Det er ikke alltid feigt å gi seg…

I KO-kamper under mesterskapene er det ikke uvanlig at det ene laget gir seg, og det er helt lovlig. Det skjer imdlertid normalt kun om det i praksis er helt umulig å hente inn motpartens ledelse. Hva som er umulig kan av og til diskuteres. Det avhenger selvsagt av om det hvor stor motpartens ledelse er og hvor mange spill det er igjen. Er det realistisk å snu dette?

Da Norge tapte enda mer terreng i semifinalen mot bunnsolide Nederland i det fjerde av i alt seks 16-spills sett var det egentlig over og ikke lenger mulig å vinne kampen. Å tro på det ville vært bare tull. Nederlands ledelse var på 143 IMP, og selv om det var 32 spill igjen kan det skje at nederlenderne gir bort så mye, det er å mindre sannsynlig enn at det snør oppover i Sahara, eller noe i den retningen.

Da var det en mye bedre avgjørelse å ta ettermiddagen som en hviledag, for det er jo en viktig kamp i morgen, bronsekampen.

"Kaste inn håndkledet" var helt logisk. Å være ferdig med bridgen midt på dagen kan være en stor fordel i kampen om medalje i morgen. Den kampen blir enten mot USA 1 eller Polen. I øyeblikket, med 25 spill igjen å spille i USA 1 mot Polen har polakkene ledelsen med 27 IMP. Alle vet imidlertid hvor farlig amerikanerne er, spesielt mot slutten av sånne kamper, så dette kan fortsatt gå begge veier.

I de to siste settene spiller USA 1 som vanlig med de to kanonparene sine, Meckstroth-Rodwell og Levin-Weinstein.

Hvem ønsker Norge seg i bronsekampen?

Mange husker at Norge fikk til en av sine knallkamper nettopp mot USA 1 i kvalifiseringen. Amerikanerne ble knust, Norge vant med hele 51 IMP. Bronsefinalen vil imidlertid bli en helt ny affære, og spilles over mange flere spill en kvalifiseringskampene.

I forrige innlegg her i bloggen kalte jeg Nederland for et lag uten noen svakheter. USA 1 har en svakhet, sponsoren Nick Nickell som ikke er i nærheten av nivået til verken sine lagkamerater eller de norske spillerne.

Skulle det bli Polen som blir motstander i bronsekampen har de det lille psykologiske overtaket før kampen siden de påførte Norge ett av deres få store tap, polakkene vant med 38 IMP.

Det kan vel uansett bli hipp som happ hvem det er best å møte. Kanskje kan det være et lite poeng at amerikanerne muligens ikke er så sultne på bronsemedalje som polakkene er. Disse amerikanerne har jo premieskapet proppfullt av medaljer, og noen av de få spillerne i verden som har det hevder at en bronsekamp er bare tull når man har tapt en semifinale.

Det tror jeg neppe verken de norske eller de polske spillerne mener. Og å være så blasert er vel heller tull, men kanskje litt naturlig for de få det gjelder?

Etter min mening er det en kjempeforskjell på å bli nr. 4 og det å kunne få gå opp på pallen og hente en medalje. Så de norske spillerne vil nok være topp motiverte foran morgendagens kamp som selvsagt blir overført på BBO. Det er tolv år siden sist Norge vant en medalje i Bermuda Bowl, så tiden er så absolutt overmoden for det.

HEIA NORGE!