Helgeland Juniorbridgeklubb sin auksjonsturnering gikk av stabelen søndag kveld med fire puljer. I A, B og C spilte 24 par, og i A (Superfinalen) spilte de 24 spillerne (+makkere) som fikk høyest bud i auksjonen. I Pulje D spilte også noen spillere som var auksjonert, men der kunne alle melde seg på. Det ble derfor totalt hele 162 par!

Hele prosjektet med denne auksjonsturneringen til inntekt for juniorbridgen ble en stor suksess,. Det ble imidlertid ikke akkurat noen suksess i selve turneringen for mange velkjente navn, og vi finner flere verdens- og europamestere helt i bunnsjiktet av listene. Det gikk også helt "i skålen" for undertegnede og makker, men det betyr lite denne gangen. 

I superfinalen ble det Tor Eivind Grude (Sømna BK) og Bjarte Midtvedt (Bergen Akademiske) som gikk til topps med 60,56%. Like bak kom Zia (USA) sammen med Elisabeth Sjødal (Nesodden), og på tredjeplass kom Jonas Andersson (Sverige) og Åsmund Stokkeland (Fredrikstad). 

Resultatene for Superfinalen og alle de andre puljene finner du her.

Det ble også laget en utregning for alle puljene samlet. Grude-Midtvedt ble nr. 3 på den listen. Til topps "overall" gikk Jan Aril Olsen-Tor Birkeland (Arendal/Grimstad), og de vant overlegent med 8% mer enn neste par. Meget sterkt. På 2.plass fulgte Mark Thiele (Nederland)-Kristin Olafsson (Lørenskog).

I denne turneringen ble det spilt parturnering, så det kostet flesk og gi motparten mulighet for ekstrastikk med så mange toppspillere som motspillere. Her er et typisk parturneringsspill hvor Tor Eivind Grude lurte til seg ett ekstra stikk mot verdensmester for par for noen år siden, Roy Welland og hans makker.

Det var standard med 3NT over alt, som regel spilt av øst etter åpning med 1NT. Og det var like standard med liten spar i utspill fra syd. Det er greit å prøve tieren, av og til har utspilleren valgt liten i utspill fra Q-J-x-x slik at tieren står. Men nord dekket med knekten. Utspillet (spar 2) tydet på 4-4 i spar, spesielt der N/S brukte fjerde høyeste mot grand. Mange lasjerte likevel første spar (også Grude) og vant andre runde spar med kongen. Så ruter mot hånden. Mot Grude la nord liten og ruter konge vant stikket. Sånn startet det ved mange bord. De fleste fortsatte med ruter til nords ess, og derfra kom mer spar til esset. Nå blir det ni stikk, og idet det niende godspilles kommer syd inn på hjerter ess og tar ett sparstikk (fire motspillstikk). Så de fleste tok stikkene sine og endte opp med akkurat de ni stikkene, og det ga litt under middels til Ø/V. 

Men Grude fant et frekt spill etter første gang ruter. Han var nok ganske sikker på at spar satt 4-4, så det kunne nesten ikke koste å prøve seg med hjerter før ruteren ble godspilt. Så etter en runde ruter spilte han hjerter dame fra hånden. Da blir det også ni stikk om syd tar for esset og spiller spar. Men syd gikk i fella og la liten hjerter. Etter hjerter dame hadde vunnet stikk spilte Grude ruter til nords ess, og han spilte mer spar til østs ess. Mot slutten "sniffet" spillefører hvordan det satt og tok sjansen på kløverfinesse gjennom nord. Da ble dett 2+1+4+3 = 10 stikk, og +630 til Ø/V ga 90,9% i Superfinalen. 

Jeg fikk et julebrev fra trønderen Markus Lund med et par morsomme spill. Og her kommer raskt en advarsel. Markus påpeker selv at om dette er suksesshistorier så var det som skjedde veldig heldig, og spesielt det ene spillet inneholder en aksjon som på ingen måte er å anbefale. Samtidig viser begge spillene at å være aktiv i meldingene ofte kan gi resultater fordi det gjør det vanskelig for motparten.

En aktiv, eller skal vi si overaktiv stil kan dog være et tveegget sverd. Det er fordi det skaper usikkerhet for makker også, og spesielt om han har gode kort vet han ikke hva han skal satse på. Har sperremelderen det han forteller om, eller prøver han bare å gjøre det vanskelig for motparten? En veldig aktiv sperrestil fører nødvendigvis til at det blir et stort intervall for hva det beste en sperremelding kan inneholde, og det verste. Det kan føre til at makkeren til sperremelderen blir usikker og ikke tør være så aktiv selv i det spillet, og i en del tilfeller tør han derfor ikke å tråkke til for å sperre enda mer når han har tilpasning og kunne gjort det. Paradokset blir at makkerparet i de spillene ikke blir aktivt nok fordi en vanlig sperrehånd og åpning ikke blir fulgt opp! Dessuten skaper en «overaktiv» stil nesten alltid sving - begge veier. Man gjør om bridgen til "bingo".

Det jeg prøver å si er IKKE at man skal være passiv. Det jeg mener er at det må være en slags fornuft i «galskapen».

Vel, over til Markus sine historier som han innrømmer er litt preget av at han fortsatt er juniorspiller, og mange juniorspillere har som kjent en tendens til å være litt overaktive – på godt og vondt.

Det første spillet hvor Markus satt N/S spilte han med pappa Børre. Spillet er fra NM Monrad Lag i 2021.

Det startet med svake 2 hjerter fra vest. Nords 3 kløver er ikke helt opplagt, men mange melder inn med slikt selv på tre-trinnet. Hvis det er makker som er sterk i stedet for øst, kan de hende han melder for mye fordi han noe mer for nords innmleding. Så for en innmelding så høyt ville det vært ideelt å ha litt mer. For om makker for eksempel sier 3NT så må man ha stikk hvis hånden ikke har så mange honnørpoeng. Dessuten er det alltid en viss fare for å bli straffedoblet.

Men nord har i alle fall en god kløverfarge, og om det var for eksempel spar ess ved siden av i stedet for Q-J ville 3 kløver vært mer opplagt. Men det "problemet" er kun et problem om makker har gode kort! Hvis det er motparten som har kortene er det fint å få meldt seg på i meldingene med en god farge. Og her var det det Ø/V som egentlig «eide» spillet, men de fikk sannelig ikke melde i fred.

Østs 5 kløver var Exclusion Key Card Blackwood, dvs. han spurte om antall nøkkelkort utenom kløver (fastsetter samtidig hjerter som trumf).

Børre Lund (syd) er ikke juniorspiller, men forstår godt når det lønner seg å være med å melde aktivt! Her sa han 5 ruter, og det var mest for å «ødelegge» for deres Exclusion-opplegg. Samtidig er 5 ruter utspillsdirigerende, og han har en bra plan B, si 6 kløver som trolig er en god stamp. Motparten har i alle fall utgang her, og sannsynligvis slem.

Ø/V var to sterke spillere, men ikke et samspilt makkerpar. Og det var trolig litt uklart hva vests pass som svar på Exclusion betød nå, etter syds melding. Da nord var med en gang til og løftet rutermeldingen (det skal meldes...) ett hakk ble alt bare gjetting for Ø/V.

Det endte med at N/S fikk spille 7 kløver doblet som er en god stamp mot 6 spar/6hjerter, -1100 mot minst 1430 (her 1460). Og som du ser står faktisk storeslem i begge majorfargene med seks stikk i hver majorfarge samt ruter ess.

Siden lagkameratene meldte og vant 7 hjerter ble det et meget pent gevinstspill (+13 IMP).

Er storeslem bra med disse Ø/V-kortene?

Den er ikke elendig, men litt for hardt meldt hvis en vet både øst og vest sine kort. For sparen må jo løse seg.

Beste kontrakt er nok 6 spar eller 6 hjerter spilt av øst slik at ruteren er beskyttet. Det står i 6 hjerter spilt av øst selv om det er en spartaper fordi sparfargen i så fall godspilles og gir avkast for ruter. Og i 6 spar blir det tolv stikk selv med 3-1 i spar, en trumftaper, og hjerteren gir avkast for to ruter hos øst.

I 6 hjerter spilt av vest vil ruter i utspill bete slemmen om sparen sitter slik at det blir en taper (siden ruter konge sitter bak). Men her stod det altså tretten stikk uansett hvem som spiller hva, selv uten noe valg i spar.

Den neste historien er mer av det morsomme slaget. Vel, noen synes kanskje ikke det er så morsomt, og jeg er litt i den gruppen selv om jeg må innrømme jeg er litt delt om det, og trekker på smilebåndet av slikt.

Der og da, spesielt fordi det var i en litt uhøytidelig turnering (romjulsbridge) skapte garantert det som skjedde latter. Likevel, dette er absolutt ikke noe som anbefales selv om det faller litt inn i kategorien «aktive melding skaper trøbbel for motparten». Det er dog så spinnvilt at det burde være 18 årsgrense for denne historien (eller kanskje 25 års grense sånn at kreative juniorspillere ikke får noen flere ville ideer).

Markus forteller at makker var Kristoffer Hegge, også en relativt ung spiller. De var enige om en aktiv stil. Men Hegge er en erfaren spilller, og jeg vet han egentlig generelt sett melder solid, dog uten å være «boring».

Markus forteller:

Giver nord, Ø/V i sonen

Jeg plukket opp denne hånda i 1.hånd, gunstig sone. Dette er en vassekte Yarborough om jeg ikke tar feil. Selv med en aktiv stil er dette selvsagt en hånd man ikke melder noe uansett stil. Fristelsen ble imidlertid for stor, og uten å tenke meg for mye om åpnet jeg.

3 ruter lå i disken foran meg! (Om det skulle bli feil, så kunne jeg unnskylde meg med at jeg må bruke opp junioralderen for det den er verd).

Nestemann doblet, og Hegge løftet til 4 ruter. Nå ville jula være brått over hvis det kom en dobling og pass rundt, tenkte jeg. Og dobling kom fra vest, men da øst tok ut i 4 spar kunne jeg puste lettet ut, det var fortsatt romjul.

Og det ble et riktig gavespill for oss siden det gikk pass rundt på 4 spar og hele spillet så slik ut:

Det stod enkelt i 7 kløver Ø/V, og også lilleslem i spar eller grand er nedlegg. Så dette var en god porsjon flaks.

_____________________________________ 

Dette var to spill med aktive meldinger hvor det gikk bra. Og det er riktig at å være aktiv i meldingene kan gi resultater, men spesielt det siste eksempelet er selvsagt helt hinsides. Anbefalingene herfra er å aldri finne på slikt om det spilles seriøs bridge, det blir for mye «bingo».

Det er dog en hårfin balansegang når det gjelder å finne den beste stilen, mellom det å spille solid, korrekt bridge og det å være aktiv. Hvis man er god i bridge vil det i det lange løp lønne seg å melde og spille solid, det holder. Å finne på ting hele tiden kan kanskje være moro, men da blir det alt for tilfeldig hva som skjer.

Men husk, solid betyr ikke passiv!