Telling - hvorfor er det så vanskelig?

I dag får dere en artikkel som kanskje er mest for litt uerfarne spillere, men det er grunn til å tro at også endel erfarne spillere har dårlige vaner når det gjelder hvordan de teller kort. Jeg fant inspirasjon til dette blogginnlegget da jeg forleden leste en gammel artikkel av den ungarskfødte australeren Tim Seres, en spiller som var regnet som en av verdens beste på 70 og 80 tallet. Det var morsomt å se at hans syn på dette med telling var nesten identisk med det jeg forsøker å forfekte i opplæringssammenheng. 

Mange opplever at toppspillere ser ut til å så lett få oversikt over fordelingen, og mot slutten av spillene er det ofte som om de spiller med åpne kort. En grunn til at andre sliter med å telle opp og finne fordelingen er for den jevne spiller at det liksom er så mye annet å tenke på enn telling. Toppspillere gjør mange av oppgavene nærmest automatisk. Det kan ha noe med talent å gjøre, men mest handler det nok om at de har gode vaner som gjør arbeidsoppgavene enklere.

Metoden å telle på som vi her skal gå gjennom er stort sett den samme når det gjelder spilleføring som i motspill. Vi vil i denne omgang fokusere på spilleførers måte å tenke/telle på.

Her kan det være mye å hente for de fleste bridgespillere. Det handler om å gjøre ting enkelt, og tilegner man seg de vanene jeg her skal tipse om vil "bridge-livet" bli mye enklere.

For å tilegne seg det riktige tankesettet, start med å tenke i fordelingsmønstre, kombinasjoner av tretten. Allerede med det samme du tar opp din hånd, fastslå fordelingen (for eks. 4-4-3-2, 5-4-3-1, 4-4-4-1 osv), gjerne før du teller honnoørpoengene. Idet du blir vant med denne tenkemåten blir det lettere å tenke slik om enkeltfarger.

Ikke sjelden kan en høre en spiller (eller makkeren hans) som har mistet oversikten i tellingen spørre: "hvorfor er det så vanskelig å telle til tretten"? Vel, det burde kanskje ikke være så vanskelig, den telleoperasjonen er jo egentlig barneskolepensum. Men grunnen til at det går galt av og til er at det telles på en feil og for komplisert måte. Mange teller de kortene som blir spilt (her gikk det fire spar, der gikk det tre spar til osv.) for så å se hvor mange man har igjen selv, og så trekke det fra tallet 13. Dette er en helt unødvendig måte å gjøre det på.

Den beste og enkleste metoden for å få oversikt over en farge er kun å telle motpartens kort. Hvis du for eksempel mangler kun fem kort i en farge sitter den 3-2, 4-1 eller 5-0. Hvis begge motstanderne følger to ganger sitter den 3-2, du behøver ikke telle noen ting. Hvis den ene motspilleren ikke fulgte andre gangen vet du at det sitter 4-1, uten å telle! Det er mye enklere å holde rede på for eksempel fem kort enn å telle alle tretten (for ikke å si alle 52)!

Tips 1: Tenk i fordelingsmønstre, tretten kort (4-4-4-1, 5-3-3-2 osv.).

Tips 2: Tell (eller egentlig registrer) underveis kun de kortene du ikke har selv (de du ikke ser med det samme).

Å telle kun de kortene en ikke ser umiddelbart er faktisk nesten ikke noen telleoperasjon en gang. Du bare fastslår hvor mange du mangler, og da er det så få kort å holde rede på at man bare ser hvor mange ganger begge følger. Hvis du mangler seks kort og har A-K-Q i din syvkorts kombinasjon, så sitter den 3-3 om begge følger på alle tre toppkortene. Og hvis en av dem ikke følger tredje gang satt fargen 4-2. Du trenger altså ikke telle, egentlig. Å venne seg til å "telle" på denne måten sparer deg for mye tid og krefter som kan brukes i andre deler av spillet.

Mange finner det vanskelig å telle alle fargene. Dette kan du i første omgang løse ved å bestemme tidlig i spillet hvilken farge som er den vikigste å holde oversikt over. Det kan være flere farger, og det er alltid viktig å holde rede på trumffargen. Men ikke sjelden dreier det seg om en sidefarge hvor det kan være mulig å få ekstra stikk. Fokuser mest på den i første omgang. Her er et eksempel. 

Dette er ikke et vanskelig spill, men vi tar det med mer for å vise måten å tenke på (og vær trygg, det kommer et par litt mer avanserte spill senere i artikkelen).

 

La oss si du og makker har meldt dere opp i 7 hjerter og får kløver dame ut fra vest.

Merkelig nok finner mange spillere slemspill, og særlig storeslemmer veldig vanskelige og nesten skremmende. Egentlig er sånne kontrakter mye enklere å spille enn for eksempel delkontrakter. I en storeslem er det som oftest tretten eller tolv stikk, og relativt enkelt å se hva som er sjansen for det trettende om ikke kontrakten er nedlegg. Så er det bare å prøve den sjansen (eller de sjansene). I en utgang, eller enda vanskeligere, delkontakt, er det så mye uforutsett som kan skje idet motparten må få komme inn flere ganger, og da er det flere muligheter for å skifte til forskjellige farger, stort eller lite kort osv.. Dette gjør slike spill mye mer uoversiktlige enn slemmer. Og husk, en delkontrakt er like mye verd som en slem om det spilles parturnering!

Her er det ganske enkelt å se at 7 hjerter har bra sjanser. Det er tolv enkle stikk (en kløver kan trumfes hos nord), og det trettende kan komme ved hjelp av en sparfinesse. Men før den eventuelt forsøkes må det sjekkes om ruter sitter 3-3, for om den trettende ruteren står er det ditt trettende stikk, og spar konge kan i så fall være plassert hvor den vil. Du gjør planleggingen og fastslår det er kun en mulig taper, i spar. Men husk at å telle tapere ikke gir noe klart svar på hvor mange stikk det er. Hvis du for eksempel har tre tapere betyr ikke det at du har ti stikk nødvendigvis. Ofte kan det være noe arbeid å gjøre for å få tak i de stikkene. Her er det bare å trumfe en kløver for å komme til tolv. Men det må gjøres før blindemanns trumf tas ut.

Så hvis trumfen sitter 4-0 må kløverstjelingen tas før motstanderens fjerde trumf tas ut. Men la oss si en begge følger i første trumfrunde. Da sitter den 3-1 eller 2-2 (du behøver ikke telle, bare se...). Idet du tar andre runde trumf kaster en av de ett kort i en annen farge så trumfen satt 3-1, og du tar en trumfrunde til. Du behøver kun en trumf til å stjele den lille kløveren med, og den stjelingen kan tas når som helst. Motstanderen som hadde singel trumf måtte kaste ett kort til i tredje trumfrunde. Har du fastslått hvilken farge du skulle fokusere på? Det er ruter. Så idet du tar andre og tredje trumfrunde må de være våken og se om det blir kastet en ruter. Hvis det skjer er det kun fem ruter igjen, og om begge følger to ganger ruter senere er det kun en igjen, fargen går (igjen, du behøver egentlig ikke telle!).Etter uttrumfing forsøker du dine sjanser etter tur. Ruteren først, for du utsetter den sjansen som er fatal om den går galt. Om ruter sitter fordelaktig står resten, hvis ikke forsøkes sparfinessen.

Telling er en viktig del av spilleføringene våre. Planlegging og teknikk er andre ting som må sitte, men telling er utvilsomt viktig for å kunne spille godt.

Her kommer et eksempel på et spill hvor tellingen tidlig gjør at du ser hovedfargen ikke går, men det ordner seg likevel. Og det på en litt avansert måte selv om det mest av alt handler om å få med seg hva de de saker.

Her har du havnet i 7 grand og får spar 10 ut til damen og.esset. Dette er en glimrende storeslem, det eneste som behøves er at ruteren går. Du fastslår at det mangler fem ruter, og om det sitter 3-2 eller knekten singel kan du raskt forlange resten. Dessuten vinnes enkelt om det i andre ruterrunde viser seg at vest har knekten fjerde fra start (øst med singelton må i så fall kaste et annet kort i andre ruterrunde). Sitter det slik spilles syd inn og en markert finesse tas over vests ruter. Her viser det seg imidlertid at øst har ruterstopper. Da er det kun tolv toppstikk (1+4+3+4). Men ikke gi opp! Ofte når man har resten med unntak av ett stikk kan det oppstå en skvis.

Skvis, innspill og slikt er noe mange spillere føler er veldig komplisert. Det kan være det, men ikke sjelden kommer det av seg selv. Man må bare passe på ikke ødelegge overgangene til begge hendene (så her tas ikke den tredje ruterhonnøren) og så følge med hva de kaster. Etter to store ruter tas toppstikkene i hjerter og kløver. Det eneste du behøver å gjøre er å se om spar konge blir kastet slik at spar knekt står, hvis ikke må du spille ruter til slutt. Før det siste sidestikket blir tatt ser det slik ut:

Idet hjerter knekt spilles er øst skviset, han må kaste spar konge eller gi opp ruterholdet. Men det behøver egentlig ikke du tenke på. Det eneste du må gjøre er å ta for spar knekt om han kaster spar konge! Hvis ikke han gjør det spiller du ruter, og her vil da ruteren til slutt plutselig være gående likevel hvis øst valgte å holde spar konge!

Vi tar med et spill til hvor tellingen egentlig er mer "å se" enn faktisk å telle.

Syd er i 6 kløver, en god slem. Å havne i 6 hjerter ville ikke vært helt elendig meldt, men den kontrakten avhenger av 2-2 i hjerter (40 % sjanse). I kløverslemmen er det to sjanser, enten kan hjerteren sitte 2-2, eller sparfargen kan gi fire stikk.

Det kommer ruter ut til stjeling, så tre runder trumf (du slipper altså å telle trumfen, egentlig, du bare fastslår at det mangler fire, og så ser du at øst bare følger en gang, altså 3-1 sits).

For å få ekstra hjertstikk (hvis den fargen sitter 2-2) må det gis bort ett stikk i fargen. Men her vil det være en sjanse med mulig fatalt utfall om du spiller esset og en til, for om det da sitter 3-1 (som her) vil motstanderen ta beten med det samme, og du kunne kanskje vunnet kontrakten enkelt hvis spar var fordelt 3-3. Bedre er det å gi bort en hjerter med det samme, dvs. beholde esset. Sett at øst stikker over hjerter knekt med kongen og spiller spar knekt. Du stikker med esset og tar for hjerter ess. Hvis begge følger står resten (hjerter satt 2-2). Her kaster vest ruter på hjerter ess, og du ser ut til å være avhengig av sparfargen 3-3. Men sparfargen vil sitte 3-3 også mot slutten, så det haster ikke å forsøke den sjansen nå. Som så ofte når det mangler kun ett stikk på å kunne ta resten er det gratis å ta alle toppstikkene først. Syd spilles inn på spar konge, så resten av kløverboka. Det eneste du trenger å følge med på nå er om øst kaster hjerter konge (som du vet han har), for i så fall står hjerter 10 og gir det tolvte stikket. Idet den siste kløveren spilles ser det slik ut:

På kløver 2 kastes hjerter 9 fra nord. Øst har et valg av typen pest eller kolera, han må gi opp sparholdet eller kaste hjerter dame. Selv om du egentlig ikke har peiling på skvis skjønner du at hjerter 10 står om han kaster damen! Hvis han ikke kaster det kortet forsøker du sparen. Hvis den satt 3-3 hele tiden, sitter den 3-3 nå også! Men i dette tilfellet går fargen til slutt selv om den satt 4-2, og du.har gjennomført en ganske automatisk skvis hvor alt du måtte gjøre var å følge med om ett viktig kort (den siste hjerterhonnøren) blir kastet. Hvis du ikke ser det kortet bli kastet prøves den siste av primærsjansene, at sparfargen går.  

Til slutt gjeatntas noen av de viktigste poengene i denne artikkelen: 

1. Fastslå hvilken farge (eller farger) som er viktig å holde rede på (ofte en farge du muligens kan få ekstra stikk i)

2. Vær ekstra våken på om det sakes kort i den "viktige" fargen.

3. Fastslå hvor mange kort som MANGLER i den fargen du skal spille. Tell KUN de kortene som mangler.

4. Alltid tenk på hvor mange kort motspillerne har i en farge, og hvordan de kortene kan være fordelt.

5. Hvis du forsøker å gjøre en full opptelling, tell opp en av motstanderne.

6. Hvis du har funnet ut en av motstandernes fordeling kan du også fastslå den andre motspillerens fordeling. Da kan du av og til faktisk spille med åpne kort mot slutten!