I bridge VM i Lyon har Italia et morsomt lag med ungt og gammelt. Den gamle mester Benito Garozzo er med, antagelig en gest fra det italienske bridgeforbundet til den levende legenden nå som Italia er i ferd med å bygge opp et nytt lag. Men Garozzo er nok ikke fremtiden for Italias bridgelandslag, så det blir nok en engangsforeteelse.

Garozzo har så mange medaljer og titler i bridge at han antagelig har kommet ut av tellingen selv. I neste måned fyller han 90 år, men er "still going strong".

Benito Garozzo - den mest meritterte spilleren i VM - og den eldste!

Kveldskampen i går var på papiret en storkamp mellom Italia og Monaco. Dessverre spilte ikke Monaco med Helness-Helgemo i den kampen, og da er Monacos lag i denne turneringen ganske ordinært. Italia tok umiddelbart kommandoen og ledet stort underveis i kampen, men Monaco fikk inn noen IMP mot slutten. Likevel vant Italia med 42-23.

Her er et spill fra kveldskampen hvor det ble interessante avgjørelser i flere kamper.

Garozzo klinket til med 4 hjerter. Over østs dobling synes jeg Allavenas 4 spar er for forsiktig. Slem var opplagt, og ressursene Ø/V har er så gode at det kan være fristende å tenke på storeslem. Men etter en sånn sperreåpning må man vel være fornøyd med å finne slem.

Ved det andre bordet meldte Italias Manno 5 grand i samme situasjon, over østs dobling. Det betyr at han tror det er flere steder som kan være sluttkontrakten. Da nord stampet i 6 hjerter og det gikk pass, pass tilbake til Manno sa han 6 spar. Spilleføringen var en formalitet, tolv stikk og 13 IMP til Italia.

I New Zealands kamp åpnet også syd med 4 hjerter. Unge Matt Brown doblet som vest, en aggressiv melding! Nå hadde Whibley (øst) litt problemer med å unngå storeslem hvor det er umulig å unngå den "dype" rutertaperen. Men han besinnet seg, og de endte i 6 spar, +1430. Ved det andre bordet stampet Cornell-Bach som N/S i 7 hjerter over 6 spar, og det kostet 1100, 8 IMP til New Zealand.