Samtidig med Larvik sin jubileumsturnering i helgen gikk Nærbøgiganten av stabelen i Rogaland. Det deltok 33 par, og Mona Lindstrøm-Geir Brekka gikk til topps.

Hele resultatlisten, spillstensiler med resultat på enkeltspill osv. for denne turneringen finner du her.

I et av spillene i Nærbøgiganten fikk spillerne en påminnelse om at av og til har ikke de samlede antall honnørpoeng noen betydning i det hele tatt.

N/S har ikke mer enn 22 HP til sammen. Det er 3-4 poeng for lite til utgang skal man tro læreboka. Her står imidlertid slem i spar!

Det er av og til slik når en eller begge hender har voldsom fordeling, og det er tilpasning i en (eller to) farger.

6 spar er vel egentlig ikke noen opplagt slem, men det står tolv stikk med riktig spill. Det må imidlertid sitte snilt for å få tolv stikk, og det må spilles bra. I parturnering er det veldig viktig å få tak i ett eller flere overstikk selv om man er kun i utgang, og her er det mulig siden det sitter nokså snilt.

Med for eksempel hjerter ut mot 4 eller 6 spar vinnes med esset, så ruter ess med hjerteravkast. Det er ingen tapere om man ser kun på N/S sine kort, men ikke gjør den feilen å tro at dermed er det tretten stikk! Ofte gir ikke det å se på antall tapere det riktige bildet på hvor mange stikk det er. Noe må gjøres med potensielle taper, og du må ha stikk!

Kløverfargen må i dette tilfellet godspilles, og spillefører må ikke spille trumf. Hvis trumfen tas ut i to runder kan kun en kløver stjeles hos syd. Da må Ø/V få to kløverstikk senere før den femte kløveren blir godspilt som det ellevte stikket.

Riktig spill er å stjele tre kløver hos syd, eller stjele to. Det gir faktisk samme resultat. Stjeles tre kløver blir nords femte kløver godspilt, men da må det jo stjeles med to store trumf hos syd, og forsvaret får i så fall ett stikk i trumf. Hvis kun to kløver trumfes har forsvaret igjen en stor kløver (vests fjerde kløver). Da kan spillefører få tatt i trumfen med to store trumf og unngår trumftaper. Han/hun har nok trumf igjen til at det kan gis bort ett stikk i kløver før resten tas.

At det går å vinne tolv stikk selv etter en trumfrunde (to kløver trumfes og ett kløverstikk gis bort) betyr at det kan vinnes tolv stikk også om det spilles ut trumf.

Slem står altså, men det skal ikke mye skjev sits i spar eller kløver til før det er umulig å vinne mer enn ti eller elleve stikk.

Ett par tok toppen N/S for 6 spar med +980. Nest-topp gikk til et par som spilte 4 spar med tretten stikk. Det skjedde fordi øst spilte ut kløver mot 4 spar. Da gikk kongen på draget i første stikk over syds knekt, stukket med esset. Dermed behøvde spillefører kun å trumfe to kløver før fargen var godspilt (damen kom på da den andre kløverstjelingen ble tatt). En stor trumf var i behold hos syd, altså ble det ikke trumftaper heller, og nesten alle poengene for +510.

At det ga godt over 60% å spille 4 spar med tolv stikk viser hvor viktig det er å få med seg stikkene i parturnering. Å ramle ned på elleve stikk ga langt under middels.

Feltet ignorerte korrekt lærebokas "regel" om 25-26 poeng for utgang. Foruten det paret som var i slem var alle de andre N/S-parene i utgang med unntak av ett eneste par som stoppet i delkontrakt.  

At gjennomsnittsalderen for bridgespillere stadig stiger er et faresignal. Mange er bekymret for bridgens fremtid.

I dagens «computerverden» er det så mange tilbud for barn og unge at bridgens utfordring med å rekruttere er vanskelig.

Ser det egentlig bare mørkt ut for bridgens fremtid?

Jeg tror ikke det.

Det kommer antagelig til et metningspunkt når det gjelder alskens nymotens aktiviteter (som oftest på nett), og det viser seg at de som kommer borti vårt spill blir fenget.

Det handler altså om å få frem budskapet: Bridge er et fantastisk spill!

Det jobbes godt både i Norge og andre steder. Internasjonalt pågår en kampanje kalt Keep Bridge Alive som får stor oppmerksomhet. I Norge jobbes hardt mange steder for å få med barn og unge i bridgen. Dette er selvsagt veldig viktig, jobben på grasrotplanet må gjøres hvis bridgen skal overleve som verdens mest populære spill.

Det er flere lyspunkter. I den etablerte bridgen for de som har spilt en stund er det faktisk veldig mange unge spillere. Og de er veldig dyktige. De etablerte stjernene utfordres.

Disse nye «to-be-stars»-spillerne kan brukes i promoteringen. Ikke at unge nybegynnerne skal forespeiles at det er bare å lære seg bridge så kan man (enkelt) få bli med på turer og delta i mesterskap osv. Det er det kun et lite mindretall som får oppleve, men at slike mesterskap finnes og at det er en «sport» med spennende og høy intensitet fenger.

Både i Norge og internasjonalt er det en haug med unge toppspillere som allerede har etablert seg og utfordrer de «gamle» toppspillerne.

De største stjernene har neppe tenkt å gi seg. Vi får nok se Helgemo-Helness, Meckstroth-Rodwell og andre på topp av flere lister i mange år fremover. De unge står imidlertid klar til å ta over som de ypperste verdensstjernene. I Norge har vi Espen Lindqvist som fortsatt er ung, men allerede er et av de store navnene. Makkeren hans Boye Brogeland er heller ikke gammel, og han er et av de største navnene i internasjonal bridge. Ikke så langt bak disse kommer flere veldig unge spillere som allerede har bemerket seg internasjonalt, for eksempel Christian Bakke. Både han og Tor Eivind Grude som Bakke har spilt med en god del internasjonalt er allerede kjente navn i det internasjonale bridgemiljøet. Det er flere andre også.

Christian Bakke - en av de som er klar til å ta over etter de etablerte verdensstjernene

«Down Under» hvor jeg befinner meg er det en ganske stor gruppe med den type spillere. Her i New Zealand har vi Matt Brown (23) som er nevnt tidligere her i bloggen. Allerede for tre år siden debuterte han internasjonalt med flott spilling og bra resultater. Det er få forunt å få spille VM når man såvidt har passert 20 år, og enda sjeldnere å gjøre det godt. Makkeren hans er rundt tretti (Michael Whibley). Min nye makker i New Zealand, Nick Jacob (29) er et lignende talent. I Australia er det en haug med spillere på omtrent samme nivå. De tar snart over fullstendig på hjemmebane, og mange av dem har allerede en bra plass i det internasjonale miljøet, flere med proffkontrakter.

kkk

Michael Whibley (t.v.) og Liam Milne da de innkasserte IBPA-priser i september

Finalen i Spring Nationals forleden i Sydney, Australia var preget av denne typen spillere selv om det ene laget hadde med noen veteraner. Her skal du få se et spill hvor Liam Milne viste hvordan toppspillere hele tiden leter etter muligheter de fleste ikke tenker på. Milne er fra New Zealand, men han har som (dessverre) mange andre unge forflyttet seg over til Australia. Som noen kanskje har fått med seg innkasserte Milne IBPA sin journalistpris både i 2018 og 2019. Litt uvanlig å etablere seg som bridgejournalist når man fortsatt er kun i tyveårene, men han kan sannelig spille selv og.

N/S stoppet i 3 hjerter etter at nord disiplinert kun inviterte (2NT) til utgang. Ved det andre bordet endte N/S i 4 hjerter og gikk to bet.

Det er muligheter for å holde hjerterkontrakt til syv stikk om Ø/V får med seg kløver ess og to kløverstjelinger, to sparstikk og en sparstjeling.

Mot 3 hjerter spilte Ashley Bach, en annen relativt ung toppspiller ut kløver ess – blink. Så fortsatte han med sin minste kløver til stjeling. Det var Lavinthal for ruter, og det virker naturlig fra hans side å be om laveste rangerte farge tilbake siden han har ruter ess. Han vet jo ikke at makkeren har kun en trumf. Beste motspill kan godt være ruter til esset og nok en kløverstjeling.

Øst trumfet i andre stikk og spilte ruter 10 til vests ess fulgt av nok en kløver. Men det ble feil, øst kunne ikke stjele.

Kanskje er østs ruter 10 en indikasjon på at han ikke vil ha mer kløver. Hvis begge oppfatter det slik ville en liten kløver (Lavinthal) si "gi meg en stjeling til". Dette er dog litt komplisert og må være avtalt da normalt når man skifter til en ny farge er det invitt (inni spillet). Noe å diskutere med din faste makker, kanskje? Burde øst rett og slett tatt for spar ess før han spilte ruter? Han ser jo vests ruter sitter foran, og han vet han ikke kan stjele en tredje runde, et motspill makkeren sikkert kommer til å satse på. Hvis han gjør det (tar for spar ess) får ikke Ø/V med seg sparstjeling, men de får i alle fall tatt de fem første stikkene - en bet.

De tok altså ikke de fem første, men det ser ut som om det ikke koster noe, for spillefører har kun ett avkast for spar. Milne så imidlertid en mulighet da han vant for kløver konge i fjerde stikk – en innspillsmulighet. Han kjørte igang med trumfene sine, og slik så det ut før den siste (merk at spillefører har latt ruter K-J ligge hos blindemann uten inntak): 

Så kom den siste trumfen og vest var i klemma. Da han kastet en spar for å holde to ruter var Milne ovenpå og kastet en spar fra nord. Han spilte med tre kort igjen spar til vests single konge, og avslutningen var ruter fra vests D-4, og spillefører kunne ta finessen med knekten og vinne de to siste – ni stikk.

Bach er til vanlig en knallgod spiller, men hans avkast da han skulle ned på tre kort var en tabbe. Han likte ikke å kaste ruter, men hvis spillefører har ruter igjen på hånden fyker jo 3 hjerter hjem uansett via ruterfinesse, og det kommer spillefører til å satse på. Så vest burde gitt opp ruteren, og forsvaret får de to sparstikkene.

Vunnet spill til de yngste, men Bach sitt lag vant til slutt finalen med bla. superveteran Ron Klinger på laget. Han er 77 år, så kanskje de eldste fortsatt er eldst…?