"Nu går alt så meget bedre"

Kåre Willochs påstand en gang i tiden kan godt brukes for å beskrive hva som skjedde for mitt lag New Zealand den andre spilledagen i Asia Pacific Bridge Championship (ABPF) etter at vi fikk en trøkk-17 i starten av turneringen mot erkefineden Australia.

I en litt halvrusten morgenkamp av makker og undertegnede hadde vi veldig gode lagkamerater, og det ble seier med 15,06 – 4.94 VP mot India. I neste kamp ble Thailand feid av bordet med nesten full pott og i kveldskampen mot Chinese Taipei (Taiwan) endte det uavgjort. I morgenkampen torsdag ble det imidlertid et knepent tap mot China Hong Kong, men lagene foran på listen tapte også. Så det har jevnet seg ut, alle slår alle, og vi ligger på 4.plass.

Det var i mellomkampen onsdag det svingte ordentlig for Kiwi-laget. Min rapport i går handlet om et par av spillene (av flere) hvor det meste skar seg for «Ginger Helgemo» som enkelte kaller han, 24 åringen Matt Brown. I kampen mot Thailand gikk han og makkeren Michael Whibley mer eller mindre på vannet i en lang periode.

Meldingene gikk omtrent slik som i NZ-senior sin BBO-overførte kamp ved veldig mange bord, og et vanlig resultat var +680 til Ø/V.

Whibley-Brown var et av få par som kom seg i 6 spar som ikke er lett å melde når syd åpner med 4 hjerter. Vest doblet, og øst sa 4 spar. Da det kom tilbake til nord sa han 5 hjerter, og når nå Brown nå sa 5 spar som øst la Whibley på til lilleslem, og nord doblet.

Spilleføringen var omtrent en formalitet, tre hjertere kunne stjeles hos vest, og N/S fikk kun for ruter konge. Pluss 1660 ga 14 IMP mot 680 ved det andre bordet. Senere i dette settet kom de to slemmer til Ø/V, en v dem en ganske hardmelt storeslem som Whibley-Brown meldte, og to fine slemmer N/S. Thailand bommet på det meste og måtte ta til takke med 0,09VP.