Det er viktig å ikke gi opp selv om et spill starter dårlig. Dette gjelder både når du er spillefører og motspiller.

Du har vel sikkert hørt denne: "Jeg ga opp etter utspillet".

Her er et bra eksempel fra en treningskamp hvor det var alt for tidlig å kaste inn håndkledet. 

N/S meldte ikke på noen måte dumt her, men de havnet utgangen 4 spar som i utgangspunktet er helt håpløs. Etter 1 ruter – 1 hjerter og 1 spar fra åpneren inviterte nord til utgang med sine 11 poeng. Syd hadde 14, riktignok noen rustne kløverhonnører, men fin ruterfarge. Så han la på til 4 spar.

Der er det som du ser to sikre trumftapere og to tapere i hjerter, og det kan ofte være en tredje trumftaper også. Ideelt burde de spilt 2 spar! Eller, når man ser alle kortene kunne de vært i 3NT. Det er ikke lett å finne med 4-4 tilpasning i en majorfarge og en dobbelton på den ene siden, to dobbeltoner på den andre. Men i grandkontrakt er det åtte toppstikk i minorfargene og må bli ett stikk til - det niende - i enten hjerter eller spar.

Selv om det er bet rett ned i 4 spar er som kjent ikke spillet over før det er over! Vest skulle spille ut og kan ikke kritiseres for å spille ut kløver 10. Da fikk spillefører en sjanse til å bli kvitt en hjerter, og han tok runder kløver med det samme, fra syd forsvant en hjerter. Det lysnet litt.

Så trumf fra nord, og trumfen satt jo snilt. Det ser et lite øyeblikk ut som om det etter denne starten kan bli kun to trumftapere og en taper i hjerter.

Øst var frustrert over makkeren som hadde bommet utspillet. Det er da det er fort å følge opp med en feil, men det er ikke alltid over selv etter et uheldig utspill!

Utspill er temmelig tilfelidig. En utspillsbom kan ikke så ofte kalles feil, og det kan godt være utspillerens makker som blir avgjørende senere. Etter den uheldige starten for motspillerne stakk øst den første sparen, og med et misfornøyd grynt tok han for den andre trumfhonnøren før han fridde seg med ruter. Dermed kunne syd ta ut vests siste trumf med damen og forlange resten, ti stikk og +620.

«Men…», prøvde vest.

Øst avbrøt og sa: «Jeg ga opp etter det elendige utspillet ditt».

Men at Ø/V fikk dette svake resultatet var 100% den småsure spilleren på østs sin plass sin skyld. For kontrakten var bet selv etter den starten, på to forskjellige måter. Man må spille «til fløyta går»!

Idet øst er inne på sin første trumfhonnør kan han se at om vest har ruterstikk kommer det til dem uansett på et tidspunkt. Hvis de har ett hjerterstikk nå så har de det nå eller senere, men om de skal kunne bete 4 spar med kun ett stikk i hjerter og trolig ingen ruterstikk må de få mer enn to trumfstikk.

Betevariant 1: Øst bør skifte til hjerter mens han har trumfesset i behold. Vest stikker med kongen og kan fortsette med hjerter til knekten, esset og stjeling. Spillefører går antagelig over på ruter knekt og spiller trumf. Øst vinner det stikket og kan spille nok en hjerter som gir trumfhøyning for spar knekt. Forsvaret går ett stikk i hjerter og tre i trumf - en bet

(Øst kan også spille hjerter ess og nok en hjerter idet han er inne på den første trumfhonnøren.)

Betevariant 2: Dette er vel den mest elegante betevarianten. Idet øst er inne på trumfesset spiller han hjerter til vest sin konge. Vest kan i stedet for å spille nok en hjerter også fortsette med en fjerde runde kløver til trippelrenons! Da må øst trumfe med esset idet disse trumfene er igjen:

Vest som er den eneste som har igjen kløver spiller altså en fjerde runde kløver, og øst trumfer med esset! Spillefører kan bare sitte å se på. Da blir vest sittende med J-3 bak syds Q-10 i trumf, og vest har plutselig sikkert trumfstikk, forsvarets fjerde stikk.

Vests sitt utspill (kløver 10) var helt naturlig. Med åpne kort går det dog an å få tak i to bet i 4 spar med hjerter konge i utspill. Forsvaret tar to stikk i den fargen, og en tredje runde hjerter gir vest trumfhøyning for knekten. I tillegg til de to hjerterstikkene Ø/V i så fall får med seg får de tre trumfstikk.