Alt er ikke svart-hvitt

I meldingene er det mange valg hvor det er umulig å vite hva som vil være best å gjøre i akkurat det spillet. Det gjelder særlig med ubalanserte kort, og det typiske dilemmaet er om man har kort som ser ut som de passer for å sperremelde, men ikke helt (ofte når kortene er litt for gode). Hvis kortene er bra kan det føre galt av sted for egen side om man sperrer, for makker vil ikke tro at vi har så mye i kortene som vi kanskje har. Dette er et probem særlig hvis intervallet for våre sperremedinger – hva som er maks og min hånd for meldingen – er for stort. En sånn stil kan føre til at vi går glipp av et stort spill selv, og dessuten kan det hende at hvis sperremelderen har for mye verdier så ender vi opp med å stampe mot motpartens kontrakt når den ville gått bet. På den andre siden er det slik hvis vi ikke sperrer, og motparten faktisk har kortene, så gir vi dem alt for mye plass til å kommunisere for å komme riktig.

Så det blir et valg, sperre eller ikke, og min oppfatning er at man generelt bør være forsiktig med å sperre med bra kort hvis makker fortsatt kan ha gode kort (han har ikke passet).

Denne tankegangen gjelder i mange andre meldesituasjoner enn bare åpningsmeldingen. På Facebook (Facebridge) ble det diskutert en situasjon fra seriemesterskapet i helgen. Hvordan oppfatter du denne svarmeldingen:

Direkte støttehopp til 4 i major som svar på makkers åpning bør være sperremelding. Det gjelder både om det går pass i mellom og om det blir doblet som i eksempelet. Hvis svareren har bra kort den ene gangen og bare femkorts støtte, singelton og veldig få honnørpoeng den neste gangen blir det umulig for åpneren å vite om han skal gå videre hvis han har gode kort. En melding som dette tar bort mye rom for motparten, men det kan gjøre det vanskelig også for egen side om åpneren er sterk. Hvis han går videre og svarhåndens kort er typiske sperrekort kan det ble veldig dumt å havne på fem-trinnet.

I forbindelse med det nevnte spillet i seriemesterskapet ble det i online diskusjonen sagt mye fornuftig, så jeg skal ikke gå så detaljert inn på det. Den diskusjonen kan du finne der på Facebridge. Det er imidlertid fort gjort å la seg farge av det faktiske resultatet på akkurat det spillet man var med på i stedet for å forsøke og se helheten i meldesituasjonen. Så la oss forsøke å finne en fornuftig måte å tenke på om slikt som dette, generelt sett.

Øst satt med (Ø/V i sonen):

Makkeren åpnet med 1 spar og nestemann doblet. Spilleren som tok opp spillet på Facebook meldte 4 spar.

Noen argumenter som ble brukt videre i diskusjonstråden var:

- Ville avgi en praktisk melding

- Ville ikke sladre i kortene

- Ville ikke gi motparten melderom

Alt dette er gode og relevante argumenter i mange meldesituasjoner, det er gode «regler» å følge for å ta fornuftige avgjørelser. Men det er slik at denne type «regler» fort kan brukes i feil spill. Uten å påstå at det var slik i dette tilfellet vil jeg si at mange er for raske til å bruke slike «regler», og spesielt vil jeg advare mot det jeg kaller «alltid» eller «aldri» regler. Det er ofte at det ikke er noe «alltid» og «aldri» i bridge. Men man kan kanskje finne seg en strategi hva som vil lønne seg i det lange løp med den og den typen kort selv om det nødvendigvis ikke klaffer i ett enkelt spill.

De som kritiserte 4 sparmeldingen har gode argumenter. Å bruke «praktisk melding-argumentet» her er litt i overkant, synes jeg. For denne svarhånden er rett og slett for sterk. Om makkeren åpner med 1 hjerter er det også en bra hånd, men langt i fra så sterk som etter sparåpningen. Hvis makkeren hadde åpnet med 1 ruter er det bare en ordinær hånd, kanskje en ganske bra hånd om makkeren viser seg å ha fire spar. Men en 4-4 tilpass er noe helt annet enn en (minst) 5-4 tilpass.

Kaplan Rubens handevaluator (http://www.jeff-goldsmith.org/cgi-bin/knr.cgi) vurderer østs kort slik:

K&R (Axxx xxx --- ATxxxx) = 12.30

Og det er uten at det tas i betraktning at makkeren til den som har kortene allerede har vist minst fem spar og åpningshånd. Idet man vet det kan disse kortene være ganske enorme. Det skal faktisk lite til for at 6 eller 7 spar står selv med vanlige åpningshender hos makkeren, og det kort han aldri i livet vil gå videre med over 4 spar. Du kan konstruere noen passende hender selv, som for eksempel om Ø/V sine kort ser slik ut: 

En ganske ordinær åpningshånd, men 7 spar er en meget god kontrakt. Det er haugevis av andre vanlige åpningshender som kan gi lille- eller storeslem til Ø/V, men selvsagt også mange bra åpningshender som ikke gjør det. Hvis det er tilfellet - vi har bare ti-elleve stikk i sparkontrakt - så vil vi antagelig finne ut at det ikke er noen god slem hvis øst melder teknisk korrekt. Og det er å hoppe til 4 ruter. Åpneren får da et bra bilde av hvordan det ser ut og kan ofte ta den riktige avgjørelsen.

Det er ofte en bra strategi å ikke sladre i kortene. Men å gjøre det er et «must» av og til, vi kan ha et skikkelig stort spill i kortene, og da må simpelthen vise hva vi har så makker kan få vurdert godt. Så slike tilfeller blir en avveining basert i hvor stor sannsynlighet det er at vi kan ha et stort spill. Hvis det viser seg at vi ikke hadde noe stort spill i kortene ville såklart en sperremelding vært å foretrekke. Og det er også mange ganger slik at å fortelle hva man har (her kortfarge i ruter) kan hjelpe motparten i motspillet, eller i spilleføringen om det ender opp med å spille kontrakt.

Så altså:

Alt er ikke svart-hvitt. Du vet ikke fasiten før du ser den.

Og dette betyr at de som hudfletter 4 spar-melderen ikke må glemme at i en god del tilfeller så kan den meldingen føre frem. Det kan være det som fungerer best i akkurat det spillet. For eksempel kan det være motparten som har den høyeste kontrakten og hoppet til 4 spar gjør det vanskelig for dem. 4 spar-meldingen vil som regel gi et godt resultat de gangene det ikke er slem i kortene. Men som sagt blir slikt en avveining, og med disse kortene vil det antagelig i det lange løp være mest å tape på å ikke melde kortene sine «korrekt», dvs. melde 4 ruter.