Suksess i Moskva for Aa-Livgård
SLAVA Cup i Moskva er en minneturnering for den populære russiske bridgespilleren Slava Grinuk som døde for tyve år siden, bare 29 år gammel.
Årets turnering foregikk over tre dager i helgen, og det deltok 62 par, en rekke av dem sterke, internasjonale par.
To norske par deltok, Christer Kristoffersen-Erik Berg og Allan Livgård-Terje Aa.
Christer og Erik spilte noe over middels og endte som nr. 25. Allan og Terje spilte knallsterkt og hadde god flyt selv om den siste flaksen som kunne bragt dem helt til topps manglet. De ble nr. 2, men det manglet sannelig ikke mye på at de vant turneringen.
Vinnere ble islendingene Jon Baldursson og Sigurbjorn Haraldsson. På 3.plass kom russiske Matushko-Kokhlov.
Livgård forteller om et på alle måter flott organisert arrangement. Det er en hjemmeside for Slava Cup 2019 hvor du finner bulletiner, alle resultater for alle par og annen informasjon. Den finner du her.
Turneringen ble spilt som IMP-par (din score sees mot datumscoren, dvs. gjennomsnittet av scorene fra alle bordene). Poengene som ble vunnet eller tapt i hver kamp ble omgjort til VP. Det var mulig å vinne 60-0 hvis du vant med 30 IMP, men det ble ikke delt ut mer enn 60 VP selv om kampen ble vunnet med mer enn 30. For Livgård-Aa skjedde det to ganger, og de impene som ikke ga uttelling fra de to kampene ville vært kjærkomne i sluttregnskapet om reglene hadde vært annerledes!
Flott innsats av Allan og Terje i SLAVA CUP!
Vi tar med et par norske gladspill fra Moskva:
Det første spillet skjedde i kampen mot det islandske vinnerparet, en kamp det norske paret tapte. Noen få IMP til i den kampen og det ville blitt seier til slutt. Men de vant i alle fall dette spillet som viser hvor viktig det er å kjenne til motparten og deres meldestil.
Livgård fikk bra dreisen på det i 3 grand etter at han hadde åpnet i fjerde hånd med en 14-16(7) grand og Terje sa 3 grand direkte.
At ingen hadde åpnet før han fikk betydning for spilleføringen. Syd spilte ut spar ess og skiftet til hjerter som gikk til damen, kongen og esset. Nå så det ut som om syd hadde nettopp AKJ-femte i spar, og siden det islandske paret med sitt Presisjon-system ofte åpner med 10-11 poeng mente Livgård det var mest sannsynlig syd ikke hadde noen av damene i minorfargene. I tredje stikk spilte han kløver knekt til esset og kløver 9 tilbake i den hensikt å ta finessen over nord. Da damen kom på vant kongen stikket, så kløver 4 til femmeren før ruter knekt fikk seile rundt. Så ruter til esset og kløver 3 til bordets kløver 8 før ruterstikkene ordnet saken. Da den fargen satt 3-3 ble det ni stikk, +600.
Merk at Livgård ikke fikk for den femte kløveren. Men om han tar fem kløverstikk blir det kun åtte stikk (0+1+2+5). Merk også at han måtte spille kløver 9 i fargens andre runde i tilfelle nord hadde kløver dame tredje, slik at han ville sikre seg to inntak til vest for både å ta ruterfinessen og hente ruterstikkene.
Kun seks av de i alt 31 Ø/V-parene vant 3 grand, og nordmennene vant 11 IMP på spillet.
Spiller du med Ekrens 2 ruter?
Den åpningen viser som du antagelig vet begge major og under åpning. Det er en konvensjon som skaper svingspill, på godt og vondt for de som benytter seg av den.
Ekrens 2 ruter oppstod i Norge på 90-tallet, og den offisielle «oppfinneren» er Bjørn Olav Ekren.
Det kan være vanskelig å spille mot Ekrens 2 ruter, og i begynnelsen fikk de som brukte den mange ganske lettkjøpte poeng. Så begynte motstanderne å finne ut hvordan spille mot denne konvensjonen, og da ble det kostbart litt for ofte for 2 ruteråpneren og hans makker. Det er åpenbart at Ekrens har mer for seg i et felt som ikke er så sterkt da man der oftere slipper unna selv om man kunne blitt «korsfestet». Det ble etter hvert til at mange nordmenn sluttet å bruke konvensjonen som likevel hadde fått en viss popularitet internasjonalt. En møter av og til utenlandske par som bruker Ekrens 2 ruter (eller Ekrens 2 hjerter), men ikke så mange norske par.
Her skal du se hvordan Aa-Livgård «henrettet» et russisk par som benytter seg av den opprinnlig norske konvensjon.
Med Aa som vest og Livgård øst åpnet syd med 2 ruter etter pass fra øst i første hånd. Syd viste altså begge major og under åpning. Aa doblet, og det viser for dem normalt minst 3-3 i major og gode kort, eller sterkere kort hvor det ikke behøver å være så mange kort i major.
Nord sa 2 spar, og Allan straffedoblet! Enten ville N/S være på syv-korts spartilpasning med nokså begrensede verdier, eller vest var sterkere. Og det er ikke så sannsynlig N/S har ni trumf til sammen da de som svarer på makkerens Ekrens med mange trumf har en tendens til å sperre med 3 i majorfargen veldig ofte. Så straffedoblingen - om enn noe frisk - har en stor oppside.
Ingen hadde noe å tilføye, og mot 2 spar doblet spilte Livgård ut trumf. Det er veldig ofte riktig i slike tilfeller hvor egen side har majoriteten av honnørpoengene. Hvis spillefører skal kunne få særlig mange stikk må han få utnyttet trumfene til stjelinger, og trumfutspill forhindrer det.
Utspillet gikk til kongen og esset fulgt av liten kløver fra vest til østs tier. Derfra kom nok en trumf, og spillefører tok finessen med tieren (husk øst hadde straffedoblet). Da ramlet taket i hodet på spillefører. Aa tok nå for to store hjerter og ga øst en hjerterstjeling i fargens tredje runde idet spillefører kastet en ruter fra nord. Det hjelper ikke spillefører å stjele med spar 9, for det er ikke noe inntak til syds hånd for å ta ut trumfen. Så om spillefører trumfer med nieren får øst sin hjerterstjeling like etterpå, idet forsvaret kommer inn igjen.
Etter dette fortsatte bare forsvaret med kløver til esset og mer kløver som presset spillefører inn. Han måtte til slutt spille ruteren selv og da ble det to rutertapere også. Idet røyken hadde lagt seg var dette fire doblede bet utenfor sonen, +800 til Norge!
Spillet ga 12 IMP til «the good guys».
Kun noen få Ø/V par hadde funnet 3 grand. I den kontrakten ser det vanskelig ut med spar konge i utspill. Men om kløveren tippes og spilles for fire stikk vil syd få alvorlige problemer i de to siste kløverrundene. Altså kan 3 grand vinnes, men det må gjettes bra. Syd må holde tre hjerter og kan følgelig kaste en. Så må han i fjerde kløverrunde enten gi slipp på en spar eller en ruter. Hvis han kaster ruter kan ruter dame spilles fra vest, og det ruller opp den fargen, knekten faller! Og om syd kaster en spar har han ikke lenger nok motspillstikk til å bete 3 grand. Men spillefører må gjette. Syd kunne jo godt ha utstyrt seg med K-x i ruter i stedet, og dermed ha blanket ruter konge…
Livgård-Aa slapp imidlertid utfordringen med å spille 3 grand som uansett ville gitt halvparten så stor score (+400) om den vinnes, for de fikk lov å spille mot Ekrens 2 ruter!
Legg til kommentar