Det nærmer seg norsk bridgefestival, og mens vi venter på at den skal starte får du idag et fint spill som kanskje kan hjelpe deg til å spisse formen.

Idet jeg egentlig burde drive med pakking før min 8-9 ukers tur til Norge og senere Polen, tar jeg meg tid til fortelle et spill fra en lagturnering i Auckland i helgen. Vi spilte på lag med en tredel av NZ sitt lag i World Games (bridge-OL) om et par måneder hvor vi (jeg) har som mål å komme høyere på listen enn det norske landslaget. Dette var generalprøven for meg før Norsk Bridgefestival og bridge-OL i Wroclaw.

I dette spillet ble det ikke ett eneste stille og rolig meldingsforløp i hele lokalet (Vest giver, ingen i sonen).

Vest åpnet overalt med 1 ruter. Flere steder hoppet øst til 2 spar (svakt hopp, sekskorts farge) etter pass fra nord. Syd hadde plukket opp en monsterhånd, men selvsagt, det var ikke fred å få. Hva melder du?

Det skal ikke mye til for at slem står, men det ser unektelig vanskelig ut å finne ut det. Det blir vel å forsøke å sikre seg utgangsbonus. Men sånn som meldingsforløpet startet vil Ø/V neppe gi seg om vest har spartilpasning til makkeren. Å doble først, så melde 4 hjerter, eller 5 hjerter over 4 spar ser ut til å bli hvordan dette meldingsforløpet kommer til å utvikle seg. Det er ikke usannsynlig at de kommer til å melde 5 spar også, og det behøver ikke gi så mye betalt til N/S?

Min lagkamerat Matt Brown blir i Polen debutant internasjonalt, og en av de yngre deltakerne i et slikt mesterskap med sine 22 år. Han er en talentful og kreativ spiller. I denne meldesituasjonen gjorde han et bra forsøk på å få være i fred i sine egen utgang. Over 2 spar sa han 3 grand! Da vest som forventet meldte 4 spar og det gikk pass-pass tilbake til han forsøkte han 4 grand. Ikkje sjelden er motspillerne litt mer villige til å la deg få spille grandkontrakt når de har massiv tilpasning i en farge, de håper grandkontrakten går bet. Det stampes liksom lettere over en fargekontrakt. Men Brown lyktes ikke med sitt prosjekt, for Ø/V var med til 5 spar. Da måtte han ta stilling til om slem kunne stå, men ga opp det og doblet 5 spar. Dermed ble kontrakten den samme som ved flertallet av bordene.

Spillet var ikke interessant i 5 spar doblet, det var ti stikk der, +100 til N/S.

Den interessante kontrakten er 5 hjerter som kun noen få sydspillere fikk forsøke seg på.

Sett at vest spiller ut spar til esset. Slik det sitter ser det ut som om det må bli tre tapere, to i ruter og en i kløver. Men legg merke til at vest har veldig mye han er alene om å passe på. Hvis spillefører tar alle hjerterstikkene greier imidlertid vest seg akkurat. Det blir i så fall igjen fem kort, og vest holder en spar og 2-2 i minorfargene. Et innspill virker ikke da, for vest har en spar å fri seg med, og syd har ikke mer trumf igjen.

Løsningen er å gi vekk ett stikk tidlig. Etter tre runder trumf spilles ruter dame (bedre enn tieren, for øst kunne kanskje hatt ruter knekt). Vest vinner det stikket og spiller nok en spar. Syd trumfer, og nå fungerer presset vest utsettes for idet alle hjerterstikkene tas.

På hjerter 5 må vest kvitte seg med sin siste spar, for han må holde to kløver og to ruter. Da spilles kløver ess og mer kløver. Vest kommer inn og må avslutte fra J-8 i ruter rett opp i syds saks, E-10.

Hva om vest skifter til kløver konge idet han er inne på ruter konge tidligere i spillet? Det hjelper ikke, samme skvisinnspill oppstår. Syd vil da ha E-10 i ruter og singel kløver 10 idet det er tre kort igjen. Vest må holde kløver dame og to ruter, og han får for kløverdamen bare for å være nødt til å spille ruter til saks. 

Kanskje motspilleren kommer bedre ut av det om han spiller ut kløver konge? Da får ikke spillefører gitt bort noe stikk tidlig, noe som jo gjorde at skvisinnspillet fungerte så fint. Hvis vest for eksempel slippes inn på kløver dame tidlig frir han seg bare med spar, og senere kan han holde tre ruter og en spar før den siste trumfen kommer. Om den spilles går vest ned på to ruter og en spar, og syd går bet idet han taper ett ruterstikk og ett i spar (syd er da fri for trumf) i tillegg til kløverstikket han allerede har gitt bort..

Det kan imidlertid ordne seg med kløver konge i utspill også, men da på en litt annen måte. Syd vinner med esset og spiller hjerter en lang stund. I dette tilfellet tar han alle hjerterne. Etter det er det fem kort igjen, og det ser slik ut:

Vest må på dette tidspunktet holde tre ruter. Hvis han hadde kastet seg ned på to ruter tar simplethen syd for ruter ess og godspiller ett ekstra stikk i den fargen mens han fortsatt har spar ess i behold. Så vest må holde igjen akkurat de kortene i mitt diagram. Nå kan syd spille inn vest i flere varianter. Enten spar ess, så kløver, og vest må avslutte med ruter til saks. Eller syd kan spille kløver og få vests siste spar tilbake til esset, så ruter dame (eller 10) som gjør at vest også blir innspilt og må gi favør.

Maksimalresultatet (par på spillet) er +100 til N/S mot 5 spar doblet. Men teori er ikke alltid det samme som praksis. Noen som noterte +100 som N/S tapte likevel spillet fordi lagkameratene ikke fikk hjem 5 hjerter ved det andre bordet. 

I dag får dere en artikkel som kanskje er mest for litt uerfarne spillere, men det er grunn til å tro at også endel erfarne spillere har dårlige vaner når det gjelder hvordan de teller kort. Jeg fant inspirasjon til dette blogginnlegget da jeg forleden leste en gammel artikkel av den ungarskfødte australeren Tim Seres, en spiller som var regnet som en av verdens beste på 70 og 80 tallet. Det var morsomt å se at hans syn på dette med telling var nesten identisk med det jeg forsøker å forfekte i opplæringssammenheng. 

Mange opplever at toppspillere ser ut til å så lett få oversikt over fordelingen, og mot slutten av spillene er det ofte som om de spiller med åpne kort. En grunn til at andre sliter med å telle opp og finne fordelingen er for den jevne spiller at det liksom er så mye annet å tenke på enn telling. Toppspillere gjør mange av oppgavene nærmest automatisk. Det kan ha noe med talent å gjøre, men mest handler det nok om at de har gode vaner som gjør arbeidsoppgavene enklere.

Metoden å telle på som vi her skal gå gjennom er stort sett den samme når det gjelder spilleføring som i motspill. Vi vil i denne omgang fokusere på spilleførers måte å tenke/telle på.

Her kan det være mye å hente for de fleste bridgespillere. Det handler om å gjøre ting enkelt, og tilegner man seg de vanene jeg her skal tipse om vil "bridge-livet" bli mye enklere.

For å tilegne seg det riktige tankesettet, start med å tenke i fordelingsmønstre, kombinasjoner av tretten. Allerede med det samme du tar opp din hånd, fastslå fordelingen (for eks. 4-4-3-2, 5-4-3-1, 4-4-4-1 osv), gjerne før du teller honnoørpoengene. Idet du blir vant med denne tenkemåten blir det lettere å tenke slik om enkeltfarger.

Ikke sjelden kan en høre en spiller (eller makkeren hans) som har mistet oversikten i tellingen spørre: "hvorfor er det så vanskelig å telle til tretten"? Vel, det burde kanskje ikke være så vanskelig, den telleoperasjonen er jo egentlig barneskolepensum. Men grunnen til at det går galt av og til er at det telles på en feil og for komplisert måte. Mange teller de kortene som blir spilt (her gikk det fire spar, der gikk det tre spar til osv.) for så å se hvor mange man har igjen selv, og så trekke det fra tallet 13. Dette er en helt unødvendig måte å gjøre det på.

Den beste og enkleste metoden for å få oversikt over en farge er kun å telle motpartens kort. Hvis du for eksempel mangler kun fem kort i en farge sitter den 3-2, 4-1 eller 5-0. Hvis begge motstanderne følger to ganger sitter den 3-2, du behøver ikke telle noen ting. Hvis den ene motspilleren ikke fulgte andre gangen vet du at det sitter 4-1, uten å telle! Det er mye enklere å holde rede på for eksempel fem kort enn å telle alle tretten (for ikke å si alle 52)!

Tips 1: Tenk i fordelingsmønstre, tretten kort (4-4-4-1, 5-3-3-2 osv.).

Tips 2: Tell (eller egentlig registrer) underveis kun de kortene du ikke har selv (de du ikke ser med det samme).

Å telle kun de kortene en ikke ser umiddelbart er faktisk nesten ikke noen telleoperasjon en gang. Du bare fastslår hvor mange du mangler, og da er det så få kort å holde rede på at man bare ser hvor mange ganger begge følger. Hvis du mangler seks kort og har A-K-Q i din syvkorts kombinasjon, så sitter den 3-3 om begge følger på alle tre toppkortene. Og hvis en av dem ikke følger tredje gang satt fargen 4-2. Du trenger altså ikke telle, egentlig. Å venne seg til å "telle" på denne måten sparer deg for mye tid og krefter som kan brukes i andre deler av spillet.

Mange finner det vanskelig å telle alle fargene. Dette kan du i første omgang løse ved å bestemme tidlig i spillet hvilken farge som er den vikigste å holde oversikt over. Det kan være flere farger, og det er alltid viktig å holde rede på trumffargen. Men ikke sjelden dreier det seg om en sidefarge hvor det kan være mulig å få ekstra stikk. Fokuser mest på den i første omgang. Her er et eksempel. 

Dette er ikke et vanskelig spill, men vi tar det med mer for å vise måten å tenke på (og vær trygg, det kommer et par litt mer avanserte spill senere i artikkelen).

La oss si du og makker har meldt dere opp i 7 hjerter og får kløver dame ut fra vest.

Merkelig nok finner mange spillere slemspill, og særlig storeslemmer veldig vanskelige og nesten skremmende. Egentlig er sånne kontrakter mye enklere å spille enn for eksempel delkontrakter. I en storeslem er det som oftest tretten eller tolv stikk, og relativt enkelt å se hva som er sjansen for det trettende om ikke kontrakten er nedlegg. Så er det bare å prøve den sjansen (eller de sjansene). I en utgang, eller enda vanskeligere, delkontakt, er det så mye uforutsett som kan skje idet motparten må få komme inn flere ganger, og da er det flere muligheter for å skifte til forskjellige farger, stort eller lite kort osv.. Dette gjør slike spill mye mer uoversiktlige enn slemmer. Og husk, en delkontrakt er like mye verd som en slem om det spilles parturnering!

Her er det ganske enkelt å se at 7 hjerter har bra sjanser. Det er tolv enkle stikk (en kløver kan trumfes hos nord), og det trettende kan komme ved hjelp av en sparfinesse. Men før den eventuelt forsøkes må det sjekkes om ruter sitter 3-3, for om den trettende ruteren står er det ditt trettende stikk, og spar konge kan i så fall være plassert hvor den vil. Du gjør planleggingen og fastslår det er kun en mulig taper, i spar. Men husk at å telle tapere ikke gir noe klart svar på hvor mange stikk det er. Hvis du for eksempel har tre tapere betyr ikke det at du har ti stikk nødvendigvis. Ofte kan det være noe arbeid å gjøre for å få tak i de stikkene. Her er det bare å trumfe en kløver for å komme til tolv. Men det må gjøres før blindemanns trumf tas ut.

Så hvis trumfen sitter 4-0 må kløverstjelingen tas før motstanderens fjerde trumf tas ut. Men la oss si en begge følger i første trumfrunde. Da sitter den 3-1 eller 2-2 (du behøver ikke telle, bare se...). Idet du tar andre runde trumf kaster en av de ett kort i en annen farge så trumfen satt 3-1, og du tar en trumfrunde til. Du behøver kun en trumf til å stjele den lille kløveren med, og den stjelingen kan tas når som helst. Motstanderen som hadde singel trumf måtte kaste ett kort til i tredje trumfrunde. Har du fastslått hvilken farge du skulle fokusere på? Det er ruter. Så idet du tar andre og tredje trumfrunde må de være våken og se om det blir kastet en ruter. Hvis det skjer er det kun fem ruter igjen, og om begge følger to ganger ruter senere er det kun en igjen, fargen går (igjen, du behøver egentlig ikke telle!).Etter uttrumfing forsøker du dine sjanser etter tur. Ruteren først, for du utsetter den sjansen som er fatal om den går galt. Om ruter sitter fordelaktig står resten, hvis ikke forsøkes sparfinessen.

Telling er en viktig del av spilleføringene våre. Planlegging og teknikk er andre ting som må sitte, men telling er utvilsomt viktig for å kunne spille godt.

Her kommer et eksempel på et spill hvor tellingen tidlig gjør at du ser hovedfargen ikke går, men det ordner seg likevel. Og det på en litt avansert måte selv om det mest av alt handler om å få med seg hva de de saker.

Her har du havnet i 7 grand og får spar 10 ut til damen og.esset. Dette er en glimrende storeslem, det eneste som behøves er at ruteren går. Du fastslår at det mangler fem ruter, og om det sitter 3-2 eller knekten singel kan du raskt forlange resten. Dessuten vinnes enkelt om det i andre ruterrunde viser seg at vest har knekten fjerde fra start (øst med singelton må i så fall kaste et annet kort i andre ruterrunde). Sitter det slik spilles syd inn og en markert finesse tas over vests ruter. Her viser det seg imidlertid at øst har ruterstopper. Da er det kun tolv toppstikk (1+4+3+4). Men ikke gi opp! Ofte når man har resten med unntak av ett stikk kan det oppstå en skvis.

Skvis, innspill og slikt er noe mange spillere føler er veldig komplisert. Det kan være det, men ikke sjelden kommer det av seg selv. Man må bare passe på ikke ødelegge overgangene til begge hendene (så her tas ikke den tredje ruterhonnøren) og så følge med hva de kaster. Etter to store ruter tas toppstikkene i hjerter og kløver. Det eneste du behøver å gjøre er å se om spar konge blir kastet slik at spar knekt står, hvis ikke må du spille ruter til slutt. Før det siste sidestikket blir tatt ser det slik ut:

Idet hjerter knekt spilles er øst skviset, han må kaste spar konge eller gi opp ruterholdet. Men det behøver egentlig ikke du tenke på. Det eneste du må gjøre er å ta for spar knekt om han kaster spar konge! Hvis ikke han gjør det spiller du ruter, og her vil da ruteren til slutt plutselig være gående likevel hvis øst valgte å holde spar konge!

Vi tar med et spill til hvor tellingen egentlig er mer "å se" enn faktisk å telle.

Syd er i 6 kløver, en god slem. Å havne i 6 hjerter ville ikke vært helt elendig meldt, men den kontrakten avhenger av 2-2 i hjerter (40 % sjanse). I kløverslemmen er det to sjanser, enten kan hjerteren sitte 2-2, eller sparfargen kan gi fire stikk.

Det kommer ruter ut til stjeling, så tre runder trumf (du slipper altså å telle trumfen, egentlig, du bare fastslår at det mangler fire, og så ser du at øst bare følger en gang, altså 3-1 sits).

For å få ekstra hjertstikk (hvis den fargen sitter 2-2) må det gis bort ett stikk i fargen. Men her vil det være en sjanse med mulig fatalt utfall om du spiller esset og en til, for om det da sitter 3-1 (som her) vil motstanderen ta beten med det samme, og du kunne kanskje vunnet kontrakten enkelt hvis spar var fordelt 3-3. Bedre er det å gi bort en hjerter med det samme, dvs. beholde esset. Sett at øst stikker over hjerter knekt med kongen og spiller spar knekt. Du stikker med esset og tar for hjerter ess. Hvis begge følger står resten (hjerter satt 2-2). Her kaster vest ruter på hjerter ess, og du ser ut til å være avhengig av sparfargen 3-3. Men sparfargen vil sitte 3-3 også mot slutten, så det haster ikke å forsøke den sjansen nå. Som så ofte når det mangler kun ett stikk på å kunne ta resten er det gratis å ta alle toppstikkene først. Syd spilles inn på spar konge, så resten av kløverboka. Det eneste du trenger å følge med på nå er om øst kaster hjerter konge (som du vet han har), for i så fall står hjerter 10 og gir det tolvte stikket. Idet den siste kløveren spilles ser det slik ut:

På kløver 2 kastes hjerter 9 fra nord. Øst har et valg av typen pest eller kolera, han må gi opp sparholdet eller kaste hjerter dame. Selv om du egentlig ikke har peiling på skvis skjønner du at hjerter 10 står om han kaster damen! Hvis han ikke kaster det kortet forsøker du sparen. Hvis den satt 3-3 hele tiden, sitter den 3-3 nå også! Men i dette tilfellet går fargen til slutt selv om den satt 4-2, og du.har gjennomført en ganske automatisk skvis hvor alt du måtte gjøre var å følge med om ett viktig kort (den siste hjerterhonnøren) blir kastet. Hvis du ikke ser det kortet bli kastet prøves den siste av primærsjansene, at sparfargen går.  

Til slutt gjeatntas noen av de viktigste poengene i denne artikkelen: 

1. Fastslå hvilken farge (eller farger) som er viktig å holde rede på (ofte en farge du muligens kan få ekstra stikk i)

2. Vær ekstra våken på om det sakes kort i den "viktige" fargen.

3. Fastslå hvor mange kort som MANGLER i den fargen du skal spille. Tell KUN de kortene som mangler.

4. Alltid tenk på hvor mange kort motspillerne har i en farge, og hvordan de kortene kan være fordelt.

5. Hvis du forsøker å gjøre en full opptelling, tell opp en av motstanderne.

6. Hvis du har funnet ut en av motstandernes fordeling kan du også fastslå den andre motspillerens fordeling. Da kan du av og til faktisk spille med åpne kort mot slutten!   

Det trenes flittig forut for bridgefestivalen som starter om et par uker. BBO er i så måte en populær arena for å finpusse system med makker. Her er et fint spill som forekom da en gjeng fra Molde trente onsdag kveld. 

Da Cecilie Sandvik (syd) spurte med 4 grand - Key Card Blackwood - viste Helge Bremnes (nord) to nøkkelkort samt trumf dame. Nord hadde vist minst 5-5 i hjerter og ruter, og syd tok sjansen på 7 hjerter. 

Noen bakspillere spurte meg om ikke det var hardt, makkeren kunne jo hatt bare esset tynt femte i ruter. I så fall er 7 hjerter for hardt, men det ville uansett vært muligheter. Og om nord hadde hatt A-10 femte i ruter ville det vært det ganske gode sjanser.

Her var storeslem glimrende, kun skjevsits i ruter er ubehagelig. Et forslag er å melde 6 ruter over nords svar på 4 grand, hvis det blir oppfattet som spørsmål om tredjekontroll (her damen). Det er mulig å avtale dette, men det kan vel også være case for å spille det som forslag til kontrakt siden det er i åpnerens sidefarge. Hvis syd har E-x-x i hjerter og Kxx (eller bedre) i ruter, vet hun ikke om 6 ruter eller 6 hjerter er best, Uansett, å ta sjansen på 7 hjerter i dette tilfellet er en grei sats etter min mening, og det må være spill for storeslem uansett.

Av en eller annen grunn spilte øst ut kløver 8, ikke spar dame som ser nokså normalt ut. Det utspillsvalget skulle vise seg å være fatalt. Utspillet ble vunnet med esset, så tre runder trumf og K-kn i ruter. Da fikk spillefører den ubehegelige nyheten om 5-1 sits i ruter, og det måtte sterkere lut til. Bremnes tok for den andre kløverhonnøren og stjal en kløver. Det førte til at øst ble alene om kløverholdet. Da begynner vel et klassisk mønster å danne seg? Vest er alene om ruterholdet, øst alene om kløverholdet, og hvem skal da kunne holde sparen? Svar: ingen! Bremnes tok for E-D i ruter før han spilte den siste trumfen idet det så slik ut:

På hjerter dame måtte øst holde kløver 10 om ikke syds kløver 4 skulle gi stikk, så han kastet sin nest siste spar. Da forsvant kløver 4 fra syd, og det var vest sin tur til å føle presset. Han måtte holde ruter 9 om ikke nords ruter 7 skulle gi stikk, og dermed forsvant en spar fra han også. Dermed kunne Bremnes avslutte med spar til esset og ta det trettende stikket med spar 5 siden den fargen nå satt 1-1!

Merk at om det spilles spar ut brytes forbindelsen til denne klassiske tosidige skvisen.   

Selv om EM er over kunne vi fortsatt en stund til med spill og historier fra mesterskapet. I stedet satte et nokså enkelt spill fra en parturnering meg på tanken om å skrive litt om begrepet "vacant spaces" (eller "ledige plasser" på norsk). Å ta hensyn til hvor mange ledige plasser de to motspillerne har er ofte viktig for å kunne utføre gode spilleføringer.

Å benytte seg av informasjon om ledige plasser er ikke nødvendigvis komplisert. Av og til er informasjonen helt opplagt (facts), andre ganger samles informasjon om fordelingen gjennom spillet og brukes som grunnlag for et viktig valg mot slutten. Dermed kan spillefører ganske ofte forbedre sine sjanser ganske kraftig, og noen ganger kan det faktisk bli "åpne kort" mot slutten! Men det er også et faktum at selv om informasjonen vi har tyder på noe bestemt med hensyn til fordelingen i de andre fargene kan det fort endre seg senere i spillet. 

Det er vel å bra å vite noe om de prosentvise sjansene for diverse fordelinger, for eksempel hvor stor sjanse det er for at det sitter 3-3, 4-2 osv. Det er også viktig å kunne endel om fargebehandling. Men faktum er at vi i svært mange spill har, eller får informasjon om fordelingen som endrer disse tallene for sannsynlighet. At vi vet den ene motspilleren har flere kort enn den andre i en eller to farger gjør at han som ikke har vist så mange kort er favoritt til å ha lengde i en bestemt farge du må løse.

La oss si en motspiller åpner med 3 spar, eller det kan hende hans makker spiller ut spar til esset fulgt av en spar til stjeling mot din trumfkontrakt. Hvis spillefører og blindemann for eksempel rår over kun fem spar tilsammen, betyr det at utspilleren startet med en, han andre med syv spar. Dermed har utspilleren hele tolv kort i de andre fargene, han med langfargen kun seks. Dette påvirker oddsen for hvordan det sitter i de andre fargene dramatisk i forhold til om man ikke vet noen ting, eller "glemmer" å registrere det som er egentlig er facts.

La oss si du skal løse denne fargekombinasjonen:

Vi har lært regelen "eight ever" og "nine never" som betyr at når vi mangler damen skal vi ta finesse om vi har åtte kort i fargen, toppe om vi har ni. Med ni kort som i vårt eksempel er det litt større sjanse for å ta ess-konge og håpe damen faller, men det er ikke mye dårligere sjanse å legge ned en honnør og så ta finesse hvis det kommer på et lite kort fra nestemann i fargens andre runde. Dette er korrekt sannsynlighetsteori, men kun isolert sett. Så snart vi har noe kunnskap om fordelingen i andre farger kan det endre seg til at det er større sjanse for å ta finessen, og da gjennom han med flest ledige plasser.

La oss si motstanderen til høyre har vært innpå med et hopp til 2 grand som viste begge minor (typisk 5-5). Da har han vist ti (minst) kort i de fargene og har veldig få ledige plasser (kun tre) i majorfargene. I et slikt spill er det soleklart størst sjanse å spille hjerter ess og deretter ta finesse over han som har veldig mange flere ledige plasser. Selvsagt kan han med begge minorfargene likevel ha damen dobbel i hjerter, men om du spiller på finessen i slike tilfeller vil du i det lange løp lykkes mye oftere enn det blir feil.

Det er haugevis av eksempler på at slike valg blir lettere (og har større sjanse for å lykkes) pga. at man tar i betraktning antallet ledige plasser. Noen ganger er det meldingene som forteller oss noe viktig om fordelingen, andre ganger innhentes informasjon gjennom spillet, før det kritiske valget må tas.

Så til spillet jeg lovte dere. Det er ikke noe spektakulært spill, og det ville som oftest blitt glemt like fort som kortene var lagt tilbake i mappen. Men slik som det satt var det kostbart for de som ikke tenkte seg om noen få sekunder ekstra.

Vests åpning med 2 hjerter var en vanlig svake 2.

Mot standardkontrakten 4 spar kom hjerter konge i utspill fulgt av hjerter til østs ess. Han spilte trumf tilbake. 

Det ser ut som om resten står, men det kan jo være en rutertaper noen ganger hvis en av mostanderne har knekten fjerde. Dette dreide seg om parturnering, så forskjellen på de tilsynelatende elleve toppstikkene og å falle ned på kun ti stikk hvis det ender med en rutertaper ville bli stor. Hvem tror du har fire ruter (hvis noen har det)? Hva vet vi så langt?

Vest har vist seks hjerter og har dermed syv ledige plasser. Øst har kun tre hjerter og har dermed ti ledige plasser. Dermed er øst favoritt til å ha firekorts ruter, hvis noen har det, da.

Vi planlegger derfor (senere) å ta ess-dame i ruter for eventuelt å oppdage at øst har firekorts ruter, og så ta en markert finesse over hans knekt (opprinnelig knekt fjerde) og notere elleve stikk. Hvis det sitter slik har vest dog singel ruter og ville kanskje spilt ut ruter, men det forandrer det sannsynligheten - øst er favoritt til å ha ruterlengde. 

Spillet er forsåvidt enkelt, trumfen må tas ut med det samme. Vi kan ikke begynne å tukle med sidefargene før det, da kan kanskje en motspiller (typisk vest) trumfe en av våre vinnere. Idet trumfen tas ut viser det seg at vest startet med singelton trumf.

Hva vet vi nå?

Plutselig har bildet endret seg ganske mye. Vest har nå vist syv kort (seks hjerter og en spar), men øst har også vist syv kort (fire spar og tre hjerter). Dermed har de like mange ledige plasser i de øvrige fargene. Hvordan bør vi spille ruteren (etter å ha tatt fire runder trumf)?

Svar: ruteren skal fortsatt ikke spilles.

Spillet har blitt grand nå, vi har kun fire ruter og tre kløver på hver hånd. Det koster ingen ting å ta kløverstikkene først. I tredje runde kløver får du svar. Vest kaster hjerter! Dermed hadde han kun to kløver fra start.

Hva vet vi nå? 

Det har endret seg fra at øst var favoritt til eventuelt å ha fire ruter til at vi vet at det er vest som faktisk har det! Han har nemlig vist en spar, seks hjerter og kun to kløver, dvs. ni kort. Nå er det faktisk åpne kort, og vi tar ruter ess, spiller ruter til kongen og oppdager det vi allerede vet. Avslutningen blir den markerte finessen over vest (!).

Da spillet forekom ble det spilt 4 spar nesten over hele lokalet, kun noen få steder spilte Ø/V doblede hjerterkontrakter. Å vinne 4 spar med ti stikk ga bare omtrent 20 prosent score. Å ta de (opplagte?) elleve stikkene ga godt over 70 prosent. Det er en enorm forskjell i et dagligdags, tilsynelatende kjedelig spill. Mange startet ruterspillingen med esset fulgt av damen da de hadde glemt å telle sent i spillet (eller glemt å ta tre runder kløver), og dermed fortsatt trodde øst var den som eventuelt hadde fire ruter. Det var ikke få ganske bra spillere som låste seg i den første tanken, "vest har ikke ruterlengde" basert i teorien om ledige plasser, og surret bort overstikket fordi de stoppet å tenke.

Å bruke den informasjonen man har, og å innhente mer informasjon om det er mulig er en viktig del av gode spilleføringer. Det behøver ikke være komplisert eller spektakulært for å være poenggivende. Mange vil bli overrasket over hvor mange poeng det er å hente på å unngå feil i enkle spill. Det er viktig med system og konvensjoner, men kanskje fokuserer mange spillere litt for mye på det og avanserte motspillskonvensjoner osv., og glemmer (eller er ikke klar over) hvor mange poeng som blir skuslet bort i spill som egentlig ikke er kompliserte.