"Hindsight is a wonderful thing"

Ja, det er mye lettere å være skråsikker i ettertidens klare lys - også i bridge. 

Når en skriver om norske spillere som har gjort det godt, for eksempel nesten har vunnet en stor turnering og kanskje tapt på målstreken, er det klart at de noen ganger kunne gjort enda mer slik at det hadde blitt seier. Men motparten kunne så godt som alltid ha gjort det bedre på noen spill de også. Så det blir litt spekulasjon. Likevel blir det ofte slik at man fokuserer på enkeltspill, gjerne et av de siste spillene som kunne ført til seier i stedet for andreplass.

Idet det skrives her i bloggen føles det feil å være veldig kritisk til noen som har gjort det skarpt, men så manglet de det lille ekstra. Da blir kanskje journalisten av og til litt for snill mot spillere som normalt ellers får mye ros for å ha spilt godt.

Forleden meldte klagenemda at akkurat det var tilfelle etter en artikkel om den dramatiske avslutningen i Spring Fours i England. Og ja, jeg må nok ta tilbake noe av det jeg sa: «Ingen skal komme å si at det er opplagt hva som er riktig å gjøre her». For et par av klagenemdas aller beste analytikere mener det var opplagt feil å gjøre det som ble gjort.

Spillere på det høyeste nivået får mye hederlig omtale og må derfor tåle kritikk også av og til. Og det tror jeg landslagsspiller Tor Eivind Grude (TEG) tåler. Han og makkeren Erik Berg gjorde det veldig bra i Spring Fours forleden. Men omtalen min av den dramatiske storeslemmen TEG gikk bet i mot slutten av finalen var nok for snill. Det ble 17 IMP i skålen og tapt kamp med 8 IMP, men om det hadde blitt satset på den klart beste spilleplanen vil slemmen være hjemspilt etter få sekunder slik det aktuelt satt.

Den videre gjennomgangen er ganske komplisert (og dekker kanskje ikke alt), men det betydningsfulle spillet er meget interessant.

Grude (øst) var altså i 7 hjerter. Syd som skulle spille ut visste mye om Ø/V sine kort. Han spilte ut en liten kløver. Ved første øyekast – hvis en ser kun på Ø/V sine kort – ser det ut som det må gjettes om det skal tas kløver- eller ruterfinesse. Utspilleren (syd) var Andy Robson, en absolutt toppspiller og en skikkelig luring. Det er klart han kunne godt ha spilt ut unna kløver konge for å sette press på spillefører med det samme. Grude tok kløverfinessen, men da var det en bet i storeslemmen allerede etter første stikk.

Joda, å ta den kappen kunne vært riktig. Men det er en alt for voldsom avgjørelse å ta når det faktisk er veldig gode sjanser senere.

Det kan nemlig ofte vinnes tretten stikk selv uten å ta noen av finessene. Hvis trumfen sitter 3-2 som er en 68% sjanse (bedre enn en finesse som er 50%) står 7 hjerter ved hjelp av Reverse Dummy. Dvs. at den korteste trumfhånden (her vest) gjøres til hovedhånd. Dette er beste spilleplan i dette tilfellet, og en får også med seg en liten ekstra mulighet selv om trumfen som her sitter 4-1.

Utspilles stikkes med esset og en kløver stjeles. I dette tilfellet kommer kløver konge på. Spillefører skifter fot og simpelthen tar ut trumfen. Det blir 5+5+1+2=13 stikk (og gode skvismuligheter om spar sitter 5-1). Men hvis ikke kongen kommer på er reverse dummy beste plan i fortsettelsen.

Merk at det ikke er fare for overstjeling i kløver hvis kløver konge sitter hos syd som spillefører jo var avhengig av da han tok finessen i første stikk. Etter den første stjelingen spilles - om ikke kongen kommer på altså - trumf til bordet og nok en kløverstjeling tas. Så østs siste lille trumf over til vest, og en tredje kløverstjeling tas med det nå single trumfesset. Vest spilles inn i spar og den siste trumfen tas ut (3-2 sits) med vests siste trumf.

Et lite tilleggspoeng som spesielt interersserte kan pusle litt med: Idet den tredje kløverstjelingen tas med det da single trumfesset bør ruter ess spilles før det spilles spar til esset for å ta den siste trumfrunden. Det er det såkalte Vienna Coup - en god og av og til nødvendig teknikk.

Om trumfen altså sitter 3-2 behøves kun at sparen går mot slutten. Men det er tilleggsjanser - skvis.

Det kan være viktig å ta for ruter ess før vest spilles inn mot slutten for eksempel om sluttposisjonen er slik idet vest spiller den tredje og siste runden trumf:

En sparrunde har altså blitt spilt, og hjerter konge spilles. Nord blir med slik sits (nord satt med fem spar fra start) utsatt for en show-up skvis siden han også har ruter konge. På hjerter konge kastes ruter 9 fra øst. Om nord kaster ruter konge står selvsagt vests rutere + tre sparstikk til slutt. Om nord kaster spar prøver spillefører sparen som nå går selv om den satt 5-1 fra start.

Hvis ikke ruter ess tas før vest spilles inn på spar ess blir likevel nord skviset. Men da vet ikke spillefører om han skal kaste ruter 9 og satse på at sparen går, eller kaste en spar (kun riktig om fargen sitter 5-1 og det var en skvis) og satse på at ruter konge kommer på.

Hvis det er syd som har ruter konge og fem spar vil han kunne bli skviset i denne sluttpossen siden ruter ess ble tatt, hvis ikke blir øst skviset før syd. Det kan vel dessuten være en skvis i kløver/spar også, også da må ruter ess tas først. 

Det er klart at med trumfen 4-1 hos en motstander går det ikke bra å gjøre vests trekorts trumf til hovedhånd. Den med fire trumf blir lengst i trumf. Men det sitter 3-2 i 68% av tilfellene. Om syd har kløver konge som kun er en 50% sjanse sitter jo trumfen 3-2 i 68% av de 50%'ene, og i så fall er den risikable kløverfinessen unødvendig.

Slik det satt i England behøvdes imidlertid ingen finesse og heller ingen reverse dummy siden kløver konge ville kommet på allerede idet den første kløveren trumfes. Kløver dame ville blitt godspilt og gitt det trettende stikket, og i så fall ville det blitt "norsk" seier i Spring Fours 2023.

Nå er det på tide å melde seg på til vårens store turnering her til lands, MARIT SVEAAS INTERNATIONAL BRIDGE TOURNAMENT. 

Dette vil foregå på Lillehammer i tiden 18.5.-21.5.

Denne turneringen er både for internasjonale og najsonale elitespillere samt andre turneringspillere. Det er flere kategorier hvor det deles ut flotte premier foruten selve hovedpremieringen. Organisasjonskomiteenes leder Kurt Ove Thomassen meldte dette på Facebridge i dag:

//

Nå begynner det å haste med å melde seg på til Marit Sveaas International Bridge Tournament. Hotellrommene som vi har reservert blir frigjort 5. mai, så etter den datoen kan det bli vanskelig å skaffe seg rom. Nytt i år er formatet med at det spilles to finalepuljer. Om du ikke har anledning til å spille på fredag, kan du bli med i B-finalen på lørdag. (store premier her også).

//

Selve invitasjonen finner du her og turneringssiden hvor du finner alt om turneringen inkludert link til påmelding finner du ved å klikke her.

Erik Berg og Tor Eivind Grude spilte glimrende i Spring Fours i England og var svært nære å vinne den prestisjetunge turneringen med lag DYSON. De ledet før de siste 8 spillene, men kampen mot PLACKETT var meget jevn.

PLACKETT tok over ledelsen da dette dramatiske spillet kom hvor Grude fikk et kjedelig valg, og bommet. Ingen skal komme å si at det er opplagt hva som er riktig å gjøre her.

Øst hadde i meldingene vist 5-5 i majorfargene, og uten at jeg har detaljene i det norske parets system tror jeg øst hadde vist to nøkkelkort og benektet trumf dame før vest avga en storeslemsinvitt (5NT) som øst tok i mot.

Dette er omtrent hva utspilleren (syd) vet, etter at det hadde startet med 1S-2K som normalt er en naturlig melding.

Det tok lang tid før utspillet kom, i alle fall virket det slik under overføringen på BBO. Man kan anta det var en god del spørsmål om betydningen av meldingsforløpet.

Vest spilte ut liten kløver.

Storeslemmen var litt i hardeste laget, men sjanserik. Det ser ut som om det må gjettes om kløverfinessen skal tas, eller gå opp med kløver ess i første stikk og så ta ruterfinesse senere.

Spiller det noen rolle hvem som sitter syd?

Det gjør nok det noen ganger, i praksis.

Syd var Andrew Robson, som i mange tiår har vært en av Englands mest profilerte spillere. Han kan godt ha spilt ut unna kløver konge for å sette spillefører på prøve med det samme.

Spillefører tenkte antagelig omtrent slik, og han bestemte seg for å ta kløverfinessen i stedet for å satse på at nord satt med ruter konge. Men da ble det bet i storeslemmen i aller første stikk:

Du og jeg som ser alle kortene ser raskt at kan 7 hjerter vinnes ved enten å ta ruterfinesse, eller trumfe en kløver og se at kongen kommer på. Det er imidlertid noe helt annet ved bordet...

Og det ble altså en bet, i et spill som ikke vil bli så lett å glemme for det norske paret da man kan si det ble nokså avgjørende for kamputfallet. Ved det andre bordet ble det også meldt 7 hjerter, men der spilte syd ut ruter. Da var spillet kjapt over, tretten stikk på mindre enn tretten sekunder. En bet ved de ene bordet pluss vunnet storeslem ved det andre er verd 17 IMP selv om det er utenfor sonen.

PLACKETT tok nå en bra ledelse, men DYSON kom tilbake mot slutten og var kun 8 IMP bak før kampens siste spill. En sving var nødvendig, men det ble uavgjort spill da begge N/S-parene meldte en bra slem hvor alt var tett foruten sidefargen kløver som bestod av KQ87 mot 10954. Hvis den fargen gir kun en taper står slem. Men det satt A-J-x bak konge-dame, og det var ingen andre muligheter for å bli kvitt kløver. En bet ved begge bord, så å stoppe i utgang i det spillet ville vært godt nok for DYSON. Men det blir etterpåklokskap, det var en bra slem, og den jevne kampen var tapt med 8 IMP.

Nok et sterkt resultat på Tor Eivnd Grude sin bridge-CV

Stadig gode resultater, og Erik Berg er fortsatt i storform

Sur avslutning, men likevel er dette et meget sterkt resultat av det norske paret. Berg var for øvrig på vinnerlaget i Winther Games i Frankrike forleden. Da var han lagkamerat med engelsk-bergenseren Espen Erichsen som i denne finalekampen i England var motstander på vinnerlaget PLACKETT. På vinnerlaget i Spring Fours spilte også svenske Peter Bertheau i tillegg til fire briter.

I den engelske lagturneringen Spring Fours ble det uhyre spennende da lag PLACKETT (med Espen Erichsen) kunne avgjort etter 32 spill mot lag DYSON (E Berg og Grude). 

Reglene for denne finalen er slik at det spilles 4 sett (8 spill i hvert sett), men hvis DYSON leder så langt kan (og vil) PLACKETT som eneste ubeseirede lag tidligere i turneringen forlange 8 spill til.

I det fjerde settet var det mest småspill, men i så jevne kamper ikke de spillene småspill likevel! PLACKETT fikk opp en bitte liten ledelse etter dette tredje siste spillet som er et godt eksempel på akkurat hvor lite som kan være nok i slike kamper:

Der DYSON satt Ø/V ble det åpnet med 1 ruter (øst), syd sa 1 spar og vest meldte 3NT direkte. Der endte det, og spillefører tok raskt de tre essene og syv ruterstikk, DYSON +430.

Der Berg satt syd og Grude nord åpnet Andrew Robson (øst) med 3NT - gambling. Over 3NT gikk det to ganger pass før Grude (nord) meldte 4 hjerter. Det gik pass-pass, men vest var med en gang til i siste hånd: 4NT. Det må jo stå sett fra hans synsvinkel. Da det kom tilbake til Berg meldte han naturlig nok 5 hjerter selv om det var lik sone. Vest doblet.

Forsvaret har fire toppstikk, men det er kun -300 som i så fall er vunnet spill med lagkameratenes +430 . Men siden øst hadde singel kløver kunne de også få seg en stjeling med østs single trumf. Det motspillet ble funnet, og det var +500 til Plackett, 2 IMP. Dermed ledet de med akkurat 2 IMP før det siste spillet. Kampen ville altså vært avgjort med uavgjort i spill nr. 32. Det spillet så slik ut:

Med PLACKETT Ø/V gikk det 3S, nord doblet, og øst sa 4 spar med pass rundt. Siden sparen ikke ble bommet (må spille esset først) ble det tolv stikk slik det sitter da en hjerter kan kastes hos vest på det fjerde kløverstikket.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

En litt merkelig redobling kan man si (?), men det fikk et heldig utfall. N/S var ikke heldige med å være så aktive, og det endte med at de på en måte hjalp Ø/V til slem. Men den må jo stå for at det er uheldig for N/S.

Siden slemmen ble vunnet ga spillet hele 13 IMP til DYSON som gikk opp i ledelsen med 11 IMP og hadde vært vinnere av finalen med "vanlige" regler. Men i Spring Fours bli det da 8 spill til...

Stay tuned...

SPRING FOURS er en av de mest prestisjetunge lagturneringene i England. Flere nordmann har deltatt der borte den siste uken, og noen av dem hang godt med lenge.

Akkurat denne turneringen har noen merkelige regler som gjør at noen av de norske jeg var i kontakt med ikke var helt sikre hvor langt de hadde kommet. Da jeg spurte: "Er det kvartfinale nå" var svaret "Vet, ikke. vi bare møter opp og ser hva som skjer..."

Blant annet har alle lag to "liv", dvs. selv om det er på en måte utslagskamper får man en sjanse til etter et tap. Det er også noen andre ting som gjør at det blir lytt i tynneste lag med folkeskole om man skal følge med...

Uansett, det er bridge som spilles, og Erik Berg og Tor Eivind Grude er på lag DYSON som har kommet seg helt til finalen. To norske i en slik finale er bra! Og som om ikke det er nok spiller engelske-bergenseren Espen Erichsen på motstanderlaget PLACKETT.

Kampen overføres i skrivende stund på RealBridge. Eberg og Grude sitt lag leder etter 24 spill, men det er fortsatt 8 spill til, og muligens enda 8 da PLACKETT er ubeseiret lag og har krav på 40 spill, mener noen. Men reglene er litt uklare... det diskuteres faktisk i chatten på RealBridge akkurat nå om hvordan det egentlig er! Men vi skal rapportere sluttresultatet her i bloggen når det er offisielt.

De spilles i alle fall 8 spills sett. I det tredje settet kom dette spillet godt med for lag DYSON:

Begge lagene var i soneslemmen 6NT uten at motparten hadde meldt. Hvordan spiller du 6NT som vest med spar 7 i utspill fra nord (Grude)?

PLACETT sin spillefører stakk hos vest og spilte hjerter dame. Den gikk rundt til Erik Berg (syd) sin konge, og derfra kom mer spar. Nå var det mange muligheter, men hjerteren satt ikke som han håpet, og det ble en bet siden hele spillet så slik ut:

DYSON + 100

Ved det andre bordet ble 6NT spilt av øst. Der valgte syd et brutalt utspill, kløver 10! Det kunne vært kostbart om nord ikke hadde hatt nieren, men her ødela det i hvert fall ikke forsvarets kløverbeholdning. Spillefører prøvde knekten, nord la damen og øst kongen. Nå gjettet spillefører riktig da han spilte hjerter mot Q-J-9. Syd la kongen, og da ble det enkelt tre hjerterstikk uten å måtte gjette noe i den fargen. Med 4+3+2+2 = 11 sikre var det deretter bare om å gjøre å ikke tro på noen skvisvariant, og heller ta ruterfinesse. Det ble hva DYSON sin spillefører gjordehelt til slutt, og med tre ruterstikk ble det +1440 og 17 IMP inn. Etter det settet ledet DYSON med 10 IMP.

To be continued!

I sjette og siste utslagsrunde i NM for klubblag vant Steinkjer BK 1 overlegent over Klepp 5. Her er et spill fra den kampen:

Syd var giver og N/S i sonen. N/S for Klepp meldte slik:

2 hjerter var fjerde farge krav.

Hvordan ville du ha spilt 6NT etter hjerter 8 i utspill fra vest?

Det er ti sikre stikk og ett stikk kan enkelt godspilles i spar. Mulighetene for det tolvte er å få to sparstikk, eller tre kløverstikk. 

Spillefører startet med spar til kongen som vant stikket. Hvis kongen hadde blitt stukket ville det vært mulig å prøve kløverfinesse med knekten, men det ville også vært visse skvismuligheter. Kløverfinessen er jo en 50% sjanse. Men det er en mulig sparfinesse her også! Den må imidlertid tas i fargens første runde. I stedet for spar til kongen kunne spillefører prøvd tieren og forlagt vunnet slem om tieren vinner stikket, eller krever esset. 

Det koker litt ned til hvilken finesse som bør prøves. Da spillefører altså ikke prøvde sparfinessen ble det bet da hele spillet så slik ut:

Hvilken av de sorte finessen som går bra er tilfeldig. Så det var kanskje litt uheldig å gå bet i 6NT? Vest måtte legge liten spar idet syd spilte spar mot bordet, for tar vest for esset er det tolv sikre stikk.

Det ser ut til å være noen skvissjanser her, men da må sitsene leses perfekt, og det blir uansett litt kronglete med overganger.

Men hvorfor spille 6NT når det er en kjent, god trumftilpasning?

Vel, av og til står 6NT mens det er bet i trumfkontrakten. Men med en ni-korts trumftilpasning og dobbelton kløver på den ene siden (singel spar på den andre) er det ofte slik at det er lettere å få fatt i tolv stikk i trumfkontrakt enn i grand. 

Steinkjers N/S-par meldte 6 ruter. I den kontrakten måtte det bli tolv stikk omtrent uansett spilleplan slik det sitter. Steinkjer noterte +1370, og spillet ga dem 16 IMP på vei mot plass i lagfinalen.

Da er alle finalelagene klare til finalen i NM for klubblag, «LAGFINALEN». Den skal spilles i Kristiansand i tiden 26.5. – 29.5.

Etter tidligere å ha gitt noen ikke særlig heldige forhåndstips om resultater her i bloggen har jeg vært litt forsiktig med det en stund. Men nå er det snart lagfinale, så undertegnede legger igjen hodet på blokka og tipper litt. Her er finalelagene og hva jeg tror de kan klare i finalen:

Studentenes BK 1: Kåre Bogø, Christer Kristoffersen, Åsmund Forfot, Karl Morten Lunna og Jørn Aril Ringseth

De blir mine favoritter i denne finalen. Muligens vil disse fem spillerne ha med seg en forsterkning som sjettemann også? Fire av de fem nevnte spillerne var på vinnerlaget i forrige sesongs NM for klubblag. Historien viser dog at det ikke er lett å vinne to lagfinaler på rad selv om noen dominerende lag har klart det. Antatt plasering: nr. 1 – nr. 3

Heimdal BK 1:  Olav Arve Høyem, Aksel Hornslien, Jørgen Molberg og Jessica Larsson

Kun fire spillere står oppført i den forløpige lagoppstillingen. Det kan kanskje bli med et tredje par på laget, eller en enkelt spiller som femtemann i finalen. Det vil uansett bli et sterkt lag med masse rutine. Undertengede vil bli overrasket om de ikke ender på pallen. Antatt plasering: nr. 1 – nr. 4

TopBridge 1: Jan Mikkelsen, Jon Egil Furunes, Sverre Johnsen, Åsmind Stokkeland, Lasse Aaseng og Tom Johansen

Enda et lag med rutine i bøtter og spann. De bør klare pall-plass i denne finalen. Antatt plasering: nr. 1 – nr. 4

Med andre ord tror undertegnede at de tre nevnte lagene vil stå på pallen etter finalen i Kristiansand. Så blir det opp til de andre lagene å bevise at mine egenskaper som tipper ikke er bra.

Første utfordrer til pallplass blir antagelig:

Kristiansand BK Dette er arrangørens lag. Klubben har et godt utvalg av toppspillere, og de har spilt kvalifisering for å komme med på «hjemmelaget». De som skal spille er: Roald Mæsel, Erik Dahl, Nils Kåre Kvangraven, Geir Brekka, Marianne og Egil Homme. Får arrangørklubben fullklaff kan de vinne finalen, og det vil være overraskende om de ikke kjemper om medalje. Antatt plassering: nr. 2 – nr. 5.

Altså er det fire klare medaljekandidater. Det vil ikke være noen voldsom bombe om ett av de fire andre lagene blander seg inn i medaljekampen. Det av de fire lagene som får flyten kan komme høyt, og det kan bli en sånn finale hvor «alle slår alle». Jeg tror imidlertid at de fire neste lagene havner mellom nr. 4 og 8.

Rubbestadneset: Trond Are Nitter, Jan Kristen Lutro, Rune Wichmann Halvorsen, Simon Eileraas og Helge Svendsen

Dette laget gjorde det skarpt i rundekampene og har vist fin form i det siste. Mulig medalje med absolutt full klaff.

Steinkjer BK: Arnstein Nymoen, Tormod Daling, Rune Kvaran, Bjørn Kvaran og Marcello Palagi

Kom gjennom utslagsrundene på en overbevisende måte. Kan kanskje snuse på medalje, men ender mest sannsynlig på 4. - 5.plass.

Verdal BK:

Geir Enge, Dagfinn Myhre,Lars Tuset, Ole Chr. Nevermo, Knut Jonny Tuset og Astrid Margrethe Grønnesby (korrigert)

Et bra lag, men de havner antagelig omtrent på middels.

Konnerud: Thor Holm, Hans Melby, Per Arvid Andersen, Sverre Nordseth, Wiggo Andersen og Jarle Melby

Dette er også gode og erfarne spillere, men særlig høyere enn middels er ikke sannsynlig.

I det neste innlegget her i bloggen får du et spill fra den siste 6.rundekampen som ble spilt (Steinkjer-Klepp).