"Tankene mine får du aldri"

Dette er tittelen på Sverre Asmerviks sterke bok fra prostitusjons- og narkotikamiljøet i Oslo, boken utgitt i 1990. Uten sammenligning med ting som forekommer ved bridgebordet, for bridge er jo bare bridge - et spill - og hovedrolleinnehaveren og andre i den nevnte boka led noen fryktelige skjebner. Men under Hainan Bridge Festival poppet den boktittelen likevel inn i hodet mitt på et tidspunkt. Det var etter makker Liam Milne og jeg hadde spilte ganske bra lenge, men så kom et par grusomme spill som selvsagt ble vist direkte på BBO. Forhåpentligvis var det ikke mange som så på, men de som gjorde det må ha lurt på hva vi tenkte på da vi gikk bet i hver vår helt opplagte utgang.

Fra meg får du ikke noe svar på det, bare at selv i mitt aller verste spill tenkte jeg faktisk på noe. I ettertid var hva jeg tenkte på så absurd at ikke forteller det bort. Så: tankene mine får du aldri.

I stedet skal jeg fortelle et spill hvor utspillsavtaler spiller inn, og kanskje kan dette være noe å diskutere med din faste makker?

Spillet kostet oss avansement da vi spilte den andre knock-out kampen i sluttspillet. Vi ledet kampen og hadde en bra liste ved vårt bord, men visste ikke helt at det var så jevnt som det var, for bl.a. var vår -150 mot motpartens 3 ruter med elleve takstikk tapsspill da våre ellers gode lagkamerater hadde spilt feil utgang og gått tre sonebet – 10 IMP ut. En sving på 20 IMP, og om de hadde funnet den riktige utgangen ville vårt stygge minusspill mot slutten av kampen vært uinteressant, kampen ville allerede vært vunnet.

Men det var den ikke, og vårt sving/taps-spill i nest siste spill var kanskje enda enklere å løse?

Makker Liam satt syd og hørte 1 kløver – Presisjon – fra vest til venstre (16+hp), 1 spar fra meg (nord), og dobler som viste minst 5-6 poeng fra øst. Liam løftet til 2 spar, vest sa 3 hjerter, og øst løftet til 4 hjerter. Makker (nord) spiller så ut spar 2 – norsk fordeling. Spillefører forlanger liten fra blindemann og det var Liam sin tur til å spille på et kort.

Hva ville du lagt?

Liam la spar konge. Hvorfor ikke nieren?

Han ville ikke risikerer å gi spillefører null spartaper hvis han satt med A-10, og at makker ikke har spar dame er nokså usannsynlig? Riktignok gjør påspillet av spar konge i første stikk at spillefører kan sette opp ett ekstra sparstikk for knekten om han for eksempel har A-x, og da ville påspill med nieren ha krevd esset. Men vest får i alle fall ikke null spartapere hvis han har akkurat A-10 og syd legger kongen.

Jeg har sympati for Liams valg, og det er en god grunn til at han kan stole på at det ikke var så fælt som det faktisk var:

Magisk sparkombinasjon kan vi kanskje hevde etter dette meldingsforløpet, men det er ingen unnskyldning.

Etter spar 2 ut og kongen fra syd gikk det fort. Spillefører tok også for spar dame før han like etterpå fikk kastet en kløvertaper på den godspilte spar knekt – ti stikk.

Var Liams påspill av kongen feilen? (Hvis han hadde lagt nieren ville jo kontrakten vært dødsdømt)

Hva gikk galt?

Hvis du sier at innmelding med tieren femte er feilen så får du lov å mene det, men mot sterk 1 kløver er strategien vår at vi melder aktivt, spesielt i gunstig sone. Og med brukbar hånd og 5-4 fordeling må meldingen kunne forsvares. Bekymringen med at du ikke ønsker å melde inn med sånn farge fordi makker vil spille ut den fargen (typisk argument er at makker vil spille ut kongen fra K-x) er ikke så stor som fordelen med å gjøre motpartens meldinger unøyaktige. Dessuten er det ganske sannsynlig den sterke hånden blir spillefører uansett, og da har du utspillet selv. Her førte våre meldinger til at de meldte for høyt, men så var det med at vi må også få fatt i beten som er der…

Neida, meldingen er ikke feilen, og ikke syds påspill av kongen heller. Men i slike situasjoner bør det antagelig spilles ut invitt (attitude) i stedet for fordeling, dvs. et lite kort i utspill lover en honnør. Slik det var burde jeg ha spilt ut spar 8, og syd ville aldri gjort feil.

Og det hadde vært nok til å vinne kampen da lagkameratene våre ved det andre bordet hadde +140 i 3 hjerter. En bet ville gitt 6 IMP inn i stedet for 10 IMP ut, hele 16 i sving – mer enn nok til å gå videre. De fleste lagene i sluttspillet var omtrent jevngode. Derfor var det nitrist å ryke ut med liten margin, og å se på at de to lagene som kom til finalen begge var lag vi hadde slått i kvalfiseringen.

"Nære unna", som vi sier på trøndersk, eller "Close but no cigar".