Når det går dårlig i en bridgeturnering skjer det ofte at det klages på dårlig gli.

«Uflaks. Motparten gjør for mye riktig mot oss.» osv. osv.

Det kan selvsagt være sånn, men at det fortsetter å gå dårlig skyldes like ofte at når motparten gjør mange riktige ting så blir vi frustrerte og avgir unøyaktige meldinger, foretar unøyaktige spilleføringer og motspill, eller gjør direkte feil som på en måte glemmes litt. Vi har jo sånn uflaks, liksom.

Det er umåtelig viktig å holde stimen oppe i de periodene hvor draget ikke er på plass. Får man tak i de poengene som er der også i de periodene man sliter med å spille over middels så kommer som oftest draget etter hvert. Og da, etter en del runder med litt flaks og bra spilling kan det hende man er på plass for å kjempe om en god plassering likevel. Flaks og uflaks jevner seg normalt ut.

Under en av turneringene jeg spilte i Australia forleden klaget makker mye på at motparten var så veldig aktuelle, og det hadde hun for så vidt rett i. Men det var bare halve sannheten. Ved å gjennomgå spillene nå etterpå fant jeg at vi også hadde griseflaks i flere spill. 

Du skal snart få se eksempler på både flaks og uflaks, i spill hvor mange IMP stod på spill.

Det ble spilt korte kamper (14 spill) så ett katastrofespill - om man da kan bruke katastrofe-ordet i forbindelse med bridge – kan nesten ødelegge kampen hvis resten av spillene er ganske flate. Sannheten er dog at selv om man taper 14 eller 17 IMP i et spill så kan godt kampen jevnes ut uten å få inn noen stor sving, om man er nøyaktige i småspill og scorer et par-tre 5-6 IMP’ere underveis. Det kommer ofte noen små gavepakker her og der, spill hvor motparten gir en liten lillefinger i delkontrakt som skulle gått bet. Man må bra grabbe det til seg. Men her noen eksempler på flaks og uflaks i store, kostbare spill.

I dette spillet fikk vi en i fleisen i kampens aller første spill (Vi satt Ø/V. Ta nords kort):

Hva ville du meldt etter pass fra vest og du åpnet med en 15-17 grand, så 4 spar fra øst og 5 kløver fra din makker?

Du har riktignok maksimum, og det er ikke vanskelig å se for seg hender hvor det kan stå 6 kløver, eller hvor det er gode muligheter for det. Men det finnes også en hel rekke hender makker kan ha kort hvor slem er helt håpløst. Han er tross alt presset av østs sperremelding. Det klokeste er nok å passe, men ved bordet brukte nord bare sekunder på å løfte til slem.

Det var for så vidt blink selv om slem ikke var nedlegg:

Nord var heldig med at syd hadde A-K i ruter, og singel spar, men likevel avhang slemmen av at kløver konge satt riktig.

Slemsving ble notert da nord hadde gitt opp over 5 kløver (samme start på meldingsforløpet) ved det andre bordet.

Hvis syd hadde hatt andre, men litt bedre kort med hensyn til honnørpoeng, for eksempel K-J sjette i kløver og A-Q-J i ruter, og vest satt med ruter konge i stedet for kløver konge ville det blitt en enkel bet og en sving på flereogtyve IMP.

Her er en kanskje enda mer ekstrem sving som ble avgjort mest av åpnerens vurdering av sine kort (Vi satt fortsatt Ø/V, men du kan prøve deg som nord):

Vest passer og det er din tur. Det er gunstig sone, og noen liker å sperremelde på tre-trinnet med bra sekskorts farge i sånne soneforhold. Ville du klinket til med 3 kløver?

Jeg har sansen for det. Det kan dog med den stilen bli litt problemer fordi intervallet fra en minimums tre-åpning til en maksimums tre-åpning kan bli veldig stort, for hva gjør man med A-K-J syvende og lignende? Hvis du har den spreke stilen og åpner med 3 kløver når du har slike kort som i diagrammet så føles det feil å åpne med 3 kløver med en så dramatisk mye bedre hånd da makker ikke har peiling på hva han skal gjøre. Og du kan ikke godt åpne med 4 kløver heller med den gode utgaven, for da kan vi ha passert vår beste kontrakt som kan være 3 grand.

I noen makkerpar spiller jeg med 3 grandåpning i gunstig sone som en svært god 3 kløveråpning i stedet for standard «gambling», gående farge. Dvs. vi gjør i gunstig sone de gode sperrehendene om til en 4 kløveråpning som tar med seg muligheten for at 3 grand er riktig stoppested. Det eliminerer i alle fall noe av ulempen med den spreke sperrestilen, og vi får satt veldig press på motparten både med en svært svak sperrehånd og med en god hånd og syv-korts farge.

Unge spillere åpner ofte på tre-trinnet med svært tynne hender. Mot oss var det imidlertid en svært gammel dame som satt nord, men hun la 3 kløver på bordet uten å tenke seg særlig om! Makkeren som så ut som tvillingsøstra hennes løftet til 6 kløver, også den meldingen kom uten særlig betenkning.

Slik så spillet ut:

6 kløver var en bra kontrakt, to sjanser. Selv om kløver konge ikke satt i saks ble det enkelt tolv stikk da sparfargen var gående og ga tre ruteravkast.

Hva som hendte ved det andre bordet?

Min lagkamerat på nords plass passet i andre hånd, greit nok hvis det er parets stil. Det gikk pass fra øst og åpning med 1 spar fra syd. Nå synes jeg nord gjorde feil da han passet pga. at han satt med kun 5hp. Med en brukbar sekskorts farge og 5 hp bør man svare over en 1-åpning, og her er eneste mulighet 1 grand. Da kommer de seg i utgang, men kanskje ikke i slem, og spillet blir tapt stort uansett. Delkontrakt, sogar 1-melding ved det ene bordet og slem ved det andre, og da N/S vant tolv stikk i 1 spar ble det +230 mot -920 ved det andre bordet, 12 IMP ut.

Så skal du få en liten historie hvor makker og jeg var de som hadde griseflaks. Det skjedde etter en systemfeil, og det på en nokså spesiell måte. Da vi gikk mot spillestedet før denne kampen spurte makker om svarene våre på tre-trinnet idet makker har åpnet med 1 grand, bortsett fra at hun husket at hopp til 3 kløver var avtalt som Puppet Stayman (spørsmål etter fire- eller femkorts major).

Jeg sa: «La oss spille med at hopp til 3 ruter, hjerter eller spar er sekskorts farge og invitt til slem. Enkelt»

Hun sa: «Over en sånn svarmelding da?»

Jeg: «Du kan melde utgang, men da antyder du en dårlig grandåpning, ofte uten mange kontroller. Ellers kan du avgi en kontrollmelding. Men, akkurat over svaret 3 ruter tror jeg det bør være slik at 3 hjerter eller 3 spar fra grandåpneren bør vise femkorts farge»

Den siste biten, fra og med «Men» tror jeg ikke ble registrert, noe du snart skal få se.

Tyve minutter senere satt vi ved bordet, og jeg tok opp denne hånden (Vi satt Ø/V):

Og makker åpnet med 1 grand! For en flaks tenkte jeg, nå blir denne hånden enkel å melde. 3 ruter sleminvitt, og vi vil også finne tilpasningen hvis vi har en pen 5-3 tilpasning i spar eller hjerter. Over svaret 3 ruter sa makker 3 spar – avtalt for 20,5 minutter siden som femkorts farge i denne situasjonen – og det så fint ut i sparkontrakt, syntes jeg.

Nå burde vel kontrollmeldingen 4 kløver vært greit, men jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt og sa 4 grand som hun helt opplagt ville ta som Key-Card Blackwood. Svaret viste at det manglet ett nøkkelkort, og jeg mente å avslutte meldingforløpet med 6 spar som måtte være fint nok. Men da begynte makker å tenke.

Nei! Hjelp!

Hun måtte ha glemt den avtalen om 3 i major fra grandåpneren over 3 rutersvaret, en avtale som altså ikke akkurat var to år gammel.

Makker satt altså ikke med fem kort i spar og hadde sikkert ment 3 spar som kontrollmelding med ruter som trumf. Og hun visste jeg ikke hadde sparfarge da svaret 3 ruter viste minst 6 ruter og aldri ville blitt avgitt med sparfarge ved siden av. Så hun måtte ta ut, men nå var det nok panikk der i gården.

Selvsagt burde makker som satt med tre korts spar tatt ut i 6 grand samme hva slags kort hun satt med, for fra hennes ståsted kunne det godt mangle ett ess. Men hun tok ut i 7 ruter! slik så hele spillet ut:

Vi manglet ett Key-Card i spar, men hadde alle nøkkelkortene (inkludert ruter konge) i ruterkontrakt. Så det manglet heldigvis ingen ess, og 7 ruter var ikke så veldig dårlig kontrakt selv om det er alt for hardt meldt.

Ruteren måtte løses, men det var ingen grunn til å ta noen finesse uten noen indikasjoner, så det gikk bra. Da gjenstod kun at enten kløveren satt 4-3, og uten den sitsen ville det fortsatt vært sjanser ved å ta en finesse i en major, men som det satt var det bare å forlange tretten stikk etter bare noen trumfrunder og tre kløverrunder som viste at det var fem stikk i den fargen. Griseflaks!

Ingen ved de totalt rundt 70 bordene kunne matche +2140. «Room top» etter et så tåpelig meldingsforløp at det gir frysninger.

Sånn går no dagan…

Da har undertegnede kommet seg hjem til Auckland, New Zealand og dagliglivet etter travle dager på en nesten to måneders lang tur. Dermed blir det litt mer tid til blogg-skriving også. Enten torsdag eller fredag skal jeg nok klare å publisere en video igjen, og den vil være et lite tilbakeblikk på festivalen samt noen refleksjoner av ymse art, samt litt lærebok-stoff også.

I dag skal vi se på et spill fra en lagturnering i forrige uke.

I denne utgangen handler det om å se litt fremover i spillet, og se for seg hva som må til foruten også hva som kan gå galt. Dette spillet er det som kalles et tempospill, rekkefølgen stikken tas er helt avgjørende.

Det er nokså standard å være i 4 spar, enten spilt av vest eller øst. La oss si vest er spillefører og får hjerter konge i utspill.

Analyser mulighetene.

Først teller man tapere. Her er det ingen i spar, to i hjerter, ingen i ruter og to i kløver. Men den ene hjertertaperen kan kastes på den tredje ruterhonnøren, så det er i teorien kun tre tapere i kortene hvis man ser øst og vest sammen. Tre tapere tilsier (ofte) at det kan være ti stikk, men det er langt i fra slik at tre tapere betyr at det helt sikkert er ti stikk!

På dette er det mange som bommer. Etter å ha funnet ut at det ikke ser så mange tapere slapper de av og glemmer at det er antall stikk som gjelder.

Hvor er stikkene? Hvor mange stikk har du?

Det er fire i spar, ett i hjerter og tre i ruter, totalt åtte. Spillefører vil på et tidspunkt få en stjeling på den ene siden, og det gir ett ekstra trumfstikk. Men det gir fortsatt bare ni stikk. Når det er slik er ofte konklusjonen at det ikke går å ta ut motpartens trumf i tre runder.

For å komme til det tiende stikket må enten spillefører få tak i ett stikk i kløver uten å gi bort mer enn to kløverstikk, eller få tak i to stjelinger på den ene siden. Hvis det stikkes med hjerter ess fulgt av å trumfe ut i tre runder blir det fort kun ni stikk, og det skjedde ved mange bord. Noen greide å få tak i ett heldig kløverstikk. Du vet imidlertid ikke hvordan kløveren sitter, så løsningen på spillet er å gå for to stjelinger på den ene siden og dermed totalt seks trumfstikk.

Jeg tror den beste spilleplanen er denne: Lasjer hjerterutspillet. Motparten har i dette tilfellet ikke meldt, så det skal mye til at det i andre stikk kommer hjerter til stjeling hos syd, så kløver over til nord fulgt av nok en hjerterstjeling, noe som vil bety at nord har KQJ-sjette i hjerter og en kløverhonnør – temmelig usannsynlig. Så det er nokså trygt å lasjere i første stikk. Nord fortsetter i hjerter, og esset vinner det stikket. Så ingen, eller kanskje en trumfrunde fulgt av A-K-Q i ruter med hjerteravkast hos øst. Dermed har øst blitt fri for hjerter, og spillefører kan trumfe den tredje hjerteren sin, spille seg tilbake til vest i trumf og trumfe den fjerde ruteren. Da blir det fire trumfstikk (spar) hos vest, to trumfstikk hos øst (to stjelinger av røde tapere), ett stikk i hjerter og tre i ruter = 10 stikk. Det vil vel også gå bra å vinne første hjerterstikket og ta tre runder ruter med hjerteravkast med det samme, så spille hjerter.

Da spillet forekom i en lagturnering med brukbart nivå ble det bet i 4 spar ved nesten halvparten av bordene. Og noen av de som vant utgangen spilte ikke rødfargene før trumfene ble tatt ut slik jeg foreslår, men motparten ordnet opp med å gi spillefører ett stikk i kløver underveis, noe han vel med denne kløversitsen kan få til selv også.