New Zealand hvor jeg bor har gjort det bra i kampen mot covid-19 og er vel som Norge et av landene som har kommet best gjennom pandemien så langt. Her kaller de det post-covid nå, og myndigheten er stolte over at landet har kvittet seg med coronaviruset. Det er imidlertid ikke helt sant, for etter mer enn 20 dager med ingen nye smittetilfeller har det begynte å dukke opp noen smittede. Det er riktignok på grensen/flyplassen, folk som kommer til landet, og de må rett i karantene. Forhåpentligvis vil det ikke  føre til smitte blant folk flest, og landet er nå helt åpent, det meste er normalt bortsett fra den superstrenge grensekontrollen. Bridgeklubbene er i gang som vanlig, og i helgen ble den første store helgeturneringen post-covid avviklet.

I lagturneringen i Wellington deltok 20 lag som er rundt 60-70% av normalt oppmøte, så endel folk er fortsatt forsiktige.

Mot slutten av turneringen kom det noen spill hvor det handlet om å være aggressiv eller ikke. Å være veldig aktiv er jo et tveegget sverd. Av og til presser man motparten ut i kontrakter som står, og med verdier hvor de kanskje ikke ville meldt så høyt om vi hadde tidd stille. Men generelt er det vel riktig å si at å sette press på motparten er bra, da må de gjette.

Soneforholdene var i favør aktive meldinger for N/S, og her er hva øst hadde som fjerdemann til å melde:

Meldingene startet slik:

Hva ville du meldt nå?

Det er kun et valg mellom to meldinger slik jeg ser det, 5 spar eller 6 spar. Det er antagelig for forsiktig å si bare 5 spar, og det blir feil å snakke om "bare 8 honnørpoeng" i slike tilfeller. Sjansen for at det er glimrende tilpasning er stor. Det er klart at hjerteren er en bekymring, men makkeren har doblet på tre-trinnet i faresonen, og sannsynligheten for at han har god dekning for østs tapere er stor, spesielt om han har ingenting i ruter som absolutt er en mulighet. Ved det ene bordet i vår kamp sa øst i denne meldesituasjonen 5 spar som han fikk spille. Det ble for lavt:

Mange ville vel meldt inn 3 grand i stedet for dobler, og da er det kanskje lettere å finne slem. Har du og din faste makker avtalt system etter innmeldingen 3 grand mot en sperreåpning på tre-trinnet?

Jeg tror ikke vest kan kritiseres for at de ikke fant lilleslem her, å legge på til slem vil ofte bli feil selv om vest har litt ekstra. Han må beskytte øst litt, for øst må av og til i slike situasjoner strekke seg litt for å melde.

Lilleslem i spar er glimrende. Slik det satt var det tretten stikk. Trumfen satt 2-1, og etter to runder trumf kunne en hjerter kastes på ruter ess, så A-K i hjerter og hjerter til stjeling. Da er det to sjanser for det trettende, enten 3-3 i hjerter så den fjerde hjerteren blir godspilt og gir kløveravkast, eller at den med fire hjerter og fem kløver (det må være nord) eller QJ10 i kløver (så han er alene om holdet i den fargen) blir skviset idet spillefører etter den nevnte innledningen spiller resten av trumfene. Skvisen kommer i så fall automatisk med to kløver og en hjerter hos vest og tre kløver hos øst til slutt. Om nord hadde fem kløver fra start (alene om den) og fire hjerter fra start vil han ikke kunne klare å holde både tre kløver og en hjerter i trekortsposisjonen. I Wellington satt imidlertid hjerteren 3-3 så det var tretten enkle stikk ved å godspille vests fjerde hjerter.

Selv om trumfen sitter 3-0 er det samme sjanse for tolv stikk som for overstikket når trumfen altså satt 2-1.

Syd hadde åpnet med 3 ruter med disse kortene:

Ganske aggressivt, men absolutt ern grei sperrehånd i gunstig sone.

Ved det andre bordet var syd passiv. Etter pass fra han og 1 sterk kløver fra vest fikk Ø/V melde i fred. Den eneste lyden fra N/S var at syd doblet en rutermelding underveis. Ø/V fant ut omtrent alt om kortene og meldte korrekt 6 spar, +1430, og de vant 13 IMP for det.

Ett par var i storeslem, fire par spilte 6 spar, og resten (halvparten av Ø/V-parene) var kun i utgang.