SCORWAY og DE BOTTON møttes i finalen i Kjøbenhavn fredag. Begge de lagene har norske spillere. SCORWAY hele fem, Boye Brogeland, Christian Bakke, Nils Kåre Kvangraven, Øyvind Saur og Geir Brekka. De hadde med seg Steve Levinson og Barnet Shenking.

På DE BOTTON spiller Thomas Charlsen, og vi regner vel med Thor Erik Hoftaniska og (litt) Arthur Malinowski også når vi skal være litt sjåvinistiske. I tillegg til dem spilte engelske Janet De Botton, Tom Townsend og David Bakshi på laget.

DE BOTTON slo danske PHARMASERVICE i semifinalen i en ganske jevn kamp som ble litt jevnere pga. at danskene som vinnere av kvalik'en hadde carry-over.

I semifinalen mellom BLACK og SCORWAY ble det veldig jevnt. Førstnevnte ledet ved halvtid, men SCORWAY kjempet seg forbi og vant til slutt med 4 IMP. 

Finalen ble også ganske jevn, men SCORWAY hadde hele tiden kommandoen og vant til slutt med 31 IMP.

Her er et spill som gikk i vinnerlagets favør. Spørsmålet er her: Hvilken kontrakt ville du likt å spille? 

Det er vel ingen tvil om at 6 kløver er meget bra. En ruter kan kastes fra syds hånd på nord andre sparhonnør. Så 6 kløver vinnes om ikke det kommer hjerter ut til esset og hjerter til stjeling (4-1 i hjerter).

Hva med 6 hjerter? 

Det er også en god slem som normalt vinnes om ikke det kommer singelton kløver ut og den som har trumfesset kan gi makkeren kløver til stjeling.

Slik det satt var det mulig å bete 6 hjerter, men ikke 6 kløver.

I meldingene er det dog ikke alltid så enkelt å diagnostisere alt, noen ganger forstyrret av motmeldinger også. I dette tilfellet stoppet SCORWAYs N/S i 4 hjerter og vant tolv stikk, +680. Det er et sånt resultat som kan slå begge veier. Spillet tapes stort om de er i 6 kløver ved det andre bordet, eller om Ø/V ikke finner kløverstjelingen. På den annen side vinnes spillet stort om de er i slem og går bet ved det andre bordet.

Ved to av bordene i plasseringskampene ble nord spillefører i 6 hjerter, og da kom ruter ut fra øst - tolv stikk. Men i finalen kom DE BOTTONs N/S i 6 hjerter spilt av syd. Da kom kløver 7 i utspill. Øst stakk seg raskt inn på hjerter ess og ga kløver til stjeling. Dermed ble det 13 IMP til SCORWAY. Å vinne slike marginale, litt tilfeldige spill hjelper på i jevne kamper. 

Her er et spill fra WBT MASTERS i Kjøbenhavn. Det er en mildt sagt knallhard utgang, og det er et fint lite motspillspoeng også. Slik kortene satt fordelt ville imidlertid utgangen føket hjem uansett.

Først en meldesituasjon hvor det handler om stil. 

Giver nord. N/S i sonen

                  NORD

Etter pass fra nord åpner øst med 1 spar før syd melder inn en sterk NT. Vest høyner til 2 spar, og det er din tur.

De fleste vil vel passe med kun 4 poeng, men det er klart at N/S godt kan ha en spillbar kontrakt her om syd har en farge. Kun om syd har fordelingen 4 spar - 3-3-3 blir det feil å aksjonere med dobler som de fleste spiller som "take out" i denne situasjonen. 

Bakke - Brogeland satt N/S, og det er som kjent et par det ikke er enkelt å spille mot.

Chrstian Bakke doblet. Mange vil doble her bare om de har litt mer enn dette, slik at utgang er mulig. Jeg er ikke helt sikker på Bakke-Brogeland sin definisjon, men mener at Brogeland en gang sa til meg at i hans makkerskap spiller de det slik at grandmelderen veldig sjelden går i utgang etter en slik dobling fra svareren, og at det er svareren som med en rundt en 8-poenger som må ta den avgjørelsen. Dette for å få meg seg de fine delkontraktene det noen ganger kan være selv om svarhånden ikke er så sterk, men har fin fordeling, og ikke for ofte la motparten spille en billig 2 spar. Med en slik stil blir det litt mer komfortabelt å doble med tynne blader, for grandmelderen vil for eksempel normalt ikke hoppe til 3NT. 

I dette tilfellet hadde imidlertid Brogeland helt perfekte kort for hjerterkontrakt og hoppet til 4 hjerter. Jeg tviler på at Bakke var veldig bekymret, for de sparsomme verdiene han hadde var bra i hjerterkontrakt, selv om om han nok kunne tenkt seg å ha noe småtteri tillegg til hva han la ned som blindemann. 

Med kun ett poeng i spar hvor nord må ha singelton, og perfekte honnører for hjerterkontrakt spratt Brogeland altså til 4 hjerter.

Vest spilte ut trumf til østs ess fulgt av trumf dame. Spillefører stakk og spilte ruter til esset og spar mot hånden. Øst tok for esset og spilte kløver. Nå kunne Brogeland komfortabelt trumfe en spar, spille ruter til kongen og trumfe en spar til. Så spilte han seg over til syds hånd og kunne ta ut vests siste trumf. To trumfstikk hos nord var sikret, det var tre trumfstikk på hånden, så dette ble en massiv sonetugang til notering. Ved det andre bordet var ikke unaturlig kontrakten 1NT spilt av syd. 

Merk et fint og instruktivt poeng i motspillet her. Idet øst spiller trumf dame til syds konge i andre stikk kan vest legge tieren som Lavinthal (høyt kort: jeg har noe i høyeste rangerte farge). Idet det spilles spar fra bordet kan i så fall øst legge liten, og vest får komme inn så han kan spille en tredje runde trumf. Da blir det kun en sparstjeling hos nord. Men det ordner seg likevel fordi kløveren sitter 3-3. Med kun ett trumfstikk hos nord og tre på hånden samt to ruterstikk blir det likevel ti stikk totalt siden kløveren gir fire stikk. 

Så med beste motspill, trumf hver gang er denne utgangen avhengig av A-Q i trumf foran (og trumfen 3-2) samt kløveren 3-3. Det er dog ikke alltid det kommer beste motspill. Men ja, jeg sa jo dette handlet om en knallhard utgang...