da en vesentlig del av VP'ene i kampen avgjøres av totalscoren på alle spillene som blir spilt i kampen. Dermed må man ta hensyn til enda en faktor: å beskytte de store scorene samt unngå store minusscorer.

Det spillet jeg skal fortelle skjedde i en sideturnering under mesterskapene i Montecatini. Det var BAM-scoring. 

Marianne åpnet som syd med 2 kløver og fikk 2 ruter fra nord. Hun sa 3 kløver, og da nord introduserte sparfargen forslo hun 3 grand. Det kan diskuteres hva som er riktig i den situasjonen, 3 grand eller 4 spar, men spesielt siden det er BAM er det selvsagt fristende å satse på grandkontrakt. 

Vest hadde et vanskelig utspill mot 3 grand, og han gikk kanskje litt vel mye for "gull" da han valgte sin sterkeste major, spar (som var meldt av nord) i stedet for hjerterutspill som trolig de fleste ville valgt. Det var en kanonstart på spillet for Marianne da hun vant første stikk for spar dame.

Hun testet kløveren og fant ut at det var seks enkle stikk der, og elleve sikre- Dermed kunne hun enkelt etablere ruter knekt med ruter ess, ruter dame for det tolvte. Pluss 690 er selvsagt et kanonspill, og merk at om motparten ved det andre bordet er i 4 spar er det normalt kun ti stikk der.

Men nå var Marianne på jakt etter absolutt ALT!

Hun så etter det litt sære sparutspillet for seg en svindelvariant kombinert med kanskje en skvis hvis utspilleren også hadde ruter konge. Etter en kløverrunde spilte hun ruter dame! Den burde nok vest ha stukket, men da han kanskje hadde et fåfengt håp om at makkeren kunne komme inn la han liten. Så ruter dame vant stikket og tolv stikk var sikre uten at forsvaret hadde fått noen stikk så langt. Marianne kjørte i gang med kløverstikkene. Etter de var brukt opp tok hun for ruter ess og hjerter ess, og dette var igjen:  

I diagramsituasjonen spilte hun hjerter til kongen, og vest var "toast". Enten måtte han gi spillefører de to siste i spar, eller kaste ruter konge slik at ruter knekt og spar ess ville gi de to siste stikkene, tretten stikk! Pluss 720 var selvsagt vunnet spill, 2-0.

Da dette spillet ble presentert for meg ble det sagt at det er et typisk BAM spill. Det er bare delvis riktig. Riktignok er mye gjort i BAM om man finner riktig kontrakt sånn som 3 grand var her, da slår man de ved det andre bordet om de er i 4 spar. Hvis de også spiller 3 grand kan det bli 1-1 på spillet, men da Marianne fikk sparutspill fra vest var hun temmelig sikkert sikret 2-0. Så der stopper BAM-faktoren litt, men man vet jo aldri, det kan jo ha skjedd det samme så langt også ved det andre bordet. I så fall kan det å ta det trettende stikket være verdifullt, men det siste, vakre stikket hun vant er mest sannsynlig ikke verd noe i BAM. Det er kun verd at du "gnir det inn", 2-0 med sløyfe, liksom.

I parturnering derimot ville det være en større sjanse for at den siste tryllingen kunne gi noen ekstra poeng. Å være i 3 grand i parturnering med disse kortene sikrer et godt spill. Da hun fikk spar ut og kunne uten fare sikre seg tolv stikk var minst 80% sikret. Men det ville vært flere Matchpoints å hente. Mariannes frekkas (ruter dame) med påfølgende skvis ville sannsynligvis ha forbedret parturneringsscoren fra vel 80% til en ren topp, 100%, altså 15-20 % ekstra på grunn av det siste ekstrastikket.

Uansett turneringsform: et vakkert spill! 

Store deler av verdenseliten har flyttet seg over til Toronto der Summar Nationals starter 20.juli. For mange blir det en fin oppkjøring til VM (Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl) som spilles i Lyon, Frankrike i neste måned. 

Som vanlig i US Nationals spiller nok Helness-Helgemo og Brogeland-Lindqvist for sine respektive proff-lag. Det vil nok delta flere nordmenn der borte. Vi vet at Tor Eivind Grude- Kristoffer Hegge skal spille på et sponset lag, og Harald Eide, Lars Arthur Johansen og Christian Bakke på et annet lag med sponsor .

Vi kommer selvsagt til å følge med hva som skjer i Toronto, og det spilles i ti dager. Hovedturneringen er Spingold Teams, men det er en rekke andre turneringer også.

Mesterskapssiden kan du finne her.

Er det grunn til å være skuffet over de norske resultatene i Ungdoms-EM som ble avsluttet i helgen i Slovakia?

NEI!

Ikke slik jeg ser det, og jeg skal forklare litt hva jeg mener om det. Og det er flere grunner til at en eventuell skuffelse i alle fall ikke bør blåses opp.

Resultatene

Riktignok trodde nok de fleste på forhånd at det norske U-26 laget skulle kvalifisere seg til VM neste år, og at det laget var en medaljekandidat i EM. At det til slutt ble 10.plass et godt stykke unna topp-6 i den klassen er dårligere enn forventet. Laget var imidlertid med og kjempet høyt oppe, og lenge så det ut til at VM-plass skulle kunne sikres.

I U-26W (damer/jenter) ble Norge nr. 7 ikke langt unna den viktige 6.plassen. Forhåpningene var imidlertid store etter VM-bronse sist. Jentelaget har ifølge rapportene hatt klar fremgang i det siste. Ifølge lagledelsen er antagelig en av årsakene til at det ble tøffere denne gangen at det internasjonale nivået i jente/dameklassen U-26 ser ut til å ganske raskt ha blitt høyere.

Jente/Damelaget har hatt fremgang, men møtte tøff motstand i en klasse hvor nivået stiger raskt. F.v. Elisabeth G. Sjødal (coach), Thea Indrebø, Agnethe H. Kjensli, Thea H. Hauge, Sofie G. Sjødal, Katarina Ekren og Sven-Olai Høyland (NPC).  

U-21 laget vårt består spillere som ikke har så mye erfaring ennå, og det var kanskje ikke forventet at det laget skulle være med helt der oppe. De ble nr. 12 av 17 lag, og vant 13 av 32 kamper. Dessuten hadde U-21 laget mange småtap, nesten uavgjorte kamper. For det laget var garantert deltakelsen i dette mesterskapet en fantastisk erfaring, og nettopp erfaring er en av faktorene som er viktig når noen av disse spillerne skal fylle opp på laget i den eldste juniorklassen etter hvert som spillerne der blir for gamle.

Lyspunktet

Det store lyspunktet - og det var virkelig noe å glede seg over - er U-16 lagets innsats. Marius Dalemark Austad (14), Anders Brogeland (12), Christian Fredrik Johnsen (13), Ida Maria Øberg (15), Magnus Sætre (13) og Thomas Tøsse (13) kjempet seg inn til en fin 5.plass, og Norge skal derfor spille VM i denne klassen i Shanghai neste år! Disse spillerne har hatt en enorm fremgang, og fortsetter den blir det veldig spennende å se hva de kan få til i VM.

U-16 laget jubler etter VM-plass er sikret. Coach Liv Marit Grude og NPC Kristian B. Ellingsen ser også ut til å være storfornøyde!

Det er vel likevel klart at vi totalt sett hadde håpet på minst ett lag til skulle kvalle til VM. Så det må kanskje være lov å si at for Norge var vel dette ett topp resultat og noen snubleskjær?

Norge har sterke tradisjoner i juniorbridge, og vi har blitt bortskjemte med gode juniorresultater, mange topp-plasseringer og flittig medaljesanking. Også med noen av de spillerne som fortsatt er juniorer har Norge gjort det skarpt i juniorklassen de siste årene.

Så hvorfor var vi ikke helt med der oppe denne gangen? Burde Norge oppnådd bedre resultater?

Det spørsmålet er det selvsagt ikke så lett å svare på, og hvis jeg eller andre som ikke følger lagene så tett forsøker oss med «forklaringer» blir det mest av alt spekulasjoner. Det kan også være logiske forklaringer på at IMP’ene gikk litt oftere ut enn inn denne gangen enn vi har vært vant med tidligere. Gode lag kan ikke lykkes i alle turneringer. Men det er uansett viktig å være på vakt slik at faresignaler ikke feies under teppet. Kan det være vi har slakket litt av og er forbigått av andre nasjoner?

Er det noe vi kan lære av dette mesterskapet?

Selvsagt er det noe å lære av det som fører til svakere resultater enn det man hadde håpet på og kanskje forventet. Jeg antar at støtteapparatet går nøye gjennom spillingen i Slovakia, følger opp det de eventuelt finner og diskuterer det med spillerne. Det er imidlertid ikke slik at enkeltspill forklarer så mye. Alle kan ha en dårlig dag og kanskje ikke få med seg en og annen variant i en spilleføring eller motspill som han eller hun normalt ville ha funnet. Det er egentlig ikke slikt man bør være ute etter i en eventuell vurdering av innsatsen. Jeg tror det er mer å hente på at det sees på helheten.

Stilen. Hva slags bridge spiller vi? Og hvis vi har en bestemt stil, enten den er aggressiv eller passiv, er vi trofast mot stilen? Eller vingler vi? 

For jeg tror bestemt at når et lag allerede består av ganske gode spillere så gjelder det å finne en stil, en måte å spille bridge på som man er komfortabel med og som man tror er vinnende bridge. Så kjører man på med den stilen, tror på den, og vingler svært lite i forhold til det. Hvis vi tror det er riktig å åpne med de eller de kortene, så gjør vi det. Konsekvent. Det bør være sjelden man fraviker det man har bestemt seg for er vinnende, selv om det jo av og til kan være svært marginale greier. Hvis en for eksempel velger å åpne med disse kortene akkurat i dette spillet, selv om det egentlig er kort man har blitt enige om er pass-kort blir det uryddig selv om det godt kan gå bra i det spillet. Hvis vi sperrer med en type kort så gjør vi det, og ikke plutselig finner ut at akkurat nå skal jeg være forsiktig.

De blir selvsagt litt variasjoner innen en spillergruppe. Enkeltindividene vil alltid ha litt forskjellig gemytt. Noen er litt mer forsiktige anlagt, andre føler for å være mer aggressive i bridgestilen. Men jeg tror det er viktig for en gruppe som jobber mot det samme målet at de enes om en stil man stort sett følger, og kjenner hverandre, kan stole på hverandre slik at vi vet hva vi kan forvente og ikke får noen overraskelser fordi makker plutselig gjør noe som ikke er i henhold til den stilen vi har bestemt oss for å følge. For skjer det for ofte så sprer det usikkerhet. Dessuten, hvis vi «vingler» i forhold til den stilen vi har blitt enig om er vinnende bridge så står vi i fare for å bomme hele veien, vi kan bli for optimistiske den ene gangen, for pessimistiske den neste, og det hele blir bare rot. Det er bedre å være konsekvent, ha en stil, og følge den...tror altså jeg. Jeg vet ikke om dette er noe som egentlig er noe problem for våre lag, men jeg tror i alle fall det er viktig å tenke på. 

Som allerede sagt kjenner jeg selv for lite til de norske juniorenes svakheter og styrker, og dessuten fulgte jeg ikke med på alt som skjedde i EM. Derfor skal jeg ikke synse for mye i denne omgangen. Men noe jeg likevel synes å ha lagt merke til i noen av de svake kampene jeg fulgte var en del tilfeller hvor det svingte voldsomt fra å melde for forsiktig til alt for hardt. Begge deler kan funke i enkeltspill, men det var altså overraskende stor forskjell i stil av de samme spillerne fra ett spill til ett annet ikke lenge etterpå. Jeg skal ikke komme med mange eksempler her, men bare vise til at i løpet av minutter kunne en se norske spillere som meldte steinhardt i noen spill, så plutselig ble en meget sterk, balansert 17-poenger med god femkorts farge (iflg. Kaplan Rubens hand-evaluator verd 18,4 hp) vist som 15-17 poeng. Slike spill kan slå begge veier, men hvis det meldes relativt hardt stort sett bør i alle fall slike blinde avgjørelser med hensyn til åpningsmeldinger gjøres konsekvent. Ja, å vingle kan slå begge veier, men jeg tror bestemt det er mye å tjene på å være ganske konsekvent når det gjelder den stilen man har bestemt seg for, den stilen man egentlig tror på.

Analyseringen av spill fra dette EM og andre turneringer skal jeg overlate til de ansvarlige for lagene. Vi har en meget fin spillegruppe av talentfulle juniorer, og vi har dyktige folk i støtteapparatet. Våre juniorer kommer helt sikkert til å gjøre det bra fremover. Det kan dog være en annen grunn til at resultatene ikke ble helt som vi håpet denne gangen. Har de andre nasjonene kanskje tatt større steg enn Norge på juniorsiden de siste årene?

Det kan være det er slik, og det bør i så fall ikke være noen stor overraskelse at enkelte nasjoner virker sterkere enn før.

Voldsom satsing på juniorbridge

I Norge har det blitt jobbet veldig bra i mange år når det gjelder bridge for barn og ungdommer, både begynnere og de som har blitt eller kan bli representasjonsspillere. Lars Eide har lagt ned en formidabel jobb i en årrekke, både med juniorleire og andre ting for helt ferske spillere, flere av dem barn, samt våre internasjonale juniorspillere. På jentesiden har Sven-Olai Høyland gjort en flott jobb. Det er flere andre som har bidratt, men ingen flere nevnt, ingen glemt i denne omgang.

Lars Eide lurte til seg en EM tittel selv innimellom sitt voldsomme arbeid med ungdomsbridgen

Selv om jobben med å få bridge inn i skoleverket har vist seg å være en vanskelig vei å tråkke opp her i Norge har det lyktes noen steder også her i landet. Innen NBF er satsing på opplæring og ungdommene en høyt prioritert oppgave. Norsk bridge er klar på at satsing på barn og ungdom er veldig viktig, og i så måte følger vi opp noe som også World Bridge Federation anser som en veldig viktig oppgave for å sikre at bridgen som verdens kanskje mest populære tankesport skal overleve.

Viljen til å satse på ungdommene ser vi tydelig i svært mange andre land også, ikke bare for å få med nye juniorer, men det er tydelig det satses enorme ressurser også på spillere som er kandidater til å kunne representere landet sitt. I Sverige og Danmark tror jeg satsingen på internasjonal juniorbridge ligger på omtrent samme nivå som oss.

I EM var det Sverige som ble den «skandinaviske vinneren», og dessuten mesterskapets store vinner med seier i både U-26 og U-21, samt at deres lag i U-16 kvalifiserte seg til VM som sjette beste nasjon. Danmark var ikke så gode, da falt akkurat ut av topp-6 i de to klassene de stilte lag.

Svenskene ser derfor ut til å ha tilrevet seg et forsprang på Norge og Danmark i juniorklassene akkurat nå, men det skal vi ta igjen!

Det er imidlertid mange nasjoner som de siste årene kanskje har satset enda mer enn de skandinaviske på juniorlandslagene sine, og på spillere som ligger like bak representasjonsspillerne. Det satses veldig profesjonelt, både i noen europeiske land og andre land i verden. Både i Frankrike, Polen og Nederland (med flere) kjører de omfattende program for satsingen, hvor de som er med blir fulgt opp nøye. Dermed får de frem mange talenter som om de kommer inn i landslagsdiskusjonen forplikter seg til å studere bridge. Dette ikke ment på noen som helst måte som kritikk av hvordan det har blitt satset i Norge. Tvert om! Som allerede sagt har det vært jobbet godt på dett feltet i norsk bridge i mange år, og det har da defintivt gitt resultater! Og det på tross av sparsommelige ressurser. Og ressurser er kanskje et stikkord. Det kommer jeg tilbake til om litt. 

I EM i Italia forrige måned la jeg merke til at mange nederlandske ungdommer i de karakteristiske oransje draktene alltid hadde med seg minst en bakspiller, også i oransje. Det var mentorer som følger med hele tiden, noterer, analyserer, og går gjennom det hele med spillerne etterpå. Mentorene er ofte toppspillere, for eks. satt Wubbo de Boer (verdensmester i 1993 da Nederland slo Norge i Bermuda Bowl finalen) alltid klar med blokka si bak noen ungdommer. Alt viktig som skjer ved bordet blir fulgt opp, og å jobbe med det som skjer i turneringer er bare en del av programmet de følger. Det er klart slik oppfølging gir fremgang. Men det er like opplagt at slik profesjonell satsing koster penger. Og noen av de nasjonene som for tiden kjører på med profesjonelle program er mye større bridgeforbund med mange flere medlemmer enn NBF, og derfor har en helt annen økonomi. Noen nasjoner har også lyktes med å få tak i sponsorer som bidrar til at slik satsing er mulig.

Ellers i verden ser vi samme trend, mange nasjoner satser enormt på juniorbridgen, og det er tydelig at de må ha andre ressurser å ta av en vi har i norsk bridge. Det gjelder foruten de europeiske nasjonene som allerede er nevnt USA, Kanada og andre, ikke minst noen nasjoner i Asia.

I Kina er det steinhard satsing, noe som alltid er tilfelle når kinseserne går inn for noe. I den kinesiske skolen er bridge et fag nå. Der blir talentfulle spillere etter hvert tatt ut til og tilbudt å være med på omfattende treningsprogram. De som blir med på det forplikter seg til å studere bridge på en helt annen måte enn det som har vært vanlig andre steder i verden. Og det er jo som kjent mange mennesker der borte. Blant mange er det lettere å finne talenter, og om det jobbes godt med mange talenter blir det selvsagt til slutt resultater. Det er ingen dum spådom å si at Kina trolig blir en av verdens dominerende bridgenasjoner innen ikke alt for lang tid.

Jeg var i Indonesia og spilte en turnering i fjor. Den siste spilledagen kom det plutselig inn i salen en bråte med ungdommer, mange av dem kan ikke ha vært mer en 10-11 år, alle bridgestudenter. De satt noen timer og så på sluttspillet i lagturneringen hvor en del bra internasjonale lag deltok. Resten av dagen spilte de en turnering selv, med mentorer tilstede ved alle bord. Dette er barn som studerer bridge hver dag! I det landet har de vært heldige med det økonomiske da det visstnok er en styrtrik sponsor inne i bildet, og det var også noen som snakket om at det er en person høyt oppe i maktapparatet som er lidenskapelig bridgespiller. Så de blir faktisk sponset av staten for bli gode i bridge!

Det samme er tilfelle i Kina, staten har gått inn i bridgen og bidrar til satsingen på ungdommene og talentene.

Veien videre – internasjonal matching

Vi har de bare de ressursene vi har når det gjelder kroner og øre. Vi har dog bra med unge, gode talenter. Enkelte unge norske spillere hevder seg i åpen klasse allerede, noe Harald Eide er et godt eksempel på. Han var med på det norske laget som vant åpent EM i Italia i sommer. Satsingen på juniorspillerne vil forhåpentligvis gjøre at noen av dem slår skikkelig gjennom også i åpen klasse hvor Norge jobber hardt for å komme tilbake til toppen.

Talent og oppfølging er en ting. Men de som eventuelt skal klare å ta det store steget fra høyt juniornivå til verdenstoppen i åpen klasse må ha en voldsom entusiasme og tro på at det nytter, og de må sørge for å få masse internasjonal matching. NBF ønsker å bidra til dette så godt de kan, men enkeltspillere må regne med å betale noe av prisen selv, selvsagt i form av egenarbeid med bridgen, men også i kroner og øre. Sånn er det nok bare. Noen kan dog kanskje lykkes lettere via å komme seg inn på sponsede lag. En gladnyhet akkurat idet jeg skriver på denne artikkelen er at nevnte Harald Eide sammen med Christian Bakke og Lars Arthur Johansen skal spille på ett sponset lag i US Summer Nationals i Toronto som starter 20.juli, og Tor Eivind Grude-Kristoffer Hegge på et annet! Dette er gode nyheter. Våre unge spillere må komme seg ut for å få matching mot de beste!

Denne artikkelen er ikke for å skremme eller for å antyde at vi ikke har en sjanse! Langt ifra! Men det er klart at med slike kår for mange av nasjonene Norge skal ut å konkurrere med så ligger vi litt dårlig an fra start. Det jeg viser til her med hensyn til hvordan det satses rundt omkring i verden bør imidlertid sette situasjonen for norsk bridge internasjonalt i et litt annet perspektiv for dem som har lett for å kritisere når resultatene ikke her helt topp, enten i juniorsammenheng eller i åpen klasse. Og det er sjelden Norge gjør det direkte dårlig, i alle fall i juniorklassen. For Norge har alltid fått frem bridgetalenter, og det har også skjedd de siste årene. Vi har stor entusiasme både blant de unge spillerne og i støtteapparatet. Vi har dyktige folk som er villige til å jobbe med de yngre. Vi har en historie som sterk bridgenasjon både i juniorbridge og åpen klasse.

Hvis vi bruker alle krefter og drar i samme retning så tror jeg Norge fortsatt skal kunne gi utlendingene knallhard kamp ved bridgebordet!

Det som ble skrevet om "forglemmelsen" jeg kalte en av de norske spillernes pass-melding i en av kampene i Ungdoms ble ikke helt riktig, selv om poenget i meldesituasjoen er slik jeg skrev. Spillet så slik ut:

Min kommentar var: 

"Det er syds pass som hans andre melding jeg sikter til. Nords 1 hjerter var "overføring", dvs. han viste minst fire spar. Idet øst dobler kan vel neppe syd ha noe bedre å gjøre enn å redoble som viser trekorts spar."

Joda, det er riktig at syd nok bør vise sin trekorts spar, men for de som spiller med kløverføringer (1H viser sparfarge) er det ikke redobler som viser trekorts når det kommer dobling i mellom, men 1 spar. Og det burde altså helt klart syd ha meldt etter mening.

For de som ikke spiller med kløverføringer og svarer 1 spar med nords kort er det redobler fra åpeneren som viser trekorts spar hvis det dobles i mellom.

I gårsdagens kveldskamp mot Frankrike i U-26 fikk ikke det norske laget det resultatet de håpet på, og nok måtte ha for å kunne kjempe seg tilbake på topp-6 i Ungdoms EM, en plassering som ville vært så viktig for å kvalle til neste års VM. Det ble stort tap, og selv om det ble seier i lørdagens første kamp ble avstanden frem for lang.

Dessverre skjedde det samme i dameklassen. Stortap i går kveld gjorde at avstanden opp til nr. 6 ble veldig lang.

I skrivende stund (midtveis i andre kamp) er det kun teoretiske sjanser (og knapt nok det) for at de norske lagene skal kunne komme opp på 6.plass.

Vi skal vente til mesterskapet er helt ferdig før vi eventuelt begir oss inn i noen analyse av den norske innsatsen. Men allerede nå er det ganske lett å se at de norske lagene har vært litt for ujevne i prestasjonene i dette mesterskapet. U-16 laget presterte dog glimrende og er klare for VM neste år.

Spesielt U-26 laget var av svært mange ansett som en klar medaljekandidat. I mange kamper spilte de nettopp som det, et topplag. I andre kamper var det overraskende mange svake ting som skjedde. Kanskje spesielt i meldingene.

De som evt. er skuffet over den norske innsatsen skal være klar over at det langt i fra er dårlig det de norske har prestert. Norge har i juniorklassene gjort det fantastisk bra i mange år, og en kan ikke forvente at det blir full klaff hver gang. Likevel må spillerne se på det som har skjedd med kritiske øyne, for det er det som fører til videre fremgang.

I den kritiske kampen mot Frankrike U-26 i går kom en sjanse som jeg tror alle de norske spillerne veldig ofte ville benyttet seg av, men den vinnende spilleføringen ble ikke funnet. 

Forspilt sjanse

Ved begge bordene ble 5 ruter sluttkontrakten etter av vest hadde fortalt om veldig lang hjerterfarge. Den norske vest spilte ut hjerter ess og skiftet til spar. I den konteksten er det kanaskje ikke så opplagt at spillefører ikke så den vinnende spilleplanen som omtrent ble tegnet for den norske spilleføreren. For hans bord skiftet nemlig vest i andre stikk til kløver knekt som må ha sett veldig singel ut for spillefører? Da bør det kanskje gå an å se for seg den aktuelle sitsen, og det sluttspillet som må til. Nordmannen vant med kløver konge og kjørte i gang med ruterfargen. Før den siste ruteren så det slik ut: 

Alt tyder på at øst er overmoden for et innspill. I denne situasjonen spilte nordmannen kløver, og da ble det to tapere til slutt - en bet og uavgjort spill.

I diagramsituasjonen burde syd spilt ruter 2 og kastet en kløver fra nord. Øst er ferdig. Han må kaste en kløver, og da spilles spar ess og nok en spar til øst som må avslutte med kløver opp i saksen.

Forglemmelse?

I et annet spill i samme kamp er jeg litt usikker på om den norske syd glemte seg, eller om han hadde en annen grunn til ikke å avgi en ganske opplagt melding.

Det er syds pass som hans andre melding jeg sikter til. Nords 1 hjerter var "overføring", dvs. han viste minst fire spar. Idet øst dobler kan vel neppe syd ha noe bedre å gjøre enn å redoble som viser trekorts spar. Da blir det mye enklere for nord, og de havner i en sunn sparkontrakt. Nå ble det en dårlig 2 grandkontrakt ut av det, for sikkerhets skyld doblet, og det endte med to doblede bet og -300.

Kan syd ha tenkt at han var så tynn som åpner og ikke ville pushe mer? I så fall er det helt feil tenkt. Når man har åpnet så har man åpnet, og da går det ikke an å backe ut etterpå. Vis støtte med støtte er "basic", og her ser man et eksempel på hvordan det kan går når det gamle tipset ikke blir fulgt.

Jeg velger å tro at (og håper) det ikke var noen "lure" tanker som gjorde at syd ikke redoblet, men at han rett og slett glemte seg.

Er tiden i ferd med å renne ut for Norge U-26 og U-26 damer når det gjelder å kvalle til VM neste år?

NEI!

Ikke helt, det er fortsatt muligheter. Men da må avslutningen være meget sterk.

Etter runde 23 (fire kamper igjen) er marginen opp til 6.plassen 20 VP for damelaget som har igjen sterke Polen (ligger på 2.plass) i kveld (BBO kamp), men så møter de i morgen Tyskland, Latvia og Tsjekkia som alle ligger bak oss på tabellen.

I U-26 ble det tap mot Hellas, og kun 2,96 VP i runde 23. Det må være lov å si at dette var en svak kamp av det norske laget, og de avsluttet for eksempel med å brenne en nedlegg utgang med 26 hp til sammen. Men la oss ikke dvele med det som har vært dårlig, og heller oppmuntre våre spillere til å yte så bra i de siste fire kampene som vi vet de kan!

Etter tapet mot Hellas er marginen opp til 6.plass i U-26 begynt å bli litt i største laget, hele 25 VP. Det er dog ingen umulighet å hente inn over fire kamper. Gjenstående motstandere er altså sterke Frankrike (ligger på 2.plass) i kveld (BBO), og i morgen møter vårt lag ett topplag til (Nederland) samt to lag som ligger rundt middels (Tsjekkia og Slovakia). Det kan se hardt ut, men ikke umulig. Våre lag må nok hente frem sitt aller beste om de skal kunne kapre VM-billettene.

Norsk seier i kveld og samtidig et tap for Italia som ligger på 6.plass så kan det se mye lysere ut!

I dette spillet kom Norge i feil utgang i U-26 kampen, mens våre jenter vant spillet stort:

.    

Vi har ikke fått fatt i meldingsforløpet i U-26 kampen, men må anta at vest var innpå og meldte spar, og at kanskje øst støttet. I så fall så har jo syd sparstopper, og seks sannsynlige stikk i ruter. For at 3 grand da skal stå må makkeren har enten hjerter- eller kløver ess. Her ble det veldig feil å satse på 3 grand som Norges N/S par-gjorde. Det kom spar ut, og da er det beste spillefører kan gjøre å ta sine syv stikk for to bet. Da spillefører forsøkte å spille god stikk før han hadde tatt sine egne ble det for sikkerhets skyld tre bet, -300. Da Hellas fant frem til 5 ruter og noterte en enkel +600 ble det kampens største svingspill, 14 IMP til Hellas.

I damekampen fant Sjødal-Indrebø toppkontrakten 5 ruter, og ved det andre bordet fikk Ekren-Hauge spille 3 spar med elleve stikk! Det ga hele 13 IMP til Norge.

Vi håper på mer slikt fra damelaget, og bedre flyt i kveldens kamp for U-26 så ikke oppgaven i morgen blir uoverkommelig. ,  

Følg U-26 kampen Norge-Frankrike og damekampen Norge-Polen (begge på BBO) utover kvelden. Kampstart er kl. 17.50.Oppsummering av dagens spilling vil du senere i kveld finne på NBF sin mesterskapsblogg, her.