I ALT MIX V som foregår på BBO denne uken deltar 10 lag. Helnorske lag SILLA skal utover uken opp mot en rekke knallsterke, internasjonale lag med haugevis verdensmestre og andre kjente internasjonale navn.

På det norske laget spiller Ann Karin Fuglestad, Geir Brekka, Lise Blågestad, Harald Eide og Erik Sælensminde.

Denne gangen skal det spilles hele 20 spill i hver kamp.

Lag SILLA startet Round Robin godt med en klar seier i første kamp av ni (alle mot alle).

I neste kamp møtte de lag DONNER som stort sett gjør det veldig bra i disse turneringene. Det ble jevnt, og det norske laget spilte godt. Det kom dog noen farlige meldemisforståelser, men det gjaldt for så vidt for begge lag.

Her er spill hvor Geir Brekka og Ann Karin Fuglestad meldte bra, men de stod likevel i fare for å tape spillet.

Marion Michielsen (nord) slo til med den veldig spreke sperremeldingen 4 hjerter. Selv i gunstig sone er det kanskje litt i overkant, men den nederlandsk-svenske damen er en tøffing.

Brekka (øst) hadde gode kort, men han syntes det var litt for drøyt å melde inn 4 spar med KQ tynt femte. Så han passet, og etter pass fra syd også doblet Fuglestad (vest) opplysende. Nå mente Brekka det måtte være slem i kortene, og han hoppet til 5 grand som er såkalt «pick a slam», dvs. det er flere mulige steder å spille. Vest foreslo 6 kløver, og øst korrigerte til 6 ruter som betyr at han har spar og ruter. VEst hadde et greit valg da (mellom spar og ruter) og det gikk pass rundt. Syd skulle spille ut.

Det er bet med spar ess og mer spar som nord kan stjele, men med alle andre motspill fyker slemmen hjem.

Per-Ola Cullin spilte ut spar ess!

Øst fulgte med sekseren, og knekten kom fra nord. Syd begynte å tenke: kan det virkelig være slik at øst ikke har hjerter ess? Syd måtte ta stilling til om spar knekt var ment som Lavinthal-signal.

Han skiftet til hjerter, og spillet var over på sekunder: tolv stikk og +1370 til lag SILLA.

Cullin er en spiller i verdensklasse, men her er jeg uenig med han selv om det er mye lettere for oss som ser alle kortene, han så ikke øst sine kort. Men for det første er det neppe trolig at øst har presset på til slem uten førstekontroll i noen farge, og også uten verken ess eller konge i ruter. For det andre har øst vist spar og ruter, så singel spar hos nord er ganske sannsynlig. I første stikk fulgte øst med spar 6 så femmeren og treeren mangler for syd. Nord kan vel ha ett av de kortene, så det var sikkert et dilemma for syd hva han skulle gjøre i andre stikk.

Generelt: Uavhengig av dette spillet er det riktig å si at å lese et påspill som dette nesten konsekvent som Lavinthal er farlig. Det er for eksempel vanskelig for en stakkar å legge Lavinthal når han/hun har kun ett kort i fargen!

Ved det andre bordet åpnet Harald Eide (nord) med 3 hjerter som etter min mening er passelig. Da hadde øst til å melde inn 3 spar, pass blir alt for spedt med dette. Alternativet ville vært 4 ruter, såkalt non-leaping Michaels som nok er litt en overmelding av kortene. Og hadde det blitt meldt ville de trolig havnet i 6 ruter spilt av vest. Da ville det antagelig blitt bet ganske enkelt etter spar knekt i utspill og med østs kort som blindemann. Men etter østs 3 spar fra øst sa Blågestad 5 hjerter, og nå måtte vest ta stilling til 5 eller 6 spar. Cecilia Rimstedt nøyde seg med 5 spar som var korrekt siden både 6 ruter og 6 spar er bet. 5 spar stod akkurat, det ble to trumftapere. Men det hjalp ikke å ta riktig avgjørelse her, det ble likevel 12 IMP til det norske laget.

Lag SILLA vant kampen med 37-31, og det var mye bra bridge. Det oppstod imidlertid også noen merkelige meldemisforståelser. Et par av de meldesituasjonene skal vi gå gjennom her i bloggen i neste innlegg som får tittelen «Følg regla!», en viktig læresetning skapt av uforlignelige Frank Svindahl.

Hjemmesiden for ALT MIX V finner du her.

Lagfinalen ble avsluttet søndag i Larvik. Det ble et fint mesterskap, og en hører kun lovord om arrangementet som gikk på skinner. All ære til staben fra arrangørklubbene Larvik BK og Horten BK - ingen nevnt, ingen glemt.

I siste kamp var det ingen spenning om hvem som skulle vinne, Bergen Akademiske med Thomas Charlsen, Christian Bakke, Bjørn Olav Ekren og Ole Berset ledet så klart at ingen kunne ta dem igjen, ikke en gang i teorien.

Det var imidlertid et kobbel av lag som kunne vinne sølv og bronse. Hele fem lag skulle kjempe om to pallplasser. Kun arrangørklubben Larvik/Horten og Klepp var hektet av og var uten medaljesjanser på dette tidspunktet.

Topbridge-Johnsen hadde et best utgangspunkt før deres siste kamp mot Klepp. Med en fin seier der tok de en nokså klar andreplass, 20 VP bak vinnerlaget, og 14 VP foran nr. 3. På sølvlaget spilte Lasse, Aaseng, Tom Johansen, Jon-Egil Furunes, Jan Mikkelsen, Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland.

Tromsø var stort sett med i tetbildet i denne finalen. Tre strake tap mot slutten gjorde at de falt nedover på listen. Særlige var tapet i runde 5 mot Topbridge-Johnsen smertelig (0,26-19,74 VP). Likevel kunne de kapre medalje med en god siste kamp mot vinnerlaget BAK. Men da de allerede klare norgesmestrene ikke hadde sluttet å spille bridge selv om de ikke hadde noe mer å spille for avsluttet laget fra Tromsø med nok et klart tap og ramlet helt ned til 6.plass!

Både Topbridge-Thoresen og Vikersund slet underveis med å komme seg oppover på listene, og særlig Vikersund hadde en forferdelig start på finalen.

Vikersund møtte i siste kamp Båsmo som stort sett var på pallplass i denne turneringen, men den pallplassen glapp da Vikersund ble for sterke. I andre halvrunde traff Vikersund bedre på slemmene. Det var imidlertid marginale ting, og litt om å være optimist eller litt mer forsiktig. Her er et spill som også var omtalt i bulletinen. La oss her først se på meldeprøven syd fikk. (Giver syd, Ø/V i sonen)

Hvordan planlegger du å melde disse kortene?

Det er 19 balanserte. Men det er klart at denne hånden er mer verd enn vanlige, balanserte 18-19 hender. Dette må nok oppvurderes, og det passer bra å vise disse kortene som 20-21 grand. Bridge handler tross alt om stikk, ikke antall honnørpoeng.

Det var mange som viste 20-21 med dette. Ved noen bord ble de etter hvert da plassert i slem. Andre hørte Stayman (eller Puppet Stayman) fulgt av 4 grand fra nord, og det er invitt (kvantitativ høyning). Nå syntes de som hadde oppvurdert allerede de ikke helt kunne ta imot invitten. Det er forståelig, men det er kanskje mulig å løfte? Den femte kløveren er fort ett ekstra stikk. Dette er dog litt etterpåklokskap fra oss som så hele spillet, og så at slemmen stod. Var det en veldig god slem?

En kan argumentere for at kanskje nord kunne satset på slem selv og ikke nøyd seg med å invitere. Han har 12 poeng mot 20 eller 21, og det er slik at to firekortsfarger er et pluss i forhold til om det hadde vært 4-3-3-3 fordeling. Men det kan neppe kritiseres å invitere heller.Det er marginale ting dette.

I slike spill er det av og til nokså tilfeldig hvor IMP'ene havner. Her må kløveren ordne seg for at slem skal stå hvis det kommer spar ut. Uten spar ut kan det blir tolv stikk også med fire kun kløverstikk, hvis ruteren også gir fire stikk.

Beste kløverbehandling er å ta esset først for å ta med seg at damen kan sitte singel, så gå over til nord å ta kløverfinessen. Om nødvendig tas kløverfinessen to ganger hvis øst har damen fjerde.

I Larvik satt øst med kløver dame dobbel, svingspill inn for slemmelderne i stedet for slemspill ut om det hadde blitt bet.

For sikkerhets skyld satt ruteren også og det ble tretten stikk, og ville blitt tolv stikk selv om kløverfinessen hadde sprukket for to av de tre slemmelderene da de fikk hjerter ut. Den tredje som meldte og vant 6 grand fikk press på seg med spar ut og ville gått minst tre bet hvis vest hadde hatt kløver dame.

Haga-Smith (Vikersund) noterte +1020, Båsmo sitt N/S par stoppet i 4 grand.

Noe senere satt Ø/V med dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

Dette er en glimrende slem, og det ser nokså naturlig å finne 6 spar etter 1 spar fra øst og 2 grand - Stenberg fra vest. Det kan avhenge litt av hva slags avtaler de har etter Stenberg, og dermed hva slags informasjon vest får. Men hans kort vokser hvis han får vite om singelton ruter hos øst. Og om vest gir en sleminvitt har øst veldig bra kort. 

I 6 spar er det enkelt så lenge ikke en av de sorte fargene sitter helt forferdelig. Det satt ikke slik, og tolv stikk ble vunnet ved at østs femte kløveren gir avkast for en hjerter hos vest. Dermed kan østs andre hjerter trumfes, og det blir kun en rutertaper.

Også i dette spillet var tre av åtte par i slem. Allard-Jensen noterte +1430 for Vikersund. Underveis i meldingene avga vest en kontrollmelding i hjerter, og nord doblet. Da passet øst for å finne ut om det var første- eller andrekontroll vest hadde, for om vest hadde hatt K-x i hjerter ville slem vært farlige greier med dobling av hjerter bak kongen. Vest redoblet som i en sånn situasjon viser esset. God informasjon for øst som deretter gikk på til slem via Key-Card Blackwood.

Det skal dog ikke så veldig mye til før slem kunne vært håpløst med nesten akkurat samme kort hos både øst og vest. La oss si vest sine kort så slik ut:

Her er det akkurat de samme honnørene, men jeg har tatt bort ruter 6 og gitt vest hjerter 6 i stedet. Så lite skal det til før det er umulig å bli kvitt en hjertertaper i tillegg til at N/S har ett stikk i ruter. Men det er jo mange andre fordelinger som gjør at 6 spar er bra, så de som var (litt) optimistiske hadde nok grunn til å være det.

Båsmo sitt Ø/V par stoppet i utgang. Det bidro til et ganske klart tap mot Vikersund, og Båsmo ramlet dermed fra pall-plassen de lenge hadde til 4.plass.

Det ble Topbridge-Thoresen som med en fin avslutning kapret bronsen. På det laget spilte Siv Thoresen, Finn Brandsnes, Sam Inge Høyland, Jo Arne Ovesen, Terje Lie og Espen Fasting.

Kampresultater, butler osv. finner du her.

Du finner også mye informasjon på mesterskapssiden, her.

Det ble laget fem fyldige og gode bulletiner som du finner her.