Et tilbakeblikk - Åpent EM i Italia

Jeg har lenge hatt et fint spill av Marianne Harding fra en turnering under EM Montecatini i juni på blokka. Det illustrerer ganske godt forskjellen på de forskjellige spilleformene, lagkamp (IMP), parturnering og BAM (Board-a-match). Først litt om hva som er hovedforskjellene på disse turneringsformene.

Se Marianne Harding "tryller" stikk (litt lenger ned i artikkelen)

I lagkamp teller som kjent de store spillene mye mer enn småspillene. Det skyldes utregningen, IMP-skalaen. Hvor stor forskjellen på scoren for resultatet ved de to bordene er avgjør hvor mange IMP det blir: stor forskjell = mange IMP. Derfor setter lagkamp store krav til parets meldesystem, for finner man fine slemmer (eller unngår dem når det er snakk om dårlige slemmer) så er mye avgjort. Det er klart at også i lagkamp betyr småspillene og ekstrastikkene noe, og med den nye IMP-skalaen så teller også små marginer mer enn før. Tuller man bort mange ekstrastikk så blir det tapte VP av det etter hvert. Men i lagkamp er det først og fremst viktig å gjøre det riktige på de store spillene, dvs. få fatt i de store scorene.

I parturnering teller alle spill likt. Om du bommer på et enormt spill, for eksempel går bet i en storeslem så er det like mange Matchpoints å spille om i neste spill som kanskje er en delkontrakt. Å få tak i ett overstikk i en 2 ruterkontrakt i stedet for akkurat åtte stikk kan altså gi like mange ekstra poeng som om du vinner en 7 grandkontrakt i stedet for å gå bet! Alle spill teller likt! Dette gjør parturnering mer intenst, eller det blir intenst på en annen måte - hele tiden!

Board-A-Match (BAM) er en annen intens turneringsform. Mange sammenligner det med parturnering. Det er litt riktig, men ikke helt. I BAM scores det som parturnering, men det er lagkamp hvor det scores som parturnering kun mot motstanderlagets score ved det andre bordet. Parturnering ved to bord, liksom. Dermed blir det noen andre hensyn å ta enn i parturnering hvor man sammenlignes med de som sitter samme retning ved en mengde bord.

I BAM er det slik at enhver forskjell i score gir tapt/vunnet spill. For eksempel +110 ved det ene bordet og -100 ved andre er vunnet spill, 2-0, like mange poeng vunnet eller tapt som om forskjellen var flere tusen poeng! Dette gir en enorm intensitet, alle spill teller akkurat like mye. Dette gir lag med typiske kortspillere en fordel. Systemet betyr noe, men langt i fra så mye som i lagkamp.

Jeg har veldig sansen for BAM. Dessverre så spilles det ikke BAM så ofte. I høstmesterskapet i USA spilles det imidlertid flere BAM-turneringer, bl.a. hovedturneringen Reisinger. Under den norske bridgefestivalen spilles det en turnering med enda en variant for utscoringen, såkalt Patton. Der er BAM-elementet det viktigste, men en vesentlig del av lagets oppnådde VP i kampen avgjøres av en ting til, totalscoren. Dermed kan man ikke som i BAM, i spill som synes tapt med de antall stikk det ser ut til å bli, gi en liten F i om kontrakten vinnes eller ikke, og heller gamble på flere stikk, overstikk, med fare for å gå bet så det suser. Av og til i BAM så er det nemlig slik at med ganske stor sikkerhet kan si at å notere +400 i 3 grand ikke kan være annet enn tapt spill, og da kan man like godt prøve på overstikk med fare for å gå for eksempel fire bet. Fire bet, -200 og ni stikk +400 vil gi samme score, 0-2! I et slikt spill i parturnering er det kanskje klokt å ta de +400 likevel, for kanskje gir det 20% som kan være godt å ta med seg videre. Så det er en vesensforskjell på parturnering og BAM også.

I Patton kan man ikke tenke bare som i BAM for ofte da en vesentlig del av VP'ene i kampen avgjøres av totalscoren på alle spillene som blir spilt i kampen. Dermed må man ta hensyn til enda en faktor: å beskytte de store scorene samt unngå store minusscorer.

Det spillet jeg skal fortelle skjedde i en sideturnering under mesterskapene i Montecatini. Det var BAM-scoring. 

Marianne åpnet som syd med 2 kløver og fikk 2 ruter fra nord. Hun sa 3 kløver, og da nord introduserte sparfargen forslo hun 3 grand. Det kan diskuteres hva som er riktig i den situasjonen, 3 grand eller 4 spar, men spesielt siden det er BAM er det selvsagt fristende å satse på grandkontrakt. 

Vest hadde et vanskelig utspill mot 3 grand, og han gikk kanskje litt vel mye for "gull" da han valgte sin sterkeste major, spar (som var meldt av nord) i stedet for hjerterutspill som trolig de fleste ville valgt. Det var en kanonstart på spillet for Marianne da hun vant første stikk for spar dame.

Hun testet kløveren og fant ut at det var seks enkle stikk der, og elleve sikre- Dermed kunne hun enkelt etablere ruter knekt med ruter ess, ruter dame for det tolvte. Pluss 690 er selvsagt et kanonspill, og merk at om motparten ved det andre bordet er i 4 spar er det normalt kun ti stikk der.

Men nå var Marianne på jakt etter absolutt ALT!

Hun så etter det litt sære sparutspillet for seg en svindelvariant kombinert med kanskje en skvis hvis utspilleren også hadde ruter konge. Etter en kløverrunde spilte hun ruter dame! Den burde nok vest ha stukket, men da han kanskje hadde et fåfengt håp om at makkeren kunne komme inn la han liten. Så ruter dame vant stikket og tolv stikk var sikre uten at forsvaret hadde fått noen stikk så langt. Marianne kjørte i gang med kløverstikkene. Etter de var brukt opp tok hun for ruter ess og hjerter ess, og dette var igjen:  

I diagramsituasjonen spilte hun hjerter til kongen, og vest var "toast". Enten måtte han gi spillefører de to siste i spar, eller kaste ruter konge slik at ruter knekt og spar ess ville gi de to siste stikkene, tretten stikk! Pluss 720 var selvsagt vunnet spill, 2-0.

Da dette spillet ble presentert for meg ble det sagt at det er et typisk BAM spill. Det er bare delvis riktig. Riktignok er mye gjort i BAM om man finner riktig kontrakt sånn som 3 grand var her, da slår man de ved det andre bordet om de er i 4 spar. Hvis de også spiller 3 grand kan det bli 1-1 på spillet, men da Marianne fikk sparutspill fra vest var hun temmelig sikkert sikret 2-0. Så der stopper BAM-faktoren litt, men man vet jo aldri, det kan jo ha skjedd det samme så langt også ved det andre bordet. I så fall kan det å ta det trettende stikket være verdifullt, men det siste, vakre stikket hun vant er mest sannsynlig ikke verd noe i BAM. Det er kun verd at du "gnir det inn", 2-0 med sløyfe, liksom.

I parturnering derimot ville det være en større sjanse for at den siste tryllingen kunne gi noen ekstra poeng. Å være i 3 grand i parturnering med disse kortene sikrer et godt spill. Da hun fikk spar ut og kunne uten fare sikre seg tolv stikk var minst 80% sikret. Men det ville vært flere Matchpoints å hente. Mariannes frekkas (ruter dame) med påfølgende skvis ville sannsynligvis ha forbedret parturneringsscoren fra vel 80% til en ren topp, 100%, altså 15-20 % ekstra på grunn av det siste ekstrastikket.

Uansett turneringsform: et vakkert spill!