Finalen i NM for klubblag er ferdigspilt, og Bergen Akademiske BK vant i år som i fjor. De spilte med samme mannskap i årets finale: Christian Bakke, Thomas Charlsen, Ole Berset og Bjørn Olav Ekren.

Norgesmestrene: Charlsen, Ekren, Berset og Bakke 

(bildet er fra bulletinen under fjorårets finale, men etter kun ett covid-år har de vel ikke blitt så veldig mye gamlere...?)

Det ble en spennende avslutning på søndag da siste kamp ble spilt. Det skjedde etter at det ble arrangert bankett lørdag på «Dampen» i Oslo. Banketten var etter rapportene en braksuksess med god mat (kokk), grilling, pianospilling og sang. I disse covid-tider er slikt supert for bridgefolket, en velfortjent og sårt tiltrengt oppmuntring. Men søndag morgen var det opp for å spille avslutningskampen.

Sunndalsøra BK var på forhånd en av medaljekandidatene i årets lagfinale. Alle de åtte lagene var for så vidt sterke nok til å ha ambisjoner om medalje, men likevel ble ikke rekkefølgen til slutt veldig overraskende. Det var kanskje litt overraskende at Sunndalsøra lå på topp før siste kamp med så god margin at de kunne sikret gull i mesterskapet selv med et lite tap i siste kamp. Og selv om det ble et større tap for lederlaget måtte en av utfordrerne få til en stor seier for å gå forbi.

Både Bergen Akademiske, Studentenes og TopBridge vant sine avslutningskamper klart. Bergen var nær full pott, og da måtte Sunndalsøra få fatt i 8-9 VP for å holde seg foran, et knepent tap ville holde. Deres eneste tap så langt i turneringen var med slike sifre, mot nettopp Bergen Ak. Men Stavanger BK (nr. 5 til slutt) ga sunndalingene kamp og lederlaget virket ikke så solid som tidligere i turneringen. Da andre halvrunde startet hadde Bergen Ak overtatt ledelsen. De var i ferd med å knuse sin motstander Sortland. Sortland ga imdilertid bedre motstand i begynnelsen av andre halvrunde, og samtidig fikk Sunndalsøra inn noen pluss-spill. Midtveis i runden lå de to lagene nesten helt likt, og på et tidspunkt var Sunndalsøra bitte litt foran igjen. Men mot slutten ble det en del IMP inn for Bergen samtidig som Sunndalsøra tapte terreng.

Til slutt var Bergen Ak 4,17 VP foran.

God spilling av Rogeir Paulsen, men det holdt "bare" til sølv

Sunndalsøra ble nr. 2, og selv om også sølvmedaljen var litt i fare mot slutten. De måtte hatt over 20 IMP til for å vinne, selvsagt noe mindre om det hadde blitt litt endring i den andre kampen. Så det lå og vippet en stund.

Man må føle med sunndalingene. Ulf Tundal har en haug med NM-titler. Roar Voll var med på klubbens vinnerlag i 2018. Men Jan Roger Strømsvåg («Festus») og Rogeir Paulsen har ikke vunnet lagfinalen før, og stort nærmere går det nesten ikke an å komme. "Sølv er nederlag" sa legendariske Kupper'n. Men er det alltid det? Jeg vil tro at sølvlaget ville vært fornøyd med den plasseringen hvis de hadde blitt tilbudt det på forhånd, men når det skjedde slik som det gjorde må det være bittert.

Gullmedaljen glapp, men Jan Roger "Festus" Strømsvåg er alltid like blid

Bergen Akademiske var de flestes favorittlag på forhånd. De var overlegne med samme mannskap i fjorårets finale. Selv om de slet litt mer i år viste de klasse mot slutten.

Studentenes BK og TopBridge var også i aller høyeste grad med i medaljekampen og med litt annet resultat i Bergen sin kamp også med i gullkampen selv om den mot slutten i realiteten stod mellom lagene som til slutt tok gull og sølv. Men både Studentene og TopBridge kunne godt ha kapret sølv. Studentenes som til slutt ble nr. 3 var kun 0,7 VP bak Sunndalsøra, og TopBridge på den triste 4.plassen kun 1,2 VP bak Studentenes BK.

På trondheimslagets bronselag spilte Kristoffer Hegge, Håkon Otieno Kippe, Lars Arthur Johansen, Tor Eivind Grude, Sverre Johan Aal og Petter Aulid Eide.

Best på butleren i årets finale ble Tor Helness-Martin Andresen (TopBridge).

Alle resultatene finner du her, og mer informasjon om det avsluttede mesterskapet på NM-siden, her. Dessuten finner du noen spill på Norsk Bridgepresse sin blogg, her.

Fra avslutningen av mesterskapet tar vi med dette spillet hvor Christian Bakke var den eneste som vant utgang.

Østs dobling viste spar, og vests dobling trekorts spar.

I Sunndalsøra mot Stavanger var det blitt kritisk nå for laget som kunne vinne gull. Etter å ha tapt ledelsen måtte de med fem spill igjen få inn noen pluss-spill. Dette var en mulighet. Voll skulle spille 4 hjerter, og det handlet slik motspillet gikk først og fremst om trumffargen. Spar 10 kom ut til esset, og vest fortsatte med spar 8.

Vanlig spill med slik trumf er esset og liten til damen. Det er plass til hjerter konge hos øst. Et alternativ er å spille på kongen hos vest, og at den er dobbel (må spille esset og liten fra begge hender). Det er imidlertid en tredje variant som ville lyktes i dette tilfellet, intrafinesse!

Voll spilte hjerter ess og mer hjerter, og det kan neppe kritiseres med den informasjon han hadde. Men da ble det to hjertertapere, en rutertaper og en spartaper - en bet.

Ved det andre bordet fikk Strømsvåg-Paulsen som Ø/V, og det ble en bet. Spillet ga derfor - 4 IMP, mens om 4 hjerter hadde blitt «tryllet» hjem ville det blitt + 9 IMP. Det ville imidlertid ikke vært nok til gull selv om de da ville vært ubehagelig nære vinnerlaget.

Og for vinnerlaget «tryllet» Bakke hjem 4 hjerter, dog med litt annen informasjon. Underveis hadde Ø/V meldt og støttet ruter, og over 3 hjerter foreslo vest 3NT.

Da Bakke til slutt var i 4 hjerter fikk han motspillet han trengte for å vinne kontrakten. For Ø/V kan bete 4 hjerter for egen maskin med spar 10 i utspill som øst valgte. Vest vinner med spar ess og kan skifte til sin single kløver. Så sørger vest for å komme seg inn i trumf mens han fortsatt har en trumf, og han kan spille inn øst i ruter for å få kløver til stjeling, betestikket. Men vest vant med spar ess og tok for ruter ess. Da var forbindelsen brutt mellom øst og vest, og det handlet om trumfvalget.

Bakke plasserte kortene riktig og spilte på intrafinessen siden vest måtte ha trumfkongen på grunn av sin 3NT-melding underveis.

Da Bakke kom inn i tredje stikk spilte han liten trumf fra nord og la nieren fra syd. Vest stakk med knekten. Idet spillefører var inne igjen hos syd dro han hjerter dame som tok med seg kongen og østs tier – kun en trumfaper!

En verdig avslutning for en verdig norgesmester, og det er det ingen tvil om at de tre andre på vinnerlaget også er.