Neida, i dag skal det ikke mobbes. Det skal i stedet roses opp i skyene. Øyvind Saur og Jon Aabye var ikke til å true i parfinalen og vant med nesten 2% foran sølvvinnerne Lars Arthur Jonansen-Glenn Grøtheim og Kristoffer Hegge-Allan Livgård på 3.plass.

Overskriften "dagens mobbeoffer" handler om en historie fra en god del år siden da "soon-to-be-tannlege" Saur fra Stjørdal figurerte i Adresseavisens bridgespalte. Jeg skrev om et spill der unge Saur ikke hadde truffet helt. Å bli kalt mobbeoffer i avisen taklet han selv ganske bra, med et slags smil, men andre syntes det var ganske brutalt å omtale den ungen mannen slik. I alle år etterpå har tannlegen minnet meg på den "ublide" behandlingen jeg ga ham.

Etter parfinalen er det absolutt ingen grunn til å mobbe verken Saur eller superveteran Jon Aabye. De spilte glimrende! Her er et par eksempler på alenetopper.

Motparten var flinke og var over Aabye-Saur (Ø/V) sin 4 hjerter med til 4 spar hvor det er kun en bet om ikke Ø/V spiller kløver med det samme, og vest får seg en kløverstjeling. Vinnerparet gikk imidlertid på til 5 hjerter, en kontrakt som er avhengig av å tippe ruterhonnørenes plassering om spillefører bli satt på prøve. Teoretisk burde N/S ha vært med til 5 spar som blir to eller tre doblede bet mot Ø/V sin +650. Men syd hadde to ess og trodde ikke at 5 hjerter stod. Derfor doblet han, og dermed var det raskt +850 til Aabye-Saur - ren topp!

Her var "gamle" Aabye sprek i et spill som illustrerer vinnerglien:

Jon (vest) åpnet med 1 kløver og det kom 1 spar innpå fra nord. Øyvind passet, 2 ruter fra syd, og 3 kløver fra vest. Nord meldte 3 ruter, og Øyvind hadde nesten til 4 ruter, men nøyde seg med 5 kløver. Hvis det hadde gått pass rundt der ville det blitt omtrent middelspill. Men nord meldte ikke unaturlig 5 ruter i de gunstige soneforholdene. Da passet øst, kravpass, han forteller med det at at han ikke tror nok en melding fra makker behøver å være så galt. Hvis øst hadde strukket seg til 5 kløver i forrige runde ville han doblet nå. Aabye var med på notene og meldte 6 kløver! Det kom spar ut og finessen med damen ble tatt med det samme. Siden kløverfargen satt 3-0 ble spillefører avhengig av hjerterfinessen, og som Saur sa til meg: "og selvsagt gikk den, sånn var det denne helgen".

Jon Aabye. Samme shorts-stil som for 40 år siden, men har han fått rusk i øyet tro? Eller er det en rørt veteran?

Men det var langt i fra bare gli som ga vinnerparet poeng i denne parfinalen. Det spilte godt i alle spillets faser, og for meg virker det som om spesielt motspillene satt som et skudd. Så den klare seieren var fullt fortjent - ingen mobbing herfra, i alle fall... 

Nils Arne Eggen har ofte sagt at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. Det samme kan sies om bridge. Det som skjedde i en bridgeturnering blir av de fleste glemt ganske fort. Men dramatikken rundt avslutningen i parmesterskapet i Wroclaw vil garantert bli husket lenge, og den saken stjal de fleste overskriftene etter mesterskapet.

Som mange antagelig har fått med seg var det en feilscoring som frarøvet Bach-Cornell (New Zealand) gullmedaljene i parturneringen, og Auken-Welland som var involvert i feilscoringen ble feilaktig tildelt førsteplassen. Hva det endelige blir ut av dette skal være usagt. Vi får avvente hva WBF kommer med.

Sosiale media eksploderte umiddelbart etter et innlegg på Bridgewinners om denne feilscoringen. Nitti prosent av det som blir sagt der i slike saker burde kanskje vært usagt, men det er klart at sympatien hos det store flertallet er hos det New Zealandske paret. Forslagene er mange. 1. Auken-Welland gir gullmeldajene til Bach-Cornell. 2. WBF gjør om resultatet (lite sannsynlig) så riktig vinner blir å finne øverst på listen i historiebøkene, selv om de ble frarøvet å høre sin nasjonalsang under premieutdelingen. 3. Det blir tildelt et ekstra sett gullmedaljer så de to parene begge får gull, tross alt har Auken-Welland sått øverst på pallen under den offisielle premieutdelingen. Og det er andre mer eller mindre velfunderte forslag.

Det man må spørre seg er hvordan slikt kunne skje i vår teknologiske tidsalder. Jeg var i går kveld i kontakt med sjefen for regnskapet, og han var veldig frustrert. Han var blitt bombardert med kritiske, personlige meldinger i tillegg til alt som har stått på sosiale medier, spesielt Bridgewinners.

Ifølge regnskapssjefen var det noen svært uheldige omstendigheter som førte til at denne skandalen kunne skje. Normalt ville en slik åpenbar feilscoring blitt oppdaget med det samme. Det er helt sikkert flere sider av saken enn det alle forståsegpåerne på BW sier, men det er vanskelig å stå på utsiden og ikke være kritisk. Slikt skal ikke kunne skje!  

New Zealands lag gjorde en flott innsats i lagmesterskapet, men både det og de norske damenes glimrende innsats kom dessverre litt i skyggen av skandalen i etterkant av parmesterskapet. Men både i Norge og New Zealand vil nok de oppløftende resultatene bli husket. Vi er i hvert fall stolte, og det bør selvsagt også de norske damene være.

Jeg har blitt spurt om hva jeg er mest fornøyd med av det som skjedde under mesterskapet i Wroclaw. Vanskelig å si, men at vi klarte å spille godt utover i kamper hvor vi hadde startet svakt mot sterk motstand er kanskje det jeg er mest stolt over. Vi la stålegg, alle seks på laget gjorde det. For mange tilskuere kan det virke som uforståelige stålegg. Den eneste forklaringen på det er at å spille kamper på dette nivået skjer under et helt annet press enn for eksempel i lokale, nasjonale turneringer. Vi som er middels+ spillere i et VM legger egg, men det gjør sannelig også de store kanonene. Det virker kanskje rart for tilskuere på BBO, de ser at tabber bli gjort som de mener de aldri ville gjort selv. Forklaringen er at presset man spiller under er stort, det er ikke fred å få. Man sitter på nåler hele tiden, og da må det glippe innimellom for noen og enhver. Dog er det vel klart at vi gjorde mange flere gode ting enn de klare tabbene.

Det var mange fine enkeltspill (og noen fæle) som kunne vært fortalt. Selv er jeg fornøyd med et spill som på papiret er helt dagligdags, og hvor resultatet ikke var utslagsgivende til slutt. Men ved bordet var det usigelig spennende, og jeg mener vi ga en av verdens beste spillere en veldig ekkel prøve. Spillet er fra vår kamp mot Nederland i kvalifiseringen.

Hele salen var i 3 grand som Ø/V, og alle vant den. Altså et spill som fort går i glemmeboken. Jeg satt nord med en anemisk fillehaug, men likevel fikk makker Ware og jeg tre ganger verdensmester, nederlandske Bauke Muller nesten på kroken.

Ware (syd) spilte ut hjerter 6. Spillefører vant med damen på hånden og valgte en litt spesiell fortsettelse, liten hjerter mot knekten. Den fikk han for, og ruter 10 fikk så seile til kongen. Ware tok to hjerterstikk og jeg kastet en ruter, spillefører en kløver. Som du ser er kontrakten helt nedlegg siden sparen sitter så snilt. Han kan vinne resten, ti stikk. Både Ware og jeg så det. Men vi var ganske så på alerten i denne kampen, og ville ikke gi opp spillet helt uten kamp. Sitsen måtte forfalskes om vi skulle kunne ha noen sjanse.

Michael spilte etter de to hjerterstikkene kløver dame. Muller lasjerte den, vårt fjerde stikk. Lasjeringen var selvsagt for eventuelt å få opp en skvisposisjon. Det holdt på å bli hans bane. Michael fortsatte med kløver knekt. Fra spilleførers synspunkt kunne godt jeg ha kløver konge og etter hvert bli skviset, men fortsatt er en enkel sparfinessee den opplagte varianten. Vi måtte "tegne" litt mer.

Muller vant med kløver ess andre gang og tok ruterstikkene. På den første fulgte jeg, og på den tredje ruteren la jeg kløver 10 fra 10-6 for å late som om jeg hadde igjen K-10. Så kom den siste ruteren, og nå måtte jo jeg (hvis det var slik at jeg hadde kløver konge) kaste en spar, kanskje fra damen tredje opprinnelig? De to sitsene Muller måtte velge mellom var med fem kort igjen:

(Slik det faktisk satt)

Eller:

(Vår forfalskning)

Da jeg på de to ruterstikkene kastet kløver 10 og en liten spar spilte Bauke spar konge, og jeg fulgte med tieren fra 10-6. Jeg satt igjen med spar 6 og kløver 7, men det kunne jo godt være jeg satt igjen med spar dame og kløver konge? Han visste jeg hadde en spar og en kløver igjen i trekortsposisjonen. Nå spilte han spar mot bordet og måtte velge: ta sparfinessen og se at det ble to bet hvis alternativ 2, vårt falske bilde på sitsen var den riktige. I så fall får jeg resten, for singel spar dame og kløver konge), eller satse på at jeg var skviset og toppe ut spar dame.

Bauke Muller er kjent som en av de seineste spillerne i verdenstoppen. I denne kampen hadde han imidlertid spilt ganske hurtig (til han å være), men nå gikk han i en en enorm tenkeboks, trolig over ti minutter. Til slutt pustet han tungt og ristet på hodet før han forlangte spar knekt. Da den holdt tittet han bort på meg og sa: "Very nice try, you almost got me there" - et hyggelig kompliment.

Hvorfor Muller til slutt valgte riktig er nok fordi at om vårt falske bilde av sitsen er den riktige så har Ware gjort en kjempebommert etter at han vant for kløver dame. Muller vet fordelingen, og om kløveren og sparen sitter slik at skvisen var der ville syd hatt D-kn-x i kløver fra start. Etter å ha vunnet for damen bude han da opplagt ha fortatt med liten kløver, og i så fall kunne han holdt kløver knekt mot slutten og jeg konsentrert meg om sparfargen. Hvis jeg hadde hatt to små ruter fra start, og følgelig fem kløver, ville imidlertid vårt tegneprosjekt gjort at det ville blitt helt hipp som happ for spillefører om han skulle spilt på skvisen eller finessen. Så hvis Muller hadde oppdaget 3-3-2-5 fordeling fra start hos nord idet han tok ruterstikkene ville han kanskje fortsatt sittet og tenkt på hva han skulle gjøre...

, .  

.        

Ble feil par-vinnere utropt i Wroclaw? 

Mye tyder på det da Auken-Welland vant gull, og mine "mates" Bach-Cornell fra New Zealand tok sølv. En post på www.bridgewinners.com forteller at en feilscoring som ufortjent ga Welland-Auken 100% score ikke har blitt rettet opp. Hvis informasjonen medfører riktighet var Bach-Cornell de riktige vinnerne. Idet dette skrives er denne sjokkerende nyheten nettopp kommet, og vi får se hvordan dette utvikler seg.

Paradoksalt nok fikk to unge New-Zealandske spillere (brødrene James og Sam Coutts) IBPAs Sportmanship Award utdelt nettop i Wroclaw, for et lignende tilfelle i en langt mindre betyningsfull turnering i Australia tidligere i år. Da ble også en feilscoring oppdaget, og det litt for sent til å kunne bli rettet opp i henhold til regelverket. Det gikk ut over makker og meg som om feilen var blitt rettet ville sneket oss forbi brødrene. Vi sa egentlig "nevermind", men James og Sam likte ikke å vinne på den måten. Arrangøren nektet å gjøre noe selv etter oppfordring fra James og Sam, Rules are rules, sa regnskapssjefen og turneringsleder. På premieutdeling da brødrene fikk sin 1.premie og medaljer grep James mikrofonen og annonserte at de ga fra seg 1.premien og medaljene, de ville ikke vinne når de egentlig ikke hadde vunnet. Jeg fortalte dette til folk i IBPA, og det førte til en nominasjon til denne sportmanship prisen som de altså vant - fortjent, synes jeg. Vi får vente å se hva som skjer i denne ferske saken som altså gjelder en vanvittig mye viktigere turnering. Det koker litt om denne saken i bridgeverdenen akkurat nå (søndag ettermiddag), og på sosiale media.

(to be continued) 

Et par uker med internasjonal bridge kan gjøre noen og enhver litt bridgelei. Men i Wroclaw var det mye moro, og mye og glede seg over både for mitt egentlige hjemland Norge og for mitt nye hjemland New Zealand. Det er all grunn til å si det høyt nå: norsk bridge er i fremgang! Ja, jeg vil vel egentlig si klar fremgang. I World Games i Wroclaw gjorde det norske laget i åpen klasse en solid innsats selv om det ikke ble avansement til sluttspillet. Damelandslaget gjorde det fantastisk bra. Ikke bare kom de seg videre til sluttspillet, men der vant det også en kamp og måtte først gi seg etter å ha tapt i kvartfinalen mot Skottland.

Det må vel være grunn til å si at det norske seniorene skuffet stort i lagturneringen, men i seniorenes parturnering kjempet Peter Marstrander og Rune Brenderford Anderssen godt for å få fatt i bronsemedaljer. Det endte med 4.plass - en sterk prestasjon. Tor Bakke og Helge Hantveit hang også godt med og ble til slutt nr. 11.

Også i damens parturnering var det to norske par i finalen, og Ann Kristin Fuglestad-Marianne Harding var lenge i medaljekampen. De ble til slutt nr. 8, og Bodil Øigaarden-Liv Marit Grude ble nr. 13. i A-finalen. Alt i alt må det være lov å si dette er solide prestasjoer selv om prikken over i'en, en medaljeplassering manglet.

For New Zealand ble mesterskapet en eneste lang opptur. Damelaget kom seg til sluttspillet (tapte i Round of 16), og det åpne laget måtte seg slått ut først i kvartfinalen (mot Spania) etter å ha slått ut de regjerende europamestrene fra Frankrike. Dette er landets beste bridgeprestasjon noensinne, og det var ikke slutt der. I parturneringen gikk mine lagkamerater Ashley Bach-Mike Cornell hen og tok sølv! 

For meg og makker ble imidlertid parturneringen en nedtur. Vi fikk aldri drag på det, og selv om det etter to tredeler av semifinalen var gode muligheter for avansement var vi til slutt ikke i nærheten av finaleplass. Det skyldtes en god del dårlig spilling, men også en helt forferdelig dårlig gli. Motparten gikk på vannet, vi sank som steiner samme hva vi forsøkte oss på. Som et eksempel på hvor trist det var skal du få et spill som mest av alt er komisk. Men det viser også at det er mange farlige kortspillere i slike felt, selv om man ikke har hørt navnet på dem før.

Jeg skal spare dere for meldingsforløpet, men øst (meg) hadde vist en sterk hånd, syd hadde vist kløver og spar, og da syd var i 4 spar doblet makker. Nord tenkte at dette er topp eller bunn, så hvorfor ikke invitere til storfest: redobler!

Mot den redoblede utgangen spilte vest ut hjerter knekt. Det er et vanskelig spill å analysere, for det blir så veldig mange forskjellge varianter alt etter hvilken rekkefølge spillefører spiller kortene sine, hva Ø/V legger, hva de spiller tilbake idet de kommer inn osv. Så la meg nøye meg med å fortelle hva som skjedde. Inne på hjerter ess spilte syd kløver til knekt og konge. Å spille hjerter nå er vel best, men jeg valgte å spille trumf, for å matte syd kunne vi gjøre på et senere tidspunkt. Sparskiftet gikk til liten, nieren og nords tier. Nå ble det forlangt liten ruter fra nord. Jeg valgte å legge liten ruter for å gi syd et valg, og det fikk han. Han kan spille på honnør-10 hos meg (ta finesse med åtteren), eller spille på at jeg har begge honnørene og legge ruter 10. Det skulle vise seg at det ville vært bedre å legge i en hønnør selv om det ser ut som det alltid blir (minst) ett ruterstikk til øst uansett. Nå gikk spillet fort. Syd tok for (!) ruter 10, stjal en kløver, stjal en hjerter og stjal en kløver til. Da kom østs siste kløver, og syds dame stod. Nå fulgte ruter til esset og kløver dame. Vest måtte lydig følge farge, og en ruter ble kastet fra nord. Dermed var kun disse kortene igjen:

Syd var inne og han hadde avgitt kun ett stikk. Han spilte ruter 8 og trumfet med spar ess, så en ikke stående hjerter som han kastet en godspilt kløver på! I det stikket måtte vest trumfe bare for å være nødt til å avslutte fra Q-7 i trumf rett inn i syds K-J. Elleve stikk, ett redoblet overstikk, og det gir den uvanlige scoren +1480.

Det var utover i dette spillet, da jeg begynte å se hvor dette bar at jeg tenkte nok er nok og...

GOODBYE WROCLAW!

Her er noen refleksjoner fra Wroclaw idet bridge-OL går mot slutten. Det skal bli endel spill senere her i bloggen, men sant og si ble det av flere årsaker ganske travelt her nede.

Når et lag som New Zealand - typisk outsidere - klarer å komme helt til kvartifnalen i åpen klasse i et bridge-VM kan det ikke ha vært veldig mye uflaks inne i bildet. Men var det rein flaks å nå så langt?

Før turneringen fikk vi alle beskjed fra flere hold at å spille i kvalifiseringens gruppe C var griseflaks, den var klart svakere ble det sagt bla. på Bridgewinners. Det være særlig kjepphøye amerikanere som mente dette. Jeg er enig i at Gruppe C så litt svakere ut på papiret, i alle fall enn Gruppe B (som Norge spilte i) som virket sterkest. Re-draw ropte amerikanerne! Nå ble riktignok gruppe C endret litt da det kom ett forfall, og de byttet inn Irland til C fremfor ett av de antatt svakeste lagene. Likevel, det innrømmes det ikke var akkurat uflaks å være i C-gruppen, noe jeg selv sa her i bloggen i min forhåndsomtale. Det kom fem lag videre til Round of 16 fra hver gruppe pluss beste sekser, og beste sekser kom fra vår gruppe. 

Det som skjedde i Round of 16 (hvor du var nødt til å møte lag fra en av de andre gruppene over 96 spill) var at hele fem av de kvalifiserte fra Gruppe C vant sin KO-kamp, så til kvartfinalen gikk hele fem av åtte lag fra vår opprinnelige "svake" gruppe! Så rein flaks kan det vel ikke trekningen vært.

New Zealands kamp i Round of 16 mot regjerende europamestre Frankrike ble ikke vunnet pga. flaks, etter min mening. Vi spilte bra, de undervurderte oss antagelig, og etter hele 96 spill synes jeg vi vant fortjent. Men vi var vel ikke akkurat uheldige...og det var nok en gigantisk sensasjon.

Men det må vel være lov å si at det er uflaks å renne seg på en grusom magasjau natten før man for første gang skal forsøke seg i en kvartfinale. Det var det som skjedde med meg denne uken, og jeg var stort sett på toalettet, eller i senga, og som de fleste vet er det umulig å få sove med den type trøbbel (og her skal jeg spare dere for noen svært udelikate detaljer). Pokkers uflaks!

Men det hjelper godt på å ha gode lagkamerater. Vårt unge par Matt Brown (20) og Michael Whibley (29) storspilte utover i turneringen, men de fikk nok mot slutten litt for stort ansvar da jeg bare kunne holde i ett par runder i kvartfinalen. Spania i kvartfinalen så ut som en mer overkommelig oppgave enn Frankrike i forrige runde. Og at det ble Spania og ikke USA (som spanjolene slo ut i Round of 16) var en stor overraskelse. Til amerikanerne er det fristende å si: tenk å tape over 96 spill mot et lag fra den svake C-gruppa, da gitt! Uansett, for oss å få lov å møte Spania i kvart'n i stedet for USA må kunne sies å være heldig. Eller egentlig griseflaks!

Trodde vi...og vi var sannelig så kjepphøye at vi mente det var en stor sjanse for å nå semifinalen hvor vi å så fall ville møte Monaco med Helness-Helgemo på laget - i et VM! Jeg spøkte om det med Tor og Geir til og med; "Ja, da blir det i alle fall en nordmann i finalen".

Nånei, spanjolene ville annerledes, og de viste seg som et mye sterkere lag enn de noengang har vært. De hadde også en voldsom flyt. De gjorde omtrent like mange feil som oss i kampen, men de traff på det meste, når det skulle limes, og de traff på når det skulle meldes hardt. Bare i det tredje settet (av seks) ga slike spill nokså tilfeldige dobbelsvinger som godt kunne gått motsatt vei, og over de 16 spillene var de svingspillene verdt godt over 50 IMP. Og sånn var det stort sett i hele kampen. Jeg synes de hadde flaks, men det er selvsagt et godt lag, i kanonform, og de sitter i en enorm flyt.

I skrivende stund er spanjolenes semifinale mot Monaco halvveis, og Spania leder kampen med 46 IMP! Kanskje var det egentlig uflaks å møte Spania i kvart’n?

Selvsagt hadde vi flaks i mange spill, som alle lag har. Best husker jeg de spillene vi dummet oss ut i, men som ikke ble kostbare.

Komet-paret Brown-Whibley var i et tilfelle i 4 grand og gikk tre bet hvor det har slem i kortene, minus 300. "Katastrofe"? Vel, det vant NZ 17 IMP på! Hvordan det er mulig? Motstanderne hadde en enda større "katastrofe" mot Cornell og Bach og var i 6 grand som behørig ble doblet, +1400 til NZ! Det er flaks.

Makker og jeg hadde en system-klikk i et spill hvor vi meldte en hårreisende storeslem som gikk to bet. Flaksen var imidlertid at det var to bet, lilleslem som var ganske naturlig å komme i der var det en bet. Det meldte våre motstandere, og med ingen i sonen var det kun 50 mot 100, 2 fattige IMP ut i et spill som ser fryktelig ut.

I et spill så sparfargen slik ut:

A K Q 9 x x mot x x x

Resten av kortene var glimrende, ingen tapere og en fin hjerterfarge som normalt lett lar seg godspille. Der jeg fulgte spillet på BBO tok meldingsforløpet fem sekunder opp til 7 spar som i praksis var avhengig kun av at sparfargen ikke skulle sitte 4-0 bak . Men slik satt det, 4-0 bak! I svært mange kamper var storeslem med en bet uavgjort spill. De som stoppet i lilleslem der det teoretisk sett er en glimrende storeslem fikk ufortjente flaks-IMPs. Men vi hadde flaks også. NZ sitt par hadde en meldeklikk (men for å være fair, det fikk meldinger i mot som nesten ingen andre fikk), og stoppet i utgang! Mot et topp-lag ville det som oftest gitt et paradoksalt gevinstspill (!), for de ville spilt 7 spar med bet. Men vi spilte mot et av bunnlagene, og da var det livsfarlig, for de kunne godt stoppe i lilleslem. Men neida, de stoppet også i utgang, og ikke nok med det, de fikk kun elleve stikk. Dermed vant vi 1 IMP på at vårt par spilte en særdeles pinlig utgang der det ville vært mer ærefullt å gå ned i storeslem. Flaks!

For å oppsummere: flaksen og uflaksen går hånd i hånd. Det jevner seg antagelig ut. Den største uflaksen jeg har hatt denne uken er at jeg ble sjuk noen dager, det i et land hvor mat og ølpriser er så fordelaktige at vi ler rått hver gang regningen kommer. NZ- bridge har et mer liberalt syn på dette med alkohol osv. enn NBF, det er liksom frihet under ansvar (vi er amatører). Derfor er det for oss naturlig å ta seg noen øl etter spilling, «to wind down» som de sier. Spesielt når en halvliter øl koster omtrent 15 kroner! Men det ble altså fire dager (så langt) uten et eneste glass øl, og heller ikke mat. I stedet har det vært noen kjedelig skiver med ristet brød og utvispet cola (for å få ut kullsyra, gammelt triks).

Glade jenter etter kanonbra innsats!

Jeg vil avslutte disse refleksjonene med å ønske alle nordmenn som spiller i parmesterskapet lykke til med avslutningen. Samtidig varme gratulerer til det herlige norske damelandslaget som kom seg helt til kvartfinalen og underveis i den hele tiden hadde bra sjanse til å komme seg videre til semien. Flott levert! Jeg synes også det norske laget i åpen klasse gjorde en fin innsats selv om det ikke ble avansement.

Blind høne kan også finne korn, sies det, men når man havner i en tilstand av å være fullstendig kortblind går det som oftest galt. Det skjedde med meg i første spill i Round of 16 mot Frankrike. Da jeg ikke klarte å se mer enn seks av de syv sparene hos blindemann ble det helt krøll, og en opplagt utgang ble spilt bort. Da kan jeg love det kokte i topplokket og det måtte mye "snakking" til meg selv for å klare å fokusere på de neste spillene. Det gikk ganske okey, og med gode lagkamerater har mitt lag (New Zealand) overrasket mot Frankrike som er en av de store gullfavorittene. I skrivende stund leder vi kampen, og akkurat nå (med to sett igjen av seks) kan både vi og det norske damelaget faktisk gå til kvartfinalen. 

En som ikke har vært mye blind i denne turneringen så langt er min lagkamerat og debutant, 20 år gamle Matt Brown. Etter en litt trøblete start for han og makkeren Michael Whibley (29) har de storspilt både i de siste kvalik-kampene og i kvartfinalen - så langt. Her var Matt Brown i 6 kløver etter at nord hadde gått inn med 1 ruter og syd hadde vist sparfarge.

Han fikk det enkelt i dette spillet da franskmannen på nords plass spilte ut trumf. Da kunne Brown bare ta ut trumfen og godspille ett ekstra ruterstikk for sparavkast, tolv stikk, +920. Det var verd 11 IMP for New Zealand da Frankrikes Ø/V-par stoppet i 3 grand og kun fikk ni stikk etter sparutspill.

Matt Brown (20) - glimrende internasjonal debut!

Å vinne 6 kløver med det utspillet var selvsagt ikke vanskelig, men da Brown kom ut fra spillelokalet sa han at med det samme blindemann kom ned så så han hvordan han ville ha vunnet 6 kløver med det utspillet som setter press på ham - spar konge. Da spilles hjerter til esset, hjerter til stjeling, kløver til bordet og hjerter til stjeling, nok en kløver til bordet og nok en kløverstjeling. Dermed er hjerteren eliminert, og det er fortsatt trumf både hos spillefører og hos blindemann. Da er det tid for å ta for ruterhonnørene og spille spar. Syd kommer inn og har bare spar igjen, og spar til dobbeltrenons gir avkast av en ruter hos vest og stjeling hos øst. Hvis spillefører i stedet frir seg med spar uten å ta ruterstikkene sine kan syd fri seg med sin single ruter og det går ikke å unngå rutertaper.

Å spille slik etter spar konge ut er vel ikke for vanskelig, og ville i hvert fall ikke vært det for et stortalent av Browns kaliber, særlig når han nå har fått masse selvtillit utover i turneringen.        

Etter den andre spilledagen i World Games ligger ikke Norge-Åpen avskrekkende langt bak den forgjettede 5.plassen som gir sluttspill. Det er spilt bare litt over en tredel av kampene, og sjansene er bra både for dem og mitt eget New Zealand som fikk litt lenger avstand opp etter en smell i kveldskampen. Men det er Norge-Damer som har imponert så langt. De storspiller! Dagens spill var kanskje Liv Marit Grude og Bodil Øygardens fantastiske 7 ruter på 4-4 tilpass når de hadde 5-4 i hjerter (7 hjerter var dødt). For den les Kristian Ellingsens artikkel "Melding til 20 i stil". Samme makkerpar meldte knallhardt også i dette spillet.

Ganske mange sto på helt til 6 spar. Det er en tøff slem, men med bra sjanser. Dog er det et slikt spill hvor flere veier kan føre frem i spilleføringen, og det må gjettes litt hva man skal spille på. Med for eksempel ruter eller hjerter ut kan det trumfes to ruter hos øst. Spillefører kommer seg hjem og kan presse ut spar ess, og siden tieren faller er alt is og brus.

Med liten trumf ut går det ikke å trumfe mer enn en ruter, men syd blir senere utsatt for et enormt press siden han skal holde alt. I Norge-Damer sin kamp mot Spania vant Bodil Øigarden 6 spar på en annen måte enn å stjele to ruter etter det kom hjerter ut til esset. Hun stjal en hjerter, så ruter ess og ruterstjeling. Så spilte hun spar knekt. Da var hun ikke avhengig av at spar 10 skulle falle, men at trumfen satt 3-2. Men ved å trumfe kun en ruter var hun nede på kun elleve sikre stikk, men det var ikke noe problem. For ta en titt på syd sine kort. Hun har alt for mye å passe på og da Bodil innkasserte alle sparstikkene ble syd skviset sønder og sammen! Tolv stikk på skvis lar seg høre. Spanias Ø/V-par meldte også 6 spar, men da spillefører gikk bet ble det hele 14 IMP til de norske damene!

Bodil i skviseform

Dagens tristeste historie var kanskje det som skjedde på mitt bord. Makker Michael Ware har spilt meget bra så langt, men her var han ikke på høyden. Dette skjedde i kampen vi vant klart mot Skottland, men uten feilen i dette spillet ville det blitt enda større seier. Mot 6 spar spilte jeg ut ruter (spillefører hadde vist kortfarge i hjerter, og det var kjent at det lå lang kløverfarge hos blindemann). Spillefører vant det stikket og kunne altså vunnet kontrakten på flere måter. Men skotten spilte spar til knekten og mer spar til mitt ess. Han tenkte nok at trumfen måtte tas ut så skulle han spille god kløveren senere med en stjeling. Men da glemte han nok at det var helt opplagt å skifte til hjerter som tar bort inntaket til blindemann, da kan ikke kløveren utnyttes. Inne på trumfesset skiftet jeg til hjerter 2, alltid fordeling etter å ha fått ett stikk allerede i slem. Vi bruker imidlertid invitt inne i spillet i omtrent alle andre situasjoner, og Michael fikk for seg at jeg hadde spilt invitt, altså hadde jeg knekten. Da spillefører etter litt betenkning kom på at nå var det ikke så enkelt lenger (han hadde bare ti toppstikk nå) måtte han ta hjerterfinessen og la liten fra bordet. Så gikk makker i boks. Han hadde spilt lynhurtig (og godt) i alle spill så langt - ingen feil. Så kom en lang tenkeboks, og da han kom ut av den la han hjerter 10! Det er nok en klar feil, for om spillefører var renons i hjerter så ville han nok heller ha forsøkt gratisfinessen, og dessuten er hjerterspillet mitt fordeling i en slik situasjon (hjerter 2). Spillefører hadde imidlertid kun elleve stikk selv om han nå fikk for hjerter knekt. Men så fikk Ware resten av sparstikkene i panna, og da ble han skviset sønder og sammen. En lekker liten bet som altså var bare å ta slik spillet gikk ble forvandlet til en nitrist 980 ut, en grusom dobbelsving siden våre lagkamerater hadde stoppet i utgang.   

Det ble en sprek start med flere tøffe svingspill i mange kamper i åpningsrunden i Wroclaw søndag. Norges lag både i åpen og damer startet godt. Det åpne laget imponerte stort da de klart slo USA, ett av favorittlagene. Da det etter nok en seier (mot Mexico) ble tap for Argentina i den tredje kampen ligger Norge greit plassert med 9.plass i puljen på 18 lag. DE fem beste går videre. Norges damer tok to fine seiere før det ble et knepent tap for Sverige, og det ga 5 plass så langt. I damenes to grupper går åtte av 18 lag videre.

Mitt eget lag, New Zealand-Open fikk også en grei start med seier fulgt av knepent tap mot Irland, men et klart tap i tredje kamp gjorde at det ble litt under middels første dag. Men det er "early days", stillingen etter første dag er ikke så interessant da noen nasjoner har møttveldig tøffe lag i starten mens andre har spilt mot mer overkommelig motstand.

I første kamp skapte dette spillet stor sving i mange kamper:

Øst hadde en monsterhånd, og da vest hadde til positivt svar på sterk, kunstig 2 kløver var det mange som ikke greide å bremse. Et sterkt, kunstig kløversystem (sterk 1 kløver) ville hjulpet godt her da øst ville fått vite om mye mer (siden N/S ikke har noe å forstyrre med), mens etter standard metoder måtte øst gjette litt mer. Noen havnet i 7 spar! Det var sjanseløst, den kontrakten avhenger av enten K-J dobbel i saks i hjerter, eller at både hjerter- og kløverkutten går. Så hyggelig satt det ikke, så storeslem var helt dødt. Mer interessant var det i 6 spar. Godt over en tredel av parene vant lilleslem, flere av dem etter et relavtiv aggressivt og svært uheldig kløverutspill. Det var flere (bl.a min makker) som prøvde kløver ut da de var redde for at hjerterfargen hos blindemann var sterkere, og at det hastet. Denne gangen var kløver ut behagelig for øst som fikk det tolvte stikket på et sølvfat. Med det mer naturlige ruterutspillet er det også fort gjort å gå bet, men 6 spar ble vunnet flere steder. Syd ble utsatt for fryktelig mange avkast på alle sparene. Der han etter syv runder spar (fem kort igjen) holdt tre kløver og ett kort i hjerter og ett i ruter kunne spillefører ta det siste ruterstikket og hjerter ess, så spille inn syd i kløver for å få kløver opp i saksen til slutt. Hvis syd går ned på kun to kløver kan spillefører simpelthen godspille det tolvte i kløver. Det kan bli mange interessante sluttposser i slike spill alt etter hvordan det sakse, men selvsagt var det mange som gikk bet rett og slett ved å ta hjerterfinessen, en fair sjanse.

Norge-Åpen vant 13 IMP på dette spillet da USA var i 6 spar, mens Norge stoppet i utgang. I Norge-Damer sin kamp ble det bet i 6 spar ved begge bord. Mange steder ble det imidlertid større sving enn i Norge-Åpen sin kamp fordi det ble bet i slem ved ett bord og vunnet slem ved det andre. Det gir hele 17 IMP ut om man sitter på gal side av de resultatene, og det skjedde bla. for mitt lag.

I veteranklassen fikk Norge en tung start, men forhåpentligvis kommer de sterkere utover. I den klassen går jo hele 16 av 24 lag videre, og det er jeg temmelig sikker på at vårt solide veteranlag klarer. 

Det blir spennende å følge mine lag i fortsettelsen. Det holder ikke bare å spille bra fremover hvis man skal ha håp om avansement til knock-out kampene, man må også helst treffe på slike enorme svingspill som dette.